Wednesday, January 21, 2009

Innsettelsen av Obama. Et minne for livet!

Nå er jeg bare helt utslitt og veldig trøtt, da jeg ikke har sovet på 30 timer. Men likevel skal jeg formidle noen umiddelbare tanker omkring dagens, som nå akkurat ble gårsdagens store verdenshendelse, innesettelsen av Barack Hussein Obama. Døgnet kan vanskelig oppsummeres som noe annet enn det glade vanvidd. Jeg har aldri opplevd makan til kø, mennesker og kaos. Joda amerikanerne hadde stort sett god kontroll, men kaos oppstår automatisk med så mange mennesker samlet på en plass, for all del, det kan vel best karakteriseres som et kontrollert kaos.

En ting er å forvente, noe annet er å faktisk oppleve. Når Aric måtte stoppe tre kvartaler bortenfor metrostasjonen (som er ende stasjonen, Fraconia, Springfield) fordi trafikken var blokkert av kø, slik at jeg måtte gå resten. Og synet som møtte meg var uvirkelig!

Jeg så tusenvis av mennesker i kø i parkeringshuset, køene forsatte ved billettautomaten, videre ved selve inngangen på toget, også når jeg skulle gå ut av toget, de forsatte i store mengder ved veiene som leder til National Mall. Det var nå jeg skuet så mange tusen mennesker kl. 4 om morgenen ute i minus 8 grader langt inn i Virginia, at jeg virkelig forsto hvilket vanvidd, eller folkefest dette kom til å bli.

Når jeg kom inn på National Mall rundt 7.30 på morgenen, så var dreide det seg om kampen for tilværelsen blant tilskuerne. Jeg fikk meg en god plass foran en storskjerm, rundt 900 meter fra Barack Obama, sammen med ufattelige 2 millioner andre! En slik forsamling bidro naturligvis til at det var vanskelig å bevege seg, som igjen medførte store påkjenninger iform av jeg sto stille i sånn ca 6-7 timer. Etter Innsettelsestalen var det nok en runde kødannelser med mennesker overalt, og da mener jeg hundretusener overalt! I tillegg til stengte gater og metroer. Etter å ha forsøk diverse stasjoner kunne jeg sammen med gode venner fra HUH, som sammen med meg sto nærmere 2 timer i kø for å komme på metroen, og ut av galehuset D.C. sentrum.

Jeg skulle gjerne skrevet mer politisk analyse, og politsk polemikk,- det kommer. Men akkurat nå så er øynene egentlig på vei igjen etter en lang men helt fantastisk og historisk dag i verdensmetropolen D.C.