Wednesday, May 10, 2006

Regjeringens nye Forbudsminister: Karita Bekkemellem Orheim

Noe overraskende har jeg konstatert at ingen(blå)bloggere har tatt seg bryet med å kommentere Karitas ønske om å forby meglerprovisjon ved salg av eiendom i VG 2. mai.

Forslaget er til de grader latterlig så det er forståelig at ingen bloggere har giddet å ofre utspillet en tanke. Men med tanke på at Karita i Aftenposten for to uker siden avslørte at hun seriøst vurderer å forby telefonsalg(!), så kan en begynne å lure på hva som egentlig foregår i departementet!

(Jeg tuller ikke, det er helt sant sjekk linken).

Men, på den annen side, det er nå engang denne type utspill som gjør det kjekt å være (blå)blogger.

Det virker som om Karita ikke har forstått intensjonen bak begrepet ”forbrukerminister” (et annet spm er om Norge virkelig trenger en egen forbrukerministerpost). Å være forbrukerminister innebærer (i det minste burde innebære) å legge forholdene til rette for at forbrukerne gjennom valg, ikke politikere ved vedtak, skal prinsipielt erkjennes retten til å ta den endelige beslutningen på vegne av seg selv.

Siden dette prinsipp er diametralt motsatte av Aps verdisyn kan det se ut som om hun misforsto hvilken statsrådspost hun skulle bekle. Mulig hun trodde hun ble spurt om å være FORBUDSMINISTER, ikke FORBRUKERMINISTER?

Dersom jeg et øyeblikk skal ta selve utspillet alvorlig (det hender jo man skal ta ting alvorlig, selv fra Karita) kan følgende argumentasjon legges til grunn for hvorfor utspillet er usedvanlig lite gjennomtenkt.

Prisen på boliger bestemmes utelukkende etter tilbud og etterspørsel. I dagens situasjon presses prisen opp pågrunn av at flere ønsker å kjøpe enn selge. For selgerne er det om å gjøre å få høyest pris, for kjøperne er det om å gjøre å få billigst mulig pris til best mulig kvalitet. For selger spiller det liten rolle om megler får provisjon av salg eller arbeider på time basis, så lenge selger får høyest mulig pris.

Et eksempel: Dersom jeg har en bolig med taksert verdi på kroner 1.5 million ønsker jeg naturlig nok å selge denne dyrest mulig. Jeg sier derfor til megler: ”Du får 10% av sum som overgår taksertverdi” Dersom megler greier å selge boligen for 2.5 million vil megler få kroner 100 000 i provisjon, mens jeg får 900 000 mer for boligen enn hva taksert verdi skulle tilsi. Altså er vi begge fornøyd, i tillegg til kjøper som er så fornøyd med boligen at vedkommende er villig til å gi 2.5 million for den.

For meg spiller det ingen rolle om megler brukte en halvtime, eller 100 timer på jobben. For meg som selger spilte det en rolle hvor mye boligen ble solgt for. I dette tilfelle vil alle være fornøyd, selger, megler og kjøper. Altså, alle involverte. Da bortsett fra FORBUDSMINISTER Karita Bekkemellem Orheim.

Kapitalismus venter spent på neste utspill fra Forbruker, unnskyld Forbudsministeren…

16 comments:

Kjell Arne said...

Forbudsminister! ha ha ha

Fantastisk!

Linn Merete said...

Jeg synes Karita har noen god poeng jeg! Eiendomsmeglere bør ikke få betalt mer enn de fortjener.

Dessuten er telefonsalg utrolig irriterende og igrunnen bare noe lureri!

Stå på Karita!

Rikke said...

kjære Linn Merete, hvordan skal du, eller noen andre bedømme hvor mye en eiendomsmegler fortjener?

målet til en eiendomsmelger er jo å få høyest mylig pris, og da kan det jo være lurt å bedømme "hvor mye de fortjener" utifra den prisen de får for boligen.. men vent litt, det kalles provisjon, og det har vi jo.. Hurra for provisjon!

Odd said...

Enig med deg når det gjelder provisjonen til meglere, men jeg er jammen ikke helt sikker når det gjelder telefonsalg.

Du sier at forbrukerne gjennom valg skal prinsipielt erkjennes retten til å ta den endelige beslutningen på vegne av seg selv. Greit nok.

Men innebærer dette "retten" til å bli oppsøkt av selger ufrivillig? For å bite et mulig motargument i halen så sidestiller jeg ikke det med reklame, som er noe annet.

For meg bør et salg være en handling hvor kjøper aktiv oppsøker selger eller stiller seg i en posisjon hvor det ikke er urimelig at et salg vil bli resultatet (f.eks å bare gå inn i en butikk for å titte, men komme ut med nye klær er et åpenbart eksempel). Etter min mening er ikke det å eie en telefon det samme som å stille seg i en slik posisjon. Vet ikke om et forbud er veien å gå, men jeg vil ha muligheten til å effektivt reservere meg mot telefonsalg, en mulighet som er noe illusorisk i dag.

Og av ren nysgjerrighet, hva er de kommunistiske tendensene i UHL, jfr "Unge Høgre elskar distrikta!"?

Alpeluen said...

Som sagt over opptil flere øl mandag kveld; Karita går Helen Bjørnøy i næringen som Mest Ubrukelige Minister (TM).

Meglerne finnes - og får provisjon - fordi de oppfyller en markedsfunksjon. Selgere trenger å komme i kontakt med kjøpere, men dette har en direkte kostnad (tid, annonser) og en indirekte kostnad, i og med at selger ikke alltid har nødvendig kompetanse på.... salg. Samme greien for låntagere/långivere, arbeidstakere/arbeidsgivere etc etc etc.

Gleder meg til neste uke, når Karita foreslår at rådgivere på arbeidskontoret skal jobbe gratis, og uken etterpå, når hun skal forby butikkvirksomhet.

Kapitalismus said...

Linn Merete et god råd: Hør på Rikke!

Alpeluen: Du må ikke foreslå slike forbud, det kan gå troll i ord, når forbudsministeren får nyss i dette, grøss!

Odd: Når det gjelder telefonsalg kan man reservere seg mot telefonsalg.

Bedrifter eller andre som likevel ringer opp vedkommende risikerer straffeforfølgelse. Riktignok risikerer de ikke mye verken av forfølgelse eller straff. Mulig man burde innføre høyere bøter for bedrifter som bryter denne regelen.

Men prinsipielt er det slik etter dagens lov, som Karita kan komme til å endre.

Butikk eks ditt er en dårlig sammenligning.

En mer interessant sammenligning er disse.

Hva med dørsalg? Odd sier: "Etter min mening er ikke det å eie en telefon det samme som å stille seg i en slik posisjon" Er det å eie\leie et hus å stille seg i en slik situasjon? Bør man i så fall nekte foreninger å oppsøke andres hus for å selge lodd, eller andre produkt?

Eller hva med Amnesty og Leger uten grenser på torgallmenningen (eller karl johan) som aktivt oppsøker deg for å høre om du vil støtte dem? Er det å gå i offentlig rom å stille seg i en slik posisjon?

I alle tilfeller med dagens lov, er det verste du kan risikere at et eller annet obskurt firma ringer deg for å selge et eller annet møl. I så fall tar det deg sånn ca 2 sek å si: "Beklager ikke interessert, ha det bra, pip pip"

Altså ikke et særlig stort problem.

La oss lovregulere minst mulig, og alle minst noe som egentlig ikke er et problem.

I 99.99% av tilfellene vil du aldri høre fra firmaet igjen hvis du følger min oppskrift.

As simple as that!

Når det gjelder kommunismetendensen i UHL så er det rapporter fra en stadig mer frustrert leder (Blåblogg, thuestad.blogspot.com), som iflg seg selv sammen med Oslo og Akershus kjemper mot disse tendensene i LS. Jeg kan vel vanskelig bedømme sannhetsgehalten i dette, men av de seneste resolusjonen som er vedtatt kan det virke som blåblogg har rett :)

Mette said...

Frøken Bekkemellem skal vel gi en lang marsj i hvordan jeg eventuellt ønsker å lønne de funskjonærene jeg ansetter til å gjøre en (god) jobb.

Har hun forresten tenkt igjennom hvilke følger som kommer av å forby telefonsalg? Tenk alle arbeidsplassene som går tapt, ikke bare telefonselgerene, men også de firmaene som er avhengig av telefonsalg og dermed ikke får inn de midlene de trenger for å tilføre olje til tannhjulet. Og hva sjher da? Jo det stopper!

Jeg mener i hvert fall at alle yrker er like viktig!

Geir Pollestad said...

Selvfølgelig bør meglerstanden reguleres og kontrolleres.

Om det bør gjøres via prissetting er jeg likevel usikker på. Det er litt sånn EU tendenser over det forslaget.

Det er ikke så vanskelig å selge en leilighet. De fleste klarer fint å ordne formalitetene. Og når nettet blir mer tilgjengelig blir også markedsføringen noe alle kan klare.

Problemet er at de blant folk flest er en oppfatning av at meglere har ansvar for at handelen går riktig for seg. Dette er i all hovedsak ikke riktig.

Men så lenge du kan risikere at kjøperen med det høyeste budet holder seg unna av gammel (u)vane dersom du ikke bruker megler, vil de kunne kjøre på...

Noen som er interessert i en pen 50 m2 leilighet på nøstet/nordnes så er det bare å komme med bud!

Anonymous said...

problemet at det er skapt et monopol i eiedomsmeglerbransjen fordi folk flest ikke har tilgang til å legge ut sin bolig på finn.no. finn.no reguleres og styres av alle eiendomsselskaper og siden dette har utviklet seg til å bli den desidert største salgskanalen er det vanskelig for privatpersoner å selge sin egen bolig. i tillegg til dette har eiendomsmeglerne bygget opp et falskt image om at de er så sinnsykt nødvendige...

Erlend said...

Godt levert, Eirik :-)

Kapitalismus said...

Mette: Frøken Bekkemellem burde ikke bry seg, problemet er at hun gjør! Kom akkurat på en ny betegnelse "brysom minister" Karita. Ha Ha Ha, jeg vet jeg er morsom...

Geir: Er villig til å by 1.million. Og selvsagt bør ikke eiendomsmeglere reguleres utover vanlig kontraktsrett. Problemet om at mennesker ikke alltid er like gode forbrukere er irrellevant for prinsippet om kontraktsfrihet og pacta sunt servanda (de skal holdes).

Det burde ikke være så vanskelig å starte en alternativ kanal for salg av boliger, lignende hybel.no

Men da ville vel kanskje forbudsministeren kommet inn og lagt ned forbud...

Per Christian said...

Men enda viktigere: Hun snakker jo den verste dialekten i verden: moldedialekt der i'ene er byttet ut med e'er.

Den dialekten kan godt bli forbudt...

iborg said...

jeg vil bare poengtere den viktige saksopplysningen at hun heter karita bekkemellem, no longer orhemim. bare sånn at det er sagt, altså.

Kapitalismus said...

La oss kalle henne Karita, the one and only Karita.

MGL said...

Jeg synes det er en god ide å forby telefonsalg. Det er en form for reklame det er vanskelig å reservere seg mot som privatperson (kun som firma er det lett), og det å få strøket seg fra alle listene tar så lang tid at nummeret som regel har blitt solgt videre før man blir strøket og allikevel blir oppringt en gang i måneden (det gjør jeg iallefall).

De ringer deg og tar opp tiden din. Akkurat som spam som tar opp båndbredde og tid som du ikke har bedt om. Du kan skifte kanal på teve og du kan se en annen vei (iallefall delvis) i bybildet, men du stort sett ikke la være å ta telefonen, siden den er et privat vertøy i dagliglivet.

Kapitalismus said...

Jeg mener det å ringe til en person må være like legitimt som å ringe på hos en person, enten dette er for å tilby salg eller andre forespørsler, dette er grunnleggende i et demokrati.

Som kjent så tar det 1 sek. å avvise vedkommende dersom du ikke er interessert, altså ikke i all relevant og vesentlighet, et problem, men mindre vår forbudsminister, min din støtte, ønsker å gjøre det til et problem.

Det er noe med at jo flere lover man lager dess flere kriminelle får man.