Eli Hagen show

Eli Hagen har kommet med ny bok. I denne kan hun avsløre at hun har vært sjalu på blant annet Siv Jensen og Anne Enger Lahnstein(!). Videre mener hun Bondevik ikke tenker på andre enn seg selv, og at Erna er en grå, ustelt mus. Verdens Gang, også kjent som VG er ondskapen selv og Høyre synonymt med arroganse. Torbjørn Jagland og Kåre Willoch får også gjennomgå i den "kritiske analysen" til Eli Hagen.

I Dagbladet i dag avslører hun at hun måtte være barnepike for en Ap-topp (legg merke til hvordan uttrykket "topp" alltid kommer som et substitutt til virkelig identitet) som absolutt ville på Horehus i Bangkok under en komite reise. Det er tydeligvis mange godbiter i boken Elskerinne, sekretær og hustru, og den har da fått rikelig med oppmerksomhet de siste dagene, og kommer helt sikkert til å prege "nyhetene" også i dagene som kommer.

Helt ærlig, hvordan skal man forholde seg til Eli Hagen og hennes medieshow? Jo da, man kan jo fullstendig overse den, hvilket jeg langt på vei gjør. Men som et nyhets og politisk dyr så er det vanskelig å unngå, når selv seriøse program som Dagsnytt atten bruker etertid på boken. Karakteristikkene av diverse mennesker er knapt verdt å kommentere, de faller i hovedsak på sin egen urimelighet. Jo da, hun skal få lov til å mene akkurat hva hun vil, og med tanke på alle karakteristikker fortjent og ufortjent hennes kjære mann Carl Ivar, har måttet tåle opp gjennom årene (for å ikke glemme håret til Eli) så er det ikke rart om hun føler for å ta litt igjen.

Men er dette virkelig interessante nyheter? Godt mulig at det faktisk er det, gitt den posisjonen Eli Hagen faktisk innhar og har innehatt de siste årene i norsk offentlighet. Godt mulig at det er interessant for offentligheten å vite hennes personlige meninger om både den ene og den andre. Jeg synes ikke det er særlig interessant, og synes de sier en hel del om norske medier at denne saken tilegnes så mange spaltemeter som den faktisk får.

Som politisk analyse virker dette å være et makkverk, diletanisk hvis jeg skal være snill. Som et case studie på norske medier er saken særs interessant, og uttrykker langt på vei Hans Magnus Enzenbergers poeng om norske medier provinsielle tenkning par excellence. (Samtiden siste nr.2001 eller første nr. 2002).

Satirikeren Henry Louis-Mencken uttalte engang:

"Nobody ever went broke underestimating the intelligence of the American public"

Eli Hagens medieshow viser at Mencken like godt kunne snakket om Norge.