Innlegget er også publisert på Minerva.as
Gulating lagmannsrett, ved fagdommerne, vedtok fredag å overprøve juryens avgjørelse om å frikjenne Thomas Thendrup for deltakelse i NOKAS- ranet. Hans forsvarer Ellen Holager Andenæs mener overprøvelsen er et angrep på juryordningen som sådan. Hvilket hun naturligvis har helt rett i. For hva skal vi med en jury hvis avgjørelse kun blir godtatt hvis fagdommerne er enig?
Skal ikke juryordningen fungere nettopp som et bolverk mot embetsmannsstyring? Og hvordan skal dette være mulig hvis fagdommerne har anledning til å overprøve juryens kjennelse?
Vanligvis er juryens hovedoppgave å bedømme bevisene i saken, mens det er fagdommerens jobb å vurdere de rettslige spørsmål. Det vil imidlertid ofte være umulig å skille klart mellom jus og fakta i en sak, slik at juryen ofte i realiteten vil måtte avgjøre også sakens rettslige side. Innen kontinental rett, som Norge er en del av, er juryordning stort sett brukt for å avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker, dvs. kunne svare ”ja” eller ”nei” uten å begrunne disse noe nærmere. Det at juryen ikke trenger å begrunne avgjørelsen er etter min mening et problem, og taler absolutt imot juryordningen.
Begrunnelsen til fagdommerne om å overprøve juryens avgjørelse var at det ikke fantes rimelig tvil om at Thomas Thendrup var skyldig. Altså tar fagdommerne direkte stilling til skyldspørsmålet - om der finnes ”rimelig tvil”. Hvis ikke juryen får full bestemmelse (uten fagdommernes mulighet til å overprøve) til å vurdere troverdighet, rimelig tvil og andre beviser som inngår i en konkret helhetsvurdering, så tenderer juryordningen til å være meningsløs.
Jeg ser mange gode argumenter for å fjerne juryordningen, særlig fordi juryen som nevnt over ikke trenger å begrunne avgjørelsen. Men dette må gjøres på prinsipielt grunnlag, ikke i forbindelse med en særs følsom sak i Stavanger. Når fagdommerne velger å overprøve noe som skal være juryens enerett, nemlig vurderingen av rimelig tvil, så har fagdommerne gått veldig langt i å svekke juryordningen på et særdeles tynt grunnlag!
6 comments:
Ja det er stor grunn til å være skeptisk til dagens juryordning. Hvordan man skal ha den er jo usikkert. Kanskje en kombinasjon mellom dagens ordning og en ordning med bare fagdommere. Altså en jury bestående av 50 % lekdommere og 50 % fagdommere hadde vært løsningen. Jeg tenker ikke bare på denne saken. Men særlig Hussein saken i Skien, hvor ektemannen til avdøde ble dømt på ganske tvilsomt grunnlag. Det skyldes etter mitt skjønn fordommer i juryen fordi han var palestiner og avdøde var norsk. Dette vil man muligens hindre med en blandingsjury.
Kan det gå den andre veien også? At en jury sier 'ja' på skyldspørsmålet, men at fagdommerne setter avgjørelsen til side?
Det er selvfølgelig mulig at det også går andre veien. Poenget er ikke hvilken vei avgjørelsen går, men at fagdommerne overprøver noe som prinsipielt tilegges juryene, nemlig å avgjøre skyldsspm.
Jeg er enig med deg i dine avsluttende argumenter i hovedinnlegget, K, men tror at forholdene i akkurat denne saken var noe spesielle, gitt dens voldsomme kostnader, samt betydning for politiets prestisje.
Dette er scenariet jeg veldig kort forestiller meg at skjedde i dommerkonferansen etter juryens opplesning:
Dommerne hadde på forhånd sin oppfatning om at juniour Thendrup nok klart mest sannsynlig var skyldig. Når de hører juryens dom, tenker de i tillegg på følgende: Hva vil en godkjennelse av en slik, som du påpeker, begrunnelsesløs frikjennelse av en av de dømte fra tingretten innebære? For det første vil det undergrave politietterforskernes troverdighet. Disse etterforskerne må vi anta er noen av de beste politiet har, og i tillegg har de hatt mer ressurser til bruk i denne saken enn i noen annen sak vi kjenner til i farten. Frikjennelsen vil innebære et meget stort prestisjetap for politiet, og samtidig vil det legge grunnen for veldig mye sympatisanking hos de andre dømte som "hele tiden har hevdet sin uskyld".
For det andre ville en frikjennelse innebære svekkelse av troverdigheten til tingrettsdommen. Denne dommen var vel en av norgeshistoriens lengste i antall sider, og krevde også enorme ressurser. Igjen: Et enormt prestisjetap.
For det tredje vil frikjennelsen svekke anseelsen av den meget hardtarbeidende "dynamiske duoen" av statsadvokater. Disse har jobbet kontinuerlig med denne saken både i forbindelse med tingrettsprøvingen og i forbindelse med den nylig avsluttede lagmannsrettshøringen for de samlede tiltalte som anket dommen fra tingretten. Igjen: Meget uheldig for alle involverte, unntatt bandittene som sto bak ranet.
For det fjerde så er det liten tvil om at det eksisterer klar sannsynlighetsovervekt for at junior-Thendrup var med på ranet. Hadde NOKAS saksøkt ham sivilt for tap og omkostninger osv., ville han tapt det sivile søksmålet så det suste. Hva juryen imidlertid kom fram til, var at aktoratet ikke hadde bevist hinsides *enhver tvil* at akkurat han var med. Men de aller fleste profesjonelle kommentatorer er skjønt enige om at sannsynligheten var stor, og langt større enn de 50% som ville krevdes i et sivilt søksmål (fra enten NOKAS eller fra den drepte politimannens etterlatte - eller begge). (Et slikt søksmål er for så vidt fremdeles en teoretisk mulighet uansett, men ingen av disse to partsinteressene (ikke i straffesaken, men i en eventuell sivilsak) har vel hittil indikert noen vilje i sådan retning.
Sett i bakgrunn av alt dette, samt altså at en frikjennelse av den mest sannsynlig skyldige lillebror Thendrup nok ville skapt vesentlig mer tvil om hele prosessen, så synes jeg ikke det i dette tilfellet var veldig urimelig av dommerne å sette tilside juryens (mer eller mindre emosjonelt begrunnede?) kjennelse i lillebror Thendrups tilfelle.
For ytterligere å styrke påtalemyndigheten og rettsvesenets troverdighet og tillit, innvilges nå imidlertid lillebror Thendrup (den fram til i alle fall NOKAS-ranet klart mest kriminelle av de to brødrene, for øvrig), en helt egen, ny prøving i lagmannsretten. Han er i sannhet en priviligert tiltalt - selv om han neppe følte det slik akkurat den dagen han skjebne hang og svevde i luften en halvtimes tid i Gulating lagmannsrett.
Sluttelig kan det nevnes at det er en kjent sak blant jurister og kjennere av jurister, at magefølelse i bunn og grunn er det styrende element i vurderingen av tviste- og skyldsspørsmål som sendes til doms. En av de salige nestorene i norsk rett, Tor Eckhoff, uttrykte nettopp dette i en av de vesentligste lærebøkene i rettsvitenskapsstudiet; "Juridisk Metode. Han la til at etter at magefølelsen hadde talt, var det opp til dommerne å konstruere en domsavsigelse (ratio decidendi og obiter dicta) som samlet sett forhåpentligvis ville gi en juridisk sett holdbar, uangripelig og mest mulig vanntett legitimering av resultatet av magefølelsen.
Det er også velkjent at politiske hensyn spiller en stor rolle i vesentlige rettssaker som man vet vil gå inn i enten norsk rettshistorie eller norsk historie eller begge deler (og for så vidt også i enkelte mindre kjente saker; i sær om de oppleves som viktige i forholdet mellom domstoler og påtalemyndighet e.l.).
Konklusjon: Dommerne gjorde, omstendighetene tatt i betraktning, rett i å tilsidesette juryens kjennelse i tilfellet Thomas Thendrup.
M
Torstein Eckhoff, het for øvrig jusnestoren, og boken heter nærmere bestemt "Rettskildelære" (ikke helt det samme semantiske innhold i forhold til tittel, men close enough).
Noe skurret når jeg skrev det der. Er nok for lenge siden jeg leste i den boken.. ;-) (Mange år faktisk - jeg synes ikke selv det er den mest tilgjengelige teksten om Rettskildelære/Juridisk Metode, men det er nok kanskje den aller mest autoritative.)
Jeg blandet med en tidligere nabo/medbeboer av meg, som faktisk heter Tor Eckhoff :) Ellers kan jeg bemerke at jeg mener å huske å ha spist lunch med begge aktorene i NOKAS-saken, mens de var studenter. De er ikke akkurat de eldste statsadvokatene i Rogaland, men de er unge og sultne - og har muligens en spesielt god samarbeidskjemi. Ikke vet jeg hvordan utvalgsprosessen til profilerte straffesaker foregår hos Rogaland Statsadvokatembeter..
M
Post a Comment