Tuesday, October 02, 2007

Er boikott av Burma rett medisin?

Verdens oppmerksomhet er i disse dager rettet mot det det burmesiske samfunn og deres kamp mot det forferdelige militærregimet. Ikke uventet tar mange, deriblant norske politikere, til ordet for økonomisk boikott av regimet, der målet er å hindre utenlandske investeringer i landet. Spørsmålet er om det er rett medisin for å fremtvinge endringer.

Det er ikke vanskelig å være enig med målet, nemlig å sørge for at militærregimet i Burma før, heller enn senere, havner på den historiske skraphaugen der det rettmessig hører hjemme. Om boikott, politisk og økonomisk hadde vært rett medisin, så hadde jeg ikke hatt moralske problemer med å anbefale det, snarere tvert imot. Problemet er at boikott sjelden har vist seg effektivt. Eller er det noen som vil si at boikotten av Cuba, Iran, Irak (under Saddam) eller Nord-Korea har resultater å vise til? En boikott, uansett hvor ”smart” de utformes, rammer som oftest sivilbefolkningen, ikke regimet på toppen av hierarkiet, med det resultat at forholdet mellom regimet og befolkningen blir enda skjevere – fordel regimet. Blant annet fordi regimet er fullstendig likegyldig til egen befolknings lidelse.

Fareed Zakaria skriver i en Newsweek-kommentar fra 2005 at “In a careful study, the Institute for International Economics has estimated that U.S. sanctions on 26 countries, accounting for more than half the world's population, cost America between $15 billion and $19 billion in lost exports annually and have worked less than 13 percent of the time. But what if it's even worse? What if our policies have exactly the opposite effect than is intended? Look around the world today, and you will see regime change in places where Washington has no such policy and regime resilience in places where it does.

Det er lett å forstå frustrasjonen mange føler og påfølgende ønske om ”å gjøre noe” – som f. eks. boikott, men som Zakaria påpeker så bidrar boikott ikke til å bygge opp under demokratisk forandring, men å underminere den. Med Zakarias egne ord: I realize that it feels morally righteous and satisfying to "do something" about cruel regimes. But in doing what we so often do, we cut these countries off from the most powerful agents of change in the modern world—commerce, contact, information. To change a regime, short of waging war, you have to shift the balance of power between the state and society. Society needs to be empowered. It is civil society—private business, media, civic associations, nongovernmental organizations—that can create an atmosphere which forces change in a country. But by piling on sanctions and ensuring that a country is isolated, Washington only ensures that the state becomes ever more powerful and society remains weak and dysfunctional.”

Ønske om “å gjøre noe” må ikke føre til at man foreskriver feil medisin, slik en større boikott av Burma fort kan vise seg å være. Jeg mener vi skal være forsiktig med å ri absolutte prinsipper og kan hende vil boikott kunne ha en positiv effekt i enkelte tilfeller. Særlig overfor Kina som skal arrangere OL, og således ikke er likegyldig til hvordan verden oppfatter landet, vil boikott eller trussel om boikott kunne tenkes å ha effekt. Men overfor militærjuntaen i Burma, som kun er ute etter å berike seg selv, og gir, unnskyld uttrykket, jevnt faen i verdenssamfunnet og egen befolkning, har jeg liten tro på økonomisk boikott.

Det jeg har tro på er at den oppmerksomhet og støtte som de burmesiske demonstrantene har fått overalt i verden – og med en ytterligere styrkning av det burmesiske sivile samfunn gjennom utenlandsk involvering, spredning av informasjon, investeringer, på sikt vil kunne undergrave militærjuntaens despotiske styre. Her kan vi alle bidra gjennom å sørge for at det burmesiske samfunn ikke blir glemt, eller med Edmund Burke sine berømte ord: ”The only necesseary for the triumph of evil, is for good men to do nothing”

Også publisert på Minerva

7 comments:

joshua said...

Dear Friend

It's nice for me to have found this blogg of yours. I read and saw what I could, my time is short.
I sure hope and wish that you take courage enough to pay me a visit in my PALAVROSSAVRVS REX!, and plus get some surprise with my work there. My blogg is so cool! Don't think for a minute that my invitation is spam and I'm a spammer.
I often come across with so good but lonely bloggs in my friendly random search,
my search for a public that may like or love what I POETRY write and also CHRONICLE,
among other types of Artistic Texts: we all search HAPINESS and JOY, don't we?
Well I'm realy happy to have found YOU.

I've learned and seen a lot after much more than 10.000 bloggs I've visted in the late three months.
And I will, like Titanic's Kate, keep on and on and on and, like the song, feel that I 'Still haven't found what I'm looking for'.

When you come and visit me feel free to comment as you wish and, TOGETHER, let's make blogguing universal,
realy universal, as well all the essential causes that bring us all together by visiting, helping and loving one another this GENTLE way.

Let me tell you that some I visit feel invaded and ofended that I present myself this way in their blogs
and rudely insult me back or post a mockery post on me.
Some think I'm playing the smart guy who wants to profit in some way from (and with) others curiosity and benevolence.
Some simply ignore me.
Some aknowledge that It's most important we all take notion that there's milions of us bloguing arownd the world
and thus vital any kind of awareness of eachother such as I believe
this my self-introduction card and insert apeal brings in.

May you be one of those open and friendly spirits.

Don't feel obliged to come and visit me.
An invitation is not an intimation. Know that if you FOR A SECOND click on one of my GOOGLE ADS
I can earn a lot of money and so can you and there no shame in it.
I would feel happy and rewarded if you did click it FOR A SECOND
because certainly I WOULD DO IT FOR YOU in case you had them and asked me.

I think ind the end it's to UNITE MANKIND that we became bloggers!
When in my blogg don't see language as an obstacle but as a challenge
(though you can use the translater BabelFish at the bottom of my page!)
and think for a minute if I and the rest of the world are not expecting something like a broad cumplicity that you're a part of.
Remenber that pictures talk also and I have de most delicious ones.

I Hope this message of mine had helped you in some way.

See you soon, MY FRIEND.
May the LORD bless our HEARTS and fill them with PEACE AND MOTIVATION
to endure our Lives the best way we can.

A FRIEND

joshua

Magiske Mike said...

Funka ganske bra i sør-afrika vil du ikke si? Det er argumentene pal.kom bruker om Israel.

Eirik Løkke said...

Nja funke det så bra i Sør-Afrika. Man markerte motstand det gjorde man. Men det er usikkert hvilken effekt boikotten av sør-afrika hadde, kunne være at utviklingen hadde godt likedan uten boikott.

Unknown said...

Man vil sikkert gjerne tro at det fungerte bra i Sør-Afrika. At Aparteidstyret opphørte skjedde pga. eller til tross for int. boikott er ikke gått å si, selv om det ganske sikkert skjedde på tross av. Grunnen skulle skje som følge av en boikott over flere tiår, har jeg vanskelig for å tro. I Iran prøvde man også med boikott i 1981 og årene fremover, men hjalp det? Det finnes en lov "økonomiske sanksjoner mot Iran", men fikk vi et regimeskifte. Nei. Burma har man også prøvd diverse pressmidler lenge. Det eneste land, hvis noen hvor boikott kan virke er Israel fordi man alltfor lenge har prøvd med dialogisme. Om forholdene permanent ikke vil virke, så tror jeg nok at det på kort sikt vil skje en bedring fordi israelerne må skjerpe seg litt i behandling av araberne dersom det kom en boitkott.

Unknown said...

"At Aparteidstyret opphørte skjedde pga. eller til tross for int. boikott er ikke gått å si, selv om det ganske sikkert skjedde på tross av."

hehe, fantastisk. godt å se deg tolbake i godt gammelt slag mathias.

Anonymous said...

Innvader for svarte! Bare gjennom innvasjon kan man sikre regimeskifte formet i vårt eget bilde. Amerikanerne burde være konsekvente i sin retorikk, og ikke la det bli med Afghanistan, Irak og Iran, men også la Zimbabwe og Burma få smake på de herlige cruise missilene med pinpoint accuracy.Først da kanskje nye idioter forstår at driver du med tull så ligger du fort i bunnen av hull.

Eirik Løkke said...

Ja, her var det mye interessant.

Mathias du kan få sagt det...