Torbjørn Jagland uttrykker seg overraskende klart i dagens utgave av Aftenposten. Norge bør bidra med spesialstyrker for å knekke Taliban. Ikke minst minner Stortingspresidenten oss på hvilken form for undertrykking - ondskap om du vil, denne banden sto for. Dens ideologiske overbevisning så hinsides fornuft at vi knapt kan innlede noen dialog.
NATOs misjon i Afghanistan er å legge forholdene til rette for sosial og økonomisk utvikling i landet, hvilket er den eneste langsiktige løsningen for det afghanske folk, men som Sverre Diesen skriver i forrige ukes Dagblad: Det hjelper lite å bygge en pikeskole, hvis Taliban brenner den ned to dager etterpå.
Dette har jo selvsagt SV vanskelig for å forstå. Når Stortingspresidenten tar til ordet for å legge forholdene til rette for utvikling så blir han fra SV hold møtt med krigshissing(!).
For å igjen sitere Winston Churchills kommentar til Munchenavtalen:
"Dear primeminister you had the choice between shame and war. You choice shame and you will get war!"
At SV på nytt kommer Taliban i møte er knapt overraskende, men likefullt er det tankevekkende at dette partiet har fått innflytelse over norsk utenrikspolitikk.
10 comments:
Takk gud for at SV ikke fantest før 2.verdenskrig...
Det er jo ganske utrolig frekt av Jagland og uttale seg om disse spm som stortingspresident. Dessuten har man prøvd nå i 5 år uten å lykkes militært, kanskje på tide å prøve noe annet?
choise?
Som hva da, Linn Merete? Man prøvde mye rart for å nå ut til skrekkregimet Taliban i de årene de styrte landet. Krig er beklageligvis noen ganger siste utvei.
Kanskje grunnen til at man ikke lykkes er at man mangler ressurser? Ressurser som for eksempel spesialsoldater?
Det er merkelig av stortingspresidenten å støtte opp om militær tvangsinnføring av demokrati - en styringsform vi attpåtiv vet at funker jævlig dårlig! (Jamfør FrPs oppslutning den siste tida)
Like merkelig og oppsiktsvekkende er det imidlertid at Churchill var så dårlig i engelsk, ja!
Som alle andre, må du også se litt på konsekvensene av dine valg Kapitalismus.
Det er ikke så enkelt som å sende fler soldater til dette landet. Det vi har å støtte oss på av fakta før vi skal ta eventuelle valg er tidligere kriger i Afghanistan, og denne femårsperioden vi har vært vitne til nå. Så må du ut fra de fakta du har på bordet danne deg en mening om hva som virker som det smarteste valget. Man kan mene hva man vil om Taliban, men det har egentlig lite å si. For slik jeg ser det, virker det som om Taliban kun styrkes av videre krigføring i dette landet. Du må også ta i betraktning Afghanistans "noe kronglete" landskap som gjør det vanskelig å sentralstyre.
Din (og Thorbjørn sin for den saks skyld) logikk minner meg veldig om et dårlig dataspill hvor alt du trenger å gjøre er å banke opp alle skurkene, så når du bossen. Men dessverre er det ikke like lett i dette spillet. Her dukker det opp to nye, for hver du dreper. Da må man til slutt innse at man ikke kan påtvinge andre "det beste", selv ikke med militær makt.
Så jeg vil gjerne vite hvilket logisk resonnement som ligger bak konklusjonen om å sende mer styrker. Er det egentlig et?
Du har forresten ikke svart på Saddaminnlegget på Minerva ;).
Hvis er så veldig for dette, da foreslår jeg at du verver deg til tjeneste i Syd-Afghanistan.
Pondern, du har helt rett i at det ikke er utelukkende militære bidrag som vil hjelpe i Afghanistan, men militære bidrag er helt nødvendige for å sikre positiv utvikling for det afghanske folk hvilket er det eneste som på sikt vil hjelpe mot Taliban.
Mitt poeng er at den beste måten man kan få en positiv utvikling er å ha sikkherhetsstyrker som f.eks sørger for at Taliban ikke brenner ned pikeskoler dagen etter at de er bygget, altså det må være en kombinasjon mellom sosiale og militære tiltak.
Du valgte en litt lettvint løsning på svaret ditt. Jeg vil gå så langt som å si at du burde revurdere hele konklusjonen din om militært nærvær... Tror du virkelig at NATO nå kan plutselig snu sitt image som okkupanter blant store deler av befolkningen? Det er nok store muligheter for at mer militære kun vil virke som enda en rød klut på befolkningen.
Så jeg lurer fortsatt på hvilket resonnoment du fører for å forsvare argumentet ditt om å sende fler styrker. Hva er det som tyder på at det vil hjelpe?
Jeg deler ikke ditt premiss om at store deler av befolkningen ikke ønsker NATO styrker til å bekjempe Taliban. Iflg Ny-Tid artikkel så ville flesteparten av de som ble intervjuet at flest mulig soldater skulle sør for å bekjempe taliban.
Afghanistan har hatt valg på forsamling og den lovlig valgte regjeringen vil ha NATO-styrker tilstede.
Det var klart helt fra starten at resten av landet var noe annet enn Kabul, med krigsherrer etc. Og for å knekke motstanden i sør så trengs det flere dyktige soldater.
Post a Comment