Monday, September 29, 2008

Obama på Face the Nation

Barack Obama i sitt første tv-intervju etter torsdagens jevne tv-debatt.

Det er tydelig at Sarah Palins tv-opptredener om dagen ikke vekker like stor begeistring. Desto tydeligere er det at Barack Obama er særs fornøyd med akkurat det. Når han ble spurt om Sarah Palin på Face the Nation svarte han rolig:

"I will let the american people decide that"

Det skal bli fryktelig spennende å se Sarah Palin møte Joe Biden til debatt torsdag - natt til fredag norsk tid. Tiltross for min støtte til McCain/Palin så er det vanskelig å ikke bli uroet over den mangel på kunnskap og klønete opptreden som Palin har illustrert den siste uken.

Torsdag bør hun vise prov på bedring!

Monday, September 22, 2008

To big to fail

John Maynard Keynes skal engang ha uttalt at hvis du skylder banken en million, så har du et stort problem. Skylder du derimot banken 100 millioner, så har banken et problem. Sitat treffer meget godt som beskrivelse på den nåværende finanskrisen, hvor flere tunge finansinstitusjoner er truet av konkurs. Den konvensjonelle visdom ser ut til å være at Bush-administrasjonen gjør rett i å redde de største og tyngste selskapene (AIG, Freddie Mac, Fanny Mae). Men hvilket signal sender man til markedet og investorer, dersom man ikke lar investorene ta all risiko ved investeringene, og hvor skal man sette grensen for hvilke selskaper som skal reddes?

Veldig mye er sagt og skrevet om den pågående finansielle krisen, dens årsaker og konsekvenser. Steven Levitt, mannen bak Freakonomics, har på sin blogg en utmerket gjestekommentar av Douglas W. Diamond og Anil K. Kashyap. Tidligere sjeføkonom i IMF og Harvardprofessor Kenneth Rogoff har også en svært leservennlig kommentar på Guardian.

Mine ryggmarksreflekser tilsier at en burde være svært kritisk overfor Bush-administrasjonens redningsplan, ettersom den innebærer å bruke skattebetalernes penger på å redde vannstyrte selskaper. Men man skal passe seg for å bli mer katolsk enn paven, gjennom å ri ideologiske kjepphester, fremfor å se fornuftig økonomiske løsninger. Heller enn å være skråsikker la meg drøfte et par relevante spørsmål med hensyn til de politiske implikasjoner denne finanskrisen kan tenkes å innebære.

Det påstås, blant annet fra sjeføkonom Martin Wolf i Financial Times, at reguleringene har vært for svake. Altså må det sterkere regulering til. Mon det. De siste årene har Wall Street gått med astronomiske overskudd, og finanssektoren bidrag til den økonomiske veksten har vært betydelig. Det interessante tankeeksperimentet er å forsøke å si noe om hvordan de siste årenes utvikling hadde vært med sterkere statlig regulering. Det påfølgende spørsmål som Espen Henriksen diskuterer i fredagsutgaven av Dagens Næringsliv, er hvordan evt. politiske reguleringer vil påvirke økonomien fremover. Det er en reell fare, skriver Henriksen, at politiske reguleringer i kjølvannet av krisen viser seg å være minst like farlig som uroen selv.

En av de viktigste årsakene til krisen er overdreven risikovillighet, eller svært dårlig risikovurdering om du vil. Er det mulig å løse denne krisen gjennom statlige garantier/overtagelser uten å sende signal til fremtidige investorer om dårlig risikovurdering ei heller i fremtiden vil bli tilstrekkelig straffet? Å bruke skattebetalernes penger på å redde selskaper hvor investorene har foretatt dårlig risikovurdering klinger dårlig i mine ører. Enda verre er det hvis denne praksisen fremstår som tilfeldig – hvorfor redde AIG og ikke Lehman Brothers? Argumentet om at AIGs fall ville medføre en betydelig risiko for kollaps, mens Lehman Brothers ikke ville gjøre det, er kanskje riktig, men jeg er svært skeptisk når staten gjennom skattebetalernes penger skal foreta disse vurderingene, heller enn å overlate ansvaret til investorene. Dessuten er det kun en påstand at AIGs fall ville medført total kollaps.

Kan hende vi trenger sterkere reguleringer med finansmarkedet. Men i så fall hvilke reguleringer? Er det mulige å innføre reguleringer som både ivaretar effektiviteten, veksten og samtidig garanterer oss mot dårlige risikovurderinger og påfølgende kriser? Sannsynligvis ikke. Det er vel sannsynligvis slik at jo større risiko folk tillates, dess større vil oppturene – og da naturligvis nedturene også være.

Spørsmålet om regulering eller mangel på sådan vil selvfølgelig komme i kjølvannet av denne krisen. For diskusjonens skyld hadde det vært en stor fordel om deltakerne var mer konkret. Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke er den siste ”krisen” jeg vil oppleve i mitt liv, oppturer og nedturer hører med i livet. Kapitalisme uten konkurser, er som kristendom uten helvete, begge deler er uløselig knyttet sammen.

Publisert på Minerva

Friday, September 19, 2008

En positiv ting med finanskrisen sett fra Harvard

Min absolutte favorittøkonom, Harvardprofessor Greg Mankiw, ønsker å takke sine venner på Wallstreet:

Today is the first day of Harvard's academic year, and the first day of a new year of ec 10. I will give the introductory lecture at noon.

I would like to thank all my friends on Wall Street for doing so much to spark interest in economic issues. You have gone beyond the call of duty, and your timing could not have been better.

Det er vel det som må kalles evne til å se "the bright side of life" :)

En alternativ vurdering er den enes død - den andres brød!

God Helg!

Tuesday, September 16, 2008

5 grunner til at McCain ligger foran Obama

Det kan synes uforståelig for nordmenn at (den onde) republikaneren John McCain ligger foran (frelseren) Barack Obama på meningsmålingene. Særlig rart er dette ikke med tanke på at nordmenn flest leser norsk presse.

Nettstedet Politico har i en kommentar kommet opp med 5 grunner/trender til at McCain ligger foran på meningsmålingene.

1. McCain as a 'change agent'
2. The center shifts: Independents move to McCain
3. The economic gap narrows
4. Palin narrows the enthusiasm gap
5. Democrats voter ID edge dulls

Les hele kommentaren her.

Sunday, September 14, 2008

På skytebanen

Av åpenbare grunner er det enklere å få tak i våpen i USA enn hva tilfelle er i Norge. Det måtte selvsagt utnyttes - Her med Smith and Wesson, Magnum 357.

Friday, September 12, 2008

Hva er forskjellen på Sarah Palin og Islamister?

- Lipstick!

Via Salon.

Sarah Palin har vært under nøye granskning og harde angrep fra amerikansk (og norsk presse som gjentar dem gjerne). Det ser ikke ut til å hjelpe - angrepene preller av, og foreløpig ser det ut til at McCain har gjort et genialt valg som visepresident. Palin er svært populær.

Jeg må innrømme at jeg syntes sammenligningen Palin og Islamister var rasende festlig. Selvsagt usaklig - men svært morsom. Det er knapt noen hemmelighet at sosial konservative meninger som religionspromotering i det offentlige rom, abort og anti-seksualundervisning ikke resonnerer særlig godt med meg.

Likevel har jeg sans for dama. Det er et eller annet med dama, hennes thatcheritt style, hennes vitalitet og ikke minst hennes anti-government, anti-spending og pro-taxcut som gjør at jeg er mer fornøyd, enn misfornøyd med valget av Sarah Palin.

ABC hadde det første større intervjuet med Sarah Palin i samtale med en særdeles arrogant Charlie Gibson. Jeg synes hun greide seg bra. Bedøm selv - her, her og her.

Gleder meg allerede til visepresidentdebatten!

Barack Obama varsler at han skal kjøre en tøffere linje mot McCain. Etter grisestuntet bør han passe seg med utfall mot Palin.

Wednesday, September 10, 2008

En oppsummering fra USA

Etter 18 dager i "det lovede land", landet Kapitalismus i Bergen søndag kveld. Riktignok svært trøtt etter 20 timer med reise, samt noe "jetlaget". Men full av fantastiske inntrykk. På alle måter.


Det er i grunnen dumt at de som er best egnet til å styre USA er opptatt med å klippe håret til folk eller kjøre taxi. Nå fikk jeg ikke klippet håret mens jeg var i USA, men fikk kjørt en del taxi. Og hørt mange spennende historier og politiske synspunkter fra syriske, somaliske, ivorianere, nigerianere, mexicanere - med det felles at de alle ønsket å bli amerikanere. Og integreringspolitikk er kanskje noe av den største forskjellen en merker mellom USA og Norge. Selvrespekten - respekten for å greie seg selv står enormt sterkt blant immigrantene i USA, ja det er vel kanskje noe det nærmeste man kommer en folkesjel i USA.

Et annet positivt særtrekk ved amerikanere er deres utrolige gjestfrihet (Noe som gjorde min tur mye billigere) og deres ønske om å stille opp for å hjelpe. Jeg er dem alle evig takknemlig.

En ekstra stor takk til Martin Skarra for perfekt reisekamerat. Trist at familiære forhold gjorde at han ikke fikk oppleve Minneapolis/St.Paul. Stor takk også til våre norske venner Marte og Constanse, som studerer i D.C.

Marte har forøvrig en meget god og lesverdig blogg, av særlig interesse for politisk interesserte mennesker.

Leserne av Kapitalismus kan knapt ha unngått min interesse for politikk generelt og amerikansk politikk spesielt. Derfor gikk også mye av turen min med til å treffe institusjoner og personer som driver med politikk.

En del av disse opplevelsene har jeg formidlet her på denne blogg og en del også på Minerva.

En av de største personlighetene jeg møtte i USA var uten tvil Grover Norquist, en venn av Ronald Reagan, og en de sterkeste talerørene for begrenset stat og promotering av frihet.

Både Minerva og Dagbladnett har trykket intervjuet mitt med Grover Norquist.

Det er vanskelig å forklare lesere hvor stort og hvilken opplevelse deltagelse på Republican Convention faktisk er. Det er kanskje enda vanskeligere å forklare hvor ENORMT populær Sarah Palin er blant konservative og Republikanere.

Tusen takk til alle som har gitt tilbakemelding på Facebook, epost, og sms!

Det skal bli svært spennende å følge valget i USA fremover - jeg kan love mange kommentarer og flere forsøk på analyser (heller enn overfladisk dagbokaktig publikasjoner) frem mot november.

Her er noen bilder fra turen:

Meg og Martin foran Capitol Hill, Kongressen

Tilgangen på våpen er selvfølgelig mye større i USA og Virginia.

Det måtte selvfølgelig utnyttes. Her Martin som skyter med assault rifle.

Treffer bra gjør han også :)

Nesten like bra som meg :)

Martin, vår gode venn Aric Nesbitt som jobber på Capitol Hill og meg selv på kontoret til Kongressmann Tim Walberg.


Tuesday, September 09, 2008

Er det så vanskelig?

Noen ganger lurer jeg på om andre politikere tror det er Siv Jensen og Frp som styrer landet. Man kunne ihvertfall bli forledet til å tro så er tilfelle, når man hører Kristin Halvorsen snakke. Kveldens Redaksjon 1 hvor Siv Jensen debatterte integrering med Kristin Halvorsen bar særdeles sterk preg av denne omvendte ansvarsfordeling.

De som har lest denne blogg vil lett kunne se at Kapitalismus er motstander av kontantstøtten. Det er jeg på prinsipielt grunnlag, man skal ikke motta penger for å ikke bruke offentlig tjenester. Ei heller kan man si at kontanstøtten har vært veldig progressiv i integreringsøyemed. Derfor var en av de få positive tingene med denne sirkusregjeringen at de skulle kunne fjerne kontantstøtten. Både SV og Ap er veldig imot, og kontantstøtte er ikke jordbruksubsider, altså ikke en veldig viktig sak for Sp.

Likevel - Likevel greier ikke denne regjeringen med rent flertall i Stortinget å fjerne kontantstøtten, tiltross for at de er for å fjerne den! Er det så forbanna vanskelig å fjerne en velferdsordning??

Det mest patetiske var da Kristin Halvorsen utfordret Siv Jensen på kontantstøtten, som om det var FRP som var problemet og var i regjering. Det er mulig fru finansminister enda ikke har oppdaget det, men hun sitter faktisk i en flertallsregjering som kan gjennomføre akkruat hva den vil. Hvorfor denne handlingsvegring??

Det er fristende å etterpåmelde finansministeren til det pågående paraolympics - i klassen for totalt handlingsløse!

Saturday, September 06, 2008

That`s America

”That`s America, That`s America”, skrek den over gjennomsnitt engasjerte republikaneren bak meg på konventet etter at Sarah Palin var ferdig med sin gnistrende tale, og tok imot hyllesten fra publikum sammen med sin mann og fem barn.

Palin leverte utvilsomt varene sett med republikanske øyne, og fremstillingen av seg selv som en gjennomsnittlig amerikansk mor, resonnerte åpenbart med min republikanske venn som skrek ”That`s America”, men jeg er usikker på hvor bra Palin treffer utenfor basen sin.

Da jeg i siste bloggpost skrev at det ikke la en veldig stor demper på stemningen å være uten credentials, så løy jeg nok litt. Oppturen var derfor større da min gode venninne og tidligere leder av Young Republicans, Nicolee Ambrose, maktet å skaffe meg innpass de to siste dagene på Konventet.

Og for en opplevelse!

Usikkerheten kring orkanen Gustav og dens potensielle herjinger i området rundt New Orleans la en kraftig brems på åpningen av det republikanske landsmøte. Men feststemningen økte betraktelig etter hvert som orkanen avtok. Stikkordet var utvilsomt Sarah Palin. Det er vanskelig å overdrive hennes popularitet på konventet. Hver eneste gang en taler nevnte navnet hennes steg jubelen i Xcel-senteret med mangfoldige desibel.

Siste taler før Sarah Palin var ingen ringere enn Rudy Giuliani, som med sin sylskarpe New York-retorikk fremførte en orgie av sarkastiske angrep på Barack Obama til stor jubel fra publikum. Da Giuliani forlot scenen og Palin umiddelbart inntok den, så kunne man knapt høre sin egen stemme.

Sarah Palin demonstrerte på nytt at hun er en svært dyktig taler. Man kunne spore et snev av thatcherisme (”the lady`s not for turning”), hvor hun heller enn å imøtekomme sine kritikere, går rett i strupen på dem. Responsen fra publikum var overdøvende, men hvorvidt hennes fremtoning og meget tydelig konservative standpunkter overbeviser uavhengige gjenstår å se.

Det var utvilsomt en viss fare for at Sarah Palin skulle ta oppmerksomheten vekk fra John McCain. Noen vil kanskje si at det skjedde også. Men McCain er en helt annen type enn Palin. Han er ikke den beste taleren, og liker seg bedre i intime dialogsituasjoner enn store konvent. McCains tale var i form og innhold regisserte på en slik måte at det fikk frem det beste med McCain.

Talen var en lang utstrakt hånd til uavhengige, gjennom vektlegging av hans evne til å samarbeide på kryss av partigrensene, og om nødvendig, viljen til å gå imot sitt eget parti. For ytterliggere å gi troverdighet til sitt slagord om forandring, så kunne han gjerne gitt sterkere uttrykk for hva han mener Bush-administrasjonen har gjort feil, og hvilke spesifike forandringer han som president vil gjøre for å rette opp Bush-administrasjonens feil.

Det republikanske konventet hadde primært to oppgaver: for det første å skape entusiasme rundt sine egne kandidater, og for det andre å presentere kandidatene og budskapet for resten av amerikanske velgere.

Utvilsomt bidro landsmøte til å fyre opp basen, men hvorvidt resten av velgerne i USA er enig med min republikanske ”That`s America” venn, gjenstår å se. Til tross for entusiastiske dager i Twin Cities, så er det tryggeste veddemålet fremdeles at Amerika velger Barack Obama til ny president 4. november.

Publisert på Minerva.

Her er noen bilder fra konventet.

Kapitalismus med scenen som bakgrunn, sett fra min faste plass de to siste dagene på Konventet.


Kapitalismus sammen med vakre Luciana fra Romania som var en del av de internasjonale gjestene til Young Republicans.

Sarah Palin og John McCain hilser Konventet sammen med sine bedre halvdeler etter McCains avsluttende tale.



Thursday, September 04, 2008

Endelig inne på Repulican Convention DAY 3 - Giuliani og Palin

Det er vanskelig å beskrive med ord hvor enormt et republikansk landsmøte er, i betydning antall delegater, logistikk, presse og ikke minst sikkerhetsoppbud. Men la meg gjøre et forsøk.

Sikkerhetsopplegget er enormt i The Twin City. Xcel Center, hvor selve møtet foregår er avsperret med jernsperringer med en radius på flere hundre meter. Disse er alle voktet av politi, soldater og Secret Service. Alle avkjøringene inn til sentrum er voktet av politi og de fleste er avstengt, med påfølgende trafikale utfordringer (et mindre diplomatisk uttrykk vil være ”et helvetes kaos”).

Det enorme sikkerhetsoppbudet er selvfølgelig helt nødvendig, noe vi fikk illustrert på åpningsdagen da flere tusen demonstranter forsøkte å komme seg inn på Xcel-senteret, og på veien dit vandaliserte butikker, biler, hus, samt angrep politi. Fra The Republican Convention sin side ønsket man i det lengste å unngå å måtte stille med opprørspoliti, fordi ytringsfrihet og retten til demonstrasjoner er noe man setter høyt. Men disse pøblene, fullstendig uvillig til å stille opp i debatter, gjorde opprørspoliti til en dyd av nødvendighet.

For å komme innenfor jernringen, trenger man ”credentials”, noe jeg fikk til på Onsdag gjennom tidligere leder av Young Republicans Nicolee Ambrose (Thank you Nicolee!), hun kan muligens også skaffe meg inngang til siste dag på Konventet.

Å være inne på Konventet var helt fantastisk. Stemningen, talerne, opplegget rundt - det blir nesten for mye.

I klippet overfor kan du se den fantastiske oppvarmingstalen til Giuliani - herlig NYC sarkasme. Og hvilken tilbakemelding han fikk fra publikum.

Hvilket bidro til at taket holdt på å løfte seg når Sarah Palin ble introdusert 30 sekund etter at Giuliani gikk av scenen.

Uten å gå i dypere analyser kring standpunktene til Palin, så var det en utrolig opplevelse å være tilstede. Tror uttrykket vekkelsesmøte er et bra uttrykk. Palin leverte varene, det gjenstår å se hvordan resten av USA oppfatter Palins kandidatur og posisjoner.

Tuesday, September 02, 2008

På plass i Minneapolis og Republican Convention

Lørdag morgen ankom Kapitalismus Twin Cities, St.Paul og Minneapolis i anledning Republican Convention. Det vil si like mye for å besøke min familie som bor i Minneapolis, Vadnas Heights.

Jeg venter enda på hvorvidt jeg kan få tilgang til hovedscenen, men om så ikke skulle lykkes er jeg invitert til flere arrangementer rundt landsmøte. Tirsdag skal jeg på to. En i regi Young Republicans og future leaders og en annen i regi National Taxpayers Union, hvor blant andre Guvernør Tim Pawlenty, Minnesota og Senator Jim De Mint skal tale.

Onsdag skal jeg på et møte i regi de utenrikspolitiske lederne for McCain. Torsdag er det helt sikkert mye som også skjer :)

Nicolee Ambrose, tidligere leder i Young Republicans skulle prøve å skaffe meg tilgang, men kunne ikke love noe. Men det er definitivt lov til å håpe.

Ellers er det kjekt å ha vært toppsak i Nettavisen mandag kveld.

Stay tune for more updates and more political comments!