You just call out my name
And you know, wherever I am
I'll come a-runnin'
To see you again
Winter, spring, summer or fall
All you have to do is call
And I'll be there, yeah I will
You've got a friend
Carol King
Regjeringen har til SVs store irritasjon vedtatt å sende spesialstyrker til Afghanistan. I utgangspunktet ville en slik ansvarlig oppførsel medført skryt fra denne bloggeren. Men den famøse måten dette vedtaket har blitt effektuert på, gjør meg heller oppriktig flau over å være norsk.
Vi har forpliktet oss gjennom vårt NATO-medlemskap til å stille opp når våre venner ber oss om det. Vi har forpliktet oss med å bidra til alliansens virke og suksess i Afghanistan. Når NATO i disse dager står overfor sin største utfordring noensinne, hvor intet mindre enn selve troverdigheten til organisasjonen står på spill, da er det med respekt å melde feil tidspunkt å knytte betingelser for å bidra. Å høre regjeringen insistere på at de norske spesialstyrkene kun skal benyttes i Kabul er like pinlig som det er feigt.
NATO, som Norge altså er en del av, er i krig med Taliban, enten dette er i nordlige Afghanistan, i sørlig Afghanistan eller i Kabul. Når regjeringen like fullt velger å stille som vilkår for å sende spesialstyrker, at de bare skal benyttes i Kabul, så bidrar den norske regjering til lite annet enn å undergrave alliansen militære kampanje. Det er tydeligvis helt greit å innlede offensive kamper mot Taliban i området rundt Kabul, men ikke i resten av landet. Jeg har så langt ikke sett noen argumentasjon som skulle begrunne denne formen for absurd tilnærming. Men svar etterlyses omgående!
Det er i alles interesse at Talibanbevegelsen bekjempes, aller mest afghanernes. Det finnes ingen militær løsning på utfordringen i Afghanistan, like lite som det finnes en militær løsning noe sted. Enhver bærekraftig løsning må nødvendigvis være politisk, men for at den afghanske befolkning og det afghanske samfunn skal kunne gjenoppbygges og påfølgende legge forholdene til rette for politisk og økonomisk utvikling, så er det helt avgjørende at NATO greier å trygge sikkerheten. For hva hjelper det å bygge en pikeskole, hvis Taliban brenner den ned dagen etter den er bygd?
Jeg vet ikke hva statsminister Jens Stoltenberg legger i uttrykket forpliktelse, eller begrepet venn for den saks skyld. Men å knytte betingelser til vennskap, i en tid hvor våre venner trenger oss mest, er slett ingen god måte å bygge godt vennskap på.
Det kan jo hende at vi engang i fremtiden sårt skulle behøve venner, mon tro om vi hadde synes det var en god måte vennskapet ble utøvd på, dersom vi skulle bli møtt med betingelser for at våre venner skulle stille opp?
18 comments:
Bra skrevet. At man bruker argumentet at norske elitesoldater kan dø er svakt. Norske soldater kjemper for andres frihet, uansett hvor idealistisk og klisjeaktig det høres ut. Er ikke jobben til en soldat å beskytte andre? Eller skal man se på at mennesker blir undertrykket?
Krisemøte i SV i dag. Går de ut av regjeringen vil de jo ødelegge all tillit fram til 2009, og det hadde jo bare vært strålende, men med deres etterhvert store trening i kamelspising klarer de vel desverre denne også.
Takk for det Magnus. Dersom SV hadde fått en jordledning til virkeligheten så hadde de også skjønt dette.
Hank, du hadde rett. De ble i regjering, det betyr at vi kan få flere spennende av varianter med seminarmodellen i norsk utenrikspolitikk.
Nå bør det vel tilføyes at regjeringsdeltagelse slik det fungere i dag vs. å gå ut av regjeringen er en tap/tap-situasjon for SV
Blir de i regjeringen mister de troverdighet som "fredsparti" på den radikale venstresiden. De ansvarlige går til Ap og de radikale går til RV/AKP. De blir mao skviset i begge retninger.
Går de derimot ut av regjeringen vil de avskrive seg selv som seriøs potensiell regjeringspartner for LAAAANG tid fremover.
Det er rosverdig at Kapitalismus ønsker å gå inn på hvorfor vi bør sende styrker til Afghanistan, og ikke bare at vi bør gjøre det. Men er det så sikkert at Kapitalismus virkelig har satt seg noe mer inn i dette spørsmålet enn sine meningsfeller i en nærmest samlet presse og Storting, virker å ha gjort?
Som de fleste andres, er det Norges medlemskap i NATO som er hovedpoenget til Kapitalismus. Det er, i følge han, en forpliktelse til våre venner at vi sender styrker nedover. Men i dette forsvaret for støtte til NATO-alliansen som helhet blander Kapitalismus sammen ”out of area”-strategien og en eventuelt bruk av artikkel 5. Men det går ikke an å sammenligne restriksjoner på styrker som sendes i en heller tvilsom krig i Afghanistan, og restriksjoner på styrker for å forsvare Norge i ett eventuelt NATO-forsvar av landet vårt. Det eneste argumentet som er holdbart i en slik sammenheng er i så fall å påpeke at ett nederlag i Afghanistan vil skade NATO-alliansen i så stor grad at USA vil gå utenom neste gang, og følgelig at hele alliansen vil falle. Men dette nederlaget vil komme, eller ikke komme, uten, eller med restriksjoner på norske styrker. Noe annet vil være å overvurdere våre styrkers kapasitet.
Du kan ha rett i at når vi først sender styrker nedover så er det feigt å sette restriksjoner på dem. Men jeg kan gi deg ett argument, godt eller ikke, for å forsvare ett slikt syn. Sør i Afghanistan vil for alltid være en umulighet for en ”NATO-vennlig” å regjere over. Dermed kan fokuset settes i nord og heller prøve å stabilisere en del av landet, enn ingen.
Men det viktigste poenget, som Kapitalismus knapt nevner, er en drøfting av hva vi faktisk gjør i Afghanistan, annet enn at han fastslår at vi må redde afghanerne fra Taliban. En må i en slik sammenheng spørre seg om økt militært nærvær i sør faktisk vil redde afghanerne fra Taliban, eller om det tvert i mot vil øke veksten og støtten til Taliban. I en slik diskusjon kan en selvfølgelig drive gjetninger, eller en kan se på Afghanistans historie, eventuell oppgang eller nedgang i oppslutningen om Taliban i sør, og se på Afghanistans geografi. Jeg har ingen kvantitativ oversikt over antallet eksperter som mener aggressiv krigføring i Afghanistan vil føre til økt oppslutning om Taliban, men når Senlis’ (http://www.senliscouncil.net/) siste rapporter vitner om 4000 drepte sivile i løpet av de 2000 bombetoktene over Sør-Afghanistan og når Senlis' direktør Norine MacDonald forteller oss at ”Taliban er en svært så konkurransedyktig arbeidsgiver. Bevegelsen kan tilby opp til 12 dollar dagen, mens soldatene i den afganske hæren må noye seg med en lønn som tilsvarer 2 dollar” (http://www.klassekampen.no/kk/index.php/news/home/artical_categories/utenriks/2007/february/venner_blir_fiender) kan vi trekke egne slutninger. Denne taktikken minner om Hizbollahs i Libanon og vil, i mine øyne, uten tvil gi støtte til Taliban. En annen som støtter opp om denne slutningen er oberstløytnant Terje Torsteinson ved forsvarsstaben. Han sier til dagbladet.no at ”[d]et er ikke Nato som skal bekjempe Taliban og opprørere i Afghanistan. Det må være Afghanistan med sentralmyndighetene og deres hær som leder det hele. Det er den eneste måten kampen kan vinne legitimitet hos folket. Å pøse på med Nato-soldater vil bare gi økt oppslutning til Taliban” (http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/09/15/476830.html). I samme artikkel kommer det fram mange gode poenger, og vi får også høre synet til en av verdens ledende Taliban-eksperter, Ahmed Rashid, som mener det eneste som nå hjelper er å pøse på med flere soldater, uten at jeg deler hans konklusjon.
For å ta Afghanistans historie veldig kort kan jeg henvise til wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Afghanistans_historie) og støtte meg på Yohan Shanmugaratnams fokus i gårsdagens (16. februar) Klassekampen. Sistnevnte trekker nederlagene i Afghanistan helt tilbake til Aleksander den stores nederlag 300 år før Kristus. Og forteller om britenes tre nederlag – ”først i 1839-1842, så i 1878-1879 og til slutt i 1919.” Også den sovjetiske okkupasjonen ”fra 1979 til 1989 … endte katastrofalt…”. Hvorfor har alle kriger i Afghanistan gått så ille for den angripende part? For å forstå dette må man skjønne seg på Afghanistans geografi. Afghanistan er omtrent like stort som Frankrike, men langt fra like enhetlig. Det snakkes 45 forskjellige språk, og i fjellområdene mot Pakistan er det bare å glemme sentral styring. Noen så kanskje bildene fra dagsrevyen under jordskjelvkatastrofen i Pakistan, hvor man måtte bruke esel for å komme seg opp til de fjerneste landsbyene. Med en slik geografi finner jeg det rart at mange fortsatt tror Karzai kan ha kontrollen fra Kabul uten støtte fra de lokale maktelitene.
Det er på dette nivået denne debatten bør gå, men som bort i mot samtlige medier, nekter å gjøre. Det skal visstnok være en automatikk at med en gang NATO ber oss om hjelp skal vi uten å tenke, bli med, uansett hva en intern diskusjon kommer fram til at er best for Norge. Det er direkte latterlig at man i en angrepskrig i ett fremmed land skal påberope seg samme hjelp fra sine venner som ved et eventuelt angrep på ett av medlemslandene. Dette er en del av NATOs ”out of area”-strategi og bør ikke forveksles med alliansens opprinnelige formål.
Unnskyld for langt innlegg! :|
Sterri: Du hadde altfor mange poeng til at det er mulig å svare på alle, men et par ting må nevnes.
Jeg vil ikke karakterisere det som skjer i Afghanistan, som en angrepskrig lenger. Landet er tatt og man forsvarer seg nå for å beholde det sittende Karzai-regimet som forsøker å bygge opp en demokratisk stat.
Denne oppbygningen har vært forholdsvis vellykket.
Taliban forbereder en offensiv i løpet av våren. Dette er noe de gjør for å ta tilbake territorier som i dag er mer eller mindre Karzai/NATO kontrollerte og gjeninnføre det tidligere terrorregimet sitt.
Lykkes de vil vi igjen se et samfunn hvor undertrykkelse er regelen og terrorisme får grobunn.
Dette er gode grunner for fortsatt tilstedeværelse i Afghanistan.
De amerikansk/britiske styrkene i sør vil bli angrepet og forsøkt drevet ut av Taliban. De har bedt Norge om hjelp mot disse angrepene. Når vi allerede befinner oss i området er det rimelig patetisk at vi skulle måtte ta en beslutning på regjeringsnivå dersom et rop om hjelp skulle komme fra vår viktigste allierte før vi reagerte.
VanBasten: Jeg hadde en lang tekst, men ikke alt for mange poenger. Det står vel mer på viljen, kan jeg tenke meg.
Nei, akkurat hva vi skal kalle krigen i Afghanistan er vel litt vanskelig nå. Men en ting er sikkert, den kan ikke likestilles med ett angrep på ett av medlemslandene. Det er fullstendig vissvass og virker kun som forvirring.
Vi kan være enige i at Talibans styre ikke er noe vi ønsker for Afghanistan, men det er ikke dermed sagt at militært nærvær er det som egner seg best for Afghanistans befolkning. Det er her vi må ta debatten.
Er det best for Afghanistans befolkning at vi dytter inn flere militære styrker. Vil dette føre til at Taliban knekkes, eller vil de tvert i mot styrke dem? De seneste kriger har vist at asymmetrisk krigføring i fremmede land er meget vanskelig, bort i mot umulig skal man følge folkeretten (ikke at den alltid blir det). Og et annet mer prinsipielt spørsmål er hvor vidt det er vår rolle i verden å leke verdenspoliti. Det lønner seg nok, i denne sammenheng, å lytte til John Stuart Mill. Det er ikke mulig å påtvinge demokrati. Det må komme innenfra.
Et av de bedre innleggene til Kapitalismus på lang tid, kanskje så lenge som jeg har lest denne bloggen. Jeg må si at jeg i det vesentlige og i resultatet er enig med førstvoterende.
Det er godt mulig at NATOs tilstedeværelse i Afghanistan fordrer en vel utvidende tolkning av Nordatlanterhavspaktens artikkel 5. Denne artikkelens hensikt er "to restore and maintain the security of the North Atlantic area". Det har vært og er gjenstand for mye opphetet debatt hvorvidt en "okkupasjon" av Afghanistan, om man kan kalle ISAFs oppdrag og Operation Enduring Freedom det, hjemles i denne bestemmelsen. Jeg vil si neppe.
Kapitalismus gjør et godt poeng når han understreker betydningen av våre forpliktelser og evne til å følge disse opp. Man høster hva man sår, og med en såpass uforutsigbar global politikk som den vi har i dag, er det nok lurt å holde seg inne med NATO. Det har tidligere vist seg å være uvurderlig for oss i Norge.
Men jeg er av den oppfatning at Afghanistan var og er opphavsstedet til terrorister og andre ekstreme/totalitære krefter. For å oppnå sikkerhet for sivilbefolkningen og i siste instans verden for øvrig er det svært sannsynlig at militære virkemidler må brukes.
Til Aksel Sterri: Jeg avskriver på ingen måte den formidable strømmen av rekrutter Taliban utvilsomt får på grunn av Vestens tilstedeværelse i Afghanistan. Men det er etter mitt syn helt klart at uten vestlig militær tilstedeværelse i Afghanistan, får humanitære organisasjoner bokstavelig talt ulevelige kår. Ikke glem at Taliban er en totalitær organisasjon som ikke ser vennlig på oss fra vesten, uavhengig om vi kommer med mat eller våpen.
Jeg deler din skam over å være norsk, Kapitalismus. Et bidrag med så patetiske betingelser virker neppe særlig troverdig eller tillitsvekkende på våre alliansepartnere.
Sterri:"men det er ikke dermed sagt at militært nærvær er det som egner seg best for Afghanistans befolkning. Det er her vi må ta debatten"
Ok: Uten militært nærvær vil Taliban ta over de områdene de klarer og gjeninnføre terroregimet sitt. Det virker som du mener det finnes et alternativ som kan svekke Talibans innflytelse i Afghanistan. Det finnes ikke. Man kan ikke utdebattere dem i en politisk debatt. De kan kun utkjempes gjennom militær makt.
Vi kan prøve å vinne over Taliban gjennom å ødelegge/drive dem vekk før dette skjer, eller la dem vinne tilbake områdene.
Dersom du mener at Taliban ikke bør få økt innflytelse er det eneste argumentet mot at vi kjemper mot dem, at norske soldater vil dø. Det er greit nok, men har da ingenting med det afghanske folkets situasjon å gjøre.
Uten at jeg mener at vi bør glemme den diskusjonen jeg prøvde å oppmuntre til synes jeg det er interessant å se på i hvilke sammenhenger vi trenger NATO.
Jeg stiller meg fullt og helt bak ett standpunkt som innebærer en erkjennelse av at Norge er for lite til å forsvare seg mot ett potensielt farlig Russland eller andre stormakter. Men en må i så fall spørre seg om NATO er godt egnet til å forsvare Norges interesser, for vi er vel ikke redd for at Russland skal okkupere oss i første instans?
Jeg siterer utenriksredaktør i dagens Aftenposten, Nils Morten Udgaard: "Det nye for Norge i nordområdende er nettopp at "den kalde krigen" er slutt - og dermed også den nesten automatiske politiske og militære støttem fra våre allierte i NATO borte. [...] Nå understreker også våre allierte at de ikke støtter våre krav. Britene har til og med gjort en egen diplomatisk note, og nettopp pekt på at den kalde krigen er slutt. EU sier at "de 27" ikke tar standpunkt til en strid mellom ikke-medlemene Norge og Russland. Også USA er pinlig nøytral." Og til slutt: "Skulle Norge komme opp i en strid med russerne i nord, og en forsiktig militærinnblanding skje i en eller annen form, da er NATO neppe noen støtte for oss. For ingen gammel "øst-vest-balanse" står på spill. Etter "den kalde krigen" er Norge mer alene enn før."
Dette er noe å tenke på i disse dager hvor vi snakker om å komme vennene våre til hjelp. Er det så sikkert at våre "venner" vil hjelpe oss når vi skal beskytte våre egne interesser og suverenitet?
aksel sterri: Hvis du tror USA, og EU vil støtte Russland i en eventuell konflikt tror jeg du tar feil. En slik konflikt vil under alle omstendigheter være årevis unna. Med et Russland som er ennå mektigere (rikere) og fortsatt på samme autoritære bane tror jeg verken USA eller EU vil se seg tjent med å la Russland øke sine ressurser og innflytelse ennå mer. Det handler om hvem av oss to som er den beste handelspartneren, og der er det nok ingen tvil om hvem som slår knockout.
Så til diskusjonen om hvorvidt de burde sendes til Sør-Afghanistan. For det første er jeg helt enig med Kapitalismus i at vi har et moralsk ansvar, men dersom vi bare skal se på egeninteresse er det fortsatt like åpenbart for meg at vi burde sende styrker dit de trengs. Dersom man ikke lykkes i sør-Afghanistan, men lykkes i nord-Afghanistan vil ikke dette bety noe. Det er ikke noe vits i å ha en tomat som er moden og god på en side, men råtten på den andre siden. Da vil som kjent råten til slutt komme over til den friske siden, og vips så har vi en pill råtten tomat. Isteden kunne man behandlet råten med plantemiddel i det skadde området for å få den vekk. Et land er en enhet, og selv om Afghanistan på mange måter er delt i mange soner og områder vil det som skjer i en del også påvirke en annen. Dersom vi ikke vinner i hele Afghanistan vil stedet igjen bli et arnested for internasjonal terrorisme, og det er ikke i vår interesse som potensielt angrepsmål.
Du sier at det handler om "hvem av oss to [Norge og Russland] som er den beste handelspartneren, og der er det nok ingen tvil om hvem som slår knockout". Nei, det stemmer. Men jeg tror nok du tenker på feil land da du trekker dine konklusjoner. Hvorfor skulle vi være en bedre handelspartner enn Russland? Vi er en liten nasjon, uansett hvor flinke vi er til å underkaste oss stormaktene. Russland, til tross for sine "bites" mot USA er en stormakt, en mulig kommende supermakt med enorme ressurser. Og det er ingenting som tilsier at de vil starte en ny kald krig og isolere seg fra USA.
Og det er heller ingen grunn til å forkaste de tegn våre "venner" har gitt i disse spørsmålene. At du har en magefølelse hjelper ikke på dette. Det jeg også lurer på er om du virkelig tror EU og USA ser seg tjent med å konfrontere ett mektig Russland, eller kanskje velge en München-variant i vårt tilfelle.
Angående det å sende styrker til Sør-Afghanistan så hopper du bukk over problematikken. Hvis det hadde vært så enkelt som du legger det fram som hadde det jo ikke vært noe problem i det hele tatt. Men virkeligheten er dessverre litt vanskeligere enn det. Spørsmålet er om flere militære styrker faktisk vil bedre situasjonen for oss, og viktigst, for afghanerne.
Russland først: Hva er det som gjør at jeg og du vil kjøpe et produkt av noen pondern? Jo at de kan levere stabilt og til avtalt tid og pris. Russlands seneste forsøk på å bevise sin energimakt har jo nettopp fått EU til å i større grad se til alternative energikilder, og er vel en av hovedgrunnenene til at man jobber på spreng for å få en rørledning fra Aserbadsjan til EU. Da er det ikke naturlig at de vil støtte Russland i en konflikt om ressurser i fremtiden. Dessuten så er det nok sånn at dersom den norske opinionen hadde følt seg truet av Russland og NATO helt mister sin troverdighet, så vil galluppene for norsk EU-medlemskap skyte i været og vi vil være EU-medlem før du får sagt bø, og da er plutselig våre og EUs interesser i ennå større grad sammenfallende.
Når det gjelder konfrontasjon synes jeg du kraftig overvurderer Russlands styrkeforhold, og det å kalle dem en fremtidig supermakt blir fullstendig feil. Russlands befolkning er i dag på 142 millioner mennesker, og den synker med cirka 800.000 årlig. Selv om man skulle klare å stabilisere folketallet på nogenlunde samme nivå vil Russland fortsatt ha litt under halvparten av befolkningen i USA, og under en tredjedel av EUs. Samtidig er PPP per innbygger under en fjerdel av USAs, mens BNP ligger ennå lavere. Disse tallene viser at Russland aldri kan komme i nærheten av verken USA, EU eller Kina og India for den saks skyld, selv om den økonomiske veksten holder seg på det nåværende nivået i lang tid fremover.
Med de demografiske endringene som er på gang i Sibir tror jeg Russland vil være langt mer opptatt av å prøve å holde på det enorme land og vannområdet de allerde har forvaltningsrett over fremfor å søke konfrontasjon med andre stater som ikke er fullstendig underlegne dem selv, og prisgitt deres makt slik for eksempel Hviterussland er.
Russlands nyslåtte selvtillit og nylige opprustningsplaner er først og fremst for hjemmemarkedet for å gjennoppbygge ødelagt selvtillit, og en trenger vel ikke se lenger enn til Tsjetsjenia for å forstå at Russlands hær for øyebliket ikke er stridsdyktig, og at bare det å få dem i OK stand vil være en utfordring av dimensjoner.
Så til Afghanistan. NATO har etterspurt akkurat den kompetansen våre spesialstyrker har, og jeg tror neppe de hadde gjort dette dersom de ikke trodde de ville gjort nytte der. Jeg tror verken du eller jeg kan nok om den militære situasjonen der til å tro at vi har større militær dømmekraft enn NATO. Så når NATO sier det er behov i sør, og all tilgjengelig informasjon viser at dette medfører riktighet så er det dit de burde sendes. Såklart vil ikke 150 soldater være alfa og omega, men hvis alle har den holdningen som Norge har for øyeblikket når de blir spurt om å sende styrker, så kan du være sikker på at det hele vil gå åt skogen. Det finnes mange små land som Norge i ISAF, og det er like viktig at de tilbyr den innsatsen de kan der den trengs. Når det gjelder afghanerne og deres beste, så må vel de fleste være enige om at det å slå tilbake taliban vil være i deres interesse, og med tanke på signalene om en våroffensiv fra Talibans styrke er det avgjørende å ha styrker der offensiven vil bli innledet. Vårt bidrag er kanksje et lite piss i dammen, men pisser mange nok så blir dammen stor nok til å komme over diket. Da får vi nok vaska ut det vi vil, og både vi og afghanerne vil få en bedre fremtid.
You just call out my name
And you know, wherever I am
I'll come a-runnin'
To see you again
Winter, spring, summer or fall
All you have to do is call
And I'll be there, yeah I will
You've got a friend
But my friend said There ain't no gun in your hand!
I said I don't understand?
If you want to spread freedom, he said, you must do it by the sword.
Oh, how i wished I'd never hear him call...
So I tried to discuss it: will their freedom come this way?
When their families still, and their country still decay?
Are you sure youre not entangled by the logic of the gun?
Yeah, whatever, he said - giving these bastards a proper beating is a lot more fun!
Well, is this the way it will be, I thought, if I one day should call
A friend for help, and he ends up ruining it all.
It isn't that I hate him, but he could take some advice:
To be a bit more thoughtful - saves democrasy and life.
Eg vil gjerne påpeike at det var kapitalismus som sang først... eg sang berre i sjølvforsvar
Som dere kanskje skjønte var underskriften Pondern meg.
Du har selvfølgelig ett poeng. USA ønsker ikke å være avhengig av Russland, det ønsker ikke EU heller. Men dette forutsetter at de må velge mellom Russland eller oss. Er det noe som tilsier at Norge vil kutte all handel med USA og EU hvis ikke de støtter oss i en drakamp om våre interesser i f.eks. Barentshavet eller på Svalbard? Nei, Norge vil som i dette tilfelle bøye av, være litt forbanna, men ikke noe mer. For vi har mer å tape, og det veit både EU og USA. Argumentet ditt om EU-medlemskap er selvfølgelig bare gjetning, og absolutt ikke noe som er verdt å ta i betraktning på et nåværende tidspunkt.
At Russland ikke er, og ikke kommer til å bli en supermakt på størrelse med USA har du nok rett i. USA har et alt for stort forsprang, men det betyr ikke at ikke Russland vil prøve å hevde seg i kampen, noe den verbale konfrontasjonen i de siste dager kan tyde på. At Russlands hær i dag ikke er av all verden er heller ikke uten betydning, men at Russland ønsker å ruste opp, og la andre viktige saker er ikke bare synd for Russland som nasjon, men også faretruende for ett lite selvstendig Norge.
Angående din blinde tro på at NATO ønsker oss alt det beste, så er det selvfølgelig rørende, men det blir ikke mer sant av den grunn. NATO ville ikke trukket ut sine soldater om det gjaldt livet - som det faktisk gjør. Det er større ting på spill i Afghanistan i dag, og militære hjerner vil ha bekjempelse av Taliban som eneste mål. For det å trekke ut styrkene, eller bare la dem være ser ikke ut til å fungere. Men det er for mye som holder NATO i Afghanistan, uansett hvor mye som tilsier at de burde trukket seg ut, derfor vil de be om mer styrker, uansett. Angående hva som er i afghanernes interesse henviser jeg til tidligere innlegg.
Setningen "Som dere kanskje..." øverst i sist innlegg må ha virket veldig malplassert. Dette skyldes kluss med underskriften igjen!
"Argumentet ditt om EU-medlemskap er selvfølgelig bare gjetning, og absolutt ikke noe som er verdt å ta i betraktning på et nåværende tidspunkt." Hvorfor er vi ikke med i EU i dag? Jo, fordi folk flest mener det er best å stå utenfor, eventuelt at det er likegyldig. Dersom man fikk et argument på cirka 17 millioner kvadratkilometer for JA, så vil jeg nok si at det er mer enn gjetning. Kost og nytte vet du. Når den ene vektskålen blir langt tyngre enn den andre så er det ikke noe spørsmål om hvor vi svinger. For øvrig når det gjelder Russland så er hovedpoenget at de kommer til å ha mer enn nok med seg selv med kinesernes voldsomme innvandring, og den dertil tilhørende demografiske krisen i Sibir sett med russiske øyner. Du sparker ikke dvergen hvis du er i ferd med å få bank fra kjempen. Jeg ser helt klart at du har et poeng i Afghanistan med tanke på at Sovjet hadde rundt 100.000 tropper der over en ti års periode, uten å klare å vinne, men inntill videre gir jeg NATO tillit. Fremtiden vil vise hvem av oss som får rett i disse punktene. Vi lever i spennende tider.
Post a Comment