Disse farlige muslimene

Frp-representant Ulf Erik Knudsen liker ikke muslimske drosjesjåfører.

Som regelmessig bruker av taxi i Oslo-området, kan jeg med hånden på hjerte si at jeg aldri har følt frykt i forkant av disse høyst velkomne turene. I den grad jeg har følt meg ukomfortabel, så har det vært fordi jeg ved ulike anledninger har vært usikker på hvorvidt kortet har dekning. Greit nok, jeg er verken lettskremt eller jente, men sannsynligheten, rent statistisk for at noe skal hende dersom du kjører taxi er ekstremt liten. Dog er det slik at følelser, ikke fakta, påvirker.

Kanskje nettopp derfor har Knudsen meldt seg inn i facebook-gruppen som krever IKKE-muslimske drosjesjåfører. At en Stortingsrepresenant fra et stort parti velger å sende ut et slikt signal er foruroligende - direkte komisk blir det når Knudsen uttaler: "Siden NRK setter fokus på det, får jeg gå inn og se hva det står der og hva som er lagt inn av kommentarer på det".

På generelt grunnlag burde vel Stortingsrepresentanter forplikte seg til å sette seg inn i saker, FØR de støtter noe, ikke først når NRK setter fokus.

Et avsluttende poeng. Jeg er usikker på hvor mange muslimer som faktisk bor i Norge, ikke at det er uviktig, men jeg tror kanskje vi som samfunn, spesielt de av oss som gjerne ser at det blir færre religiøse, tillegger den religiøse dimensjonen for stor plass. Det er faktisk ikke slik at alle mennesker som kommer fra land som er dominert av islam, bekjenner seg til religionen, til tross for at det ofte fremstår slik når det siteres fra SSB. Tro det eller ei, det er ikke sikkert at en drosjesjåfør med mørk hudfarge som (også) snakker farsi, arabisk eller urdu, nødvendigvis er muslim.

OPPDATERT KL.1325
Ulf Erik Knudsen har meldt seg ut av gruppen. - Jeg meldte meg ut mandag kveld etter at NRK gjorde meg oppmerksom på deler av det som gruppen skrev, uttaler Knudsen til VG-nett.
Som sagt så hadde det jo vært en idè å sjekke hva gruppen står for, før man melder seg inn.

Er det vanskelig for små kommuner å sjekke refereanser?

NRK-Dagsrevyen rettet lørdag fokus på manglende informasjon om udugelige legers gjøren og laden, noe som angivelig er en utfordring for norske sykehus og potensielle arbeidsgivere. Det kan meget godt være, men hvor vanskelig kan det være å foreta en bakgrunnssjekk?

For all del, jeg er veldig for å tilgjengeliggjøre informasjon av offentlig interesse, særlig informasjon som angår de valg vi skal fatte som myndige borgere. I så måte burde det være en informasjonsoversikt, ihvertfall tilgjengelig for norske sykehus. Men jeg stusser veldig over at en representant for en liten nord-norsk kommune i beste sendetid mener små kommuner "ikke har kompetanse" til å ansette leger. Bemerkelsverdig nok - uten at NRK-journalisten kommer med en kritisk oppfølgning.

At en ansatt i en kommune ikke skulle ha muligheten til å foreta en "basic" bakgrunnssjekk, hvor potensielle legers tidligere arbeidsgivere blir referert, er for meg en gåte. Desto tydeligere at vi trenger kommunsammenslåing fort!

Sykdom - full frihet på andres regning.

Tankesmien Civita lanserte torsdag rapporten "Den norske syke - full frihet på andres regning?". Forfatter Erik Villeman Vinje drøfter det åpenbare spørsmålet, som regjeringen nekter å ta stilling til, om hvorvidt økonomiske incentiver kan spille en positiv rolle på å få ned sykefraværet. Svaret på det er uten tvil ja.

Som ekspertutvalget selv skrev i sin rapport ”Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet”. Og det er slett ikke slik at de sosiale omkostningene er katastrofale ved meget begrensede kutt.

Et lite avsluttende (tilsynelatende) paradoks. I skrivende øyeblikk ligger undertegnede hjemme med feber. Dette betaler jeg ingenting for takket være sykelønnsordningen. Og må vel ærlig innrømme at jeg ikke har noen dårlig samvittighet for det. Men jeg tror jeg hadde hatt enda bedre samvittighet om jeg betale en egenandel for ikke være på jobb. Det er også et perspektiv man bør ha med i ligningen.

Dagbladet og Muhammed

En flokk taxi-sjåfører har gått til aksjon mot Dagbladets forsideillustrasjon av Muhammed som gris. Dette var i realiteten en illustrasjon av hva som foregikk på facebooksiden til PST.

Dagbladet har selvfølgelig rett i at dette ikke var en bevisst provokasjon, og at det er helt urimelig av taxi-sjåførene å reagere på denne måten. Likevel skal det bli interessant å følge saken videre, særlig dersom den utvikler seg. Det er ihvertfall lov til å håpe at også Dagbladet får en utvidet forståelse av ytringsfrihet - noe de godt kunne trenge etter sin servile holdning under striden i 2006.

OPPDATERT TIRSDAG
Jeg var forsåvidt klar over at det er mye innestengt frustrasjon som kommer til uttrykk i bloggossfæren, men nivået på kommentarene i dette feltet overrasker til og med meg. Det var selvfølgelig helt nødvendig å slette rasistisk sjikanering. En del av kommentarene får stå under tvil. Det er mulig det er for mye å håpe på, men hvis jeg skal ta noen seriøst så bør de helst unngå å være anonym.

Stoler mer på geologi enn Bibelen hva gjelder jordskjelvkunnskap

Mye kan sies om den svenske sangartisten Carola, og at hun er religiøs var knapt noen nyhet. Likefullt kan man, ihvertfall kan ikke jeg annet, enn å trekke på smilebåndet over hennes påstand over at jordskjelvet var varslet i Bibelen, og at endetiden er nær.

Jeg har lest både det nye og gamle testamentet, og må si jeg at jeg stoler mer på geologer enn religiøse når det gjelder evne til å si noe fornuftig om muligheten for og årsaken til jordskjelv.

Ekstra komisk blir det når Carola prøver å begrunne "resonneringen" for at endetiden er nær. - - Den (endetiden min anm.) har faktisk begynt for ganske lenge siden. Det er ikke rart, det vet jo alle. Vi har jo en film som heter «2012», sier Carola.

Bortsett fra at 2012 er en film, og at filmer kjennetegnes ved fiksjon, så er det ingenting rart med selve filmen, det har Carola helt rett i.

For hennes del så håper jeg ikke Carola går rundt og tror at vi snart blir angrepet av Aliens, med tanke på Roland Emmerich sitt mesterverk fra 1996, Independence Day.

Jeg tror vel egentlig ikke at Carola tror på det, skjønt man kan jo aldri vite.

Sykelønnsforslaget - Gammel vin på nye flakser.

Når alle parter, dvs arbeidsgivere, arbeidstagere og politikere ser ut til å være fornøyd, bør man spisse ørene. Det er etter min mening da stor sannsynlighet for at svært lite vil skje og svært stor sannsynlighet for at det blir skattebetalerne som vil bli belastet gilde for den eksplosive veksten i utgifter til sykelønn.

For all del, sykdom innebærer både en stor grad av subjektivitet og kompleksitet. Terskelen for å føle sykdom er sannsynligvis blitt senket over årene, uten at det nødvendigvis skyldes dårligere arbeidsmoral, dog tror jeg også dårligere arbeidsmoral er tilfelle. Det gamle sosialdemokratiske slagordet "Gjør din plikt - krev din rett" har blitt byttet ut med "Det jeg krever er min rett". Svært mange oppgir på spørreundersøkelser at de kjenner folk som utnytter systemet og svært mange oppgir også at de har tatt ut egenmeldinger uten at det var reell sykdom inni i bildet.

Selvsagt motiveres mennesker, meg selv inkludert, av andre ting enn bare lønn, samtidig så er LØNN OGSÅ en faktor, at man da bruker økonomiske incentiver for å motivere til arbeidsinnsats, burde man strengt tatt ikke være (øk) liberalist for å mene, ei heller ha overdreven tro på homo economicus. Kun en mild erkjennelse av realitetene, og det eneste som i praksis appliserer prinsippet om at det skal lønne seg (mer) å jobbe.

At politkerne, inkludert mitt eget parti Høyre (et hederlig unntak for Tetzchsner og Oslo Høyre) ikke tør å gå inn for noe så åpenbart vil fungere, nemlig kutt i sykelønn, er tragisk. Naturligvis påhviler det arbeidsgivere og all oss andre forsåvidt å sørge for et godt arbeidsmiljø, hvor folk trives og har lyst til å være. Men dette står ikke i motsetning til, kutt i sykelønn, snarere tvert imot.

Mitt poeng er at arbeidsmiljø ikke er den eneste faktoren som spiller inn, subjektive karaktertrekk spiller inn, og nettopp derfor vil økonomiske incentiver være medvirkende til å dempe den eksplosive veksten i sykepenger.

Siste poeng. Jeg synes ikke det er rettferdig at fellesskapet skal belastes med ALLE utgiftene for å betale for den enkeltes sykefravær, fellesskapet skal bidra, men det synes jeg i rettferdighetens navn at også den enkelte burde når vedkommende er borte fra jobben.

Et bedre forslag til NSB

NSB har lansert det smått latterlige forslaget om å kompensere passasjerene med 8 kroner for en forsinkelse på over 1 time. Hvem nøyaktig som har kommet på dette tøvete forslaget vites ikke, men det virker som om NSB ikke bare har problemer med å drive et togselskap, noen i kommunikajonsavdelingen burde også sparkes. Det kunne knapt komme som en overraskelse at passasjerene ville anse dette håpløse forslaget som en grov fornærmelse, hvorfor man likevel insisterte på tullet kan man jo undres over.

Jeg har et bedre forslag, som garantert ville fått støtte blant passasjerene. Trekk 8 kroner av toppledelsens lønn for hver passasjer som opplever forsinkelse hos NSB. Da er det min antagelse at fokus på å redusere forsinkelser hadde fått en renessanse.

Moralpolitiet i Bergen

Hva er forskjellen på moralpolitiet på Grønland og moralpolitiet i Bergen?

På Grønland i Oslo har det såkalte ”moralpolitiet” over lengre tid viet unge kvinner stor oppmerksomhet, hvor de jenter som har opptrådt ”usømmelig” har blitt utsatt for grov sjikane. De ansvarlige for trakasseringen er for det meste unge muslimske (så hevdes i hvert fall av mediene) menn med sterke meninger om hva som høver seg for anstendige kvinner.

Men det er ikke bare unge muslimske menn som har et påtrengende behov for å fortelle andre hva og hvordan de burde opptre. I Bergen har en salig blanding av feminister, kommunister, sosialister og puritanere dannet sitt eget ”moralpoliti”. I likhet med de unge muslimske mennene på Grønland, har ”moralpolitiet” i Bergen ytret seg sterkt kritisk til hvordan kvinner kler seg (eller ikke kler seg – kommer tilbake til det), beveger seg og oppfører seg. Altså hva som sømmer seg for anstendige kvinner.

Vederstyggeligheten som moralpolitiet i Bergen vil til livs, er strippeklubben Dreams, som åpnet for et par uker siden. Moralpolitiet kan vanskelig akseptere noe så forkastelig som kvinner (og menn), som velger å kaste klærne til allmenn forlystelse. Det spiller selvfølgelig ingen rolle at dette er unge jenter (og menn) med ulik trang til exhibisjonisme, som gjør dette helt frivillig til god betaling.

Neida, personer som ikke kan etterleve moralpolitiet i Bergen sine standarder til høvisk oppførsel, fortjener ikke annet enn å bli sjikanert, noe som var tilfelle da flere aksjonister møtte opp utenfor Dreams for å trakassere dem som våget å utfordre ”moralpolitiets” standarder.
SVs gruppeleder i Bergen og sjefsmoralist, Oddny Miljeteig, avviste i BT kategorisk ”at personer selv skulle kunne velge om de ville gå på strippeklubb”. Kvinnegruppen Ottar lover å ta i bruk ”alle midler” for å stoppe klubben. Respekten for annerledeshet synes like fremmed for moralpolitiet i Bergen, som det er for moralpolitiet på Grønland.

Å møte jentene som opptrådte på ”Dreams”, for å høre om deres situasjon, var helt uaktuelt for Ottar. Å høre sterke, selvstendige kvinner, som ikke er ofre, men etter eget utsagn føler seg privilegert, er naturligvis av liten interesse for Ottar. Ingen grunn for moralpolitiet til å få utfordret egne forstokkede synspunkter.

Jeg har intet sterkt behov for å forsvare stripping/strippeklubber i sin alminnelighet. Men jeg har et sterkt behov for å forsvare folks rett til å være – og velge annerledes enn majoriteten. Lakmustesten er ikke om andre personer misliker atferden, men hvorvidt den må på noen som helst meningsfull måte kan sies å være til skade for andre personer. Reaksjonene mot moralpolitiet på Grønland har vært sterke, jeg venter i spenning på at Statsråd Lysbakken også skal fordømme moralpolitiet i Bergen.

Henry Louis Mencken definerte for litt over 100 år siden hva det ville si å være puritanere, en definisjon som uten problemer kan overføres på moralpolitiet både i Oslo og Bergen; ”The haunting fear that somebody, somewhere may be happy” .

Blogget på Minerva.

Hvorfor får ikke regjeringen Mullah Krekar ut?

La det være helt klart. Angrepet på Mullah Kreakar natt til igår er uakseptabelt. I henhold til det liberale demokrati, som mullahen selv tar avstand fra, så nyter han godt av rettsstatens beskyttelse. Og heldigvis for det. Det illustrerer at vi er en sivilisasjon som vektlegger humanisme. Dette til tross, grunnlaget for utvisningen av Mullah Krekar er ikke forandret.

Regjeringen hevder at de mangler en adekvat avtale som garanterer for Mullah Krekars rettigheter med Irak. Det kan meget godt hende, men det unnskylder ikke hvorfor ingenting blir gjort med dette. Det er for meg komplett utforstålig. Dette er hva UD burde ha gjort for lenge siden:
1. Tar kontakt med Iraks UD og utenriksministeren i Irak (som skulle være et kompetent organ), få en skriftlig garanti fra dem om at Mullah Krekar ikke blir torturert eller vil få dødsstraff. 2. Sender han ut av landet ASAP.

Man kan jo undre seg over hvorfor ikke UD har gjort dette allerede. Hva i all verden er det Gahr Støre venter på. Enten så har han ikke prøvd å få en garanti eller så stoler han ikke på garantien. Hvis sistnevnte er tilfelle, så lurer jeg på hva som skal til for at Gahr Støre skal tro på Irakiske garantier?

For meg virker dette å være mangel på vilje heller enn mangel på juridisk grunnlag, og det nærmer seg en komplett skandale, at Mullah Krekar fremdeles er i landet.

Er vi villig til å akseptere tap i en krig?

Nok en norsk soldat er drept i tjeneste i Afghanistan. Men Claes Joachim Olsson blir neppe siste falne i Afghanistan, og skal oppdraget ha noen mulighet til å lykkes er det viktig at falne soldater ikke får innvirkning på politikken. Faktum er at om Stanley McCrystals nye strategi implementeres, så vil det medføre økt risiko for vestlige tap, dette fordi McCrystal anbefaler mer integrasjon med lokalbefolkningen, noe som unektelig vil medføre større sårbarhet.

Dagens falne soldat til tross, jeg mener Norge burde stilt opp solidarisk med NATO, og fjernet begrensningene på sine styrker. Hensynet til utviklingen i Afghanistan, hensynet til våre allierte og dypest sett hensynet til norsk sikkerhetspolitikk, burde veie tyngre enn hensynet til SV.

Dagens hendelse aktualiserer det mer fundamentale spørsmål om vi som nasjon er villig til å akseptere tap som en del av krigens natur - noe som forøvrig ikke er en diskusjon som bare pågår i Norge - men som synes å prege hele den vestlige verden, og jeg er ikke spesielt beroliget over hva opinionen synes å mene. Som en del russiske aviser (noe også flere islamister har peket på), hoverende kommenterte i forbindelse med den russiske aggresjonen mot Georgia, vestlig opinion tillater ikke mange falne, så det var ingen grunn for Russland å frykte noen innblanding fra vesten. De synes å ha et litt annet syn på dette i Russland.

Å akseptere tap som en del av krigens natur er helt essensielt - og dersom ikke dagens falne norske soldat skal ha dødd forgjeves, så er dette en sannhet vi som nasjon er nødt til å ta innover oss.

Bergen bør innføre rushtidsavgift

Bergen, Norges vakreste by, bør innføre rushtidsavgift. Argumentene finner du på Minerva.

1 år siden Obamas inauguration.

For ganske nøyaktig et år siden befant jeg meg på The national Mall, i Washington D.C. for å overvære den historiske innsettelsen av President Barack Obama. (Her kan du se en videorapport) Uten tvil var det en svært inspirende opplevelse. Det enorme folkehavet som inntog The Mall denne tirsdagen overgikk alt hva jeg tidligere hadde opplevd, og til tross for den fysiske påkjenningen det var å stå i ro i 8 timer i minus 6 grader, så var det følelsen av historie som preget sinnet denne dagen. Og ja - noen tårer måtte tørkes vekk under seansen.

I dag er det nøyaktig et år siden, og mye har skjedd siden den gang. I natt fulgte jeg opptellingen av Senatorvalget i Massachussetts (også kjent som Taxachussetts) mellom Martha Coakly (D) og Scott Brown (R), hvor sistnevnte vant, hva som for en tid tilbake syntes noe nær en umulighet. Dette er alvorlig av flere grunner. Husk Massachussetts er det "liberale" USA og demokratenes høyborg, og kampen sto om hvem som skulle etterfølge yngstebror Kennedy (Ted) som delstatens Senator i Kongressen. Når Obama overtok for et år siden snakket mange om et varig stemningsskifte i USA fra republikansk dominans til ny demokratisk æra. Det har vi fått mange signaler på, særlig guvernørvalgene i New Jersey og Virginia, er en sannhet med modifikasjoner. Det er veldig interessant at Obama selv engasjerte seg i kampen for Coakly uten at det gjorde utslag.

Ellers anbefales Jan Arild Snoens kommentar på Minerva.

Faktum er at Obama som person er betydelig mer populær enn hva hans politikk er - noe som ganske nøyaktig oppsummerer min holdning til han også.

Hans største utfordring er å manøvrere inn mot sentrum og gjøre alvor av sine lovnader om samarbeid på tvers av partigrensene. USAs største utfordring er å få på plass tiltak mot budsjettunderskuddet, hvilket etter min mening innebærer reelle kutt i offentlig utgifter.

Fedrepermisjon - et spørsmål om valgfrihet?

Linda Cathrine Hofstad Helleland, representant for Høyredamene, vil fjerne Statens tvang i form av egen fedrekvote på 10 uker, til fordel for en ordning hvor familiene selv får organisere egen permisjonen. Dette har falt en del sosialdemokrater tungt for brystet, mange av dem hevder Høyredamene vil "frata" mennene 10 ukers permisjon, noe som er det rene tøv. I henhold til forslaget fra Linda Cathrine, så kan gjerne menn ta ut 20 uker permisjon - såfremt de velger det selv, og ikke fordi det blir bestemt av det kongelige norske Arbeiderparti.

Det er godt mulig at det finnes argumenter for at man skal organisere fedrepermisjon i egen kvote og således bruke mild tvang. Historiske sammenhenger (kvinner på kjøkkenbenken), strukturelle årsaker (som lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, noe som gjør at mange familier taper penger på å ha pappa i permisjon) og hensynet til fremtidig karriere (man kan miste muligheter ved å være i permisjon og at en del arbeidsgivere kan tenkes å legge press på fedre for ikke å benytte seg av permisjon) er alle relevante innvendinger, eller argumenter for at den offentlige støtten bør innrettes slik at den skaper incentiver for å motvirke de overnevnte faktorer. Staten kan selvfølgelige ikke pålegge familiene å organisere permisjon på en bestemt måte, men de kan derimot innrette offentlig støtteordninger på en bestemt måte.

Når jeg likevel går mot tvungen fedrekvote, så er det fordi jeg ikke finner de overnevnte innsigelser sterke nok. Å gjøre kjønnsdimensjonen til en den eneste faktorenvsynes jeg ikke noe om. Mitt hovedpoeng er likefullt at de sosialdemokrater som skriker høyest om denne saken bør anerkjenne at det dreier seg om tvang - og heller argumentere langs de linjer som agiterer for hvorfor mild tvang i denne saken er nødvendig.

Afghanistan og Haiti på en mandag

De fleste har fått med seg jordskjelvet i Haiti, og de påfølgende dramatiske konsekvenser. Få land var verre stilt enn nettopp Haiti til å takle en katastrofe av denne dimensjonen. Fattigdom, dårlig infrastruktur og mangler preger øysamfunnet i Karibien. Konsekvensen er noe nær fullt anarki, hvor matvarer plyndres og den sterkestes rett hersker. Myndighetene på Haiti virker å abdisert med hensyn til å håndheve lov og orden.

For at det meget vanskelig hjelpearbeidet skal fungere effektivit, og være noe i nærheten av rettferdig, må hjelpen kunne følges effektivt av et legitmt voldsapparat. Nettopp derfor er det helt nødvendig at soldater fra USA kommer inn på Haiti. Dette har falt Venezuela-leder Hugo Chavez tungt for brystet - Hvorfor sende 3.000 soldater dersom ikke det er til krig? Det virker som om de (USA min.anm) okkuperer Haiti militært og utnytter tragedien, fremholder Chavez. Som også får støtte av Nicaraguas president Daniel Ortega har "oppfordret" USA til å avslutte "okkupasjonen".

Man kan jo undre seg over hvilken verden de to nevnte ledere befinne seg i, videre kan man spørre seg hva de selv har bidratt med? Kanskje kunne Venezuela bidratt med egne styrker for å opprettholde lov og orden. Men for noen virker det viktigere å fremme anti-amerikanisme enn å hjelpe. I så måte kan man spørre hvem som virkelig utnytter situasjonen i Haiti.

Afghanistan
Kom katastrofen i Haiti uventet, var det vel mindre uventet at Taliban skulle lansere en motoffensiv mot NATO og Karzai. Angrepet viser at Taliban fremdeles utgjør en militær trussel - og dersom (det kan finnes gode grunner til at vi bør overlate Afghanistan til seg selv) FN og NATO virkelig ønsker å utvikle landet i retning av et land som i større grad preges av rettsstat og demokrati, så kan jeg ikke skjønne annet enn at den militære innsatsen må kraftig intensiveres.

Noen endelig løsning i Afghanistan kan selvfølgelig bare være politisk - og hvorvidt Karzai sammen med de herskende klasser i Afghanistan er i stand til å levere her, er jeg mer i tvil om.

Offentlig pisking?

Min første tanke da jeg leste om forslaget fra professor Espen Schaanning om at straffedømte bør kunne velge offentlig pisking som alternativ til fengselsstraff, var at media blandet Schaanning med Vidar Kleppe. Bortsett fra at Kleppe nok aldri ville ha foreslått at straffedømte selv skulle kunne velge sin egen straff. De fleste, meg selv inkludert, forbinder pisking med land som Iran og Saudi- Arabia, regimer som knapt burde fungere som forbilde på noenting som helst.

Riktignok er det en vesentlig forskjell å bli pisket for brudd på kleskodeks og sømmelighet, slik det noe særegne "fashionpolice" Iran har ansvaret for å håndheve, og det å bli idømt piskeslag for grov voldtekt. Det viktige spørsmålet er naturligvis om korporativ straff som sådan er en akseptabel reaksjon i bestemte tilfeller. Det mest grunnleggende spørsmål er om en slik straff kan tenkes å ha noen som helst preventiv virkning (dog er spørsmålet om retrobusjon, om det er fortjent eller ikke, heller enn virkningen, også verdt å adressere), dernest om en slik reaksjon overhode er innenfor, om ikke human tankegang, så akseptabel tankegang.

Spør deg selv følgende: Er 20 piskeslag for hard straff for en person som har utsatt en annen person for grov voldtekt, virkelig for hardt idømt?

Jeg tror en vesentlig andel av den norske befolkning faktisk ikke mener det. Det er godt mulig at slike spørsmål langt på vei er meningsløse, ihvertfall vil en vesentlig del av den norske intelligensiaen mene det (ikke at det er et godt argument mot). Likefullt påhviler det den norske stat å sanksjonere lovbrudd.

Piskeslag er muligens feil medisin - skjønt det er absolutt verdt å ta debatten.

Riktig å publisere Muhammedkarikaturene

Ytringsfrihet innebærer retten til å si det noen misliker. Det gjelder også når noen krenker det andre måtte mene er hellig. I februar er det fire år siden jeg startet å blogge. Den utløsende faktoren den gang, var nettopp karikaturstriden, hvorpå jeg bestemte meg for å publisere profeten samtidig som jeg irriterte meg kraftig over feigheten som gjennomsyret norsk presse. Det var direkte pinlig å se på.

NRK nektet, til tross for at det var åpenbare nyhetskriterier som tilsa det, å offentliggjøre karikaturene. Vi fikk da en debatt i regi NRK, som nektet å vise bakgrunnen for hele debatten! NRK opererte da altså ikke etter journalistiske kriterier, men fryktkriterier. Norsk og internasjonal presss lot seg skremme til taushet, Boris Johnson daværende redaktør for Spectator var den eneste som sa det mange tenkte - "eneste grunnen til at vi ikke trykker den er fordi vi er redde". Johnson var ihvertfall ærlig.

Fire år senere er debatten under oppseiling på nytt. Denne gangen har Minerva publisert karikaturen, delvis med begrunnelse for ikke å gi etter for frykt. Flere vil forhåpentligvis følge etter. Det er godt mulig noen redaktører presterer å finne begrunnelser for IKKE å trykke tegningene, de om det.

Etter min mening er nyhetsrelevansen åpenbar - Kurt Westergaard ble angrepet på grunnlag av en tegning - er det ikke da grunnlag (etter nyhetskriterier) for å vise denne tegningen - og la folk flest få bedømme om dette er noen en fortjener å bli drept for? Det er ihvertfall min mening, derfor publiserer jeg tegningen på nytt. Vurder selv.

OPPDATERT 8 JANUAR: Aftenposten følger etter.

Med ønske om godt nyttår til alle terrorister

Terrorist Blows Himself Up While Firing Morters - Watch more Funny Videos

En oppsummering av 2009 fritt etter huskommelsen

Den mye omtalte finanskrisen utviklet seg ikke til å bli den katastrofen mange mente den ville bli, mye pågrunn av at den aldri var så ille som de største antagonistene av markedsøkonomien opprinnelig påsto. For all del, vi kommer garantert til å se konsekvenser i realøkonomien i 2010, men det er forbløffende å se hvor lite markedskritikerne har fått ut av "den verste økonomiske krisen siden 30-tallet".

Faktisk var Norge et av få land hvor sentrum/venstre i politikken evnet å kassere inn en seier i valg (dog som følge av valgsystemet og ikke som følge av flest stemmer). I sin alminnelighet er denne konklusjonen det som best oppsummerer året 2009 for meg.

For egen del er jeg svært godt fornøyd med 2009. Største delen av året gikk med som kampanjerådgiver for Høyre, med ansvar for Internett og sosiale medier, og har hatt personlig stor glede av å arbeide tett på Erna Solberg gjennom en spennende valgkamp.

Året startet med en tur til USA og innsettelsen av Barack Obama, hvor jeg sammen med 2-3 millioner "witnessed history". I sommer gikk turen tilbake til USA og en ukes seminar med IHS, som innebar spennende forelesninger og gruppediskusjoner fra 9 om morgenen til 21 om kvelden. I hovedsak om økonomi, filosofi, historie og politikk. IHS har et liberalt (i klassisk betydning av ordet) perspektiv på samfunnet. Blant mange andre var sønn til Milton Friedman, David Friedman, kontributør.

I 2009 innledet jeg et samarbeid med Jarl Hjalmarsson Foundation - en stiftelse tett forbundet med Moderaterna i Sverige. Her var jeg i regi dem på tur til Kiev og i Serbia for å lede workshops om demokrati, menneskerettigheter og politiske kampanjer.

Jeg anbefaler alle som er politisk interessert i å benytte seg av de mange mulighetene for deltakelse, nasjonalt og internasjonalt.

En plass jeg ikke fikk dratt, men likefullt hadde store planer om å besøke, var Iran. Jeg har hatt flere venner som har besøkt landet det siste året, da helst før valget i juni. Iran er tradisjonelt ansett som svært trygt, sett vekk i fra trafikkavviklingen (eller mangel på sådan). Dog er det nok ting som tyder på at Iran ikke er like trygt som for noen måneder siden - landet ser ut til å være på kokepunktet.

Iran er interessant på flere måter. Det var her den moderne (paradoksalt nok) islamske revolusjonen startet i 1979, samtidig er Iran persisk, og fri fra den inneklemte anti-modernitets holdningen som synes å prege araberne. Sist, men ikke minst, består Iran av en ung, velutdannet befolkning, som verken opplevde eller husker Khomeinis islamske revolusjon. Derimot har de fått nok av diktaturet.

Når og hvor dagens presteregime faller er usikkert, men intet hadde vært mer gledelig om presteregime fikk en tur til "paradis" allerede neste år!

Så til noe mye viktigere - fotball. For Liverpoolsupportere har siste halvdel av 2009 vært et langt mareritt. Og selv om jeg normalt sett er optimist, så er det lite som tyder på at laget til Benitez holder mål. Verken bredde eller topp. Ifjor burde Liverpool tatt seriegullet, men misbrukte målsjanser mot lag som Hull og Stoke kostet ligagullet, i 2010 kommer vi ikke til å være i nærheten. Det bærer for langt av sted her i denne oppsummeringen å si hva som må gjøres, men det er en del.

I 2010 er det fotball VM i Sør-Afrika. Jeg har familie og kunne tenke meg å legge sommerferien dit for å følge VM. Jeg har to favoritter, Spania og England. Både hjerte og hjerne sier at disse ligger godt an til å vinne tidenes første VM i Afrika. Men med de legendariske ordene til Rudolf Blodstrupmoen "Time vil shov"!

Tilslutt - her er John Lennons klassike nyttårslåt og med den ønsker jeg alle sammen et riktig godt nyttår!

Fra Bastogne til Obama

I desember 1944 iverksatte Nazi-Tyskland sin siste offensiv under den 2.verdenskrig i det som ble kjent som Battle of the Bulges. 101. Airborne under ledelse av General McAucliffe fikk den utakknemlige oppgaven i å holde stand i den lille belgiske byen Bastogne. I HBO- serien Band of Brothers portretteres innsatsen til 101. Airborne, som mellom 19-27 desember 1944 gjennomlevde en ”annerledes” jul.

Den 27.desember ledet General Patton sin berømte third army strake veien mot Bastogne, i noe som var intet annet enn imponerende fremvisning av utholdenhet, motivasjon og seiersvilje. General Patton forsatte via Ardenne, Luxenbourg og til sist inn i Berlin. En av dem som gjennom sin innsats i Pattons third army, bidro til å frigjøre Europa, var Stanley Dunham, bestefaren til President Barack Hussein Obama.

Det er vanskelig å se hvilken eksakt innflytelse bestefarens personlige bakgrunn har fått for Obama, men jeg synes den er tydelig. Når Obama så klart og tydelig tar avstand fra pasifisme, og ved flere anledninger har brukt analogien om sin egen bestefar så taler det sitt tydelige språk. Så også i Obamas ”nobelforelesning”. Jeg var i grunnen ganske overrasket over at så mange ble overrasket over Obamas tale. Det synes som om mange har forblindet seg i ”Obamas fredsretorikk” uten å skjønne hva dette innebærer. Nemlig at det å ønske fred sjeldent er nok.

Som Obama helt korrekt påpekte; Å møte Hitler-Tyskland med pasifisme ville ikke skapt fred i noen meningsfull betydning av ordet. Like lite som Jesus sitt julebudskap om ”å vende det andre kinnet til”. Naturligvis må man forsøke å unngå krig, MEN ikke for enhver pris. Nettopp dette tror jeg er en av lærdommene Obama fikk fra sin bestefars innsats i Pattons third army. Med hans egne ord fra nobeltalen: “A non-violent movement could not have halted Hitler's armies. Negotiations cannot convince al Qaeda's leaders to lay down their arms. To say that force is sometimes necessary is not a call to cynicism - it is a recognition of history”

I møte med Taliban og Al-Quida, så hjelper Jesus og ikke-volds taktikken like lite som det hjalp jødene under 2.verdenskrig.

Faktum er at 101. Airbornes innsats i Bastogne for 65 år siden, Stanley Dunhams innsats i Pattons Third Army, og millioner av amerikaneres innsats siden, har gjort mer for å trygge freden i Europa enn Jesus Kristus noen gang har gjort. Obama selv kommenterte det på denne måten:

Whatever mistakes we have made, the plain fact is this: the United States of America has helped underwrite global security for more than six decades with the blood of our citizens and the strength of our arms. The service and sacrifice of our men and women in uniform has promoted peace and prosperity from Germany to Korea, and enabled democracy to take hold in places like the Balkans. We have borne this burden not because we seek to impose our will. We have done so out of enlightened self-interest - because we seek a better future for our children and grandchildren, and we believe that their lives will be better if other peoples' children and grandchildren can live in freedom and prosperity.

God jul!

Priceless :)

Det er jul, julegaver og pengebruk. For veldig mange innebærer det å bruke mastercard. Som tidligere sagt, det finnes opplevelser som ikke kan kjøpes for penger, for alt annet kan du bruke mastercard. Prøv likevel å unngå pinlige situasjoner som dette :)