Barack Obama i sitt første tv-intervju etter torsdagens jevne tv-debatt.
Det er tydelig at Sarah Palins tv-opptredener om dagen ikke vekker like stor begeistring. Desto tydeligere er det at Barack Obama er særs fornøyd med akkurat det. Når han ble spurt om Sarah Palin på Face the Nation svarte han rolig:
"I will let the american people decide that"
Det skal bli fryktelig spennende å se Sarah Palin møte Joe Biden til debatt torsdag - natt til fredag norsk tid. Tiltross for min støtte til McCain/Palin så er det vanskelig å ikke bli uroet over den mangel på kunnskap og klønete opptreden som Palin har illustrert den siste uken.
Torsdag bør hun vise prov på bedring!
Monday, September 29, 2008
Sunday, September 28, 2008
Monday, September 22, 2008
To big to fail
John Maynard Keynes skal engang ha uttalt at hvis du skylder banken en million, så har du et stort problem. Skylder du derimot banken 100 millioner, så har banken et problem. Sitat treffer meget godt som beskrivelse på den nåværende finanskrisen, hvor flere tunge finansinstitusjoner er truet av konkurs. Den konvensjonelle visdom ser ut til å være at Bush-administrasjonen gjør rett i å redde de største og tyngste selskapene (AIG, Freddie Mac, Fanny Mae). Men hvilket signal sender man til markedet og investorer, dersom man ikke lar investorene ta all risiko ved investeringene, og hvor skal man sette grensen for hvilke selskaper som skal reddes?
Veldig mye er sagt og skrevet om den pågående finansielle krisen, dens årsaker og konsekvenser. Steven Levitt, mannen bak Freakonomics, har på sin blogg en utmerket gjestekommentar av Douglas W. Diamond og Anil K. Kashyap. Tidligere sjeføkonom i IMF og Harvardprofessor Kenneth Rogoff har også en svært leservennlig kommentar på Guardian.
Mine ryggmarksreflekser tilsier at en burde være svært kritisk overfor Bush-administrasjonens redningsplan, ettersom den innebærer å bruke skattebetalernes penger på å redde vannstyrte selskaper. Men man skal passe seg for å bli mer katolsk enn paven, gjennom å ri ideologiske kjepphester, fremfor å se fornuftig økonomiske løsninger. Heller enn å være skråsikker la meg drøfte et par relevante spørsmål med hensyn til de politiske implikasjoner denne finanskrisen kan tenkes å innebære.
Det påstås, blant annet fra sjeføkonom Martin Wolf i Financial Times, at reguleringene har vært for svake. Altså må det sterkere regulering til. Mon det. De siste årene har Wall Street gått med astronomiske overskudd, og finanssektoren bidrag til den økonomiske veksten har vært betydelig. Det interessante tankeeksperimentet er å forsøke å si noe om hvordan de siste årenes utvikling hadde vært med sterkere statlig regulering. Det påfølgende spørsmål som Espen Henriksen diskuterer i fredagsutgaven av Dagens Næringsliv, er hvordan evt. politiske reguleringer vil påvirke økonomien fremover. Det er en reell fare, skriver Henriksen, at politiske reguleringer i kjølvannet av krisen viser seg å være minst like farlig som uroen selv.
En av de viktigste årsakene til krisen er overdreven risikovillighet, eller svært dårlig risikovurdering om du vil. Er det mulig å løse denne krisen gjennom statlige garantier/overtagelser uten å sende signal til fremtidige investorer om dårlig risikovurdering ei heller i fremtiden vil bli tilstrekkelig straffet? Å bruke skattebetalernes penger på å redde selskaper hvor investorene har foretatt dårlig risikovurdering klinger dårlig i mine ører. Enda verre er det hvis denne praksisen fremstår som tilfeldig – hvorfor redde AIG og ikke Lehman Brothers? Argumentet om at AIGs fall ville medføre en betydelig risiko for kollaps, mens Lehman Brothers ikke ville gjøre det, er kanskje riktig, men jeg er svært skeptisk når staten gjennom skattebetalernes penger skal foreta disse vurderingene, heller enn å overlate ansvaret til investorene. Dessuten er det kun en påstand at AIGs fall ville medført total kollaps.
Kan hende vi trenger sterkere reguleringer med finansmarkedet. Men i så fall hvilke reguleringer? Er det mulige å innføre reguleringer som både ivaretar effektiviteten, veksten og samtidig garanterer oss mot dårlige risikovurderinger og påfølgende kriser? Sannsynligvis ikke. Det er vel sannsynligvis slik at jo større risiko folk tillates, dess større vil oppturene – og da naturligvis nedturene også være.
Spørsmålet om regulering eller mangel på sådan vil selvfølgelig komme i kjølvannet av denne krisen. For diskusjonens skyld hadde det vært en stor fordel om deltakerne var mer konkret. Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke er den siste ”krisen” jeg vil oppleve i mitt liv, oppturer og nedturer hører med i livet. Kapitalisme uten konkurser, er som kristendom uten helvete, begge deler er uløselig knyttet sammen.
Publisert på Minerva
Veldig mye er sagt og skrevet om den pågående finansielle krisen, dens årsaker og konsekvenser. Steven Levitt, mannen bak Freakonomics, har på sin blogg en utmerket gjestekommentar av Douglas W. Diamond og Anil K. Kashyap. Tidligere sjeføkonom i IMF og Harvardprofessor Kenneth Rogoff har også en svært leservennlig kommentar på Guardian.
Mine ryggmarksreflekser tilsier at en burde være svært kritisk overfor Bush-administrasjonens redningsplan, ettersom den innebærer å bruke skattebetalernes penger på å redde vannstyrte selskaper. Men man skal passe seg for å bli mer katolsk enn paven, gjennom å ri ideologiske kjepphester, fremfor å se fornuftig økonomiske løsninger. Heller enn å være skråsikker la meg drøfte et par relevante spørsmål med hensyn til de politiske implikasjoner denne finanskrisen kan tenkes å innebære.
Det påstås, blant annet fra sjeføkonom Martin Wolf i Financial Times, at reguleringene har vært for svake. Altså må det sterkere regulering til. Mon det. De siste årene har Wall Street gått med astronomiske overskudd, og finanssektoren bidrag til den økonomiske veksten har vært betydelig. Det interessante tankeeksperimentet er å forsøke å si noe om hvordan de siste årenes utvikling hadde vært med sterkere statlig regulering. Det påfølgende spørsmål som Espen Henriksen diskuterer i fredagsutgaven av Dagens Næringsliv, er hvordan evt. politiske reguleringer vil påvirke økonomien fremover. Det er en reell fare, skriver Henriksen, at politiske reguleringer i kjølvannet av krisen viser seg å være minst like farlig som uroen selv.
En av de viktigste årsakene til krisen er overdreven risikovillighet, eller svært dårlig risikovurdering om du vil. Er det mulig å løse denne krisen gjennom statlige garantier/overtagelser uten å sende signal til fremtidige investorer om dårlig risikovurdering ei heller i fremtiden vil bli tilstrekkelig straffet? Å bruke skattebetalernes penger på å redde selskaper hvor investorene har foretatt dårlig risikovurdering klinger dårlig i mine ører. Enda verre er det hvis denne praksisen fremstår som tilfeldig – hvorfor redde AIG og ikke Lehman Brothers? Argumentet om at AIGs fall ville medføre en betydelig risiko for kollaps, mens Lehman Brothers ikke ville gjøre det, er kanskje riktig, men jeg er svært skeptisk når staten gjennom skattebetalernes penger skal foreta disse vurderingene, heller enn å overlate ansvaret til investorene. Dessuten er det kun en påstand at AIGs fall ville medført total kollaps.
Kan hende vi trenger sterkere reguleringer med finansmarkedet. Men i så fall hvilke reguleringer? Er det mulige å innføre reguleringer som både ivaretar effektiviteten, veksten og samtidig garanterer oss mot dårlige risikovurderinger og påfølgende kriser? Sannsynligvis ikke. Det er vel sannsynligvis slik at jo større risiko folk tillates, dess større vil oppturene – og da naturligvis nedturene også være.
Spørsmålet om regulering eller mangel på sådan vil selvfølgelig komme i kjølvannet av denne krisen. For diskusjonens skyld hadde det vært en stor fordel om deltakerne var mer konkret. Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke er den siste ”krisen” jeg vil oppleve i mitt liv, oppturer og nedturer hører med i livet. Kapitalisme uten konkurser, er som kristendom uten helvete, begge deler er uløselig knyttet sammen.
Publisert på Minerva
Friday, September 19, 2008
En positiv ting med finanskrisen sett fra Harvard
Min absolutte favorittøkonom, Harvardprofessor Greg Mankiw, ønsker å takke sine venner på Wallstreet:
Today is the first day of Harvard's academic year, and the first day of a new year of ec 10. I will give the introductory lecture at noon.
I would like to thank all my friends on Wall Street for doing so much to spark interest in economic issues. You have gone beyond the call of duty, and your timing could not have been better.
Det er vel det som må kalles evne til å se "the bright side of life" :)
En alternativ vurdering er den enes død - den andres brød!
God Helg!
Today is the first day of Harvard's academic year, and the first day of a new year of ec 10. I will give the introductory lecture at noon.
I would like to thank all my friends on Wall Street for doing so much to spark interest in economic issues. You have gone beyond the call of duty, and your timing could not have been better.
Det er vel det som må kalles evne til å se "the bright side of life" :)
En alternativ vurdering er den enes død - den andres brød!
God Helg!
Tuesday, September 16, 2008
5 grunner til at McCain ligger foran Obama
Det kan synes uforståelig for nordmenn at (den onde) republikaneren John McCain ligger foran (frelseren) Barack Obama på meningsmålingene. Særlig rart er dette ikke med tanke på at nordmenn flest leser norsk presse.
Nettstedet Politico har i en kommentar kommet opp med 5 grunner/trender til at McCain ligger foran på meningsmålingene.
1. McCain as a 'change agent'
2. The center shifts: Independents move to McCain
3. The economic gap narrows
4. Palin narrows the enthusiasm gap
5. Democrats voter ID edge dulls
Les hele kommentaren her.
Nettstedet Politico har i en kommentar kommet opp med 5 grunner/trender til at McCain ligger foran på meningsmålingene.
1. McCain as a 'change agent'
2. The center shifts: Independents move to McCain
3. The economic gap narrows
4. Palin narrows the enthusiasm gap
5. Democrats voter ID edge dulls
Les hele kommentaren her.
Sunday, September 14, 2008
På skytebanen
Av åpenbare grunner er det enklere å få tak i våpen i USA enn hva tilfelle er i Norge. Det måtte selvsagt utnyttes - Her med Smith and Wesson, Magnum 357.
Friday, September 12, 2008
Hva er forskjellen på Sarah Palin og Islamister?
- Lipstick!
Via Salon.
Sarah Palin har vært under nøye granskning og harde angrep fra amerikansk (og norsk presse som gjentar dem gjerne). Det ser ikke ut til å hjelpe - angrepene preller av, og foreløpig ser det ut til at McCain har gjort et genialt valg som visepresident. Palin er svært populær.
Jeg må innrømme at jeg syntes sammenligningen Palin og Islamister var rasende festlig. Selvsagt usaklig - men svært morsom. Det er knapt noen hemmelighet at sosial konservative meninger som religionspromotering i det offentlige rom, abort og anti-seksualundervisning ikke resonnerer særlig godt med meg.
Likevel har jeg sans for dama. Det er et eller annet med dama, hennes thatcheritt style, hennes vitalitet og ikke minst hennes anti-government, anti-spending og pro-taxcut som gjør at jeg er mer fornøyd, enn misfornøyd med valget av Sarah Palin.
ABC hadde det første større intervjuet med Sarah Palin i samtale med en særdeles arrogant Charlie Gibson. Jeg synes hun greide seg bra. Bedøm selv - her, her og her.
Gleder meg allerede til visepresidentdebatten!
Barack Obama varsler at han skal kjøre en tøffere linje mot McCain. Etter grisestuntet bør han passe seg med utfall mot Palin.
Via Salon.
Sarah Palin har vært under nøye granskning og harde angrep fra amerikansk (og norsk presse som gjentar dem gjerne). Det ser ikke ut til å hjelpe - angrepene preller av, og foreløpig ser det ut til at McCain har gjort et genialt valg som visepresident. Palin er svært populær.
Jeg må innrømme at jeg syntes sammenligningen Palin og Islamister var rasende festlig. Selvsagt usaklig - men svært morsom. Det er knapt noen hemmelighet at sosial konservative meninger som religionspromotering i det offentlige rom, abort og anti-seksualundervisning ikke resonnerer særlig godt med meg.
Likevel har jeg sans for dama. Det er et eller annet med dama, hennes thatcheritt style, hennes vitalitet og ikke minst hennes anti-government, anti-spending og pro-taxcut som gjør at jeg er mer fornøyd, enn misfornøyd med valget av Sarah Palin.
ABC hadde det første større intervjuet med Sarah Palin i samtale med en særdeles arrogant Charlie Gibson. Jeg synes hun greide seg bra. Bedøm selv - her, her og her.
Gleder meg allerede til visepresidentdebatten!
Barack Obama varsler at han skal kjøre en tøffere linje mot McCain. Etter grisestuntet bør han passe seg med utfall mot Palin.
Wednesday, September 10, 2008
En oppsummering fra USA
Etter 18 dager i "det lovede land", landet Kapitalismus i Bergen søndag kveld. Riktignok svært trøtt etter 20 timer med reise, samt noe "jetlaget". Men full av fantastiske inntrykk. På alle måter.
Nesten like bra som meg :)
Martin, vår gode venn Aric Nesbitt som jobber på Capitol Hill og meg selv på kontoret til Kongressmann Tim Walberg.
Det er i grunnen dumt at de som er best egnet til å styre USA er opptatt med å klippe håret til folk eller kjøre taxi. Nå fikk jeg ikke klippet håret mens jeg var i USA, men fikk kjørt en del taxi. Og hørt mange spennende historier og politiske synspunkter fra syriske, somaliske, ivorianere, nigerianere, mexicanere - med det felles at de alle ønsket å bli amerikanere. Og integreringspolitikk er kanskje noe av den største forskjellen en merker mellom USA og Norge. Selvrespekten - respekten for å greie seg selv står enormt sterkt blant immigrantene i USA, ja det er vel kanskje noe det nærmeste man kommer en folkesjel i USA.
Et annet positivt særtrekk ved amerikanere er deres utrolige gjestfrihet (Noe som gjorde min tur mye billigere) og deres ønske om å stille opp for å hjelpe. Jeg er dem alle evig takknemlig.
En ekstra stor takk til Martin Skarra for perfekt reisekamerat. Trist at familiære forhold gjorde at han ikke fikk oppleve Minneapolis/St.Paul. Stor takk også til våre norske venner Marte og Constanse, som studerer i D.C.
Marte har forøvrig en meget god og lesverdig blogg, av særlig interesse for politisk interesserte mennesker.
Leserne av Kapitalismus kan knapt ha unngått min interesse for politikk generelt og amerikansk politikk spesielt. Derfor gikk også mye av turen min med til å treffe institusjoner og personer som driver med politikk.
En del av disse opplevelsene har jeg formidlet her på denne blogg og en del også på Minerva.
En av de største personlighetene jeg møtte i USA var uten tvil Grover Norquist, en venn av Ronald Reagan, og en de sterkeste talerørene for begrenset stat og promotering av frihet.
Både Minerva og Dagbladnett har trykket intervjuet mitt med Grover Norquist.
Det er vanskelig å forklare lesere hvor stort og hvilken opplevelse deltagelse på Republican Convention faktisk er. Det er kanskje enda vanskeligere å forklare hvor ENORMT populær Sarah Palin er blant konservative og Republikanere.
Tusen takk til alle som har gitt tilbakemelding på Facebook, epost, og sms!
Det skal bli svært spennende å følge valget i USA fremover - jeg kan love mange kommentarer og flere forsøk på analyser (heller enn overfladisk dagbokaktig publikasjoner) frem mot november.
Her er noen bilder fra turen:
Meg og Martin foran Capitol Hill, Kongressen
Tilgangen på våpen er selvfølgelig mye større i USA og Virginia.
Det måtte selvfølgelig utnyttes. Her Martin som skyter med assault rifle.
Treffer bra gjør han også :)
Nesten like bra som meg :)
Martin, vår gode venn Aric Nesbitt som jobber på Capitol Hill og meg selv på kontoret til Kongressmann Tim Walberg.
Tuesday, September 09, 2008
Er det så vanskelig?
Noen ganger lurer jeg på om andre politikere tror det er Siv Jensen og Frp som styrer landet. Man kunne ihvertfall bli forledet til å tro så er tilfelle, når man hører Kristin Halvorsen snakke. Kveldens Redaksjon 1 hvor Siv Jensen debatterte integrering med Kristin Halvorsen bar særdeles sterk preg av denne omvendte ansvarsfordeling.
De som har lest denne blogg vil lett kunne se at Kapitalismus er motstander av kontantstøtten. Det er jeg på prinsipielt grunnlag, man skal ikke motta penger for å ikke bruke offentlig tjenester. Ei heller kan man si at kontanstøtten har vært veldig progressiv i integreringsøyemed. Derfor var en av de få positive tingene med denne sirkusregjeringen at de skulle kunne fjerne kontantstøtten. Både SV og Ap er veldig imot, og kontantstøtte er ikke jordbruksubsider, altså ikke en veldig viktig sak for Sp.
Likevel - Likevel greier ikke denne regjeringen med rent flertall i Stortinget å fjerne kontantstøtten, tiltross for at de er for å fjerne den! Er det så forbanna vanskelig å fjerne en velferdsordning??
Det mest patetiske var da Kristin Halvorsen utfordret Siv Jensen på kontantstøtten, som om det var FRP som var problemet og var i regjering. Det er mulig fru finansminister enda ikke har oppdaget det, men hun sitter faktisk i en flertallsregjering som kan gjennomføre akkruat hva den vil. Hvorfor denne handlingsvegring??
Det er fristende å etterpåmelde finansministeren til det pågående paraolympics - i klassen for totalt handlingsløse!
De som har lest denne blogg vil lett kunne se at Kapitalismus er motstander av kontantstøtten. Det er jeg på prinsipielt grunnlag, man skal ikke motta penger for å ikke bruke offentlig tjenester. Ei heller kan man si at kontanstøtten har vært veldig progressiv i integreringsøyemed. Derfor var en av de få positive tingene med denne sirkusregjeringen at de skulle kunne fjerne kontantstøtten. Både SV og Ap er veldig imot, og kontantstøtte er ikke jordbruksubsider, altså ikke en veldig viktig sak for Sp.
Likevel - Likevel greier ikke denne regjeringen med rent flertall i Stortinget å fjerne kontantstøtten, tiltross for at de er for å fjerne den! Er det så forbanna vanskelig å fjerne en velferdsordning??
Det mest patetiske var da Kristin Halvorsen utfordret Siv Jensen på kontantstøtten, som om det var FRP som var problemet og var i regjering. Det er mulig fru finansminister enda ikke har oppdaget det, men hun sitter faktisk i en flertallsregjering som kan gjennomføre akkruat hva den vil. Hvorfor denne handlingsvegring??
Det er fristende å etterpåmelde finansministeren til det pågående paraolympics - i klassen for totalt handlingsløse!
Saturday, September 06, 2008
That`s America
”That`s America, That`s America”, skrek den over gjennomsnitt engasjerte republikaneren bak meg på konventet etter at Sarah Palin var ferdig med sin gnistrende tale, og tok imot hyllesten fra publikum sammen med sin mann og fem barn.
Usikkerheten kring orkanen Gustav og dens potensielle herjinger i området rundt New Orleans la en kraftig brems på åpningen av det republikanske landsmøte. Men feststemningen økte betraktelig etter hvert som orkanen avtok. Stikkordet var utvilsomt Sarah Palin. Det er vanskelig å overdrive hennes popularitet på konventet. Hver eneste gang en taler nevnte navnet hennes steg jubelen i Xcel-senteret med mangfoldige desibel.
Siste taler før Sarah Palin var ingen ringere enn Rudy Giuliani, som med sin sylskarpe New York-retorikk fremførte en orgie av sarkastiske angrep på Barack Obama til stor jubel fra publikum. Da Giuliani forlot scenen og Palin umiddelbart inntok den, så kunne man knapt høre sin egen stemme.
Sarah Palin demonstrerte på nytt at hun er en svært dyktig taler. Man kunne spore et snev av thatcherisme (”the lady`s not for turning”), hvor hun heller enn å imøtekomme sine kritikere, går rett i strupen på dem. Responsen fra publikum var overdøvende, men hvorvidt hennes fremtoning og meget tydelig konservative standpunkter overbeviser uavhengige gjenstår å se.
Det var utvilsomt en viss fare for at Sarah Palin skulle ta oppmerksomheten vekk fra John McCain. Noen vil kanskje si at det skjedde også. Men McCain er en helt annen type enn Palin. Han er ikke den beste taleren, og liker seg bedre i intime dialogsituasjoner enn store konvent. McCains tale var i form og innhold regisserte på en slik måte at det fikk frem det beste med McCain.
Talen var en lang utstrakt hånd til uavhengige, gjennom vektlegging av hans evne til å samarbeide på kryss av partigrensene, og om nødvendig, viljen til å gå imot sitt eget parti. For ytterliggere å gi troverdighet til sitt slagord om forandring, så kunne han gjerne gitt sterkere uttrykk for hva han mener Bush-administrasjonen har gjort feil, og hvilke spesifike forandringer han som president vil gjøre for å rette opp Bush-administrasjonens feil.
Det republikanske konventet hadde primært to oppgaver: for det første å skape entusiasme rundt sine egne kandidater, og for det andre å presentere kandidatene og budskapet for resten av amerikanske velgere.
Utvilsomt bidro landsmøte til å fyre opp basen, men hvorvidt resten av velgerne i USA er enig med min republikanske ”That`s America” venn, gjenstår å se. Til tross for entusiastiske dager i Twin Cities, så er det tryggeste veddemålet fremdeles at Amerika velger Barack Obama til ny president 4. november.
Publisert på Minerva.
Her er noen bilder fra konventet.
Kapitalismus med scenen som bakgrunn, sett fra min faste plass de to siste dagene på Konventet.
Kapitalismus sammen med vakre Luciana fra Romania som var en del av de internasjonale gjestene til Young Republicans.
Sarah Palin og John McCain hilser Konventet sammen med sine bedre halvdeler etter McCains avsluttende tale.
Palin leverte utvilsomt varene sett med republikanske øyne, og fremstillingen av seg selv som en gjennomsnittlig amerikansk mor, resonnerte åpenbart med min republikanske venn som skrek ”That`s America”, men jeg er usikker på hvor bra Palin treffer utenfor basen sin.
Da jeg i siste bloggpost skrev at det ikke la en veldig stor demper på stemningen å være uten credentials, så løy jeg nok litt. Oppturen var derfor større da min gode venninne og tidligere leder av Young Republicans, Nicolee Ambrose, maktet å skaffe meg innpass de to siste dagene på Konventet.
Og for en opplevelse!
Usikkerheten kring orkanen Gustav og dens potensielle herjinger i området rundt New Orleans la en kraftig brems på åpningen av det republikanske landsmøte. Men feststemningen økte betraktelig etter hvert som orkanen avtok. Stikkordet var utvilsomt Sarah Palin. Det er vanskelig å overdrive hennes popularitet på konventet. Hver eneste gang en taler nevnte navnet hennes steg jubelen i Xcel-senteret med mangfoldige desibel.
Siste taler før Sarah Palin var ingen ringere enn Rudy Giuliani, som med sin sylskarpe New York-retorikk fremførte en orgie av sarkastiske angrep på Barack Obama til stor jubel fra publikum. Da Giuliani forlot scenen og Palin umiddelbart inntok den, så kunne man knapt høre sin egen stemme.
Sarah Palin demonstrerte på nytt at hun er en svært dyktig taler. Man kunne spore et snev av thatcherisme (”the lady`s not for turning”), hvor hun heller enn å imøtekomme sine kritikere, går rett i strupen på dem. Responsen fra publikum var overdøvende, men hvorvidt hennes fremtoning og meget tydelig konservative standpunkter overbeviser uavhengige gjenstår å se.
Det var utvilsomt en viss fare for at Sarah Palin skulle ta oppmerksomheten vekk fra John McCain. Noen vil kanskje si at det skjedde også. Men McCain er en helt annen type enn Palin. Han er ikke den beste taleren, og liker seg bedre i intime dialogsituasjoner enn store konvent. McCains tale var i form og innhold regisserte på en slik måte at det fikk frem det beste med McCain.
Talen var en lang utstrakt hånd til uavhengige, gjennom vektlegging av hans evne til å samarbeide på kryss av partigrensene, og om nødvendig, viljen til å gå imot sitt eget parti. For ytterliggere å gi troverdighet til sitt slagord om forandring, så kunne han gjerne gitt sterkere uttrykk for hva han mener Bush-administrasjonen har gjort feil, og hvilke spesifike forandringer han som president vil gjøre for å rette opp Bush-administrasjonens feil.
Det republikanske konventet hadde primært to oppgaver: for det første å skape entusiasme rundt sine egne kandidater, og for det andre å presentere kandidatene og budskapet for resten av amerikanske velgere.
Utvilsomt bidro landsmøte til å fyre opp basen, men hvorvidt resten av velgerne i USA er enig med min republikanske ”That`s America” venn, gjenstår å se. Til tross for entusiastiske dager i Twin Cities, så er det tryggeste veddemålet fremdeles at Amerika velger Barack Obama til ny president 4. november.
Publisert på Minerva.
Her er noen bilder fra konventet.
Kapitalismus med scenen som bakgrunn, sett fra min faste plass de to siste dagene på Konventet.
Kapitalismus sammen med vakre Luciana fra Romania som var en del av de internasjonale gjestene til Young Republicans.
Sarah Palin og John McCain hilser Konventet sammen med sine bedre halvdeler etter McCains avsluttende tale. 
Thursday, September 04, 2008
Endelig inne på Repulican Convention DAY 3 - Giuliani og Palin
Det er vanskelig å beskrive med ord hvor enormt et republikansk landsmøte er, i betydning antall delegater, logistikk, presse og ikke minst sikkerhetsoppbud. Men la meg gjøre et forsøk.
Sikkerhetsopplegget er enormt i The Twin City. Xcel Center, hvor selve møtet foregår er avsperret med jernsperringer med en radius på flere hundre meter. Disse er alle voktet av politi, soldater og Secret Service. Alle avkjøringene inn til sentrum er voktet av politi og de fleste er avstengt, med påfølgende trafikale utfordringer (et mindre diplomatisk uttrykk vil være ”et helvetes kaos”).
Det enorme sikkerhetsoppbudet er selvfølgelig helt nødvendig, noe vi fikk illustrert på åpningsdagen da flere tusen demonstranter forsøkte å komme seg inn på Xcel-senteret, og på veien dit vandaliserte butikker, biler, hus, samt angrep politi. Fra The Republican Convention sin side ønsket man i det lengste å unngå å måtte stille med opprørspoliti, fordi ytringsfrihet og retten til demonstrasjoner er noe man setter høyt. Men disse pøblene, fullstendig uvillig til å stille opp i debatter, gjorde opprørspoliti til en dyd av nødvendighet.
For å komme innenfor jernringen, trenger man ”credentials”, noe jeg fikk til på Onsdag gjennom tidligere leder av Young Republicans Nicolee Ambrose (Thank you Nicolee!), hun kan muligens også skaffe meg inngang til siste dag på Konventet.
Å være inne på Konventet var helt fantastisk. Stemningen, talerne, opplegget rundt - det blir nesten for mye.
I klippet overfor kan du se den fantastiske oppvarmingstalen til Giuliani - herlig NYC sarkasme. Og hvilken tilbakemelding han fikk fra publikum.
Hvilket bidro til at taket holdt på å løfte seg når Sarah Palin ble introdusert 30 sekund etter at Giuliani gikk av scenen.
Uten å gå i dypere analyser kring standpunktene til Palin, så var det en utrolig opplevelse å være tilstede. Tror uttrykket vekkelsesmøte er et bra uttrykk. Palin leverte varene, det gjenstår å se hvordan resten av USA oppfatter Palins kandidatur og posisjoner.
Tuesday, September 02, 2008
På plass i Minneapolis og Republican Convention
Lørdag morgen ankom Kapitalismus Twin Cities, St.Paul og Minneapolis i anledning Republican Convention. Det vil si like mye for å besøke min familie som bor i Minneapolis, Vadnas Heights.
Jeg venter enda på hvorvidt jeg kan få tilgang til hovedscenen, men om så ikke skulle lykkes er jeg invitert til flere arrangementer rundt landsmøte. Tirsdag skal jeg på to. En i regi Young Republicans og future leaders og en annen i regi National Taxpayers Union, hvor blant andre Guvernør Tim Pawlenty, Minnesota og Senator Jim De Mint skal tale.
Onsdag skal jeg på et møte i regi de utenrikspolitiske lederne for McCain. Torsdag er det helt sikkert mye som også skjer :)
Nicolee Ambrose, tidligere leder i Young Republicans skulle prøve å skaffe meg tilgang, men kunne ikke love noe. Men det er definitivt lov til å håpe.
Ellers er det kjekt å ha vært toppsak i Nettavisen mandag kveld.
Stay tune for more updates and more political comments!
Jeg venter enda på hvorvidt jeg kan få tilgang til hovedscenen, men om så ikke skulle lykkes er jeg invitert til flere arrangementer rundt landsmøte. Tirsdag skal jeg på to. En i regi Young Republicans og future leaders og en annen i regi National Taxpayers Union, hvor blant andre Guvernør Tim Pawlenty, Minnesota og Senator Jim De Mint skal tale.
Onsdag skal jeg på et møte i regi de utenrikspolitiske lederne for McCain. Torsdag er det helt sikkert mye som også skjer :)
Nicolee Ambrose, tidligere leder i Young Republicans skulle prøve å skaffe meg tilgang, men kunne ikke love noe. Men det er definitivt lov til å håpe.
Ellers er det kjekt å ha vært toppsak i Nettavisen mandag kveld.
Stay tune for more updates and more political comments!
Sunday, August 31, 2008
Change we can believe in!
Etter å ha tilbringet dagene i D.C med (for) mange hardcore republicans, har jeg ankommet Minneapolis og min 3.mening Eric Johnson, som jeg skal bo hos under Konventet. Han og familien er definitivt ingen stor tilhenger av det republikanske partiet. Er godt å få noen motforestillinger. Ellers er sikkerhetsopplegg enormt her i St.Paul/Minneapolis området i forbindelse med møte. Er særs spent på hvilken akkreditering jeg kan få. Gjennom Aric traff jeg tidligere leder i Young Republicans Nicolee Ambrose, hun skulle se hva kunne gjøre med credentials. Skulle jeg ikke få tilgang til main venture er jeg uansett invitert på mange events rundt landsmøte med toppfolk, dog er håpet selvfølgelig å få hovedtilgang.
Angående kandidatvalget til McCain som visepresident, Sarah Palin så har jeg kommentert det på Minerva under bloggposten Change we can believe in!
Kommentarene ”inside the Beltway” etter John McCains utnevnelse av Sarah Palin som visepresidentkandidat var svært positive. Selv så jeg annonseringen på Capitol Hill sammen med en rekke republikanerne. Tilbakemeldingen i DC er at utnevnelsen av Palin gir en ytterligere inspirasjon til McCain-kampanjen, som neste uke vil få sin etterlengtede kroningsferd under det republikanske landsmøte som starter mandag.
Angående kandidatvalget til McCain som visepresident, Sarah Palin så har jeg kommentert det på Minerva under bloggposten Change we can believe in!
Kommentarene ”inside the Beltway” etter John McCains utnevnelse av Sarah Palin som visepresidentkandidat var svært positive. Selv så jeg annonseringen på Capitol Hill sammen med en rekke republikanerne. Tilbakemeldingen i DC er at utnevnelsen av Palin gir en ytterligere inspirasjon til McCain-kampanjen, som neste uke vil få sin etterlengtede kroningsferd under det republikanske landsmøte som starter mandag.
Det er forsiktig sagt en interessant opplevelse å lese norske nettaviser fra Washington D.C, hvor kommentarene mildt sagt divergerer fra amerikansk opinion. Ole Moens kommentar i Aftenposten om at en desperat McCain skyter seg selv i foten, er kanskje det beste, eller skulle jeg si verste eksempelet. Selvfølgelig er den 44 år gamle 5 barnsmoren et relativt ubeskrevet blad på nasjonalt nivå, men hennes rykte er særdeles godt og blant republikanerne er hun ekstremt godt likt. Hun vil definitivt bringe ut ”the base”. Til forskjell fra Ole Moen så synes jeg valget vitner om selvsikkerhet og nytenkning, slettes ikke desperasjon.
Hvem er Sarah Palin?
Palin har gjort en kometkarriere, på få år har hun gått fra å være involvert i bystyret i Wasilla (1992-1996) til å bli ordfører i samme by fra 1996 til 2002, hvorpå hun ble valgt til guvernør i Alaska etter å ha utfordret sittende guvernør, republikaneren Frank Murkowski. Palin har fått rykte på seg som en tøff reformator, en ”crusader” som hun ble kalt på Fox News, hvor hun har gått i full konfrontasjon med så vel folk i sitt eget parti som demokrater. Hennes vellykkede oppgjør med et korrupt system, har gjort henne svært populær i det republikanske partiet og ikke minst i hennes egen stat Alaska.
I motsetning til visepresident Joe Biden, kan Sarah Palin med stor troverdighet snakke om forandring, ettersom hun definitivt ikke er en del av ”the beltway”. Hennes ungdommelighet og ikke minst hennes dokumenterte evne til å røske opp i politisk tvilsomme praksiser som hennes forgjengere sto for, har skapt et klart inntrykk av at Sarah Palin er dama som kan bidra til ”change we can believe in”.
Kommentatorer har pekt på at hun mangler erfaring. Hun mangler utenrikspolitisk erfaring, men det er neppe noe stort problem når McCain er presidentkandidat. Når det gjelder erfaring så er det selvsagt avhengig av hvordan man ser på situasjonen. I betydningen ”executive experience”, det vil si være ansvarlig for budsjett, ha ansvaret for å iverksette og gjennomføre, har Palin faktisk mest erfaring av alle, til tross for at hun er yngst. Det er overraskende mange i Norge som synes å glemme dette, men blant republikanerne hvor erfaring er meget viktig, anerkjennes Palin som en med god erfaring tross ung alder.
Hva mener Palin?
Sarah Palin har inntatt konservativ standpunkter til mange spørsmål. Hun er motstander av abort, homofile ekteskap (også partnerskap), hun er livslang medlem av NRA og varm tilhenger av retten til å bære våpen. Personlig er jeg uenig i alle disse standpunktene, men de er populære blant basen i det republikanske partiet - GOP og gjør at Palin blir tatt veldig godt imot blant disse. Hennes motstand mot abort gjør at mange Hillary-velgere nok vil være skeptisk til henne, men samtidig er hun en kvinne som mange kan kjenne seg igjen i, og Palin vil ganske sikkert gjør det mer sannsynlig at McCain tiltrekker seg flere kvinnelig velgere.
På det økonomiske området ble jeg fortalt at hun har inntatt gode standpunkt, som i dette tilfelle vil si fiskalt konservativ og tilhenger av frihandel.
McCain har gjort et meget spennende valg, og hennes tale i Ohio vitnet om store talegaver. Inntrykket jeg sitter med etter å ha snakket med republikanere som har truffet henne og som kjenner henne bedre enn de fleste, er at Sarah Palin er en svært god kandidat, og mine republikanske venner har stor tro på at når hun blir presentert for amerikanske velgere så vil de like det de ser. I så fall kan Palin, selv om visepresidenter sjelden har avgjørende betydning for utfallet av valgkampen, bidra til å vippe flertallet til McCain. Det skal i hvert fall bli ekstremt interessant å følge Palin etter hvert som valgkampen glir fremover.
Thursday, August 28, 2008
Live from Washington D.C
Skulle selvfolgelig ha oppdatert mer paa bloggen under min reise i USA og saerlig fra D.C. For politisk interesserte (eller NEARDS om du vil) saa er denne byen en sann oase.
Sammen med Martin Skarra aka Den sunne fornuft har jeg saa langt besokt Supreme Court, White House, Capitol Hill (hvor denne bloggpost skrives fra), National Archives (Grunnloven, uavhengighetserklaeringen + masse, masse mer) og sett D.C fra toppen av Washington Monument.
Vi bor hos Aric Nesbitt, han jobber som Staff for kongressmann Tim Walberg, republikaner fra Michigan. Jeg motte Aric da han studerte paa NHH, og vi ble ganske gode venner. Aric hadde presentasjon for Studentersamfunnet i Bergen i 04 paa valgdagen da Bush (til stor skuffelse for publikum) ble gjenvalgt. I tillegg til at Aric er utrolig hyggelig, er han ogsaa veldig kunnskapsrik og har et enormt nettverk av personer vi kan treffe. For aa ikke glemme at han er hardcore Republican.
Kollektivet som meg og Martin har gleden av aa vaere paa besok hos, er ogsaa ganske Republican. Saa det er mye Fox News og Obamavitser. Men imotsetning til hva norsk presse skal faa det norske folk til aa tro, saa er Republicans ganske normale folk, opptatt og interessert i samme ting som andre folk, dog er de litt mer skeptisk til statlig styring (men ikke noe galt idet). En annen ting er at de har en haerlig selvironi.
Gaarsdagen, dvs onsdagen, var en virkelig produktiv dag. Da fikk vi mote Grover Norquist og hans "Leave us alone Coalition", paa dette mote var det representanter baade fra White House, McCain campaign, Young Repulicans, pluss mange andre org. Vi traff ogsaa svigerdatteren til den danske statsminister Anders Fogh Rasmussen paa mote. Jeg ble bedt om aa addressere Coalition for aa snakke litt om The Conservative movement in Norway and our situation. Noe som selvsagt var en sann glede.
Videre traff vi The Club for Growth, som utelukkende jobber for economic freedom, vi traff Lene Johansen, som jobber for The Competetive Enterprise Institute, og avsluttet dagen med aa treffe CATO Institute, for aa hore deres ideer om hvordan Statens innflytelse over amerikanske borgere kan reduseres. Alt i alt var det en ganske saa produktiv dag sammen med The Vast Rightwing Conspiracy.
Jeg kommer selvsagt tilbake til alle disse organisasjonene med mer analyse i naermeste fremtid. Men naa skal jeg og Martin om ikke saa altfor lenge treffe Center for Strategic and International Studies, etterpaa skal vi ha lunsj med Nicolee Ambrose, tidligere leder av Young Republicans.
Vi har ogsaa hatt gleden av aa henge litt med norske studiner i D.C - hvilket ikke er fullt saa rightwing som meg og Martin, men nobodys perfect :)
Lordag er det Minneapolis, og mandag begynner Republican Convention!
Stay tuned for more updates!
Sammen med Martin Skarra aka Den sunne fornuft har jeg saa langt besokt Supreme Court, White House, Capitol Hill (hvor denne bloggpost skrives fra), National Archives (Grunnloven, uavhengighetserklaeringen + masse, masse mer) og sett D.C fra toppen av Washington Monument.
Vi bor hos Aric Nesbitt, han jobber som Staff for kongressmann Tim Walberg, republikaner fra Michigan. Jeg motte Aric da han studerte paa NHH, og vi ble ganske gode venner. Aric hadde presentasjon for Studentersamfunnet i Bergen i 04 paa valgdagen da Bush (til stor skuffelse for publikum) ble gjenvalgt. I tillegg til at Aric er utrolig hyggelig, er han ogsaa veldig kunnskapsrik og har et enormt nettverk av personer vi kan treffe. For aa ikke glemme at han er hardcore Republican.
Kollektivet som meg og Martin har gleden av aa vaere paa besok hos, er ogsaa ganske Republican. Saa det er mye Fox News og Obamavitser. Men imotsetning til hva norsk presse skal faa det norske folk til aa tro, saa er Republicans ganske normale folk, opptatt og interessert i samme ting som andre folk, dog er de litt mer skeptisk til statlig styring (men ikke noe galt idet). En annen ting er at de har en haerlig selvironi.
Gaarsdagen, dvs onsdagen, var en virkelig produktiv dag. Da fikk vi mote Grover Norquist og hans "Leave us alone Coalition", paa dette mote var det representanter baade fra White House, McCain campaign, Young Repulicans, pluss mange andre org. Vi traff ogsaa svigerdatteren til den danske statsminister Anders Fogh Rasmussen paa mote. Jeg ble bedt om aa addressere Coalition for aa snakke litt om The Conservative movement in Norway and our situation. Noe som selvsagt var en sann glede.
Videre traff vi The Club for Growth, som utelukkende jobber for economic freedom, vi traff Lene Johansen, som jobber for The Competetive Enterprise Institute, og avsluttet dagen med aa treffe CATO Institute, for aa hore deres ideer om hvordan Statens innflytelse over amerikanske borgere kan reduseres. Alt i alt var det en ganske saa produktiv dag sammen med The Vast Rightwing Conspiracy.
Jeg kommer selvsagt tilbake til alle disse organisasjonene med mer analyse i naermeste fremtid. Men naa skal jeg og Martin om ikke saa altfor lenge treffe Center for Strategic and International Studies, etterpaa skal vi ha lunsj med Nicolee Ambrose, tidligere leder av Young Republicans.
Vi har ogsaa hatt gleden av aa henge litt med norske studiner i D.C - hvilket ikke er fullt saa rightwing som meg og Martin, men nobodys perfect :)
Lordag er det Minneapolis, og mandag begynner Republican Convention!
Stay tuned for more updates!
Sunday, August 24, 2008
Valget i USA og svertekampanjer
Som jeg nevnte i min siste bloggpost har norsk presse store problemer med å kunne forklare hvordan fenomenet Barack Obama kunne ligge bak John McCain på meningsmålingene. Det kan naturligvis bare være at "The big mean Republican machine" driver svertekampanje mot Obama og nå visepresident Joe Biden.
Men spørsmålet er vel heller om det er norsk presse som driver svertekampanje mot McCain og republikanerne. Aftenposten.no og journalist Mari Åsland har under tittelen Svertekampanje mot Obama en del svært tvilsomme påstander.
I en reklame på Youtube fra McCain-kampanjen sier Biden at han mener Obama ikke er klar for å bli president, og at han (Biden min anm.) ville følt seg beæret ved å stille opp i valget med eller mot John McCain, fordi han tror landet vil tjene på det. En kommentar som Åsland mener åpenbart er tatt ut av sin sammenheng. Jeg er svært usikker hvilken research (om noen i det hele tatt) journalistene i aftenposten.no faktisk gjør, men man burde kunne forlange at journalisten når hun hevder at saken åpenbart er tatt ut av sin sammenheng, at journalisten er istand til å opplyse hvilken sammenheng sitat ble uttalt.
Det tok min gode venn Martin Skarra nøyaktig 2 minutter å finne ut hvilken sammenheng Joe Biden uttalte dette. Det var på Daily Show med John Stewart, og for de som ønsker å se klippet, så er det rimelig opplagt at videoen til John McCain viser at sitatet slett ikke er tatt ut av sammenheng.
Eksempelet er dessverre ikke enestående og føyer seg inn i rekken av totalt misledende informasjon som norsk presse presenterer om USA. Jeg undres om det er bevisst eller bare sløv journalistikk.
Mon tro om Aftenposten gidder å rette opp saken (til opplysning sendte Martin epost til Aftenposten for å orientere de om "saken") eller om de vil forsette sin svertekampanje mot John McCain og GOP.
OPPDATERT
Dagbladet har fått med seg saken, hvor sitat er hentet fra og i den rette konteksten. Ikke verst - til å være Dagbladet.
Men spørsmålet er vel heller om det er norsk presse som driver svertekampanje mot McCain og republikanerne. Aftenposten.no og journalist Mari Åsland har under tittelen Svertekampanje mot Obama en del svært tvilsomme påstander.
I en reklame på Youtube fra McCain-kampanjen sier Biden at han mener Obama ikke er klar for å bli president, og at han (Biden min anm.) ville følt seg beæret ved å stille opp i valget med eller mot John McCain, fordi han tror landet vil tjene på det. En kommentar som Åsland mener åpenbart er tatt ut av sin sammenheng. Jeg er svært usikker hvilken research (om noen i det hele tatt) journalistene i aftenposten.no faktisk gjør, men man burde kunne forlange at journalisten når hun hevder at saken åpenbart er tatt ut av sin sammenheng, at journalisten er istand til å opplyse hvilken sammenheng sitat ble uttalt.
Det tok min gode venn Martin Skarra nøyaktig 2 minutter å finne ut hvilken sammenheng Joe Biden uttalte dette. Det var på Daily Show med John Stewart, og for de som ønsker å se klippet, så er det rimelig opplagt at videoen til John McCain viser at sitatet slett ikke er tatt ut av sammenheng.
Eksempelet er dessverre ikke enestående og føyer seg inn i rekken av totalt misledende informasjon som norsk presse presenterer om USA. Jeg undres om det er bevisst eller bare sløv journalistikk.
Mon tro om Aftenposten gidder å rette opp saken (til opplysning sendte Martin epost til Aftenposten for å orientere de om "saken") eller om de vil forsette sin svertekampanje mot John McCain og GOP.
OPPDATERT
Dagbladet har fått med seg saken, hvor sitat er hentet fra og i den rette konteksten. Ikke verst - til å være Dagbladet.
Saturday, August 23, 2008
Welcome to Vermont – Hello Boston!
De siste to dagene har jeg befunnet meg i rurale og meget vakre omgivelser i Andover, Vermont. Her har jeg bodd hos min meget amerikanske venninne Susannah (i positiv betydning) i noe som må være noe av det nærmeste man kommer en typisk ”smalltown America”.
Vermont er en stat som bygger mye av økonomien sin på turisme, og mange av husene i nærområdet til min amerikanske venninne er landssted, altså ikke et fastboende. Vermont er også en stat som merker den økonomiske krisen meget godt, iflg Susannah var tallet som gikk på Food Stamps rundt 15 %, og flere har mer enn en jobb. Dette er forhold som gjør at Barack Obama og Demokratene kommer til å vinne staten i november. Jeg hadde forresten gleden av å treffe kampanjen til Obama i Burlington, og de følte seg også sikker på at Obama vinner Vermont.
Fredag tok jeg turen til Hanover, New Hampshire, hjembyen til Ivy League institusjonen Dartmouth. Man kunne tydelig se at et nytt semester var i emning. New Hampshire, staten med slagordet ”Live free or die” og som kanskje er mest kjent for sin betydning i primaries – i hvertfall for de av oss som er politisk interessert, er mindre berørt av den økonomiske krisen enn Vermont. Og i Hanover kunne jeg se flere som gikk med McCain effekter. Det er nok mest sannsynlig at Obama også tar New Hampshire, men McCain er meget populær i staten og det er en stat som ikke Demokratene skal ta for gitt, selv om alle New England statene pleier å stemme demokratisk.
Fra Hanover gikk turen til Boston, Taxachusetts, unnskyld Massachusetts hvor blant annet omvisning på Harvard står på programmet. I Boston treffer jeg Martin Skarra som sammen med en rekke norske studenter har tilbrakt hele sommeren på Gründerskole. Noe som synes å ha vært en stor suksess.
Ellers viser noen målinger at McCain nå leder uten at norsk presse synes å kunne forklare det, da utenom at Republikanerne er onde og driver skitten valgkamp – intet nytt under solen altså.
Diskusjonen i USA går nå selvfølgelig på hvem som blir visepresident. Det er spennende tider vi lever i og Kapitalismus vil selvfølgelig kommentere mer etter hvert som USA- turen skrider fremover.Thursday, August 21, 2008
Ørnen har landet!
Etter å ha svart nei på spørsmålet om hvorvidt jeg var innblandet i nazisme i perioden 1933-1945 (og ble trodd) var Ramada hotell på JFK Airport første stopp for Kapitalismus på denne USA-turen. Ettersom New York er 6 timer bak Norge, vil til og med personer med begrensede matematikk kunnskaper (ja til og med personer som gikk offentlig skole) regne seg frem til at når klokken er 21 i NYC så er den 03.oo i Norge. Kl.21 ankom en særdeles trøtt Kapitalismus, og jeg hadde det travelt med å komme i seng, særlig fordi jeg måtte opp 05.00 NYC tid neste morgen. Dette fordi Burlington, Vermont var hoveddestinasjonen tirsdag 20 august og flyet gikk fra JFK kl.08.05 a.m.
I Burlington, Vermont møtte jeg min gode venninne Susannah, som bor veldig ruralt (hvor jeg nå sitter å skriver denne bloggpost) 3 timer fra Burlington, en plass som nærmest føles som en hytte, omringet som den er av trær og ødemark, for ikke å snakke om bjørner og elger (I shit you not!). Det er vanskelig å uttrykke hvor utrolig vakkert og fine omgivelser der er her.
Jeg skal selvfølgelig blogge mer om politikk, planer og personer etterhvert som turen skrider fremover. Skal også få lagt ut en del bilder.
La meg få avslutte posten med et tips. Min gode venn Markus Johansen har bodd i USA i store deler av sommeren, en del av opplevelsene hans kan du lese på bloggen hans.
I Burlington, Vermont møtte jeg min gode venninne Susannah, som bor veldig ruralt (hvor jeg nå sitter å skriver denne bloggpost) 3 timer fra Burlington, en plass som nærmest føles som en hytte, omringet som den er av trær og ødemark, for ikke å snakke om bjørner og elger (I shit you not!). Det er vanskelig å uttrykke hvor utrolig vakkert og fine omgivelser der er her.
Jeg skal selvfølgelig blogge mer om politikk, planer og personer etterhvert som turen skrider fremover. Skal også få lagt ut en del bilder.
La meg få avslutte posten med et tips. Min gode venn Markus Johansen har bodd i USA i store deler av sommeren, en del av opplevelsene hans kan du lese på bloggen hans.
Monday, August 18, 2008
On my way to the USA
Imorgen tirsdag, reiser Kapitalismus til USA for å treffe folk og fe "over there".
Selvfølgelig vil mye dreie seg om valgkamp. Men før den tid vil jeg ha vært innom både Vermont og Boston. Skal ta en rundtur på Harvard, tror jeg kan føle meg hjemme der (drømmer stadig om et år eller to på eliteinstitusjonen).
I Boston treffer jeg Den sunne fornuft, også kjent som Martin Skarra. Han har gått på Gründerskole i byen og er da selvføgelig å regne for lokalkjent.
Søndag 24 aug drar vi til D.C, hvor vi skal besøke en venn av meg som arbeider i kongressen. Frem til fredagen tar vi sikte på å besøke kongress, think-thanks, White House, samt andre involvert i politikk og spin i D.C. Deriblant onsdagsmøte med Grover Norquist.
30 aug drar vi til Minnesota hvor vi skal overvære det Republikanske Landsmøte frem til 4 sept. Vi jobber enda med akkreditering, men uansett vil mange evenementer være åpne. Ettersom jeg har familie i Minneapolis så passer det ypperlig å kombinere familiebesøk med politikk.
Fikk et oppslag i dagens Bergensavis - fikk også forespørsel fra Dagsnytt Atten om å være med i sending i morgen, men er da uheldigvis på flyet. Men det er da kjekt å være ettertraktet.
Vil skrive litt for Minerva på turen, og prøve å oppdatere ofte fra turen i USA.
Selvfølgelig vil mye dreie seg om valgkamp. Men før den tid vil jeg ha vært innom både Vermont og Boston. Skal ta en rundtur på Harvard, tror jeg kan føle meg hjemme der (drømmer stadig om et år eller to på eliteinstitusjonen).
I Boston treffer jeg Den sunne fornuft, også kjent som Martin Skarra. Han har gått på Gründerskole i byen og er da selvføgelig å regne for lokalkjent.
Søndag 24 aug drar vi til D.C, hvor vi skal besøke en venn av meg som arbeider i kongressen. Frem til fredagen tar vi sikte på å besøke kongress, think-thanks, White House, samt andre involvert i politikk og spin i D.C. Deriblant onsdagsmøte med Grover Norquist.
30 aug drar vi til Minnesota hvor vi skal overvære det Republikanske Landsmøte frem til 4 sept. Vi jobber enda med akkreditering, men uansett vil mange evenementer være åpne. Ettersom jeg har familie i Minneapolis så passer det ypperlig å kombinere familiebesøk med politikk.
Fikk et oppslag i dagens Bergensavis - fikk også forespørsel fra Dagsnytt Atten om å være med i sending i morgen, men er da uheldigvis på flyet. Men det er da kjekt å være ettertraktet.
Vil skrive litt for Minerva på turen, og prøve å oppdatere ofte fra turen i USA.
Saturday, August 16, 2008
Takk skal du ha
"Takk skal du ha" gjengen som i sin tid laget underholdning for Bergen Student TV.
De har samlet alle klippene sine på takkskalduha.com
Vel verdt en sjekk :)
Monday, August 11, 2008
Tig(g)erstaden
Et av de største liberale credoer er at man ikke kan forby det man ikke liker. Det er forresten også et konservativt credo. Likevel har stemmer på høyresiden, deriblant sympatiske Erling Lae, tatt til ordet for å forby tigging og kaste ut utenlandske tiggere fra hovedstaden. Hvor ble det av argumentet om at man ikke kan forby alt man ikke liker?
Det er forståelig at mange misliker at paradegaten overflommes av tiggere, prostituerte og uteliggere. (Hvem liker det egentlig?) Det er sågar et problem for turistnæringen og handelsstanden at disse inntrykkene er det første som møter turister. Men hvor langt skal politikere gå i å bestemme hvordan en by skal se ut? Er det i det hele tatt en politisk oppgave å detaljstyre estetikken? Jeg er ikke uten videre villig til å svare ja på det.
En del ting kan man gjør noe med. Tiggere og prostituerte som oppfører seg aggressivt på grensen/over grensen til det voldelige, må man selvsagt kunne fjerne, men da ikke på grunn av at de driver med tigging eller prostitusjon, men pågrunn av at de oppfører seg aggressivt. Det er en viktig distinksjon.
Noen har også hevdet at man må kunne fjerne utenlandske tiggere fordi de bryter vilkårene for opphold. Men en slik tilnærming svarer ikke på spørsmålet om tigging burde anses som brudd på oppholdstillatelsen i seg selv. Jeg kan ikke se noen gode grunner til at man skal diskriminere mellom norske og utenlandske borgere.
Spørsmålet er om problemet kan adresseres uten forbud og tvang. En mulig løsning, kall det gjerne en mellomløsning, er å dele ut konsesjoner, tillatte prostitusjon/tigging i visse deler av hovedstaden – et red-light district om du vil. Det vil være en mellomløsning, men vil også ha i seg stor grad av forbud, da man vil nekte bestemte mennesker og aktiviteter på Karl Johan, og skal ikke hovedgaten være for alle?
Et siste alternativ, og kanskje det beste, er å ta det liberale (konservative) credo på alvor, om at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. Det medfører at man rett og slett bare må akseptere situasjonen, uansett hvor mye man misliker den. Som nevnt skal ingen måte finne seg i aggressiv oppførsel, men å måtte forholde seg til tiggere og prostituerte som sådan bør være en overkommelig oppgave. Tross alt eksisterer tiggere fordi det er penger å hente. Mulig at det blir vesentlig færre av dem dersom man slutter å gi dem penger.
Tiggerdebatten i Oslo har vist hvor påfallende lett det er for sentrale politikere på høyresiden å se splinten i sosialdemokratenes øyne, men ikke bjelken i sitt eget. I hvert fall blir det vanskeligere å ta Høyres angrep på Ap alvorlig når man beskylder dem for å ville forby alt man ikke liker.
Også publisert på Minerva
Det er forståelig at mange misliker at paradegaten overflommes av tiggere, prostituerte og uteliggere. (Hvem liker det egentlig?) Det er sågar et problem for turistnæringen og handelsstanden at disse inntrykkene er det første som møter turister. Men hvor langt skal politikere gå i å bestemme hvordan en by skal se ut? Er det i det hele tatt en politisk oppgave å detaljstyre estetikken? Jeg er ikke uten videre villig til å svare ja på det.
En del ting kan man gjør noe med. Tiggere og prostituerte som oppfører seg aggressivt på grensen/over grensen til det voldelige, må man selvsagt kunne fjerne, men da ikke på grunn av at de driver med tigging eller prostitusjon, men pågrunn av at de oppfører seg aggressivt. Det er en viktig distinksjon.
Noen har også hevdet at man må kunne fjerne utenlandske tiggere fordi de bryter vilkårene for opphold. Men en slik tilnærming svarer ikke på spørsmålet om tigging burde anses som brudd på oppholdstillatelsen i seg selv. Jeg kan ikke se noen gode grunner til at man skal diskriminere mellom norske og utenlandske borgere.
Spørsmålet er om problemet kan adresseres uten forbud og tvang. En mulig løsning, kall det gjerne en mellomløsning, er å dele ut konsesjoner, tillatte prostitusjon/tigging i visse deler av hovedstaden – et red-light district om du vil. Det vil være en mellomløsning, men vil også ha i seg stor grad av forbud, da man vil nekte bestemte mennesker og aktiviteter på Karl Johan, og skal ikke hovedgaten være for alle?
Et siste alternativ, og kanskje det beste, er å ta det liberale (konservative) credo på alvor, om at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. Det medfører at man rett og slett bare må akseptere situasjonen, uansett hvor mye man misliker den. Som nevnt skal ingen måte finne seg i aggressiv oppførsel, men å måtte forholde seg til tiggere og prostituerte som sådan bør være en overkommelig oppgave. Tross alt eksisterer tiggere fordi det er penger å hente. Mulig at det blir vesentlig færre av dem dersom man slutter å gi dem penger.
Tiggerdebatten i Oslo har vist hvor påfallende lett det er for sentrale politikere på høyresiden å se splinten i sosialdemokratenes øyne, men ikke bjelken i sitt eget. I hvert fall blir det vanskeligere å ta Høyres angrep på Ap alvorlig når man beskylder dem for å ville forby alt man ikke liker.
Også publisert på Minerva
Subscribe to:
Posts (Atom)