Yes minister, BBCs legendariske serie om politikens indre liv (skaperne av serien er helt klart påvirker av public choice). Noe å tenke på for Bjarne Håkon...
Monday, August 31, 2009
Thursday, August 27, 2009
Har nordmenn dårlig arbeidsmoral?
Civitas leder Kristin Clemet, stiller idag spørsmålstegn ved nordmenns arbeidsmoral. Jeg tror hun har et poeng.
Uføreeksplosjonen og det relativt høye sykefraværet gir ihvertfall en indikasjon på at noe er fullstendig galt, når den generelle helsetilstanden aldri har vært bedre. Det finnes selvfølgelig de som reellt sett har en helsemessig situasjon som gjør dem uegnet for vanlig arbeid. Men at det skulle inkludere alle de tusen som idag mottar uføre, er det absolutt ingen grunn til å tro.
SSB har regnet ut, og kommet frem til det svaret, at incentiver spiller en rolle. Jo lettere og rausere trygdeordningene er, jo flere vil naturligvis velge dem. Jeg tror utfordringen både er kulturell og økonomisk (de henger jo ofte ihop). Så spørsmålet blir da, for å sitere Lenin - hva må gjøres?
Det må rette og slette lønne seg (relativt) mer å jobbe enn å ikke gjøre det. Selv for såkalte lavstatusyrker. Det må være en forskjell mellom dem som står opp om morran og de som ikke arbeider, selv om dette skulle medføre at de som reellt sett er syke også skulle få det (relativt sett) verre.
Man kan selvfølgelig diskutere hvor mye - men dersom man ikke adresserer denne massive utfordringen, så vil trygdeeksplosjonen etterhvert kunne true velferdsstaten. Det burde bekymre velferdstilhengere mye mer enn det gjør meg.
OPPDATERT 21.25
Forsker Knut Halvorsen hevder på VG-nett at Clemets utspill mot den norske arbeidsmoralen bare er påstander. Og det har Halvorsen følgelig helt rett i. Clemet har da heller ikke gitt uttrykk for noe annet. Hun stiller et grunnleggende kritisk spørsmål om hva årsaken til trygdeeksplosjonen bunner i. Deretter får man forsøke å etterprøve det. Men Clemet er slett ikke alene om å ha dette inntrykket.
Uføreeksplosjonen og det relativt høye sykefraværet gir ihvertfall en indikasjon på at noe er fullstendig galt, når den generelle helsetilstanden aldri har vært bedre. Det finnes selvfølgelig de som reellt sett har en helsemessig situasjon som gjør dem uegnet for vanlig arbeid. Men at det skulle inkludere alle de tusen som idag mottar uføre, er det absolutt ingen grunn til å tro.
SSB har regnet ut, og kommet frem til det svaret, at incentiver spiller en rolle. Jo lettere og rausere trygdeordningene er, jo flere vil naturligvis velge dem. Jeg tror utfordringen både er kulturell og økonomisk (de henger jo ofte ihop). Så spørsmålet blir da, for å sitere Lenin - hva må gjøres?
Det må rette og slette lønne seg (relativt) mer å jobbe enn å ikke gjøre det. Selv for såkalte lavstatusyrker. Det må være en forskjell mellom dem som står opp om morran og de som ikke arbeider, selv om dette skulle medføre at de som reellt sett er syke også skulle få det (relativt sett) verre.
Man kan selvfølgelig diskutere hvor mye - men dersom man ikke adresserer denne massive utfordringen, så vil trygdeeksplosjonen etterhvert kunne true velferdsstaten. Det burde bekymre velferdstilhengere mye mer enn det gjør meg.
OPPDATERT 21.25
Forsker Knut Halvorsen hevder på VG-nett at Clemets utspill mot den norske arbeidsmoralen bare er påstander. Og det har Halvorsen følgelig helt rett i. Clemet har da heller ikke gitt uttrykk for noe annet. Hun stiller et grunnleggende kritisk spørsmål om hva årsaken til trygdeeksplosjonen bunner i. Deretter får man forsøke å etterprøve det. Men Clemet er slett ikke alene om å ha dette inntrykket.
Wednesday, August 26, 2009
Helga Pedersens bolig er en IKKE SAK
Det finnes mange gode grunner til IKKE å stemme rødgrønt. Helge Pedersens "manglende botillatelse" er definitivt ikke en av de.
Selvfølgelig har politikere et ekstra ansvar for å følge opp de mange teite lover og regler som de vedtar. Selvfølgelig burde mesteparten av skjemavelde avskaffes (hva med privateiendomsrett?).
Og selvfølgelig er det et ørlite grann av skadefryd over at Arbeiderpartiet har lagt ris til egen bak ved altfor mye tåpelig byråkrati.
Men hovedpoenget er at dette er en av de minst viktige sakene i valgkampen, særlig fordi hun var ærlig med engang.
Da synes jeg denne historien er mye mer grotesk (via Konservativ.no), og absolutt en god grunn til å kaste dagens regjering!
Selvfølgelig har politikere et ekstra ansvar for å følge opp de mange teite lover og regler som de vedtar. Selvfølgelig burde mesteparten av skjemavelde avskaffes (hva med privateiendomsrett?).
Og selvfølgelig er det et ørlite grann av skadefryd over at Arbeiderpartiet har lagt ris til egen bak ved altfor mye tåpelig byråkrati.
Men hovedpoenget er at dette er en av de minst viktige sakene i valgkampen, særlig fordi hun var ærlig med engang.
Da synes jeg denne historien er mye mer grotesk (via Konservativ.no), og absolutt en god grunn til å kaste dagens regjering!
Nikolai Astrup på Stortinget!
Tidligere leder av Oslo Unge Høyre og Stortingskandidat for Oslo Høyre vil på Stortinget. Det er flere av oss som ønsker han dit!
Monday, August 24, 2009
Israel må skjerpe seg
Noen ganger kan det være vanskelig å forstå det israelske rasjonale. Man skulle tro at det var en vital del av Israelsk sikkerhetspolitikk å bygge allianser og ikke provosere unødvendig.
Gitt at dette er tilfelle, så er utenriksminister Avigdor Liebermans utfall mot Gahr Støre og den norske beslutning om å markere Knut Hamsun, ganske uforstålig. Det samme gjelder utfallet mot Sverige fordi en avis har skrevet (Aftonbladet) noe den israelske regjering ikke liker. At den svenske regjering skulle beklage at Sverige har pressefrihet, er selvfølgelig absurd, og Liebeman burde tilstrebe å leve opp til kriteriene som de facto har karakterisert Israel som det eneste demokratiet i regionen.
Dersom Israel har noen som helst ønske om å bevare et godt forhold til vennligsinnede stater så burde den godeste Lieberman snarest vurdere sin stilling og om hans opptreden på noen som helst måte støtter Israels sak. Jeg tror nemlig ikke det er tilfelle.
Gitt at dette er tilfelle, så er utenriksminister Avigdor Liebermans utfall mot Gahr Støre og den norske beslutning om å markere Knut Hamsun, ganske uforstålig. Det samme gjelder utfallet mot Sverige fordi en avis har skrevet (Aftonbladet) noe den israelske regjering ikke liker. At den svenske regjering skulle beklage at Sverige har pressefrihet, er selvfølgelig absurd, og Liebeman burde tilstrebe å leve opp til kriteriene som de facto har karakterisert Israel som det eneste demokratiet i regionen.
Dersom Israel har noen som helst ønske om å bevare et godt forhold til vennligsinnede stater så burde den godeste Lieberman snarest vurdere sin stilling og om hans opptreden på noen som helst måte støtter Israels sak. Jeg tror nemlig ikke det er tilfelle.
Wednesday, August 19, 2009
Om muslimer og sånt
Innvandring tegner på nytt til å bli et valgkamptema. Blant annet ser vi at Abid Raja prøver å score (billige) poeng, samtidig som "homseoverfallet" på Grønland skaper reaksjoner. Det er vanskelig å si hvor representativt vedkommende som overfalt paret Lørdag er blant muslimer, men at homofili ikke er ansett som, tja hva skal vi kalle det, særlig akseptabelt - det tror jeg er en rimelig påstand i sin alminnelighet. Ikke at jeg tror de fleste som på en eller annen måte definerer seg selv som muslimer, vil ty til vold, derimot tror jeg det er mye grumsete holdninger.
At vedkommende som overfalt paret også antydet at Grønland var en muslimsk bydel er provoserende uttalelse, og i den grad dette deles av mange flere i bydelen så er Oslo by inne på en farlig utvikling. Morgenbladets Frank Rossavik har skrevet om hvordan homofile i flere europeiske storbyer har opplevd store problemer i områder som er dominert av muslimer, det kan tenkes at vi er iferd med å oppleve en lignende utvikling i Oslo.
Jeg er usikker på om det finnes en bestemt politisk løsning på dette, med mindre man har Adolf Hitler som forbilde. Skeive dager har tenkt å provosere frem endringer. Det som trengs er et grunnleggende holdningsoppgjør innand i det muslimske miljøet. Fremtredende nordmenn med minoritetsbakgrunn har allerede vært aktivt ute - ære være dem for det. Nå gjelder det at resten av norske muslimer kommer etter.
Den største skandalen er at politiet henlegger saken umiddelbart - akkurat det lover ikke godt for fremtiden!
Oppdatert 21.aug.
Jeg har hele tiden vært klar over at nettet er en samleplass for mer eller mindre frusterte sjeler. Men naturligvis vil ikke denne blogg stå som avsender for oppfordring til vold, hat eller kriminalitet. Jeg kunne strengt tatt moderert enda flere av kommentarene, men da jeg alltid forsøker å ha en stor takhøyde, selv for mindre intelligente ytringer, så har noen av disse blitt stående. Også fordi min tillit til den sunne fornuften blant de som måtte lese er relativt stor.
Jeg gjentar at kommentarer på denne blogg er et privilegium og ikke en rettighet.
At vedkommende som overfalt paret også antydet at Grønland var en muslimsk bydel er provoserende uttalelse, og i den grad dette deles av mange flere i bydelen så er Oslo by inne på en farlig utvikling. Morgenbladets Frank Rossavik har skrevet om hvordan homofile i flere europeiske storbyer har opplevd store problemer i områder som er dominert av muslimer, det kan tenkes at vi er iferd med å oppleve en lignende utvikling i Oslo.
Jeg er usikker på om det finnes en bestemt politisk løsning på dette, med mindre man har Adolf Hitler som forbilde. Skeive dager har tenkt å provosere frem endringer. Det som trengs er et grunnleggende holdningsoppgjør innand i det muslimske miljøet. Fremtredende nordmenn med minoritetsbakgrunn har allerede vært aktivt ute - ære være dem for det. Nå gjelder det at resten av norske muslimer kommer etter.
Den største skandalen er at politiet henlegger saken umiddelbart - akkurat det lover ikke godt for fremtiden!
Oppdatert 21.aug.
Jeg har hele tiden vært klar over at nettet er en samleplass for mer eller mindre frusterte sjeler. Men naturligvis vil ikke denne blogg stå som avsender for oppfordring til vold, hat eller kriminalitet. Jeg kunne strengt tatt moderert enda flere av kommentarene, men da jeg alltid forsøker å ha en stor takhøyde, selv for mindre intelligente ytringer, så har noen av disse blitt stående. Også fordi min tillit til den sunne fornuften blant de som måtte lese er relativt stor.
Jeg gjentar at kommentarer på denne blogg er et privilegium og ikke en rettighet.
Tuesday, August 18, 2009
10 gode grunner til å stemme Høyre fremfor Venstre
Kollega og nettredaktør Bjørn Ove Fjellandsbø "makes his case".
Monday, August 17, 2009
Erna og Jens best
Dagens valgdebatt på NRK illustrerte mange ting. Blant annet at det er altfor mange partier i norsk politikk. Det viste også at NRK er mer interessert i spill enn faktisk politikk. For all del politisk spill er ikke uinteressant, men det burde ikke være hovedsaken i debatten.
Umiddelbart er det mye jeg kunne tenke meg å kommentere, men jeg synes det mest besynderlige i debatten var da Kristin Halvorsen ville utfordre Erna på at hun har et helt annet syn på oljeboring i Lofoten enn Lars Sponheim, og hvorvidt hun ville godta sistnevntes ultimatum mot. Erna svarte at hun ikke ville forhandle på forhånd. Kristin Halvorsen forsatte maset og avkrevde svar, hvorpå Erna Solberg insisterte på ikke å ta den diskusjonen før valget. Debattens øyeblikk var når programleder snudde på tiøringen, og spurte Kristin Halvorsen hvorfor ikke hun kunne svare på hvorvidt SV stiller ultimatium - noe Kristin Halvorsen selvfølgelig ikke kunne!
Snakk om dobbeltmoral Kristin Halvorsen.
Forøvrig synes jeg Jens Stoltenberg og Erna Solberg greide seg best i debatten, og jeg er betydelig mer optimistisk nå på vegne av borgerlig side enn jeg har vært noen gang før!
Umiddelbart er det mye jeg kunne tenke meg å kommentere, men jeg synes det mest besynderlige i debatten var da Kristin Halvorsen ville utfordre Erna på at hun har et helt annet syn på oljeboring i Lofoten enn Lars Sponheim, og hvorvidt hun ville godta sistnevntes ultimatum mot. Erna svarte at hun ikke ville forhandle på forhånd. Kristin Halvorsen forsatte maset og avkrevde svar, hvorpå Erna Solberg insisterte på ikke å ta den diskusjonen før valget. Debattens øyeblikk var når programleder snudde på tiøringen, og spurte Kristin Halvorsen hvorfor ikke hun kunne svare på hvorvidt SV stiller ultimatium - noe Kristin Halvorsen selvfølgelig ikke kunne!
Snakk om dobbeltmoral Kristin Halvorsen.
Forøvrig synes jeg Jens Stoltenberg og Erna Solberg greide seg best i debatten, og jeg er betydelig mer optimistisk nå på vegne av borgerlig side enn jeg har vært noen gang før!
TV2 tier der andre tør
Jeg trodde lenge at TV2 var en viktig alliert i kampen for ytringsfrihet. Men det har etterhvert vist seg at kanalen har feiget ut, til tross for at EMD har servert det juridiske grunnlaget på et sølvfat (ihvertfall har departementet servert en lissepasning med sin ekstremt klønete håndtering).
Det oser feighet av beslutningen til TV2, og ekstra patetisk blir det når direktør Rune Indreøy, sier at de ikke vil åpne for politiske parti reklame, derimot vil de tillate LO og NHO å reklamere politisk. Det er mildt sagt en snodig avgjørelse. For hva er prinsipielt forskjellig om LO agiterer for en rødgrønn regjering eller om Arbeiderpartiet gjør det? Man kan undres over hvorvidt Giske har utstedt trusler mot TV2, hvorfor ellers kanalen skulle fremstå så servilt i ytringsfrihetsdiskusjonen er vanskelig å forstå.
Desto mer gledelig å lese at TV Norge åpner for politisk reklame. Det er åpenbart at TV Norge tør der TV2 tier.
Det eneste prinsipielt fornuftig er selvfølgelig å åpne opp for politisk reklame.
Fornuften i at det skal være tillat å reklamere for Pizza Grandiosa mens det skal være ulovlig å reklamere for bedre skole, må man nesten være sosialist for å forklare.
Det oser feighet av beslutningen til TV2, og ekstra patetisk blir det når direktør Rune Indreøy, sier at de ikke vil åpne for politiske parti reklame, derimot vil de tillate LO og NHO å reklamere politisk. Det er mildt sagt en snodig avgjørelse. For hva er prinsipielt forskjellig om LO agiterer for en rødgrønn regjering eller om Arbeiderpartiet gjør det? Man kan undres over hvorvidt Giske har utstedt trusler mot TV2, hvorfor ellers kanalen skulle fremstå så servilt i ytringsfrihetsdiskusjonen er vanskelig å forstå.
Desto mer gledelig å lese at TV Norge åpner for politisk reklame. Det er åpenbart at TV Norge tør der TV2 tier.
Det eneste prinsipielt fornuftig er selvfølgelig å åpne opp for politisk reklame.
Fornuften i at det skal være tillat å reklamere for Pizza Grandiosa mens det skal være ulovlig å reklamere for bedre skole, må man nesten være sosialist for å forklare.
Friday, August 14, 2009
Memento mori SAS
Jeg kan og har over lengre tid kunnet tøyle min begeistring for SAS. Det er derfor ikke mange tårene jeg feller for problemene i flyselskapet. Jeg har opplevd litt for mange ganger at flyene til SAS ikke går grunnet streik, plutselig sykdom og andre "innfall".
Det er knapt noen hemmelighet at fagforeningene i SAS har vært svært lite velvillige til å imøtekomme omstillinger som sørger for omstilling. Desto mer smertelig vil nå omstillingene være om flyselskapet i det hele tatt skulle ha en fremtid.
Den norske regjering vedtok å sprøyte penger inn i selskapet, hvilket ikke akkurat stimulerte fagforeningene til velvillighet. Heller burde regjeringen i Norge selge seg ut av selskapet slik svenskene ønsker.
Det er ingen tragedie om SAS skulle dø ut- ihvertfall ikke for norske passasjerer. Etterspørselen etter flyreiser kommer mest sannsynlig til å øke. Og så lenge man sørger for konkurranse og ikke gir monopolprivelegier er flyindustrien hvor staten kan holde seg borte og markedet kan styre.
Akkurat som de fleste andre samfunnsområder.
Det er knapt noen hemmelighet at fagforeningene i SAS har vært svært lite velvillige til å imøtekomme omstillinger som sørger for omstilling. Desto mer smertelig vil nå omstillingene være om flyselskapet i det hele tatt skulle ha en fremtid.
Den norske regjering vedtok å sprøyte penger inn i selskapet, hvilket ikke akkurat stimulerte fagforeningene til velvillighet. Heller burde regjeringen i Norge selge seg ut av selskapet slik svenskene ønsker.
Det er ingen tragedie om SAS skulle dø ut- ihvertfall ikke for norske passasjerer. Etterspørselen etter flyreiser kommer mest sannsynlig til å øke. Og så lenge man sørger for konkurranse og ikke gir monopolprivelegier er flyindustrien hvor staten kan holde seg borte og markedet kan styre.
Akkurat som de fleste andre samfunnsområder.
Monday, August 10, 2009
Er det et problem?
Den britiske storavisen Daily Telegraph har iflg VG kommet frem til at 1 av 5 europeere i 2050 vil være muslimer. Funnene har ifølge avisen fått eksperter til å stille spørsmålstegn ved om politikerne gjør nok for å konfrontere den «demografiske tidsbomben».
Mitt spørsmål er om dette nødvendigvis er et problem - eller omformulert. Om vi har grunn til å frykte utviklingen, om vi har grunn til å tro at dette vil medføre vesentlige utfordringer for Europa. Jeg avviser ikke at kulturelle motsetninger kan tenkes å øke, men jeg tror (ihvertfall håper jeg) ikke at det er en naturlig konsekvens av flere muslimer i Europa. Man må bør huske på at "kultur" og identitet er dynamisk. Å være muslim i 2050 er ganske sikkert ikke det samme som å være muslim i 2009.
Det som ihvertfall er helt sikkert er at flere samfunn, også det norske kommer til å være preget av pluralisme og de facto være flerkulturelt. Det som ikke nytter er å stenge grensen og tro at vi kan gardere oss mot globaliseringen.
OPPDATERT ONSDAG 12 AUG.
Ser ut til å være enig med Jonas.
Mitt spørsmål er om dette nødvendigvis er et problem - eller omformulert. Om vi har grunn til å frykte utviklingen, om vi har grunn til å tro at dette vil medføre vesentlige utfordringer for Europa. Jeg avviser ikke at kulturelle motsetninger kan tenkes å øke, men jeg tror (ihvertfall håper jeg) ikke at det er en naturlig konsekvens av flere muslimer i Europa. Man må bør huske på at "kultur" og identitet er dynamisk. Å være muslim i 2050 er ganske sikkert ikke det samme som å være muslim i 2009.
Det som ihvertfall er helt sikkert er at flere samfunn, også det norske kommer til å være preget av pluralisme og de facto være flerkulturelt. Det som ikke nytter er å stenge grensen og tro at vi kan gardere oss mot globaliseringen.
OPPDATERT ONSDAG 12 AUG.
Ser ut til å være enig med Jonas.
Sunday, August 09, 2009
Abid Rajas dialogmøter
Norges svar på Obama (ihvertfall liker han tanken selv) Abid Raja, Stortingskandidat for Akershus Venstre, arrangerer ved jevne mellomrom dialogmøter på Litteraturhuset. Ære være han for det. Ikke fordi det nødvendigvis revolusjonerer integreringsarbeidet (hva nå enn det er). Ei heller fordi det har noen instrumentell verdi i seg selv. Men fordi slike møter, om interessante temaer, med mennesker hvis stemmer bør høres i mye større grad.
Litt skuffende var det likevel å lese at Abid Raja nektet Hadia Tajik å møte Siv Jensen til debatt på Litteraturhuset. Angivelig var grunnen at Raja hadde spurt "etter en minister" eller stortingsrepresentant, og det kunne ikke Ap stille med. Raja er selvfølgelig i sin fulle rett til selv å definere betingelsene, men for meg virker beslutningen veldig politisk. Ihvertfall finner jeg den merkelig. Hadia Tajik er etter min mening betydelig mer interessant enn de fleste ministrene/representantene fra Ap.
Hun er ung, en av de største politiske talentene i Norge, hun har makt som rådgiver for regjeringen og det er ikke utenkelig at hun blir Norges første Statsminister med minoritetsbakgrunn. Det er etter min mening så åpenbart at Hadia Tajik hadde vært en interessant innleder til dette dialogmøtet med Siv Jensen, at man (ihvertfall jeg) ikke kan unngå å stille spørsmål ved om Abid Rajas begrunnelse er gjennomsyret av taktiske hensyn. Det ville i så fall være svært uheldig om Rajas dialogmøter forvitres til utelukkende å bli eksebisjonisme for Raja personlig.
Beslutningen om å utelukke Hadia Tajik kan ihvertfall tyde på det.
Litt skuffende var det likevel å lese at Abid Raja nektet Hadia Tajik å møte Siv Jensen til debatt på Litteraturhuset. Angivelig var grunnen at Raja hadde spurt "etter en minister" eller stortingsrepresentant, og det kunne ikke Ap stille med. Raja er selvfølgelig i sin fulle rett til selv å definere betingelsene, men for meg virker beslutningen veldig politisk. Ihvertfall finner jeg den merkelig. Hadia Tajik er etter min mening betydelig mer interessant enn de fleste ministrene/representantene fra Ap.
Hun er ung, en av de største politiske talentene i Norge, hun har makt som rådgiver for regjeringen og det er ikke utenkelig at hun blir Norges første Statsminister med minoritetsbakgrunn. Det er etter min mening så åpenbart at Hadia Tajik hadde vært en interessant innleder til dette dialogmøtet med Siv Jensen, at man (ihvertfall jeg) ikke kan unngå å stille spørsmål ved om Abid Rajas begrunnelse er gjennomsyret av taktiske hensyn. Det ville i så fall være svært uheldig om Rajas dialogmøter forvitres til utelukkende å bli eksebisjonisme for Raja personlig.
Beslutningen om å utelukke Hadia Tajik kan ihvertfall tyde på det.
Sunday, August 02, 2009
Amerikareisen over for denne gang
I skrivende øyeblikk (på Radisson Hotell mellom 48th og Lexington) er det ganske nøyaktig 10 timer til jeg forlater US of A, hvorpå jeg lander på Gardermoen 8 timer senere. Tiden er kommet for å oppsummere nok en tur i Uniten. Og i likhet med de foregående har det vært en særs minnerik opplevelse.
De tre første dagene tilbrakte jeg i NYC, hvor severdigheter og vennebesøk sto på menyen. De neste tre dagene tilbrakte jeg i D.C. Også her var det å besøke bekjente som var primærfunksjonen. Jeg hadde den store gleden av å bo hos Marius (Gustavsen) som er i D.C. for å gjøre research på finanskrisen, og har i den forbindelse gjesteopphold på CATO Institute. Jeg lar sjeldent muligheten gå fra meg dersom jeg får anledning til å være med på noe faglig interessant, hvilket jeg fikk på nettopp CATO, hvor tema var ”Judicial Activism”, med innledning av Illya Shapiro. Poenget til Shapiro var at det meste kunne karakteriseres som Judical activism, og (som iflg Shapiro) er en term som oftest brukes av kritikerne av den bestemte domsavsigelsen.
Jeg fikk gleden av å adressere forsamlingen om hvordan vi som var fra Europa så på amerikansk jus, og hvordan jeg mente denne skilte seg fra europeisk. Og (for å parafrasere Carl I. Hagen) på vegne av det europeiske folk, kunne jeg fortelle meget om det. Spesielt interessant er abortspørsmålet, hvor Europa og EMD på mange måter har inntatt den holdningen som amerikanske konservative vil at USA skal ha, nemlig at det er politikere og ikke jurister som skal bestemme det spørsmålet.
Philadelphia
Den nesten uken tilbrakte jeg i Philadelphia på IHS-seminaret Scholarship and The free society. IHS er et institutt som ble opprettet med den hensikt å utvide forståelsen for og utbredelsen av frihet, men ikke bare forståelsen for frihet, men også hva frihet innebærer.
Dette er uten tvil det mest intellektuelt utfordrende - og spennende seminaret jeg har deltatt på. Mange av deltakerne hadde PHD-grad i økonomi og filosofi, og når presentasjonene/diskusjonene i tillegg er på engelsk, så medførte det store utfordringer, dog er det slike man lærer meget av! Dagene var lange, fra ni om morgenen til ni om kvelden (se her for hvordan en typisk dag er organisert), men noe avbrekk for mat.
Tematikken var alt fra Finanskrise, Spontan orden, Utilitarisme og effektivitet, Liberalisme og Staten, Liberal paternalisme, til den Skotske opplysningstradisjon, Utøvelsen av makt og autoritet - for å nevne noen.
Blant innlederne var sønn til Milton Friedman, David Friedman, professor i law. Hans innledning var meget interessant, dog gikk han svært langt i sin anarkokapitalisme, hvor han foreskriver et samfunn uten noen form for stat, basert på utilitaristisk tankegang, dvs nyttemaksimering. Friedmans enorme detaljkunnskap og historiske innsikt er imponerende, men like fullt ble jeg ikke overbevist om at det var mulig å få til et sivilisert samfunn helt uten noen form for stat.
Naturligvis benyttet jeg også anledningen til å besøke Philadelphias historiske sentrum. Byen var USAs første hovedstad og er proppet med historiske severdigheter.
De siste tre dagene har jeg tilbrakt i NYC og blant annet tatt turen til toppen av Empire State Bulding.
Nok engang takker jeg dette fantastiske landet for en flott tid sammen, og ser frem til å ta fatt på valgkampen for alvor. Ting tyder på at vi i Høyre har en stor jobb foran oss!
De tre første dagene tilbrakte jeg i NYC, hvor severdigheter og vennebesøk sto på menyen. De neste tre dagene tilbrakte jeg i D.C. Også her var det å besøke bekjente som var primærfunksjonen. Jeg hadde den store gleden av å bo hos Marius (Gustavsen) som er i D.C. for å gjøre research på finanskrisen, og har i den forbindelse gjesteopphold på CATO Institute. Jeg lar sjeldent muligheten gå fra meg dersom jeg får anledning til å være med på noe faglig interessant, hvilket jeg fikk på nettopp CATO, hvor tema var ”Judicial Activism”, med innledning av Illya Shapiro. Poenget til Shapiro var at det meste kunne karakteriseres som Judical activism, og (som iflg Shapiro) er en term som oftest brukes av kritikerne av den bestemte domsavsigelsen.
Jeg fikk gleden av å adressere forsamlingen om hvordan vi som var fra Europa så på amerikansk jus, og hvordan jeg mente denne skilte seg fra europeisk. Og (for å parafrasere Carl I. Hagen) på vegne av det europeiske folk, kunne jeg fortelle meget om det. Spesielt interessant er abortspørsmålet, hvor Europa og EMD på mange måter har inntatt den holdningen som amerikanske konservative vil at USA skal ha, nemlig at det er politikere og ikke jurister som skal bestemme det spørsmålet.
Philadelphia
Den nesten uken tilbrakte jeg i Philadelphia på IHS-seminaret Scholarship and The free society. IHS er et institutt som ble opprettet med den hensikt å utvide forståelsen for og utbredelsen av frihet, men ikke bare forståelsen for frihet, men også hva frihet innebærer.
Dette er uten tvil det mest intellektuelt utfordrende - og spennende seminaret jeg har deltatt på. Mange av deltakerne hadde PHD-grad i økonomi og filosofi, og når presentasjonene/diskusjonene i tillegg er på engelsk, så medførte det store utfordringer, dog er det slike man lærer meget av! Dagene var lange, fra ni om morgenen til ni om kvelden (se her for hvordan en typisk dag er organisert), men noe avbrekk for mat.
Tematikken var alt fra Finanskrise, Spontan orden, Utilitarisme og effektivitet, Liberalisme og Staten, Liberal paternalisme, til den Skotske opplysningstradisjon, Utøvelsen av makt og autoritet - for å nevne noen.
Blant innlederne var sønn til Milton Friedman, David Friedman, professor i law. Hans innledning var meget interessant, dog gikk han svært langt i sin anarkokapitalisme, hvor han foreskriver et samfunn uten noen form for stat, basert på utilitaristisk tankegang, dvs nyttemaksimering. Friedmans enorme detaljkunnskap og historiske innsikt er imponerende, men like fullt ble jeg ikke overbevist om at det var mulig å få til et sivilisert samfunn helt uten noen form for stat.
Naturligvis benyttet jeg også anledningen til å besøke Philadelphias historiske sentrum. Byen var USAs første hovedstad og er proppet med historiske severdigheter.
De siste tre dagene har jeg tilbrakt i NYC og blant annet tatt turen til toppen av Empire State Bulding.
Nok engang takker jeg dette fantastiske landet for en flott tid sammen, og ser frem til å ta fatt på valgkampen for alvor. Ting tyder på at vi i Høyre har en stor jobb foran oss!
Thursday, July 30, 2009
Hva skal vi med arbeidsmiljøloven?
Retten til arbeid har alltid vært en dominerende kampsak for venstresiden i norsk politikk.
Retten til å arbeide så mye man selv vil (med mindre LO godkjenner det) er derimot ikke en kampsak. Ei heller retten til selv å bestemme lengden på arbeidsforholdet (med mindre LO godkjenner det). Angivelig vil et system som tillater de av oss som ønsker å arbeide mer enn hva LO synes er bra, og som attpåtil trives helt utmerket med midlertidige ansettelse, føre til et ”brutalisert arbeidsliv” hvor arbeidstagernes rettigheter svekkes. Men sannheten er vel heller motsatt.
Kontraktsfrihet
Enhver person som er misfornøyd med arbeidsforholdet eller føler seg utsatt for et brutalt arbeidsliv, står selvfølgelig fritt til å finne seg annet arbeid, hvilket er den viktigste retten en arbeidstager har, og som etter min mening gjør store deler av arbeidsmiljøloven overflødig. Hvordan arbeidstager og arbeidsgiver innretter arbeidsforholdet burde selvfølgelig fullt ut overlates til partene. Det som særlig kompliserer bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er forholdet mellom arbeid og fritid. Når er egentlig en kunstner på jobb? Hva med en artist? Hva med dem som arbeider med ideer og politikk?
I forkant av Stortingsvalget i 2005 var jeg på en debatt om arbeidsmiljøloven hvor blant annet Torstein Dahle (RV) og Ranveig Frøiland (AP) deltok. Av morbid nysgjerrighet spurte jeg de to om hvor mange i RV og AP som fulgte normalarbeidsdagen, og som arbeidet innenfor rammen av arbeidsmiljøloven. Ikke overraskende svarte de at det ikke var mange, men det var visstnok ”annerledes”.
Fleksibilitet
En annen ting som uroet Frøiland og Dahle var bruken av midlertidige ansettelser, da det er bedre og tryggere med fast jobb. Det er sikkert riktig for mange. Problemet er at alternativet for de fleste ikke er fast jobb, men ingen jobb. Det er det praktiske argumentet for å tillate midlertidige ansettelser. Det mer prinsipielle spørsmålet er arbeidsgivers og arbeidstagers rett til selv å inngå avtaler som ikke LO og norsk venstreside nødvendigvis liker. Et praktisk eksempel i disse dager er arbeidsforholdet til de som arbeider i utelivsbransjen, hvis næring ikke bare synes det er hyggelig med fint vær, men langt på vei avhengig. Det betyr også at de er avhengig av fleksibel arbeidskraft. Er det sol og fint vær behøves det flere servitører enn hvis det er grått og trist. Dette er egentlig ikke et problem da det finnes mange personer som er villig til å arbeide som ringevikarer, det vil se stille opp på kort varsel ved behov. Problemet er at dette liker LO svært dårlig, noe også E24-kommentator Elin Ørjasæter har påpekt.
Løsningen, dersom man mener at det skal være mulig å drive lønnsom bedrift, er selvfølgelig å overse LO, og la de arbeidstagere som ikke har noen kvaler ved å stille opp på kort varsel tillates å gjøre dette. På den måten vil både arbeidsgiver, arbeidstager og ikke minst vi som nyter en kald pils i sommervarmen være særs fornøyd. At LO og norsk venstreside er mindre fornøyd er av mindre betydning.
Begrensninger?
Det er godt mulig at det bør være noen begrensninger på hva som tillates å inngå av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstager, men det vil i så tilfelle være langt mindre omfattende enn dagens arbeidsmiljølov. Et outrert eksempel er at man ikke bør tillates å selge seg selv som slave. Andre begrensninger er at man ikke bør tillates å inngå avtaler som medfører store risiko for tredjepart. Det er mulig man også burde ha en generell beskyttelse mot ”åpenbart urimelige avtaler”, uten at plassen tillater meg å gå i detalj på hva det måtte være. Poenget er at alle slike begrensninger er eller kan dekkes innenfor eksisterende lovverk, eksempelvis kontraktsfrihet.
Dette landet har altfor mange reguleringer og omfattende lovverk. Arbeidsmiljøloven er et av disse. Så hvorfor ikke fjerne den?
Også blogget på Minerva.
Retten til å arbeide så mye man selv vil (med mindre LO godkjenner det) er derimot ikke en kampsak. Ei heller retten til selv å bestemme lengden på arbeidsforholdet (med mindre LO godkjenner det). Angivelig vil et system som tillater de av oss som ønsker å arbeide mer enn hva LO synes er bra, og som attpåtil trives helt utmerket med midlertidige ansettelse, føre til et ”brutalisert arbeidsliv” hvor arbeidstagernes rettigheter svekkes. Men sannheten er vel heller motsatt.
Kontraktsfrihet
Enhver person som er misfornøyd med arbeidsforholdet eller føler seg utsatt for et brutalt arbeidsliv, står selvfølgelig fritt til å finne seg annet arbeid, hvilket er den viktigste retten en arbeidstager har, og som etter min mening gjør store deler av arbeidsmiljøloven overflødig. Hvordan arbeidstager og arbeidsgiver innretter arbeidsforholdet burde selvfølgelig fullt ut overlates til partene. Det som særlig kompliserer bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er forholdet mellom arbeid og fritid. Når er egentlig en kunstner på jobb? Hva med en artist? Hva med dem som arbeider med ideer og politikk?
I forkant av Stortingsvalget i 2005 var jeg på en debatt om arbeidsmiljøloven hvor blant annet Torstein Dahle (RV) og Ranveig Frøiland (AP) deltok. Av morbid nysgjerrighet spurte jeg de to om hvor mange i RV og AP som fulgte normalarbeidsdagen, og som arbeidet innenfor rammen av arbeidsmiljøloven. Ikke overraskende svarte de at det ikke var mange, men det var visstnok ”annerledes”.
Fleksibilitet
En annen ting som uroet Frøiland og Dahle var bruken av midlertidige ansettelser, da det er bedre og tryggere med fast jobb. Det er sikkert riktig for mange. Problemet er at alternativet for de fleste ikke er fast jobb, men ingen jobb. Det er det praktiske argumentet for å tillate midlertidige ansettelser. Det mer prinsipielle spørsmålet er arbeidsgivers og arbeidstagers rett til selv å inngå avtaler som ikke LO og norsk venstreside nødvendigvis liker. Et praktisk eksempel i disse dager er arbeidsforholdet til de som arbeider i utelivsbransjen, hvis næring ikke bare synes det er hyggelig med fint vær, men langt på vei avhengig. Det betyr også at de er avhengig av fleksibel arbeidskraft. Er det sol og fint vær behøves det flere servitører enn hvis det er grått og trist. Dette er egentlig ikke et problem da det finnes mange personer som er villig til å arbeide som ringevikarer, det vil se stille opp på kort varsel ved behov. Problemet er at dette liker LO svært dårlig, noe også E24-kommentator Elin Ørjasæter har påpekt.
Løsningen, dersom man mener at det skal være mulig å drive lønnsom bedrift, er selvfølgelig å overse LO, og la de arbeidstagere som ikke har noen kvaler ved å stille opp på kort varsel tillates å gjøre dette. På den måten vil både arbeidsgiver, arbeidstager og ikke minst vi som nyter en kald pils i sommervarmen være særs fornøyd. At LO og norsk venstreside er mindre fornøyd er av mindre betydning.
Begrensninger?
Det er godt mulig at det bør være noen begrensninger på hva som tillates å inngå av avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstager, men det vil i så tilfelle være langt mindre omfattende enn dagens arbeidsmiljølov. Et outrert eksempel er at man ikke bør tillates å selge seg selv som slave. Andre begrensninger er at man ikke bør tillates å inngå avtaler som medfører store risiko for tredjepart. Det er mulig man også burde ha en generell beskyttelse mot ”åpenbart urimelige avtaler”, uten at plassen tillater meg å gå i detalj på hva det måtte være. Poenget er at alle slike begrensninger er eller kan dekkes innenfor eksisterende lovverk, eksempelvis kontraktsfrihet.
Dette landet har altfor mange reguleringer og omfattende lovverk. Arbeidsmiljøloven er et av disse. Så hvorfor ikke fjerne den?
Også blogget på Minerva.
Monday, July 27, 2009
Dagbladet og USA
Til tross for et presset tidsskjema på Bryn Mawr College og IHS-seminar utenfor Philadelphia, er det interessant å følge nettavisene hjemme i Norge. Og særlig Dagbladet.
At Dagbladet knapt har vært noen god informasjonskilde når det gjelder informasjon om USA, er knapt noen nyhet. Dagens overskrift om Sarah Palin er definitivt ikke den verste Dagbladet har hatt, men så er jo saken i stor grad deskriptiv og basert på andre kilder.
Verre er det med nettsaken om at et Al-Qaida medlem IKKE ble torturert. Altså impliserer Dagbladet at USA har hatt for vane å torturer Al-Qaida medlemmer, tradisjonen tro helt uten å dokumentere det. Linkene avisene bruker refererer til Abu Graib (hvor amerikanske myndigheter har rettsforfulgt overgrepene) og noen få tilfeller som amerikanske myndigheter selv har innrømmet. Da gjennom metoden waterboarding. Det er ikke dokumentert at USA har hatt et program for legalisering av tortur, selv om Dagbladet med flere norske medier har skapt et inntrykk av at USA liker å torturere fanger. Tvert imot fikk McCain med seg "Det hvite Hus" på eksplisitt forby tortur.
Et annet poeng, uten at jeg må noen som helst måte vil gjøre meg til talsmann for tortur, er fremstillingen av fakta i den partikulære saken. Et Al-Quida medlem har gitt nyttig informasjon uten å bli torturert. Hva vet vi om hva denne personen vil gitt av informasjon om vedkommende ble torturert? I tillegg til, hva vet vi om de tilfeller der topp Al-Quida medlemmer ble torturert. I tilfelle Khalid Sheik-Mohammed kom der frem viktig informasjon som følge av torturen. Dick Cheney har som Dagbladet også viser til, bedt om at CIA-dokumenter som forteller om gode resultater som følge av tortur (som også Dagbladet-saken linker til).
Det burde være mulig å behandle et interessant etisk dilemma sånn noenlunde balansert, til tross for at man har lite til overs for USA? Om ikke annet nå som Obama er blitt president. Det er ihvertfall lov til å håpe.
At Dagbladet knapt har vært noen god informasjonskilde når det gjelder informasjon om USA, er knapt noen nyhet. Dagens overskrift om Sarah Palin er definitivt ikke den verste Dagbladet har hatt, men så er jo saken i stor grad deskriptiv og basert på andre kilder.
Verre er det med nettsaken om at et Al-Qaida medlem IKKE ble torturert. Altså impliserer Dagbladet at USA har hatt for vane å torturer Al-Qaida medlemmer, tradisjonen tro helt uten å dokumentere det. Linkene avisene bruker refererer til Abu Graib (hvor amerikanske myndigheter har rettsforfulgt overgrepene) og noen få tilfeller som amerikanske myndigheter selv har innrømmet. Da gjennom metoden waterboarding. Det er ikke dokumentert at USA har hatt et program for legalisering av tortur, selv om Dagbladet med flere norske medier har skapt et inntrykk av at USA liker å torturere fanger. Tvert imot fikk McCain med seg "Det hvite Hus" på eksplisitt forby tortur.
Et annet poeng, uten at jeg må noen som helst måte vil gjøre meg til talsmann for tortur, er fremstillingen av fakta i den partikulære saken. Et Al-Quida medlem har gitt nyttig informasjon uten å bli torturert. Hva vet vi om hva denne personen vil gitt av informasjon om vedkommende ble torturert? I tillegg til, hva vet vi om de tilfeller der topp Al-Quida medlemmer ble torturert. I tilfelle Khalid Sheik-Mohammed kom der frem viktig informasjon som følge av torturen. Dick Cheney har som Dagbladet også viser til, bedt om at CIA-dokumenter som forteller om gode resultater som følge av tortur (som også Dagbladet-saken linker til).
Det burde være mulig å behandle et interessant etisk dilemma sånn noenlunde balansert, til tross for at man har lite til overs for USA? Om ikke annet nå som Obama er blitt president. Det er ihvertfall lov til å håpe.
Tuesday, July 21, 2009
Fra Lofoten til New York
Man kan si mye om troverdigheten til norske aviser, i hvert fall oppslagene. Hvor mange ganger har vi ikke lest beskrivelsen ”verre enn noen gang”, ”sjokkerende økning”, samt ”et eller annet dramatisk” som indikerer stor nyhetsverdi. Så også om sommeroppslagene om norske ungdommer som drikker seg fulle i syden, attpåtil på sprit! Men de sensasjonelle oppslagene stopper ikke her – skal vi tro VG, så er noen til og med under 18 år!
Dette kan jo knapt sies å være noe nytt. Dette er ting jeg har lest om og gitt min relative unge alder (f.1980) så har jeg også hørt om bekjente som drar på lignende partyturer. Jeg var selv i Magalluf etter militæret sommeren 2000. Og de samme oppslagene om sydenfyll preget tabloidene da som nå. Hvilken glede folk finner i å drikke seg sanseløs overgår meg, men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Personlig har jeg alltid foretrukket å bruke penger på – i mangel på bedre ord – eksotiske reiser, fremfor partyferier. I så måte var Lofoten som illustrert i sist blogginnlegg en fantastisk opplevelse på alle måter.
I skrivende stund er jeg på Long Island tvers over Manhatten i New York City og har brukt dagen til å vandre på Manhatten, samt sjekket nattelivet. Noe jeg til tross for mitt besøk i USA i fjor aldri fikk skikkelig anledning til. Anledningen for at jeg er tilbake i USA er at jeg skal være med på et sommerseminar i regi George Mason University, hvilket jeg har vært så heldig å være en av dem som får delta på Civitas kvote. Før og etter den tid skal jeg besøke venner i NYC og Washington D.C. I likhet med Lofoten så frister slike ferier betydelig mer enn fylleturer til Syden.
Jeg vil selvfølgelig prøve å få blogge litt underveis.
Dette kan jo knapt sies å være noe nytt. Dette er ting jeg har lest om og gitt min relative unge alder (f.1980) så har jeg også hørt om bekjente som drar på lignende partyturer. Jeg var selv i Magalluf etter militæret sommeren 2000. Og de samme oppslagene om sydenfyll preget tabloidene da som nå. Hvilken glede folk finner i å drikke seg sanseløs overgår meg, men mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Personlig har jeg alltid foretrukket å bruke penger på – i mangel på bedre ord – eksotiske reiser, fremfor partyferier. I så måte var Lofoten som illustrert i sist blogginnlegg en fantastisk opplevelse på alle måter.
I skrivende stund er jeg på Long Island tvers over Manhatten i New York City og har brukt dagen til å vandre på Manhatten, samt sjekket nattelivet. Noe jeg til tross for mitt besøk i USA i fjor aldri fikk skikkelig anledning til. Anledningen for at jeg er tilbake i USA er at jeg skal være med på et sommerseminar i regi George Mason University, hvilket jeg har vært så heldig å være en av dem som får delta på Civitas kvote. Før og etter den tid skal jeg besøke venner i NYC og Washington D.C. I likhet med Lofoten så frister slike ferier betydelig mer enn fylleturer til Syden.
Jeg vil selvfølgelig prøve å få blogge litt underveis.
Monday, July 13, 2009
Fantastiske Lofoten
Jeg er i disse dager i Lofoten for første gang. Det kan knapt beskrives, det bør strengt tatt oppleves. Likevel har jeg forsøkt å formidle noen tanker og bilder fra turen - skal nå straks til Bunes, som har Europas kanskje fineste strand. Skal legge ut flere bilder og blogge mer når jeg er tilbake.
Friday, July 10, 2009
Thursday, July 09, 2009
10 år siden studentopprøret i Iran. På tide med et skifte!
Nothing else in the world - not all the armies - is so powerful as an idea whose time has come!
Victor Hugo
I 2004-2005 hadde jeg gleden av å representere Norsk Studentunion i Studentenes Fredspris (sammen med blant annet Thorvald Stoltenberg, Stein Tønnesson, Kjersti Strømmen, Gro Brækken) som utgis annen hvert år i forbindelse med Trondheims Internasjonale Studentfestival - ISFIT.
Jeg argumenterte den gangen hardt for at Ahmed Batebi, tidligere iransk student, burde få prisen for sin innsats for menneskerettigheter i Iran. (Jeg hadde selvfølgelig ingen problemer med å stå bak vinnerutnevnelsen; ACEU - den colombianske studentbevegelsen, særlig ettersom de tok kraftig avstand fra FARC)
Batebi bemerket seg ved å være på forsiden av The Economist i 1999.
I dag er det 10 år siden studentopprøret, og i anledning siste tids hendelser i Iran så er det ikke rart at opposisjonen og demokratibevegelsen bruker anledningen til å markere at tiden er inne - eller skulle jeg si - tiden for prestestyre er ute!
Problemet er at det er vanskelig å se noe "change we can believe in" i nærmeste fremtid, til det er institusjonene med makt for nært knyttet opp til prestestyret. Legitimiteten er likefullt kraftig svekket, innsatsen til demokratibevegelsen har ikke vært forgjeves!
I likhet med de tidligere kommuniststatene så er ideologien til de herskende klassene i Iran så moralsk bankerott, at trusler og vold er det eneste de har igjen å bruke. Og før eller senere vil regimet falle sammen under folkelig press, og slå følge med kommunistdiktaturene til idèhistoriens skraphaug, der de hører hjemme.
La oss bidra til at det skjer FØR heller enn SENERE.
Apropos, I denne forbindelse anbefales Robert Baer (det intellektuelle forbildet for George Clooneys CIA-karakter i Syriana), i samtale med Fareed Zakaria CNNs GPS.
Victor Hugo
I 2004-2005 hadde jeg gleden av å representere Norsk Studentunion i Studentenes Fredspris (sammen med blant annet Thorvald Stoltenberg, Stein Tønnesson, Kjersti Strømmen, Gro Brækken) som utgis annen hvert år i forbindelse med Trondheims Internasjonale Studentfestival - ISFIT.
Jeg argumenterte den gangen hardt for at Ahmed Batebi, tidligere iransk student, burde få prisen for sin innsats for menneskerettigheter i Iran. (Jeg hadde selvfølgelig ingen problemer med å stå bak vinnerutnevnelsen; ACEU - den colombianske studentbevegelsen, særlig ettersom de tok kraftig avstand fra FARC)
Batebi bemerket seg ved å være på forsiden av The Economist i 1999.
I dag er det 10 år siden studentopprøret, og i anledning siste tids hendelser i Iran så er det ikke rart at opposisjonen og demokratibevegelsen bruker anledningen til å markere at tiden er inne - eller skulle jeg si - tiden for prestestyre er ute!Problemet er at det er vanskelig å se noe "change we can believe in" i nærmeste fremtid, til det er institusjonene med makt for nært knyttet opp til prestestyret. Legitimiteten er likefullt kraftig svekket, innsatsen til demokratibevegelsen har ikke vært forgjeves!
I likhet med de tidligere kommuniststatene så er ideologien til de herskende klassene i Iran så moralsk bankerott, at trusler og vold er det eneste de har igjen å bruke. Og før eller senere vil regimet falle sammen under folkelig press, og slå følge med kommunistdiktaturene til idèhistoriens skraphaug, der de hører hjemme.
La oss bidra til at det skjer FØR heller enn SENERE.
Apropos, I denne forbindelse anbefales Robert Baer (det intellektuelle forbildet for George Clooneys CIA-karakter i Syriana), i samtale med Fareed Zakaria CNNs GPS.
Wednesday, July 08, 2009
Tour De France bedre enn sitt rykte?
I min siste bloggpost avslørte jeg skepsis mot syklistene i Tour De France hva gjelder dopingbruk. Jeg kom også i skade for å blottlegge egen ignoranse. Riktignok påpekte jeg i kommentaren at utsagnene var basert på spekulasjoner og subjektive følelser kring eget forhold til sykkelsporten.
Likefullt forsøkte jeg å lage et argument for at det er lite sannsynlig at dagens utøvere i Tour De France ikke er rene. Gode faktabaserte tilbakemeldinger viser at jeg ikke lykkes bra med det, hvorpå jeg har funnet det fornuftig å revurdere standpunktet - OG HELDIGVIS FOR DET!
Det er svært sjeldent jeg er glad for å innrømme feil, men det er jeg altså i dette tilfellet. Jeg har heller ingen problemer med å vedgå at jeg burde sjekket fakta bedre kring EPO og effekter.
Men bedre sent enn aldri.
Jeg korresponderte med forskningsrådgiver i Antidoping, Mads Drange, som kunne gi utfyllende kommentar på effekten av EPO:
"Når det gjelder hvor stor effekt EPO har på prestasjon er det vanskelig å gi et generelt svar på dette. Treningstilstand, type idrett, nivå og arbeidsøkonomi er bare noen faktorer som vil påvirke graden av effekt.
Som det fremgår av kommentaren til Mads så er det uten tvil en veldig stor effekt ved bruk av EPO, dog ikke så stor som jeg spekulerte i, (men det er egentlig et underordnet poeng). Det er også oppløftene å lese at dopingarbeidet innen sykkelsporten er betydelig skjerpet. En konkret helhetsvurdering burde derfor tilsi at sannsynligheten for at syklistene er renere er betydelig større enn hva jeg først spekulerte i. Jeg skulle da også tro at avskrekkingseffekten også vil ha en vesentlig effekt i seg selv.
Jeg har også forstått det slik at farten i fjellene er lavere nå enn hva de var for en del år siden, hvilket også styrker sannsynligheten for at det er mindre doping nå enn hva tilfelle var for noen år siden.
Min subjektive konklusjon er at jeg vil med mye større entusiasme følge årets Tour - og gitt min anglofile legning så holder jeg en knapp på Lance.
Likefullt forsøkte jeg å lage et argument for at det er lite sannsynlig at dagens utøvere i Tour De France ikke er rene. Gode faktabaserte tilbakemeldinger viser at jeg ikke lykkes bra med det, hvorpå jeg har funnet det fornuftig å revurdere standpunktet - OG HELDIGVIS FOR DET!
Det er svært sjeldent jeg er glad for å innrømme feil, men det er jeg altså i dette tilfellet. Jeg har heller ingen problemer med å vedgå at jeg burde sjekket fakta bedre kring EPO og effekter.
Men bedre sent enn aldri.
Jeg korresponderte med forskningsrådgiver i Antidoping, Mads Drange, som kunne gi utfyllende kommentar på effekten av EPO:
"Når det gjelder hvor stor effekt EPO har på prestasjon er det vanskelig å gi et generelt svar på dette. Treningstilstand, type idrett, nivå og arbeidsøkonomi er bare noen faktorer som vil påvirke graden av effekt.
I 2000 ble det gjennomført et studie i Norge der man fant at etter 3 uker med EPO behandling på godt trente forsøkspersoner, økte det maksimale oksygenopptaket med i gjennomsnitt 7%.
Dette er svært mye, og vil gi en betydelig prestasjonsøkning. Om det er snakk om 5% 10% eller 15% er vanskelig å tallfeste, men jeg er helt enig med det du skriver i bloggen din om at EPO gir en enorm gevinst for utøvere som velger å dope seg med dette medikamentet. EPO er uten tvil et av de mest effektive dopingmidlene som finnes"
"Det har skjedd mye i UCI sitt antidopingprogram de siste 2 årene. Inføring av biologiske pass har gjort at det er svært vanskelig for pro tour cyklister å dope seg uten at UCI ser dette på deres individuelle profil, og selv om ingen er dømt på bakgrunn av et slikt pass ( 5 utøvere er imidlertid anmeldt) har dette trolig gjort kontrollarbeidet mye mer effektivt"
"Det har skjedd mye i UCI sitt antidopingprogram de siste 2 årene. Inføring av biologiske pass har gjort at det er svært vanskelig for pro tour cyklister å dope seg uten at UCI ser dette på deres individuelle profil, og selv om ingen er dømt på bakgrunn av et slikt pass ( 5 utøvere er imidlertid anmeldt) har dette trolig gjort kontrollarbeidet mye mer effektivt"
Som det fremgår av kommentaren til Mads så er det uten tvil en veldig stor effekt ved bruk av EPO, dog ikke så stor som jeg spekulerte i, (men det er egentlig et underordnet poeng). Det er også oppløftene å lese at dopingarbeidet innen sykkelsporten er betydelig skjerpet. En konkret helhetsvurdering burde derfor tilsi at sannsynligheten for at syklistene er renere er betydelig større enn hva jeg først spekulerte i. Jeg skulle da også tro at avskrekkingseffekten også vil ha en vesentlig effekt i seg selv.
Jeg har også forstått det slik at farten i fjellene er lavere nå enn hva de var for en del år siden, hvilket også styrker sannsynligheten for at det er mindre doping nå enn hva tilfelle var for noen år siden.
Min subjektive konklusjon er at jeg vil med mye større entusiasme følge årets Tour - og gitt min anglofile legning så holder jeg en knapp på Lance.
Subscribe to:
Posts (Atom)