Kappitalismus stiller alltid velvillig opp. Også når tema er nynorsk :) Enjoy...
Friday, April 27, 2007
Wednesday, April 25, 2007
Remember 2005!
Hør på den fantastiske atmosfæren! Dette er fra Anfield, semifinalen mellom Liverpool-Chelsea.
Ser frem til dejavu i år!
Friday, April 20, 2007
Mer om personvern
Jeg har den siste tiden brukt mye tid på å reflektere rundt tema personvern. Slike mentale prosesser får for mitt vedkommende sitt uttrykk i blogging. I mitt forrige innlegg på Minerva uttrykte jeg en generell støtte til overvåkning av offentlige rom, mens jeg samtidig trakk grensen ved privatsfære. Men den private sfære er ikke absolutt unntatt statlige inngrep. Alle samfunn også institusjonaliserte rettsstater legitimerer innblanding i privatsfære under de rette forutsetninger. Spørsmålet er hvilke forutsetninger.
Intet demokrati kan sies å være en rettsstat uten at et minimum av personvernshensyn blir ivaretatt. Blant disse er presumpsjonen om uskyld (uskyldig til det motsatte er bevist), retten til å prøve saken for uavhengige domstoler (habeas corpus), nødvendigheten av ”skjellig grunn til mistanke” før etterforskning, og ikke minst at legalitetsprinsippet (at alle inngrep skal være i henhold til lov) legges til grunn for alle statlige innblandinger i borgernes private sfære.
Er så sivile rettigheter under press i kampen mot terror og organisert kriminalitet? Uten tvil ja!
Den amerikanske Patriots Act bør skremme vettet av alle liberalere (og det gjør det jo for så vidt, men jeg tenkte mest på liberal i klassisk europeisk forstand, ikke amerikansk venstreside). Det er særlig det faktum at myndighetene uten rettslig godkjennelse har iverksatt overvåking på amerikanske borgere og ikke minst Guantanamo, som er et direkte hån mot rettsstaten, ettersom det der sitter mennesker uten mulighet til å prøve saken sin for uavhengige domstoler. Også i Norge er det grunn til bekymring når domstolene foreløpig i prosessen mot Mullah Krekar ikke ønsker å prøve grunnlaget for utvisningen. Det betyr prinsipielt at myndighetene kan vedta hva de vil med henvisning til rikets sikkerhet, uten at retten prøver hensiktsmessigheten av vedtaket. Det innbyr ikke til tillit!
Meningen er ikke å fremstå som naiv i forhold til trusselen terrorister og organiserte kriminelle bander representerer. Utvidede fullmakter og metoder er både berettiget og nødvendig. F. eks. bør politiet dersom de mistenker borgere for å være involvert i alvorlig kriminalitet, og innvilges domstolsgodkjennelse, få muligheten til å ta i bruk omfattende overvåkning, deriblant romavlytting, telefonavlytting, elektronisk overvåkning etc. Jeg lar definisjonsdiskusjon rundt begrepet ”skjellig grunn til mistanke” ligge i denne omgang, men generelt vil jeg si at jo større den potensielle trusselen er, jo mindre krav til skjellig grunn til mistanke (prosent sannsynlighet) bør kreves. Er det f. eks. etterretningsrapporter som indikerer større terroraksjoner og bestemte personer kan relateres til trusselen, så er det innlysende at kravene til skjellig grunn til mistanke bør være vesentlige mindre enn hva tilfelle er dersom det dreier seg om narkotikasmugling.
Et annet poeng er dommernes evne til selvstendig tenkning og således vilje til å være kritisk innstilt mot politiets grunnlag for overvåkning, noe som er avgjørende for at personvernet reelt sett skal sikres. Det er ikke et argument mot utvidede fullmakter for politiet, men med Lundkommisjonen friskt i minne, så er det et argument for å sikre domstolenes uavhengighet.
Utvidede fullmakter til politiet gjør utvilsomt muligheten for misbruk eller riktigere sagt muligheten for å innlede overvåkning mot ”feil personer” større. Om skjellig grunn til mistanke skulle vise seg å være et feilspor, så er det beklagelig, men konsekvensene er ikke så graverende at muligheten for ”feilovervåkning” i seg selv er et argument for å ikke innvilge slike fullmakter til myndighetene. I tillegg så kan jo, slik leder i Politiforbundet Arne Johannessen med stor troverdighet har argumentert, overvåkning av personer bidra til å bekrefte deres uskyld.
Trusselen fra organisert kriminalitet og terrorister er utvilsomt en stor utfordring for det åpne, liberale samfunn. Og vi skal vokte oss vel for å gå på akkord med grunnleggende rettsstatsprinsipper. Det betyr ikke at vi skal møte trusselen med handlingslammelse, snarere tvert imot! Så lenge vi motvirker maktkonsentrasjon, og sørger for at myndighetsutøvelse kontrolleres av domstoler, så er det helt på sin plass å gi store fullmakter til politiet for å bekjempe kriminalitet.
Også blogget på Minerva
Intet demokrati kan sies å være en rettsstat uten at et minimum av personvernshensyn blir ivaretatt. Blant disse er presumpsjonen om uskyld (uskyldig til det motsatte er bevist), retten til å prøve saken for uavhengige domstoler (habeas corpus), nødvendigheten av ”skjellig grunn til mistanke” før etterforskning, og ikke minst at legalitetsprinsippet (at alle inngrep skal være i henhold til lov) legges til grunn for alle statlige innblandinger i borgernes private sfære.
Er så sivile rettigheter under press i kampen mot terror og organisert kriminalitet? Uten tvil ja!
Den amerikanske Patriots Act bør skremme vettet av alle liberalere (og det gjør det jo for så vidt, men jeg tenkte mest på liberal i klassisk europeisk forstand, ikke amerikansk venstreside). Det er særlig det faktum at myndighetene uten rettslig godkjennelse har iverksatt overvåking på amerikanske borgere og ikke minst Guantanamo, som er et direkte hån mot rettsstaten, ettersom det der sitter mennesker uten mulighet til å prøve saken sin for uavhengige domstoler. Også i Norge er det grunn til bekymring når domstolene foreløpig i prosessen mot Mullah Krekar ikke ønsker å prøve grunnlaget for utvisningen. Det betyr prinsipielt at myndighetene kan vedta hva de vil med henvisning til rikets sikkerhet, uten at retten prøver hensiktsmessigheten av vedtaket. Det innbyr ikke til tillit!
Meningen er ikke å fremstå som naiv i forhold til trusselen terrorister og organiserte kriminelle bander representerer. Utvidede fullmakter og metoder er både berettiget og nødvendig. F. eks. bør politiet dersom de mistenker borgere for å være involvert i alvorlig kriminalitet, og innvilges domstolsgodkjennelse, få muligheten til å ta i bruk omfattende overvåkning, deriblant romavlytting, telefonavlytting, elektronisk overvåkning etc. Jeg lar definisjonsdiskusjon rundt begrepet ”skjellig grunn til mistanke” ligge i denne omgang, men generelt vil jeg si at jo større den potensielle trusselen er, jo mindre krav til skjellig grunn til mistanke (prosent sannsynlighet) bør kreves. Er det f. eks. etterretningsrapporter som indikerer større terroraksjoner og bestemte personer kan relateres til trusselen, så er det innlysende at kravene til skjellig grunn til mistanke bør være vesentlige mindre enn hva tilfelle er dersom det dreier seg om narkotikasmugling.
Et annet poeng er dommernes evne til selvstendig tenkning og således vilje til å være kritisk innstilt mot politiets grunnlag for overvåkning, noe som er avgjørende for at personvernet reelt sett skal sikres. Det er ikke et argument mot utvidede fullmakter for politiet, men med Lundkommisjonen friskt i minne, så er det et argument for å sikre domstolenes uavhengighet.
Utvidede fullmakter til politiet gjør utvilsomt muligheten for misbruk eller riktigere sagt muligheten for å innlede overvåkning mot ”feil personer” større. Om skjellig grunn til mistanke skulle vise seg å være et feilspor, så er det beklagelig, men konsekvensene er ikke så graverende at muligheten for ”feilovervåkning” i seg selv er et argument for å ikke innvilge slike fullmakter til myndighetene. I tillegg så kan jo, slik leder i Politiforbundet Arne Johannessen med stor troverdighet har argumentert, overvåkning av personer bidra til å bekrefte deres uskyld.
Trusselen fra organisert kriminalitet og terrorister er utvilsomt en stor utfordring for det åpne, liberale samfunn. Og vi skal vokte oss vel for å gå på akkord med grunnleggende rettsstatsprinsipper. Det betyr ikke at vi skal møte trusselen med handlingslammelse, snarere tvert imot! Så lenge vi motvirker maktkonsentrasjon, og sørger for at myndighetsutøvelse kontrolleres av domstoler, så er det helt på sin plass å gi store fullmakter til politiet for å bekjempe kriminalitet.
Også blogget på Minerva
Tuesday, April 17, 2007
Er personvernet truet?
Civita inviterte i slutten av februar til frokostmøte om personvern. Hvordan skal åpne, liberale samfunn balansere trygghet opp mot personvern? Det finnes verken et enkelt, eller et endelig svar på hvordan man effektivt skal bekjempe kriminalitet, samtidig som personvernet sikres.
Det mangler ikke på advarsler, verken fra Datatilsynets Georg Apenes eller andre. En stor trussel mot personvernet er i følge disse den tiltakende overvåkningen. Åpenbart er det store utfordringer tilknyttet bruk av overvåkning, men å hyle George Orwell hver gang et kamera tillates satt opp i det offentlige rom, bidrar kun til å undergrave en særs viktig debatt, nemlig når og under hvilke forutsetninger overvåkning er legitimt.
For meg er atskillelsen av privat og offentlig sfære et liberalt etos og pr. liberal definisjon fredet (med mindre det er skjellig grunn til mistanke, og kun ved autorisasjon av uavhengige domstoler). Men kan innbyggerne forvente en anerkjennelse av en privatsfære når de beveger seg i det offentlige? Det er dette spørsmålet som er det prinsipielle i diskusjonen kring overvåkning av offentlige rom. Mange ser ut til faktisk å mene det, jeg gjør det ikke.
Man kan ikke med rimelighet forvente å kunne opptre i det offentlige rom som om dette var ens eget private. Med andre ord har jeg ikke prinsipielle problemer med at myndighetene overvåker offentlige steder. Det er flere grunner til det. Kameraer sparer ressurser, de fungerer preventivt og bidrar til å oppklare kriminalitet. I større byer som New York og London er overvåkningskamera også viktige redskaper i kampen mot terror. Det faktum at kameraer får mange til å føle seg tryggere, taler også til fordel for overvåkning av offentlige rom.
Innvendingene er særs lite overbevisende spør du meg. Sjansen for misbruk er der, men alle former for myndighetsutøvelse kan misbrukes. Argumentet om misbruk bør kun tillegges stor vekt når konsekvensen av misbruket kan betegnes som katastrofalt, hvilket tilfelle ikke er med overvåkningskamera. Motstanderne av overvåkning henviser også til omfanget av overvåkningen i seg selv som en trussel mot personvernet. Igjen må jeg si meg lite overbevist. Dersom man anerkjenner slik jeg gjør, et prinsipielt skille mellom privat og offentlig sfære, så er omfanget av offentlig overvåking mer et praktisk enn et prinsipielt spørsmål.
Konsekvensene av mine standpunkter kan illustreres ved et tankeeksperiment: Tenk deg at alle offentlige plasser i byen X er overvåket. Sentrum, bussen, veiene, parkeringshuset, trikken, bryggen, kort fortalt det offentlige rom. All overvåking foregår på den sentrale politistasjonen, hvilket medfører at politiet raskt kan rykke ut i tilfelle vold. Videre er det kun tjenestemenn som har tilgang til videoopptak, og all film vil bli destruert etter en uke, med mindre noen av opptakene må bevares som bevis. Alle embetsmenn med tilgang til videoopptak vil bli loggført for å redusere mulighetene for utroskap, samtidig som misbruk straffes hardt.
Gitt at dette tankeeksperimentet skulle bli virkelighet. På hvilken måte ville dette påvirket din oppførsel? Ville du oppført deg vesentlig annerledes? Ville du følt din frihet innskrenket?
For egen del vil jeg svare et ubetinget NEI.
Hva så med datalagring og et sentralt DNA-register? Et DNA-register over alle landets innbyggere høres kanskje skremmende ut, men det er langt mindre dramatisk enn hva folk forestiller seg. Alle norske innbyggere er i dag registrert i folkeregisteret i form av en tallkode. Et DNA- register ville fungert på samme måte. Muligheten for misbruk er antageligvis mindre hva gjelder DNA-register enn folkeregister, samtidig som politiets evne til å løse kriminalitet ville blitt vesentlige forbedret.
Dersom overvåking av offentlig rom og et sentralt DNA-register representerer det Orwellske mareritt, har vi lite å være redd for i fremtiden hva gjelder personvern. Mitt anliggende i personvernsdebatten er å forsvare den private sfære mot ubegrunnet offentlig inntrengning. Dersom myndighetene skulle autorisere overvåking av private hjem i preventivt øyemed, så har vi et problem av Orwellsk karakter. Men så lenge samfunnet er tro mot den liberale idetradisjon, og bifaller skillet mellom det private og det offentlige, hvorpå det private anerkjennes som nettopp privat, så bør vi heller kunne leve med det faktum at det offentlige pr. definisjon er offentlig.
Også blogget for Minerva
Det mangler ikke på advarsler, verken fra Datatilsynets Georg Apenes eller andre. En stor trussel mot personvernet er i følge disse den tiltakende overvåkningen. Åpenbart er det store utfordringer tilknyttet bruk av overvåkning, men å hyle George Orwell hver gang et kamera tillates satt opp i det offentlige rom, bidrar kun til å undergrave en særs viktig debatt, nemlig når og under hvilke forutsetninger overvåkning er legitimt.
For meg er atskillelsen av privat og offentlig sfære et liberalt etos og pr. liberal definisjon fredet (med mindre det er skjellig grunn til mistanke, og kun ved autorisasjon av uavhengige domstoler). Men kan innbyggerne forvente en anerkjennelse av en privatsfære når de beveger seg i det offentlige? Det er dette spørsmålet som er det prinsipielle i diskusjonen kring overvåkning av offentlige rom. Mange ser ut til faktisk å mene det, jeg gjør det ikke.
Man kan ikke med rimelighet forvente å kunne opptre i det offentlige rom som om dette var ens eget private. Med andre ord har jeg ikke prinsipielle problemer med at myndighetene overvåker offentlige steder. Det er flere grunner til det. Kameraer sparer ressurser, de fungerer preventivt og bidrar til å oppklare kriminalitet. I større byer som New York og London er overvåkningskamera også viktige redskaper i kampen mot terror. Det faktum at kameraer får mange til å føle seg tryggere, taler også til fordel for overvåkning av offentlige rom.
Innvendingene er særs lite overbevisende spør du meg. Sjansen for misbruk er der, men alle former for myndighetsutøvelse kan misbrukes. Argumentet om misbruk bør kun tillegges stor vekt når konsekvensen av misbruket kan betegnes som katastrofalt, hvilket tilfelle ikke er med overvåkningskamera. Motstanderne av overvåkning henviser også til omfanget av overvåkningen i seg selv som en trussel mot personvernet. Igjen må jeg si meg lite overbevist. Dersom man anerkjenner slik jeg gjør, et prinsipielt skille mellom privat og offentlig sfære, så er omfanget av offentlig overvåking mer et praktisk enn et prinsipielt spørsmål.
Konsekvensene av mine standpunkter kan illustreres ved et tankeeksperiment: Tenk deg at alle offentlige plasser i byen X er overvåket. Sentrum, bussen, veiene, parkeringshuset, trikken, bryggen, kort fortalt det offentlige rom. All overvåking foregår på den sentrale politistasjonen, hvilket medfører at politiet raskt kan rykke ut i tilfelle vold. Videre er det kun tjenestemenn som har tilgang til videoopptak, og all film vil bli destruert etter en uke, med mindre noen av opptakene må bevares som bevis. Alle embetsmenn med tilgang til videoopptak vil bli loggført for å redusere mulighetene for utroskap, samtidig som misbruk straffes hardt.
Gitt at dette tankeeksperimentet skulle bli virkelighet. På hvilken måte ville dette påvirket din oppførsel? Ville du oppført deg vesentlig annerledes? Ville du følt din frihet innskrenket?
For egen del vil jeg svare et ubetinget NEI.
Hva så med datalagring og et sentralt DNA-register? Et DNA-register over alle landets innbyggere høres kanskje skremmende ut, men det er langt mindre dramatisk enn hva folk forestiller seg. Alle norske innbyggere er i dag registrert i folkeregisteret i form av en tallkode. Et DNA- register ville fungert på samme måte. Muligheten for misbruk er antageligvis mindre hva gjelder DNA-register enn folkeregister, samtidig som politiets evne til å løse kriminalitet ville blitt vesentlige forbedret.
Dersom overvåking av offentlig rom og et sentralt DNA-register representerer det Orwellske mareritt, har vi lite å være redd for i fremtiden hva gjelder personvern. Mitt anliggende i personvernsdebatten er å forsvare den private sfære mot ubegrunnet offentlig inntrengning. Dersom myndighetene skulle autorisere overvåking av private hjem i preventivt øyemed, så har vi et problem av Orwellsk karakter. Men så lenge samfunnet er tro mot den liberale idetradisjon, og bifaller skillet mellom det private og det offentlige, hvorpå det private anerkjennes som nettopp privat, så bør vi heller kunne leve med det faktum at det offentlige pr. definisjon er offentlig.
Også blogget for Minerva
Thursday, April 12, 2007
Every Breath Bernanke Takes
Den ble etterlyst.
Her er den.
Nerdede økonomihumor par excellence!
Takk til Vidar Nøstvold!
Blåblogg blogger igjen!
Bergens skarpeste penn, Blåblogg, blogger endelig igjen! La oss håpe det ikke går fullt så mange måneder til neste innlegg :)
Monday, April 09, 2007
Utlendingene gjør norsk fotball bedre!
Norsk fotball, uten tvil den største kulturbegivenheten her i landet, serieåpner idag. Før start er Eliteserien mer profesjonell, med bedre spillere, mer penger – og flere utlendinger.
Før sesongen er det særlig spørsmålet om antall utlendinger som har blitt diskutert. Stadige flere mener det er blitt så mange utlendinger i norsk fotball at de ødelegger for norske talenters muligheter. Og løsningen i følge de samme personene er å sette tak på antall utlendinger pr. lag. Tradisjonen tro er det alltid noen som tror at en kan beskytte seg til fremgang! Et tak på antall utlendinger vil ikke bedre kvaliteten på norske talenter ei heller kvaliteten på tippeligaen som sådan, snarere tvert imot. Proteksjonisme er en uting og norsk fotball er intet unntak.
Dersom det er et ønske å få flere gode norske fotballspillere (og det burde det jo være) er det kun en ting som vil hjelpe, nemlig hardere satsning på utvikling av talentfulle fotballspillere. Dette innebærer hardere trening og mer konkurranse fra tidligere alder. Med andre ord trenger vi litt mindre sosialdemokrati og litt mer vinnerkultur i norsk fotball, i tillegg til bedre infrastruktur, organisering og ikke minst legge til rette for at fotballspillere bedre kan kombinere fotball og utdanning.
Det er slett ikke noe naturgitt som sier at Norge ikke skal kunne utvikle fotballspillere i verdenstoppen, slik som f. eks Sverige og Danmark har maktet. Og uten tvil har norske fotballklubber hovedansvaret for dette, men løsningen ligger ikke i å begrense antall utlendinger. Faktisk vil flere gode utlendinger i norsk fotball bidra til å heve nivået, slik at de fotballtalenter som er gode nok vil bli matchet på et høyere nivå, hvilket igjen er en forutsetning for at norske fotballspillere og landslaget skal bli bedre.
Hva gjelder årets fotballsesong så skal undertegnede avstå fra å spå (det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden), min lange erfaring som fotballentusiast har lært meg at har du peiling på fotball så vinner du aldri i tipping. Like fullt våger jeg spådommen at årets fotballsesong både blir innholdsrik og spennende, mye pågrunn av de mange dyktige utlendingene som preger norsk fotball!
Også blogget for Minerva.
Før sesongen er det særlig spørsmålet om antall utlendinger som har blitt diskutert. Stadige flere mener det er blitt så mange utlendinger i norsk fotball at de ødelegger for norske talenters muligheter. Og løsningen i følge de samme personene er å sette tak på antall utlendinger pr. lag. Tradisjonen tro er det alltid noen som tror at en kan beskytte seg til fremgang! Et tak på antall utlendinger vil ikke bedre kvaliteten på norske talenter ei heller kvaliteten på tippeligaen som sådan, snarere tvert imot. Proteksjonisme er en uting og norsk fotball er intet unntak.
Dersom det er et ønske å få flere gode norske fotballspillere (og det burde det jo være) er det kun en ting som vil hjelpe, nemlig hardere satsning på utvikling av talentfulle fotballspillere. Dette innebærer hardere trening og mer konkurranse fra tidligere alder. Med andre ord trenger vi litt mindre sosialdemokrati og litt mer vinnerkultur i norsk fotball, i tillegg til bedre infrastruktur, organisering og ikke minst legge til rette for at fotballspillere bedre kan kombinere fotball og utdanning.
Det er slett ikke noe naturgitt som sier at Norge ikke skal kunne utvikle fotballspillere i verdenstoppen, slik som f. eks Sverige og Danmark har maktet. Og uten tvil har norske fotballklubber hovedansvaret for dette, men løsningen ligger ikke i å begrense antall utlendinger. Faktisk vil flere gode utlendinger i norsk fotball bidra til å heve nivået, slik at de fotballtalenter som er gode nok vil bli matchet på et høyere nivå, hvilket igjen er en forutsetning for at norske fotballspillere og landslaget skal bli bedre.
Hva gjelder årets fotballsesong så skal undertegnede avstå fra å spå (det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden), min lange erfaring som fotballentusiast har lært meg at har du peiling på fotball så vinner du aldri i tipping. Like fullt våger jeg spådommen at årets fotballsesong både blir innholdsrik og spennende, mye pågrunn av de mange dyktige utlendingene som preger norsk fotball!
Også blogget for Minerva.
Sunday, April 08, 2007
The case for Ateismen!
Kapitalismus er selverklært ateist og i disse påsketider er det en fin anledning til å promotere overbevisningen. Min gode venn Stian Ludvigsen har opprettet blogg, hvor han argumenterer godt for hvorfor ateimse er vitenskapelig basert imotsetning til religiøst troende.
La meg få understreke at jeg har stor respekt for mange troende mennesker, og ønsker dem til lykke med høytidsmarkeringen. Men jeg har store problemer med å respektere islam og kristendom, hvilket bygger på irrasjonalitet og underkastelse. Det å respektere ENHVERS RETT til å tro, er ikke det samme som å respektere TROEN.
Forsatt god påske!
La meg få understreke at jeg har stor respekt for mange troende mennesker, og ønsker dem til lykke med høytidsmarkeringen. Men jeg har store problemer med å respektere islam og kristendom, hvilket bygger på irrasjonalitet og underkastelse. Det å respektere ENHVERS RETT til å tro, er ikke det samme som å respektere TROEN.
Forsatt god påske!
Tuesday, March 27, 2007
Friday, March 16, 2007
Heksejakten på en heks
Gerd Liv Valla trakk seg som leder av LO forrige fredag etter å ha blitt slaktet i Fougnerutvalgets granskning. I etterkant har media, og særlig VG fått kritikk for ensidige dekning. Torbjørn Berntsen med flere har karakterisert prosessen som en heksejakt. Det er all grunn til å ha et kritisk blikk på media, men denne saken dreier seg ikke om VGs glimrende journalistiske arbeid, men om Vallas totale mangel på lederegenskaper gjennom alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.Det er intet i Fougnerutvalgets granskning som tyder på at VG ikke har hatt de riktige proposisjonene i sine vinklinger, da det er Gerd Liv Valla som har stått for de mest kritikkverdige forholdene. Når Valla oppfører seg som en heks, og VG, med full støtte i Fougnerutvalget, avslører oppførselen til Valla, så er en ”heksejakt” både riktig og nødvendig. VG hadde ikke gjort jobben sin hvis de ikke hadde fulgt opp denne saken slik de faktiske gjorde og fremdeles gjør!
Har VG hatt en egen agenda? Noe de heller ikke hadde når Victor Norman ble ”outa” i 2004. Selvsagt har deler av Ap, etter hvert som Valla og LO taklet saken dårligere og dårligere, utnyttet situasjonen, men selve saken er det ingen andre enn Valla og LO som må ta ansvaret for.
Fognerutvalgets konklusjoner er sjokkerende, og viser utover enhver tvil at Valla har brutt loven. Vallas reaksjon viser vel med all tydelighet hvor rett utvalget har i sine konklusjoner. Utvalget retter også kritikk mot hele LO-ledelsen, og det er til å undres over at Roar Flåtten kan ta over etter Valla, når han selv har vært i ledelsen av en organisasjon som har brutt arbeidsmiljøloven.
VG fortjener honnør for fremragende journalistisk arbeid. Pressen trenger selvsagt en kontinuerlig diskusjon omkring egne arbeidsmetoder. Noen har brukt Tønne-saken som eksempel på at pressen har blitt for aggressiv. Jeg er uenig i det. Mediene hadde med rette et kritisk søkelys mot Tore Tønnes tvilsomme forretninger. At Tønne valgte å ta sitt eget liv er selvsagt tragisk, men å skylde på mediene er skivebom.
Med Vallas avgang er Norge kvitt en stalinist i en helt ledende posisjon. Det bør vi i grunnen alle sammen være glad for!
Oppdatering:
En undersøkelse for Nordiske mediedager konkluderer med at folk flest ikke mener mediene har drevet heksejakt på Valla. Men den sier ingenting om hvorvidt Valla er en heks eller ikke...
Blogget for Minerva.
NB! Den geniale overskriften kan tilskrives desken på Minerva :)
Wednesday, March 14, 2007
Pinlig av hvem?
Næringspolitisk talsmann i FrP, Øyvind Korsberg, mener det er pinlig stille fra næringsministeren omkring salget av Aker Yards. Det eneste som er pinlig er FRPs næringspolitikk.
Næringsminister er en post som burde vært lagt ned for lenge siden. Det viktigste en næringsminister kan gjøre er minst mulig.
Keep away! Let the invisble hand do the job!
I konvensjonell forstand betyr ”aktiv næringspolitikk” at Staten griper inn overfor bedrifter som ikke greier seg i markedet fordi de ikke er lønnsomme nok. Dersom det er slik at Aker er konkurransedyktige så vil nye eiere utvikle selskapet videre, og attpåtil få profitt. Hvis Aker i Norge ikke greier konkurransen fra lavkostland, så er det til det beste at Aker flagger ut eller legges ned, samtidig som arbeiderne føres over til mer lønnsomme arbeidsplasser, slik tilfelle var med Union.
Det kan være vanskelig å skille Øyvind Korsberg fra Jan Bøhler, FRP fra Ap i næringspolitikken. Det er for så vidt ikke noe nytt. Carl Ivar Hagen har selv tatt til ordet for statlige investeringsfond i Bøhler klassen altså mangfoldige milliarder.
At staten skal bruken mangfoldige milliarder av skattebetalernes penger på bedrifter eller mennesker som ikke får støtte i privat næringsliv (som oftest av en grunn), er heller vanskelig å svare på.
Senioranlytiker i Nordea Eric Bruce har i grunnen sagt det svært så fornuftig i sin kommentar på e24 ”Hva med passiv næringspolitikk?”
”Daglig legges bedrifter ned (3 540 virksomheter gikk konkurs i fjor (2005 min anm.)) eller nedbemanner. Folk mister jobben eller sier opp. Samtidig ekspanderer andre bedrifter og nye skapes. De som mistet jobben, finner en ny. De arbeidsplassene som forsvinner er normalt i mindre lønnsomme bedrifter, enten fordi markedet for deres produkt faller eller fordi andre bedrifter produserer mer effektivt. De som ekspanderer derimot er mer lønnsomme fordi de betjener et voksende marked eller er mer effektive. Det er kanskje unødvendig å si det, men denne prosessen er grunnlaget for vår velstand. Det sørger for at vi produserer det folk vil ha i de bedriftene som er mest effektive”
Rettelse Bruce, Det BURDE vær unødvendig å si.
At Korsberg og FRP ytrer støtte til tullete, unnskyld ”aktiv næringspolitikk”, viser med all tydelighet at FRP slettes ikke er noe liberalt økonomisk parti. Men igjen, det visste vi vel kanskje også fra før…
Næringsminister er en post som burde vært lagt ned for lenge siden. Det viktigste en næringsminister kan gjøre er minst mulig.
Keep away! Let the invisble hand do the job!
I konvensjonell forstand betyr ”aktiv næringspolitikk” at Staten griper inn overfor bedrifter som ikke greier seg i markedet fordi de ikke er lønnsomme nok. Dersom det er slik at Aker er konkurransedyktige så vil nye eiere utvikle selskapet videre, og attpåtil få profitt. Hvis Aker i Norge ikke greier konkurransen fra lavkostland, så er det til det beste at Aker flagger ut eller legges ned, samtidig som arbeiderne føres over til mer lønnsomme arbeidsplasser, slik tilfelle var med Union.
Det kan være vanskelig å skille Øyvind Korsberg fra Jan Bøhler, FRP fra Ap i næringspolitikken. Det er for så vidt ikke noe nytt. Carl Ivar Hagen har selv tatt til ordet for statlige investeringsfond i Bøhler klassen altså mangfoldige milliarder.
At staten skal bruken mangfoldige milliarder av skattebetalernes penger på bedrifter eller mennesker som ikke får støtte i privat næringsliv (som oftest av en grunn), er heller vanskelig å svare på.
Senioranlytiker i Nordea Eric Bruce har i grunnen sagt det svært så fornuftig i sin kommentar på e24 ”Hva med passiv næringspolitikk?”
”Daglig legges bedrifter ned (3 540 virksomheter gikk konkurs i fjor (2005 min anm.)) eller nedbemanner. Folk mister jobben eller sier opp. Samtidig ekspanderer andre bedrifter og nye skapes. De som mistet jobben, finner en ny. De arbeidsplassene som forsvinner er normalt i mindre lønnsomme bedrifter, enten fordi markedet for deres produkt faller eller fordi andre bedrifter produserer mer effektivt. De som ekspanderer derimot er mer lønnsomme fordi de betjener et voksende marked eller er mer effektive. Det er kanskje unødvendig å si det, men denne prosessen er grunnlaget for vår velstand. Det sørger for at vi produserer det folk vil ha i de bedriftene som er mest effektive”
Rettelse Bruce, Det BURDE vær unødvendig å si.
At Korsberg og FRP ytrer støtte til tullete, unnskyld ”aktiv næringspolitikk”, viser med all tydelighet at FRP slettes ikke er noe liberalt økonomisk parti. Men igjen, det visste vi vel kanskje også fra før…
Afrikas Hitler
Bloggaksjon - spre ordet! Nok er nok!
Den tidligere frigjøringshelten Robert Mugabe i Zimbabwe har i årevis undertrykket og fengslet opposisjonen, torturert fanger, manipulert valg, sultet og presset sin egen befolkning og vist fingeren til det internasjonale samfunnet. Et av landene som kunne gått i bresjen for å straffe diktatoren både økonomisk og politisk, Sør Afrika, har i stedet vendt blikket en annen vei.
Siste nytt er at opposisjonslederen Morgan Tsvangirai fra den demokratiske, fagforeningsbaserte opposisjonen, ble arrestert og rundthjult av politiet. Også flere andre opposisjonelle ble regelrett torturert av Mugabes banditter. Siste nytt er at Tsvangirai har fått brudd på hodeskallen etter mishandlingen han var utsatt for i fengsel. Han er nå innlagt på sykehus for intensiv behandling.
En av Afrikas verste despoter (en tittel han må få dele med Sudans al-Bashir) har fått herje lenge nok. Selvfølgelig har vi i nord bare begrenset mulighet til å protestere. Norge har, så vidt jeg vet, allerede kuttet den offisielle bistanden til landet. Men vi som er på nettet kan bruke den lille innflytelsen vi har, enten vi tilhører høyre- eller venstresiden i politikken.
1. Spre ordet om denne saken videre.
2. Send en protest til landets ambassade i Sverige på epost mbuya@stockholm.mail.telia.com med for eksempel følgende tekst:
"To Her Excellency Ms Mary Sibusisiwe MUBIAmbassador Extra-ordinary and Plenipotentiary,I am deeply concerned about the latest news from Zimbabwe about the mistreatment of opposition leader Morgan Tsvangirai and other activists. Other leaders, including Tendai Biti, the Secretary General of the Tsvangirai-led MDC; Grace Kwinje, the Party's Deputy Secretary for International Relations; and Nelson Chamisa, spokesperson for the MDC, have according to reports also sustained severe injuries while in police custody.I call for all detainees who engaged in non-violent protest to be released immediately. I also call for an investigation into the killing of Gift Tandare"
XXXX, Norway
Initiativet til aksjonen er tatt av Unge Høyres leder,Torbjørn Røe Isaksen, med god støtte fra Vampus og Liberaleren.
Send mail til ambassaden og spre ordet via bloggen din eller mail til venner og kjente.
Den tidligere frigjøringshelten Robert Mugabe i Zimbabwe har i årevis undertrykket og fengslet opposisjonen, torturert fanger, manipulert valg, sultet og presset sin egen befolkning og vist fingeren til det internasjonale samfunnet. Et av landene som kunne gått i bresjen for å straffe diktatoren både økonomisk og politisk, Sør Afrika, har i stedet vendt blikket en annen vei.
Siste nytt er at opposisjonslederen Morgan Tsvangirai fra den demokratiske, fagforeningsbaserte opposisjonen, ble arrestert og rundthjult av politiet. Også flere andre opposisjonelle ble regelrett torturert av Mugabes banditter. Siste nytt er at Tsvangirai har fått brudd på hodeskallen etter mishandlingen han var utsatt for i fengsel. Han er nå innlagt på sykehus for intensiv behandling.
En av Afrikas verste despoter (en tittel han må få dele med Sudans al-Bashir) har fått herje lenge nok. Selvfølgelig har vi i nord bare begrenset mulighet til å protestere. Norge har, så vidt jeg vet, allerede kuttet den offisielle bistanden til landet. Men vi som er på nettet kan bruke den lille innflytelsen vi har, enten vi tilhører høyre- eller venstresiden i politikken.
1. Spre ordet om denne saken videre.
2. Send en protest til landets ambassade i Sverige på epost mbuya@stockholm.mail.telia.com med for eksempel følgende tekst:
"To Her Excellency Ms Mary Sibusisiwe MUBIAmbassador Extra-ordinary and Plenipotentiary,I am deeply concerned about the latest news from Zimbabwe about the mistreatment of opposition leader Morgan Tsvangirai and other activists. Other leaders, including Tendai Biti, the Secretary General of the Tsvangirai-led MDC; Grace Kwinje, the Party's Deputy Secretary for International Relations; and Nelson Chamisa, spokesperson for the MDC, have according to reports also sustained severe injuries while in police custody.I call for all detainees who engaged in non-violent protest to be released immediately. I also call for an investigation into the killing of Gift Tandare"
XXXX, Norway
Initiativet til aksjonen er tatt av Unge Høyres leder,Torbjørn Røe Isaksen, med god støtte fra Vampus og Liberaleren.
Send mail til ambassaden og spre ordet via bloggen din eller mail til venner og kjente.
Friday, March 09, 2007
Kapitalisme – for miljøets skyld
Folk flest synes å forstå at vi står overfor en klimautfordring. Folk flest synes også å være villig til å ”gjøre noe”, så lenge dette ”noe” ikke koster penger, eller medfører vesentlige endringer i livsstil – især bilkjøring. Det er faktisk mulig, ved å anvende markedsprinsippene, å ta vare på klimaet, samt forsette ”vår livsstil” uten vesentlige endringer. Men det kommer til å koste ”noe”.
Vitenskapen er svært entydig på at global oppvarming er menneskeskapt. Innen vitenskap er svært lite, om noe, helt sikkert, men med tanke på hvor komplisert klimaforskning er, så er det overraskende lite uenighet om hvorvidt menneskene påvirker klimaet. Det vitenskapelige grunnlaget er så overveldende at konkret handling er overmodent.
Venstresiden hevder kapitalismen er skyld i miljøproblemene. De tar feil. Det forholder seg snarere motsatt. En forutsetning for en velfungerende markedsøkonomi, er at produsentene betaler alle omkostningene ved produksjonen, og likeledes at konsumentene betaler alle omkostningene ved konsumeringen. Problemet oppstår når en transaksjon involverer andre enn produsent og konsument, slik at vi får negative eksternaliteter (en type markedsvikt) som berør tredjepart, som f. eks forurensning. En løsning på dette problemet er pigouskatter - skatter, eller rettere sagt avgifter, for å begrense aktiviteten som medfører negative eksternaliteter.
En av de fremste agitatorene for pigouskatt, er Harvard-professor (fra 2003-2005 leder for President Bush's Council of Economic Advisors) Gregory Mankiw. Mankiw har startet Pigouklubben, en gruppe eliteøkonomer som tar til ordet for å øke kostnadene ved å forurense. Det er en utfordring å sette prisen på forurensning korrekt (hvor mye verdsetter vi egentlig miljøet?), uten at det er et argument MOT å sette en pris. Poenget er å sette prisen for forurensende aktivitet så høyt, at avgiften påvirker atferd. For de av oss som tror på etterspørselskurven, så er det rimelig åpenbart at desto dyrere det er å forurense, desto mindre forurensning vil man få. En samtidig positiv effekt er at det vil være relativt mer attraktivt å utvikle alternative energikilder for kommersielt bruk.
Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern (for øvrig også medlem i Pigouklubben) har i sin fyldige utredning, Sternrapporten beregnet kostnadene ved å ikke iverksette tiltak klimaforandringene potensielt kan medføre. Selv om man legger til grunn moderate anslag vil resultatene av klimagassutslipp være katastrofale for verdensøkonomien. Stern mener selv reelle tiltak ikke vil være spesielt dyre (1 % av verdensøkonomien). Selv om det absolutt viktigste tiltaket mot klimaforandringene er globale tiltak, og aller helst en global CO2-avgift, slik at land og bedrifter ikke tillates å konkurrere på dårlige miljøstandarder, så tilsier økonomiske og moralske hensyn at også vi har et ansvar for å redusere klimautslippene i tråd med vitenskapelig anbefalinger, dvs med 50-80% innen 2050. Lavutslippsutvalgets rapport har meget gode og konkrete anbefalinger om hvordan dette kan gjøres uten altfor store omkostninger. La meg følge opp med noen personlige anbefalinger.
Mye kan gjøres ved å endre måten vi reiser på, særlig over kortere avstander. F. eks. doble bensinavgiften, innføre bompenger og rushtidsavgift i de store byene. For å lette logistikken kan de økte avgiftene som innføres på forurensende bilkjøring direkte subsidiere kollektivtrafikk, hvilket vil gjøre kollektivtransport rimeligere og bedre. Øk CO2-avgiften for både flytransport og industri. På denne måten vil det bli mindre lønnsomt med utslipp, og miljøalternativer stimuleres. Sist, men ikke minst, øke el-avgiften, slik at energisparing belønnes. Alternativet til markedsmekanismene er sosialisme og planøkonomi basert på reguleringer og forbud, altså dårlige alternativer, all den tid historien er et eksempel på at markedet fungerer best.
”How do 4.5 million people become green? Easy, leave it to the market!”
Også blogget på Minerva
Vitenskapen er svært entydig på at global oppvarming er menneskeskapt. Innen vitenskap er svært lite, om noe, helt sikkert, men med tanke på hvor komplisert klimaforskning er, så er det overraskende lite uenighet om hvorvidt menneskene påvirker klimaet. Det vitenskapelige grunnlaget er så overveldende at konkret handling er overmodent.
Venstresiden hevder kapitalismen er skyld i miljøproblemene. De tar feil. Det forholder seg snarere motsatt. En forutsetning for en velfungerende markedsøkonomi, er at produsentene betaler alle omkostningene ved produksjonen, og likeledes at konsumentene betaler alle omkostningene ved konsumeringen. Problemet oppstår når en transaksjon involverer andre enn produsent og konsument, slik at vi får negative eksternaliteter (en type markedsvikt) som berør tredjepart, som f. eks forurensning. En løsning på dette problemet er pigouskatter - skatter, eller rettere sagt avgifter, for å begrense aktiviteten som medfører negative eksternaliteter.
En av de fremste agitatorene for pigouskatt, er Harvard-professor (fra 2003-2005 leder for President Bush's Council of Economic Advisors) Gregory Mankiw. Mankiw har startet Pigouklubben, en gruppe eliteøkonomer som tar til ordet for å øke kostnadene ved å forurense. Det er en utfordring å sette prisen på forurensning korrekt (hvor mye verdsetter vi egentlig miljøet?), uten at det er et argument MOT å sette en pris. Poenget er å sette prisen for forurensende aktivitet så høyt, at avgiften påvirker atferd. For de av oss som tror på etterspørselskurven, så er det rimelig åpenbart at desto dyrere det er å forurense, desto mindre forurensning vil man få. En samtidig positiv effekt er at det vil være relativt mer attraktivt å utvikle alternative energikilder for kommersielt bruk.
Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern (for øvrig også medlem i Pigouklubben) har i sin fyldige utredning, Sternrapporten beregnet kostnadene ved å ikke iverksette tiltak klimaforandringene potensielt kan medføre. Selv om man legger til grunn moderate anslag vil resultatene av klimagassutslipp være katastrofale for verdensøkonomien. Stern mener selv reelle tiltak ikke vil være spesielt dyre (1 % av verdensøkonomien). Selv om det absolutt viktigste tiltaket mot klimaforandringene er globale tiltak, og aller helst en global CO2-avgift, slik at land og bedrifter ikke tillates å konkurrere på dårlige miljøstandarder, så tilsier økonomiske og moralske hensyn at også vi har et ansvar for å redusere klimautslippene i tråd med vitenskapelig anbefalinger, dvs med 50-80% innen 2050. Lavutslippsutvalgets rapport har meget gode og konkrete anbefalinger om hvordan dette kan gjøres uten altfor store omkostninger. La meg følge opp med noen personlige anbefalinger.
Mye kan gjøres ved å endre måten vi reiser på, særlig over kortere avstander. F. eks. doble bensinavgiften, innføre bompenger og rushtidsavgift i de store byene. For å lette logistikken kan de økte avgiftene som innføres på forurensende bilkjøring direkte subsidiere kollektivtrafikk, hvilket vil gjøre kollektivtransport rimeligere og bedre. Øk CO2-avgiften for både flytransport og industri. På denne måten vil det bli mindre lønnsomt med utslipp, og miljøalternativer stimuleres. Sist, men ikke minst, øke el-avgiften, slik at energisparing belønnes. Alternativet til markedsmekanismene er sosialisme og planøkonomi basert på reguleringer og forbud, altså dårlige alternativer, all den tid historien er et eksempel på at markedet fungerer best.
”How do 4.5 million people become green? Easy, leave it to the market!”
Også blogget på Minerva
Thursday, March 08, 2007
Kvinnedagen og Kapitalismus på NHH
Kapitalismus hadde den store glede av å tilbringe de første timene av dagene på NHH, i regi Symposiumet. For anledningen som møteleder for debatten som ble arrangert i Aulaen i etterkant av fremleggelsen av Studentundersøkelsen 2007, hvilket tar for seg oppfatniger om, og viktige egenskaper for, toppledere. Ikke unaturlig at undertegnede mingler i så celebert selskap, med tanke på at Kapitalismus kommer fra den økonomiske høyborgen og ledelsesfabrikken, Historisk-filsofisk fakultet, UiB.
I debatten deltok blant annet Professor Paul Gooderham og Knut Arild Hareide, i tillegg til produktsjef i Manpower, Sølvi Monsen og Kommunikasjonsrådgiver Hans Jørgen Mørland.
Undersøkelsen viser at 79 % av de kvinnelige studentene mener det er for mange mannlige toppledere, mens bare 24 % av de mannlige studentene deler oppfatningen. Samtidig sier kun 12 % av de kvinnelige studentene på NHH at de ønsker å bli toppledere, mens flere enn 30 % av de mannlige studentene ønsker å bli toppledere.
Så kan en jo stille spørsmålet om dette er et problem?
Tja, det som er et problem, er hvis kjønn blir et handikap. Altså at mannlige kandidater skulle ha større muligheter pågrunn av kjønnet. Jeg skal ikke avvise at det fremdeles finnes gamle gubber som mener kvinner er mindre egnede som toppledere, men jeg tror det er en utdøende rase, og godt er det. Det finne med kapitalismen er at den søker profitt og belønner talent, dvs at konsekvensen for toppledere og bedrifter dersom de skulle velge dårligere menn på bekostning av kvinner, vil bli "bad for business". Altså mer konkurranse vil virke positivt på likestillingen.
Forresten, gratulerer med dagen!
Sunday, March 04, 2007
Understatement of the day
Quang Minh Pham ble Lørdag arrestert, mistenkt for drapet på Mohamed Ahssain lørdag, etter at politiet fant liket i bagasjerommet på bilen til Quang. Advokat John Christian Elden, som representerer den mistenkte, uttalte følgende til TV Norge nyhetene (ja da det hender jeg ser aktuelt kl.18.00):
- Han (Quang) føler et behov for å forklare seg etter at politiet har funnet et lik i bagasjerommet.
Vil vel snarere si et forklaringsproblem...
- Han (Quang) føler et behov for å forklare seg etter at politiet har funnet et lik i bagasjerommet.
Vil vel snarere si et forklaringsproblem...
Saturday, March 03, 2007
Hva er verst?
- En grisehylende Kenneth Rasmussen eller pøbelungdom i København.
Jeg heller mot det siste.
Bildene fra København er et tragisk skue, hvor en salig blanding av pøbler, yrkesdemonstranter og destruktiv ungdom terroriserer København på en måte denne flotte byen ikke fortjener. At denne typen oppførsel kun bidrar til å undergrave de av ”aktivistene” som har et oppriktig ønske om å beholde ungdomshuset, synes ikke å påvirke demonstrantene.
Som forfatter Carsten Bleness uttalte på fredagens dagsnytt atten, så har denne ”ungdomshusgruppen” knapt produsert noe kulturelt de seneste 20 årene, tvert imot. At venstresiden i Norge like fullt er sympatisk til pøbelungdommens oppførsel er skuffende, men knapt overraskende.
Selve saken har jeg kommentert tidligere.
Politiet bør selvsagt være så tilbakeholden så overhodet mulig, men det finnes grenser for hvor tilbakeholden ordensmakten kan tillate seg å være, uten å undergrave egen troverdighet og videre respekten for demokratiske vedtak. Konsekvensen av å ikke møte pøbelungdommen med klare grenser vil få pøbelen til å tro at de kan gjøre hva de vil. Den danske justisminister Lene Espegren, har helt rett når hun sier at mange av foreldrene til pøbelungdommen har sviktet i oppdragelsen, og muligens også bør holdes økonomisk ansvarlig for vandalismen.
Tenk om denne ”engasjerte” ungdommen kunne brukt tiden sin konstruktivt. Da hadde de sannsynligvis hatt både to og tre ungdomshus, helt uten å starte krig mot politiet. Det skulle vel ikke være for mye forlangt…
Jeg heller mot det siste.Bildene fra København er et tragisk skue, hvor en salig blanding av pøbler, yrkesdemonstranter og destruktiv ungdom terroriserer København på en måte denne flotte byen ikke fortjener. At denne typen oppførsel kun bidrar til å undergrave de av ”aktivistene” som har et oppriktig ønske om å beholde ungdomshuset, synes ikke å påvirke demonstrantene.
Som forfatter Carsten Bleness uttalte på fredagens dagsnytt atten, så har denne ”ungdomshusgruppen” knapt produsert noe kulturelt de seneste 20 årene, tvert imot. At venstresiden i Norge like fullt er sympatisk til pøbelungdommens oppførsel er skuffende, men knapt overraskende.
Selve saken har jeg kommentert tidligere.
Politiet bør selvsagt være så tilbakeholden så overhodet mulig, men det finnes grenser for hvor tilbakeholden ordensmakten kan tillate seg å være, uten å undergrave egen troverdighet og videre respekten for demokratiske vedtak. Konsekvensen av å ikke møte pøbelungdommen med klare grenser vil få pøbelen til å tro at de kan gjøre hva de vil. Den danske justisminister Lene Espegren, har helt rett når hun sier at mange av foreldrene til pøbelungdommen har sviktet i oppdragelsen, og muligens også bør holdes økonomisk ansvarlig for vandalismen.
Tenk om denne ”engasjerte” ungdommen kunne brukt tiden sin konstruktivt. Da hadde de sannsynligvis hatt både to og tre ungdomshus, helt uten å starte krig mot politiet. Det skulle vel ikke være for mye forlangt…
Wednesday, February 28, 2007
Grisehyl som diskusjonsform
I Bergen står det muslimske miljøet uten samlingsted (moské) fra april, og trenger en midlertidig løsning, frem til de kan flytte inn i nye lokaler som er utsatt grunnet byggeproblemer og dårlig økonomi. Bergen moské har i følge BA "truet" med fredagsbønn på selveste Torgallmenningen, hvis ikke byrådet finner en løsning.
Dette kunne selvsagte ikke den lokale demokratrepresentanten Kenneth Rasmussen godta, og i Dagbladet varsler Rasmussen at han vil bruke syltelabber og grisehyl for å hindre muslimene i å "innta" Bergens storstue. Iflg Einstein, unnskyld Rasmussen, så er muslimsk bønnemøte i bergenseres felles offentlige byrom, et like stort overgrep som da tyskerne okkuperte byen i 1941! Akkurat...
"Einstein" mener selv å ha empirisk belegg for at dette vil fungere og henviser til sine opplevelser i Mogadishu som FN-soldat:
"I Mogadishus gater var det så tett med folk at det var umulig å komme fram med vanlige FN-kjøretøy. Da hylte jeg som en gris ut av bilvinduet, og folk forsvant. Det virket hver gang."
Det er ikke overraskende at Demokratene velger å debattere med grisehyling som form, da det knapt kan sies å være et steg ned fra deres normale debattstandard... Noen burde vel opplyse bystyrerepresentanten i Bergen om at han ikke lenger befinner seg i Mogadishus gater.
En generell kommentar til saken. For det første så ser Kapitalismus ingen problemer med om muslimer skulle be en fredagsbønn på Torgallmenningen, gitt at de søker om tillatelse, slik alle politiske, sivile, kulturelle og religiøse foreninger må gjøre. En kan helt sikkert diskutere hvorvidt det er en offentlig oppgave å finansiere religion, Kapitalismus heller mot at det er det ikke, men når vi først har etablert det prinsipp at det er en offentlig oppgave, så er likebehandling selvsagt viktig.
Det skulle ikke være så vanskelig å løse. Byrådet ser hva de har av ledig kapasitet, evt. leier noen lokaler, før Bergen moské flytter til sine nye lokaler i Jekteviken.
Dette kunne selvsagte ikke den lokale demokratrepresentanten Kenneth Rasmussen godta, og i Dagbladet varsler Rasmussen at han vil bruke syltelabber og grisehyl for å hindre muslimene i å "innta" Bergens storstue. Iflg Einstein, unnskyld Rasmussen, så er muslimsk bønnemøte i bergenseres felles offentlige byrom, et like stort overgrep som da tyskerne okkuperte byen i 1941! Akkurat...
"Einstein" mener selv å ha empirisk belegg for at dette vil fungere og henviser til sine opplevelser i Mogadishu som FN-soldat:
"I Mogadishus gater var det så tett med folk at det var umulig å komme fram med vanlige FN-kjøretøy. Da hylte jeg som en gris ut av bilvinduet, og folk forsvant. Det virket hver gang."
Det er ikke overraskende at Demokratene velger å debattere med grisehyling som form, da det knapt kan sies å være et steg ned fra deres normale debattstandard... Noen burde vel opplyse bystyrerepresentanten i Bergen om at han ikke lenger befinner seg i Mogadishus gater.
En generell kommentar til saken. For det første så ser Kapitalismus ingen problemer med om muslimer skulle be en fredagsbønn på Torgallmenningen, gitt at de søker om tillatelse, slik alle politiske, sivile, kulturelle og religiøse foreninger må gjøre. En kan helt sikkert diskutere hvorvidt det er en offentlig oppgave å finansiere religion, Kapitalismus heller mot at det er det ikke, men når vi først har etablert det prinsipp at det er en offentlig oppgave, så er likebehandling selvsagt viktig.
Det skulle ikke være så vanskelig å løse. Byrådet ser hva de har av ledig kapasitet, evt. leier noen lokaler, før Bergen moské flytter til sine nye lokaler i Jekteviken.
Thursday, February 22, 2007
Dømt til 4 års fengsel for å benytte seg av ytringsfriheten
Den egyptiske bloggeren Abdul Kareem Nabeel Suleiman, ble torsdag dømt til 4 års fengsel for å ha kritisert islam, og for å ha kritisert den egyptiske president Mubarak. Det finnes knapt ord for å beskrive det åpenbart urimelige i denne dommen, men det er verdt å legge merke til at dommen finner sted i et såkalt "moderat" muslimsk land, som attpåtil er alliert med vesten i kampen mot fundamentalistene. Å dømme personer som uttaler seg kritisk mot islam og regime omtales altså som "moderat"...
Det hele minner meg om Team Antonsens debatt om hvor nært menstruerende muslimske kvinner kunne stå i en begravelse. Hvor begravelsesagent Jølsrud (Atle Antonsen) debatterte mot Khalid Iqbal (Harald Eia), og Iqbal konkluderte med at de konservative muslimene mente at menstruende kvinner kunne stå 1000 meter fra, mens de "liberale" mente 500...
Kudos til Minerva og Jan Arild Snoen for bra initativ. Likeså til Vox Populi for å ha startet opprop til støtte for Kareem.
Det hele minner meg om Team Antonsens debatt om hvor nært menstruerende muslimske kvinner kunne stå i en begravelse. Hvor begravelsesagent Jølsrud (Atle Antonsen) debatterte mot Khalid Iqbal (Harald Eia), og Iqbal konkluderte med at de konservative muslimene mente at menstruende kvinner kunne stå 1000 meter fra, mens de "liberale" mente 500...
Kudos til Minerva og Jan Arild Snoen for bra initativ. Likeså til Vox Populi for å ha startet opprop til støtte for Kareem.
Thursday, February 15, 2007
En venn i nøden?
You just call out my name
And you know, wherever I am
I'll come a-runnin'
To see you again
Winter, spring, summer or fall
All you have to do is call
And I'll be there, yeah I will
You've got a friend
Carol King
Regjeringen har til SVs store irritasjon vedtatt å sende spesialstyrker til Afghanistan. I utgangspunktet ville en slik ansvarlig oppførsel medført skryt fra denne bloggeren. Men den famøse måten dette vedtaket har blitt effektuert på, gjør meg heller oppriktig flau over å være norsk.
Vi har forpliktet oss gjennom vårt NATO-medlemskap til å stille opp når våre venner ber oss om det. Vi har forpliktet oss med å bidra til alliansens virke og suksess i Afghanistan. Når NATO i disse dager står overfor sin største utfordring noensinne, hvor intet mindre enn selve troverdigheten til organisasjonen står på spill, da er det med respekt å melde feil tidspunkt å knytte betingelser for å bidra. Å høre regjeringen insistere på at de norske spesialstyrkene kun skal benyttes i Kabul er like pinlig som det er feigt.
NATO, som Norge altså er en del av, er i krig med Taliban, enten dette er i nordlige Afghanistan, i sørlig Afghanistan eller i Kabul. Når regjeringen like fullt velger å stille som vilkår for å sende spesialstyrker, at de bare skal benyttes i Kabul, så bidrar den norske regjering til lite annet enn å undergrave alliansen militære kampanje. Det er tydeligvis helt greit å innlede offensive kamper mot Taliban i området rundt Kabul, men ikke i resten av landet. Jeg har så langt ikke sett noen argumentasjon som skulle begrunne denne formen for absurd tilnærming. Men svar etterlyses omgående!
Det er i alles interesse at Talibanbevegelsen bekjempes, aller mest afghanernes. Det finnes ingen militær løsning på utfordringen i Afghanistan, like lite som det finnes en militær løsning noe sted. Enhver bærekraftig løsning må nødvendigvis være politisk, men for at den afghanske befolkning og det afghanske samfunn skal kunne gjenoppbygges og påfølgende legge forholdene til rette for politisk og økonomisk utvikling, så er det helt avgjørende at NATO greier å trygge sikkerheten. For hva hjelper det å bygge en pikeskole, hvis Taliban brenner den ned dagen etter den er bygd?
Jeg vet ikke hva statsminister Jens Stoltenberg legger i uttrykket forpliktelse, eller begrepet venn for den saks skyld. Men å knytte betingelser til vennskap, i en tid hvor våre venner trenger oss mest, er slett ingen god måte å bygge godt vennskap på.
Det kan jo hende at vi engang i fremtiden sårt skulle behøve venner, mon tro om vi hadde synes det var en god måte vennskapet ble utøvd på, dersom vi skulle bli møtt med betingelser for at våre venner skulle stille opp?
And you know, wherever I am
I'll come a-runnin'
To see you again
Winter, spring, summer or fall
All you have to do is call
And I'll be there, yeah I will
You've got a friend
Carol King
Regjeringen har til SVs store irritasjon vedtatt å sende spesialstyrker til Afghanistan. I utgangspunktet ville en slik ansvarlig oppførsel medført skryt fra denne bloggeren. Men den famøse måten dette vedtaket har blitt effektuert på, gjør meg heller oppriktig flau over å være norsk.
Vi har forpliktet oss gjennom vårt NATO-medlemskap til å stille opp når våre venner ber oss om det. Vi har forpliktet oss med å bidra til alliansens virke og suksess i Afghanistan. Når NATO i disse dager står overfor sin største utfordring noensinne, hvor intet mindre enn selve troverdigheten til organisasjonen står på spill, da er det med respekt å melde feil tidspunkt å knytte betingelser for å bidra. Å høre regjeringen insistere på at de norske spesialstyrkene kun skal benyttes i Kabul er like pinlig som det er feigt.
NATO, som Norge altså er en del av, er i krig med Taliban, enten dette er i nordlige Afghanistan, i sørlig Afghanistan eller i Kabul. Når regjeringen like fullt velger å stille som vilkår for å sende spesialstyrker, at de bare skal benyttes i Kabul, så bidrar den norske regjering til lite annet enn å undergrave alliansen militære kampanje. Det er tydeligvis helt greit å innlede offensive kamper mot Taliban i området rundt Kabul, men ikke i resten av landet. Jeg har så langt ikke sett noen argumentasjon som skulle begrunne denne formen for absurd tilnærming. Men svar etterlyses omgående!
Det er i alles interesse at Talibanbevegelsen bekjempes, aller mest afghanernes. Det finnes ingen militær løsning på utfordringen i Afghanistan, like lite som det finnes en militær løsning noe sted. Enhver bærekraftig løsning må nødvendigvis være politisk, men for at den afghanske befolkning og det afghanske samfunn skal kunne gjenoppbygges og påfølgende legge forholdene til rette for politisk og økonomisk utvikling, så er det helt avgjørende at NATO greier å trygge sikkerheten. For hva hjelper det å bygge en pikeskole, hvis Taliban brenner den ned dagen etter den er bygd?
Jeg vet ikke hva statsminister Jens Stoltenberg legger i uttrykket forpliktelse, eller begrepet venn for den saks skyld. Men å knytte betingelser til vennskap, i en tid hvor våre venner trenger oss mest, er slett ingen god måte å bygge godt vennskap på.
Det kan jo hende at vi engang i fremtiden sårt skulle behøve venner, mon tro om vi hadde synes det var en god måte vennskapet ble utøvd på, dersom vi skulle bli møtt med betingelser for at våre venner skulle stille opp?
Subscribe to:
Posts (Atom)