Thursday, January 31, 2008

The Simpsons og Amerikansk politikk

I disse amerikanske valgkamptider er Familien Simpson ofte en god referanse til aktuelle politiske problemstillinger i USA, evt syrlige bemerkninger om du vil. La meg få nevne to som jeg husker i farten:

I den ene episoden laget Bart og Lisa episoder til "The Itchy and Scratchy show" men var for unge for å motta lønn, så de oppførte Grampa Simpson (Abraham J. Simpson) som rettmessige mottager av lønnen, hvorpå Grandpa Simpson kommenterer:

So thats the connection, at first I thought that the Democrats were back in power, since I got money for doing nothing..."

Den andre episoden jeg husker i farten dreier seg om den notoriske kriminelle Sideshow Bob (Robert Underdunk Terwilliger) som i det han blir tauet vekk av politiet skriker:

"I`ll be back soon! You cannot keep the Democrats out of power forever!

How I just love The Simpsons :)

Monday, January 28, 2008

Herlich Wilkommen in die Alpen!


Noen ganger lurer på hva man har gjort for å fortjene noe så godt som jeg opplevde i helgen (fra torsdag). For første gang som jeg kan huske bodde jeg på 5 stjerners hotell. Er sannelig ikke sikker på hvem som setter disse stjernene, hvor uhildet de er eller hvor kvalitetssikret bedømmingen er.

Spiller i dette henseende ingen rolle, Centrum Spa Hotell, Sölden i de østerrikiske alper var bare helt ekstraordinært. Når i tillegg været var knall sol, ingen sky, og fantastisk utsikt på 3500 meters høyde, så er det rett og slett vanskelig å beskrive hvor magnifikt det var. Jeg tror det bare rett og slett må oppleves.

Av den grunn har jeg ikke fått kommentert så mye om ting og tang som jeg hadde håpet, men lover å komme sterkere igjen fremover.

Sölden på 3500 meters høyde.

Wednesday, January 23, 2008

David Brooks om John McCain

Spaltist i New York Times David Brooks (tidligere medarbeider i Wallstreet Journal), pleier å ha særdeles interessante observasjoner i sine ukentlige kommentarer i New York Times. Brooks, som selv er en "moderat/fiscal Conservative", har befriende nok ikke tatt noen posisjon i "The culture war" og roser like godt høyresiden som venstresiden, og vice versa hva gjelder kritikk.

Tirsdagskommentaren "The Voters Revolt" var intet unntak. Særlig hans beskrivelse av hvordan republikanske velgere er på siden av det republikanske establisementet hva gjelder holdninger og John McCain:

“I’m here to tell you, if either of these two guys get the nomination, it’s going to destroy the Republican Party,” Rush Limbaugh said recently on his radio show. “It’s going to change it forever, be the end of it.”

Nå har vel aldri Rush Limbaugh vært kilden til god kunnskap, men likefullt en betydelsesfull meningsdanner. Men som Brooks helt riktig påpeker dissonansen mellom leder og velger har inntruffet:

Yet a funny thing has happened this primary season. Conservative voters have not followed their conservative leaders. Conservative voters are much more diverse than the image you’d get from conservative officialdom.
In South Carolina, 34 percent of the Republican voters called themselves “very conservative,” but another 34 percent called themselves only “somewhat conservative” and another 24 percent called themselves “moderate.” Only 28 percent of the primary voters there said that abortion should be “always illegal.” This, I repeat, was in South Carolina, one of the most right-wing places in the country.
The lesson is not that the conservative establishment is headed for the ash heap. The lesson is that the Republican Party, even in its shrunken state, is diverse. Regular Republican voters don’t seem to mind independent thinking. There’s room for moderates as well as orthodox conservatives. Limbaugh, Grover Norquist and James Dobson have influence, but they are not arbiters of conservative doctrine.

I Norge er jo republikanerne synonymt med skrekkens menn, og således er det vanskelig å forstå for norske journalister, ihvertfall vanskelig å formidle at den konservative bevegelse i USA er så mangfoldig.

McCains egen form for Konservative agitasjon evner å kombinere tradisjon med inkludering, og ikke bare gjennom retorikk, men i praktisk handling. Her fra hans tale i South Carolina:

“We want government to do its job, not your job; to do it better and to do it with less of your money; to defend our nation’s security wisely and effectively, because the cost of our defense is so dear to us; to respect our values because they are the true source of our strength; to enforce the rule of law that is the first defense of freedom; to keep the promises it makes to us and not make promises it will not keep.”

McCain er faktisk personen som kan transformere og samle "The conservative moment" slik at Republikanerne faktisk har en god sjanse til å vinne i november. Det er ihvertfall lov å håpe!

Thursday, January 17, 2008

Den syrisk fødte amerikaneren Wafa Sultan snakker ut

I 2006 ble Wafa Sultan i Time Magazine inkludert i en liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden "whose power, talent or moral example is transforming the world."

Time hevdet at "Sultan's influence flows from her willingness to express openly critical views on Islamic extremism that are widely shared but rarely aired by other Muslims."

I dette intervjuet kan du høre en modig kvinne, mer opptatt av å fremføre essenser enn nyanser. Den intelligente leser får selv vurdere hvorvidt Wafa Sultan sine uttalelser er holdbare generaliseringer.

Tusen takk til Sondre R. for tips!


Forgive me father for I have sinned

Livets vann også kjent som Coca-cola, har for Kapitalismus vært en viktig del av livet. Derfor var det unektelig en meget stort unntak som forekom onsdag 16 januar da jeg med viten og vilje, helte ut en hel colaflaske for å fylle den med vann. Bakgrunnen for dette var at det ikke var en eneste vann eller farris flaske i automaten da jeg skulle trene - og akkurat når du er på trening så er vann langt å foretrekke, så da var eneste plausible løsning å begå colasynden.

Sunday, January 13, 2008

Lommemannen

"Lommemannen" er tatt. Ihvertfall hvis vi skal tro mediene og politiet. Og det kan jo være at vi skal. Likefullt liker jeg svært dårlig den enorme forhåndsdømmingen som skjer i disse dager. Mediene (det er knapt vits å legge inn linker, gå på et hvilket som helt norsk avis og overskriftene vil strømme imot deg) overgår hverandre i overskrifter om den såkalte lommemannen, ingen har såvidt jeg kan se, stilt noen spørsmål med hvorvidt rett mann faktisk er pågrepet. Jeg i likhet med alle andre som leser medier vil ha en svært stor tilbøyelighet til å tro det. Og i det ligger også faremomentet, hvis bevisene ikke skulle vise seg å holde mål eller være av tvilsom karakter - da vil likefullt den negative pressedekningen og forhåndsdømmingen spille en vesentlig rolle. Vi trenger ikke flere justismord i dette landet.

To merknader.
1. Ikke på noen måte bør det overstående tolkes dithen at jeg ikke anser overgrepene som svært alvorlige - det er de, desto viktigere å få tak i rett person.
2. Av punkt 1 bør det være rimelig greit å lese at ingen ting i dette innlegg bør tolkes som et forsvar av Tor Erling Staff, fyren er helt sikkert en grei advokat, men jeg har problemer med å ta han alvorlig.

Som sagt, jeg tror også vedkommende som er tatt er skyldig. Men meningen er svært lite kvalifisert. Og som nevnt, mediene har tidligere vært med på å fremprovosere justismord, vi trenger ikke flere av dem. Det vi trenger er noen som tar seg bryet med å se gjennom saken kritisk.

Friday, January 11, 2008

Wednesday, January 09, 2008

MAC IS BACK!


Selv om jeg selvsagt burde vært i sengen, så er det vanskelig, dvs umulig å ikke bruke natten på å følge Maverick McCain som tar New Hampshire med storm!

"I rather win a war than a presidential election"
John McCain - the next president of the United States of America!

John McCain for president

- Derfor støtter jeg John McCains presidentkandidatur. 

I skrivende øyeblikk kan John McCain vinne New Hampshire primary eller han kan komme inn som nr 2 og mest sannsynlig være ute av dansen i kampen om å bli USAs neste president.
Jeg håper på det første og det er ingen jeg mer ønsker som Amerikas neste president enn ”The straight talk express” fra Arizona. Det er mange grunner til det.

Først og fremst er det karakteren hans. I mange tilfeller så er begreper som All american hero svært overdreven. Når det gjelder McCain så er det ikke det. Hans personlig historie som krigsfange i Vietnam, hans kamp mot kreft og ikke minst hans mot til å alltid stå på prinsippene ”when the going gets tough” og budskapet ikke nødvendigvis er populært - står det utrolig respekt av. 

McCain er en god konservativ, med vekt på å redusere offentlige utgifter, lavere skatter, sørge for et sterkt Forsvar, og er grunnleggende positiv til frihandel. I tillegg snakker han positivt om immigranter (også de illegale), er prinsippfast motstander av tortur og innstilt på å involvere USA i kampen mot klimaendringene. Dette er standpunkt som i all hovedsak appellerer, selv om det er ikke så mye standpunktene, som karakteren, som tiltrekker ved McCain. Han er ikke den råeste taleren, beste debattanten eller personen med det smukkeste utseende. Men han har motet og kunnskapen som skal til for å bli den neste ”Leader of the free world”. Det er derfor ingen tvil om at JOHN MCCAIN er Kapitalismus sin kandidat for presidentvalget i 2008.

Måtte han lykkes!

Sunday, January 06, 2008

Huckabee vs Romney

Fra ABC News debatten natt til søndag.

Mitt Romney: Let me talk about my positions.
Mike Huckabee:
Which one....

Kick it in the side, Huck, kick it in the side...

Tuesday, January 01, 2008

Ensidige fremstillinger av muslimer

Ved første øyekast kan det være vanskelig å se likheten mellom Tempelridder Arn Magnusson og attentatet på Benazir Bhutto.

Ikke desto mindre er det en vesentlig likhet, nemlig den endimensjonale fremstillingen av muslimer.

Arn Magnusson ble ”født” etter en selsom TV- opplevelse (CNN) Jan Guillou fikk mens han ventet på et hotellrom i tidligere Sovjet. I løpet av en hel ettermiddag ble muslimer konsekvent satt i sammenheng med negative nyheter. Brenning av biler, voldelig sammenstøtt, skuddsalver etc. Ikke en eneste gang viste man TV-bilder hvor muslimer ble sett i normale sammenhenger, rolige samtaler, ved middagsbordet eller andre former for mellommennskelige relasjoner. Guillous tanker gikk umiddelbart til fremstillingen av saraserne under korstogene, og bestemte seg for å skape karakteren Arn Magnusson, som i disse dager er kinoaktuell. (Bøkene er selvsagt å foretrekke).

Den observante leser vil allerede nå kunne se hvor jeg vil hen med sammenligningen av Arn og attentatet på Benazir Bhutto, eller rettere sagt TV-dekningen av attentatet og hendelsene i etterkant. Voldelig opptøyer, brenning av busser og sykler, hyling og skriking er konsekvent de bilder vi får fra Pakistan. Ikke sjeldent tar jeg meg selv i å bli fryktelig nedlatende overfor disse menneskene som vises på skjermen. ”Bhutto har blitt drept, jeg tror jeg tenner på en buss” appellerer ikke akkurat til mitt rasjonale om hva som høver seg å gjøre i en sånn situasjon, selv om jeg vet inderlig godt at det kun er en lite fragment (og meget situasjonsbestemt) av den pakistanske virkeligheten som vises på skjermen.

Hvordan påvirker disse bildene, som dag ut og dag inn presenteres? Jeg vet ikke, men det er naivt å tro at det ikke påvirker vårt bilde av den muslimske verden i negativ retning. TV-sendinger har åpenbart en subtil virkning, og når samme entydige bilde presenteres, så former det bevisst eller ubevisst også et inntrykk hos mottakeren. Det krever en stor porsjon selvrefleksivitet for å evne og sette inntrykkene inn i sammenheng. Selvsagt må mediene dekke disse nyhetene, og det er vanskelig å se umiddelbart hvordan dette kunne ha blitt gjort annerledes. Men effekten forblir den samme, nyhetene former en spesiell forståelse av det pakistanske og muslimske samfunn, som ikke nødvendigvis er heldig. Men heller ikke nødvendigvis bare feilaktig.

For hva hvis religionen (eller kulturen om du vil) islam virkelig er problemet, hva hvis generaliseringene som kommer fra tv-bildene dreier seg mer om essenser enn nyanser hva gjelder mennesker som på en eller annen måte kaller seg muslimer. Flere fremtredende debattanter har hevdet så. Mitt poeng er at når Ayaan Hirsi Ali, Chris Hitchens, Lars Gule eller andre oppegående kritikere av islam uttaler seg, så kommer det ikke på bakgrunn av ensidige nyhetsbilder, men av meget grundige tilnærminger, som ”folk flest” ikke tar seg bryet med å sjekke. Det betyr ikke at fordommer eller forutinntatte holdninger ikke kan stemme, bare at ensidige nyhetsbilder knapt er grunnlag for å uttale seg generelt, hvilket dessverre langt på vei er tilfelle.

Som Ayaan Hirsi Ali så utmerket har sagt det ”Human Beings are equal; cultures are not”

Jeg har i likhet med Hirsi Ali som utgangspunkt at det liberale demokratiet, med dens liberale rettighetstankegang, er universell (selv om deres utbredelse er størst i vesten) og at alle kulturer skal måles i forhold til dette utgangspunkt. Det burde ikke være noe kontroversielt utgangspunkt. Den reelle debatten burde være hvordan, eller i det hele tatt hvorvidt islam kan forenes med det liberale demokrati.

Benazir Bhutto mente det:

In the West, there is often talk about the "Muslim street." The street most often seen here on television is the street of fanaticism whipped into a frenzy. But there is another Muslim street. It is a silent street of women who suffer discrimination in every aspect of life. It is a silent street of students who are not educated. It is a silent street of businessmen and businesswomen who are not allowed to compete freely. It is a silent street of human rights activists who are jailed, political parties that are decimated, and political leaders who are either prisoners or exiles. It is the street of the people constrained by the totalitarian powers of the state. It is the street of the future in the chains of present-day intolerance, ignorance and dictatorship. And it is the street far more likely to explode than the street of the religious extremists.

La oss håpe hun har rett. Med ønske om godt nyttår!

Blogget på minerva

Monday, December 24, 2007

En julehistorie fra Winston Churchill


En kort julehistorie fra Sir Winston Churchill i disse juledager.

Presten: And now we come together to celebrate the prince of peace who was born in Betlehem.

Churchill: Betlehem?? I thought Neville (Chamberlain min.anmerk) was born in Bermingham :)

Kapitalismus ønsker alle en riktig god jul.

Thursday, December 13, 2007

Ikke innfør kvinnelig verneplikt. Avskaff verneplikten!

Det burde igrunnen være unødvendig å diskutere hvorvidt gutter og jenter skal ha like rettigheter og plikter anno domini 2007. Vi lever tross alt ikke i et tilbakestående islamsk samfunn, men i likestillingsparadiset Norge. Likefullt er debatten en realitet, bare se på debatten om kvinnelig verneplikt (som i realiteten dreier seg om tvungen førstegangstjeneste, verneplikt er noe annet). Selvsagt burde menn og kvinner ha de samme plikter og rettigheter også når det gjelder forsvaret. Nettopp derfor burde tvungen førstegangstjeneste avskaffes, slik at det kun er de mest motiverte – uavhengig av om det er gutter eller jenter, som satser på forsvaret.


Paradoksene i denne debatten er mange og går på kryss og tvers av partigrenser. Mange av disse selvmotsigelsene kom til uttrykk i onsdagens (12. desember) Holmgang, som mest tok utgangspunkt i likestillingsperspektivet. De største paradoksene serverte Linda Cathrine Hofstad fra mitt eget parti Høyre.

Tilsynelatende opprørt, spurte hun tilhengerne av kvinnelige verneplikt ”om de virkelig vil tvinge kvinner” til å avtjene førstegangstjeneste? Hvorfor det er så mye bedre å ”tvinge gutter” til å gjennomføre førstegangstjenesten sa Hofstad ingenting om. Hun sa derimot at det var ”viktig å legge til rette for at flere kvinner skulle velge forsvaret”, men at ”tvang ikke var veien å gå”, men dette gjelder altså ikke gutter. Det er mulig det finnes et godt argument for at man bør forskjellsbehandle gutter og jenter. Jeg ser det ikke, men dersom Hofstad mener det, så kunne hun for debattens del faktisk nevne det.

Ved å avskaffe tvungen førstegangstjeneste som sådan, vil forsvaret måtte rekruttere de beste uavhengig av kjønn – og det utelukkende gjennom å tilby et gode. Det er igrunnen ganske utrolig å registrere at en politiker som Linda Cathrine Hofstad ikke ser ut til å forstå at argumentene mot kvinnelig tvungen førstegangstjeneste er akkurat like gyldige når det gjelder tvungen mannlig førstegangstjeneste.

Tilhengerne av tvungen verneplikt for begge kjønn, som f.eks Arbeiderpartiets Signe Øye og Senterpartiets Lars Peder Brekk, er heldigvis konsekvente i sin argumentasjon, ihvertfall nesten. Det er mindretallet av de mannlige vernepliktige kullene som gjennomfører førstegangstjenesten, og det er opplagt meget urettferdige at et mindretall blir påtvunget, mens flertallet slipper. Selv gjennomførte jeg et år i forsvaret (fem måneder på Elverum og syv måneder på Setermoen kontigenten 99-00) og hadde stor glede av det, hvilket jeg også tror gjelder de fleste som gjennomfører.

Men det blir ikke noe mer rettferdig eller riktigere at mindretallet tvinges til å gjennomføre mens flertallet slipper, selv om vi som gjennomfører i og for seg har hatt et givende år. Det kunne vi helt sikkert hatt dersom det var frivillig også – vi vil ganske sikkert hatt det enda bedre, fordi vi hadde sluppet alle som sutret, klaget og var misfornøyd med å være der. Ikke minst hadde vi fått bedre betalt. Dette er forhold som Brekk og Øye glatt overser, ihvertfall addresserer de problemstillingen i meget begrenset grad.

Argumentet om at verneplikten som institusjon er viktig for å forankre forsvaret i folket, er muligens fremdeles gyldig, men svekkes betydelig i takt med at færre og færre gjennomfører førstegangstjenesten. Forsvaret bør selvsagt fokusere sterkere på rekruttering, både på skolene og andre arenaer, for å synliggjøre mulighetene en karriere i forsvaret innebærer. En slik tilnærming vil bidra til at forsvaret fremdeles vil ha sterk folkelig forankring.

Konklusjonen er derfor like enkel som den er riktig. Ikke innfør tvungen verneplikt for kvinner – avskaff tvungen verneplikt for menn. På den måten vil forsvaret måtte (eller bli tvunget, om du vil) rekruttere de mest motiverte gutter og jenter i dette landet – til fordel for forsvaret selv gjennom bedre soldater, og til fordel for dem som heller ønsker å benytte livet sitt til andre ting enn førstegangstjenesten.

Blogget på Minerva

Monday, December 10, 2007

Sunt med stress!

Spørsmål: - Kan stress være skadelig?
- Nei egentlig ikke. Hvis du løper etter en buss og faller om, er det fordi du har svakt hjerte fra før av, ikke pågrunn av stress!
Professor i psykologi Holger Ursin i mandagens utgave av Bergens Tidende!

Og fra samme intervju:

- Flere dør av å ikke være stresset, f.eks dem som sover bak rattet. Da burde man stresset! Bilkjøring er jo livsfarlig!

Saturday, December 08, 2007

I mangel på bedre ord. HELVETE

Det er smått utrolig hvor mye en fotballkamp kan irritere. Men det er hvertfall tilfelle - sånn innihelvete også. Liverpool gikk idag på sitt første tap i premier league 1-3 mot et godt Reading lag. Kampen var en surrealistisk opplevelse - der en ellers grei dommer, til de grader avgjorde kampen gjennom vanvittig feilaktige avgjørelser. Ikke at jeg tror dommeren var korrupt, heller har problemer med synet, men likefullt greide dommeren å fullstendig ødelegge kampen med sine udugelig avgjørelser - og det er klart at når slike avgjørelser går en imot, så er det rett og slett jævlig irriterende.

FEIL 1. Readings første mål kom etter ett ukorrekt idømt straffespark, Carragher takler skikkelig klønete - men som TV-bildene viser - klart utenfor 16 meteren, dette burde ihvertfall linjedommeren ha sett.

FEIL 2. Torres blir taklet klønete - men klart innenfor straffefeltet - altså straffe! Hva gjør dommeren? Ser ut som en jævla apekatt og gjør ingenting! Skandale!

Feil 3. Torres blir nok engang taklet veldig klønete - men soleklart straffe!! Hva gjør dommeren? Forsetter sin monkeybusiness og gjør ingenting.

Under normale omstendigheter, eller rettere sagt dersom dommeren hadde fulgt reglene skulle altså Liverpool ha ledet 3-0 på dette tidspunket.

Men hva skjer? Jo Reading får en dødball og scorer på den. Her er det muligens snakk om hands, men om så er tilfelle er den ihvertfall vanskelig å se. Rett etter får Reading nok et mål og leder 3-1, hvilket de tilslutt vinner.

Tar man med at Liverpool itillegg hadde gode muligheter og merkelig disposisjoner fra Benitez så fortonet hele kampen seg igrunn som en noget spesiell opplevelse.

Så takk skal du ha dommer Andre Marriner - for å gjort Lørdagskvelden til en sur opplevelse. Du er helt sikkert en grei dommer og alle gjør feil - problemet er at noen TYDELIGVIS gjør ganske mange fler enn andre og tre så tydelig feil i samme kamp er for gale.

Det sies jo at bare dårlige tapere skylder på dommeren. Det får så være, i denne kampen er det jo opplagt for alle som har et abstraksjonsnivået så gjør dem istand til å tenke mer enn to tanker at så var tilfelle.

PS! Skulle de to middelaldrende damene som satt ved siden av meg på biskopen under kampen og som jeg skremte vannet av under et kortvarig raseriutbrudd - tilfeldigvis lese denne posten så beklager jeg det.

Wednesday, December 05, 2007

Sosialistisk flopp

Skribent Svein Tore Martinsen har i Minerva skrevet en glimrende artikkel om hvordan SV fullstendig har floppet i regjering.

"SV hadde i løpet av disse fire årene en enestående mulighet til å iverksette den politikken som mange norske venstreradikale har drømt vått om i årevis. Det ble med drømmen. SV og Kristin Halvorsen i regjering er verken særlig radikale eller særlig sosialistiske. Den ”radikale og sosialistiske” finansministeren har i stedet oppnådd det kunststykket å bli en en helt blant rikingene. Hvor tok den røde fare veien?"

Man kan selvfølgelig si at undertegnede er svært subjektiv - i betydning ikke noen SVer, noe som selvfølgelig er riktig. Men jeg synes og tror den oppegående leser også vil synes at Martinsen gjennom en god del konkrete eksempler hvordan SV-flopper på den ene saken etter den andre.

Les den gode artikkelen på Minerva.

Thursday, November 29, 2007

En hymne til Nordlandsordførere

Et morsomt innslag i en ellers travel hverdag. Enjoy!

En hymne til Nordlandsordførere
Melodi: Kaptein sabeltanns "vi vil finne gull"

vers 1

Hvis jeg hadde en kommunekasse full av penger
Da kunne jeg vært ordfører lenger
Jeg kunne ha bygget ut skoler og sånn
Men jeg vil mye heller ha et hedgefond
Med obligasjoner i USA.
Ja dette kan du tro det blir penger av

ref

Vi vil inn i terra
Vi vil inn i terra
Det er mye gøy med kommunekassa
Vi vil inn i terra

vers 2

Hvis jeg hadde en forsikringspolise
Ville vi kunne unngått en krise
Vi ville kunne tatt det med ro
I kantina med en kaffe eller to
Skattebetalt og fullfinansiert
Men dette er et stadie vi for lengst har passert

ref

Vers 3

Når tenker på skattepenger
Kjenner jeg ingen ansvarsfølelse lenger
Jeg tenker ikke over det jeg gjør
Det finnes alltids noen penger jeg kan få i fra sør
Slik at vi kan få holde på
Med tjas og fjas her oppe nordpå

Ref

Vers 4

Poker er gøy og gambling er bra
Fiktive penger gjør meg glad
Jeg gambler med mitt, jeg gambler med ditt
Alt for å søke usannsynlig profitt
Og skulle noen frykte at vi går konkurs
Er det alltids en bank som kan stille remburs!

Ref

Vers 5

Jeg trives så godt med å bruke penger
Det er aller helst dine jeg trenger
Mens hedgefond og kurser går i bølger
Er jeg trygg på absolutt ingen følger
Jeg er jo ingen alminnelig banditt
Jeg er sjef i kommunen som har utspilt fallit!

Ref.

De ærbødigste gratulasjoner sendt Aksel Fridstrøm og Johannes Meyer Myklebust i Oslo Unge Høyre for tekst og Kaptein Sabelfaen for melodi!

Sunday, November 25, 2007

Pinlighetene forsetter

Tidligere Ap-leder og orakel Reiulf Steen uttalte under aksjonen til nettverket "Hent soldatene hjem" lørdag at han "Ikke hører forskjell på Bush og Stoltenberg/Gahr Støre i Afghanistan debatten"

Videre forsetter orakelet med å oppfordre Statsministeren «å argumentere litt mer intelligent»
Hmmm, akkurat. Og bortsett fra å gjenta floskelen om at krig er dumt, hvilke argumenter er det så orakelet Reiulf Steen presenterer? På NRK standpunkt, så gav orakelet opp og utnevnte Åsne Seierstad(!) til sin advokat... Akkurat, brilliant Einstein.

Men vent litt, vi må jo ikke glemme mesteren selv, "The king of journalism" Erling Borgen, som når du ikke tror det kan bli mer pinlig, presterer å komme med dette innlegget i Dagbladet.

Jeg bare undrer. Hva er det med folk? Er det blinde hatet mot USA så sterkt at det så til de grader forkluderer sunt folkevett? Har disse kulturfolkene glemt hva Taliban sto for? De var ikke akkurat opptatt av den frie kultur. Musikk og teater var faktisk forbudt og ble straffet med døden. Buddastatuene anyone?

Men så har jo USA også dødsstraff så det er ikke bedre de, neida. Men herre jemini!

Har det slått disse overvintra 68erne, kulturradikalerne og resten av sammensuriumet at NATO, og Karzairegjeringen står overfor brutale opprørere, hvis eneste ønske er å destabillisere landet, og hva som faktisk skjer hvis de lykkes?

Borgen etterlyser mandat. Med tanke på Borgens trackrecord som "kritisk journalist" så skulle det ikke forundre meg om fyren faktisk ikke har fått med seg resolusjon 1776 der et enstemmig FN ber NATO sørge for sikkerhet i Afghanistan.

Det er ikke sikkert alliansen lykkes. Det er mange forhold som tilsier at det er svært krevende. Men å trekke seg ut, overlate landet til borgerkrig, og potensielt nytt Talibanregime - sjelden har vel antitesen til sivilisasjon fått et mer krystallisert bilde enn nettopp Talibans skrekkregime.

Nå mangler det bare at "den nye vinen" Prins Ari Behn på nytt reiser til Pakistan (noen som husker hans dokumentar på tv2 julen 2002?) for å besøke madrassskolene som dag ut og dag inn hjernevasker fremtidens selvmordsbombere - hvor prinsen kunne fortelle dem at "my friend, we are many people who do not agree with mr.Bush" Nei sier du det...

Justert for alle mulige og umulige nyanser, så har man knapt sett en tydeligere illustrasjon på dikotomien sivilisasjon og barbari - representert ved henholdsvis NATO og Afghanistan (og nei jeg tenkte ikke på Taliban som representativt for sivilisasjon).

Likefullt presterer Reiulf Steen å oppfordre statsministeren å argumentere litt mer intelligent!!

Hadde det ikke vært fordi det er så tragisk, hadde jo uttalelsen vært komisk. Men mer enn noe annet vitner Steens skandaløse uttalelser om et omfattende kognitivt forfall - mulig Steen kunne ha gått av et år med Taliban - kan jo tenkes han hadde fått et annet inntrykk da - skjønt jeg er jammen ikke sikker.

Monday, November 19, 2007

En pinlig affære

Er det noen som husker Dagbladet-reklamen fra midten av 90-tallet? Reklamesnutten var et glitrende eksempel på god satire, og som ender med at Miss World kommer med den legendariske uttalelsen ”Jeg liker ikke krig og fred, og religion og politikk og sånn”. Det meningsløse uttrykket fra Dagbladet-reklamen virker å ha fått sin rennesanse gjennom de mange såkalte kulturpersonligheter, som har skrevet under på oppropet ”Hent soldatene hjem”. Blant disse personlighetene finner man Thorvald Steen, Hanna Ørstavik, Ebba Haslund, Sven Nordin, Erling Borgen og ikke minst ”venninnen til Valla”.

Det er svært lenge siden noe har irritert meg så mye og så grundig som denne gjengen her har greid den siste uken. I så måte gratulerer! Det hele toppet seg på Her og Nå (NRK) torsdag 15. november, da skuespiller Anne Marie Ottersen i debatt med Aslak Nore, fremsto som enda verre enn Miss World-parodien. Hennes parodiske argumentasjon (om man skal kalle det for det) var lite annet enn at ”krig er dumt”. Nei, bortsett fra å bekjempe nazismen, kommunismen, facismen og slaveriet så har krig løst fint lite! Nores karakteristikk av kulturgjengen som pinlig er særdeles treffende.

Litt om faktum i denne saken. Et enstemmig FN gjennom resolusjon 1776 har bedt NATO gjennom ISAF-styrken bidra til stabilitet og gjennoppbygging av Afghanistan. Å kreve at NATO forlater Afghanistan før mandatperioden er over, slik enkelte av kulturpersonligheten tar til orde for, vil være stikk i strid med FNs egne ønsker, og bidra til lite annet enn å undergrave verdensorganisasjonen. Personlig tror jeg ikke det er det kulturpersonlighetene ønsker, hvilket ikke gjør det mindre pinlig å høre på dem.

Jeg har tidligere (to poster nedenfor) blogget om hva jeg mener bør gjøres i Afghanistan, og har definitivt ikke endret mening. Jeg håper det samme gjelder hjemlig opinion, som er svært viktig, vil stå bak NATO- deltakelsen i Afghanistan, selv om flere norske soldater skulle komme hjem i kister.

Men jeg er slett ikke overbevist om at det vil være tilfelle, hvilket de såkalte kulturkjendisene forsøker å utnytte gjennom å bruke sin kjendisstatus for å påvirke. Det eksisterer intet forbud mot det, men når substansen er lite annet enn den pinlige floskelen; ”Krig er dumt”, så er det lov å håpe at et flertall av det norske folk vil se forbi kjendisstatusen i dette tilfellet.

Noen ganger finnes det god grunn til å parafrasere John Lennon: "Give war a chance"


Publisert på Minerva