Tuesday, October 30, 2007

Fildeling. Et spørsmål om intellektuelle rettigheter.

Nestleder i Unge Venstre, Jonas Eilertsen forsvarte i sin landsmøtetale praksisen med fri fildeling. Dersom talen er representativ for organisasjonen, så har Unge Venstre i prinsippet sagt nei til konseptet om intellektuelle rettigheter. Kan godt hende det praktisk sett ikke lar seg gjøre å stoppe nedlasting av filmer og musikk, men at ”noe” er vanskelig å sanksjonere, er knappest et argument i moralsk forstand.

Mitt utgangspunkt er at jeg er for eiendomsrett, både i materiell og intellektuell forstand. Av det følger det at jeg er tilhenger av at det er eieren av materialet som definerer bruksmåten, gjennom vilkårene for salg og kommersielt bruk. Hvis jeg som eier setter som kontraktsbetingelse for et salg at varen eller tjenesten ikke skal videreselges/deles, hvorpå vedkommende kjøper ikke overholder kjøpsbetingelsene, bør vedkommende selvsagt straffes for kontraktsbrudd. I utgangspunktet mener jeg at det er opp til eier å definere hva som er rimelige betingelser, ikke samfunnet, Giske eller andre.

Helt konkret innebærer det at jeg er tilhenger av en straffelov/åndsverkslov som gjør det ulovlig å nedlaste materiell som ikke eier av matriellet autoriserer. Det samme gjelder salg av CDer med kopisperre, som er ment å hindre videredistribuering, og ikke kopi til eget forbruk. Den observante leser vil derfor ha notert at jeg mener at å stjele en film fra butikken bør betraktes som moralsk ekvivalent med det å nedlaste ulovlig fra nettet. Eilertsen mener dette er tøv med følgende begrunnelse:

”Hvis jeg laster ned en sang fra internett er det ingen som blir fratatt en fysisk eiendel. Sammenligningen med et bibliotek er ganske grei: Det er en vesentlig forskjell på å gå inn på biblioteket for å stjele en bok, fremfor å gå til en kopimaskin, ta kopi av hele boken, legge igjen originalen og lese utskriftene når jeg kommer hjem.”

Men begrunnelsen overfor addresserer ikke den grunnleggende problemstillingen som intellektuelle rettigheter dreier seg om, nemlig eiendomsrett. For å bruke eksempelet til Eilertsen, enhver legitim kopiering av bøker vil naturligvis kreve godkjenning av den rettmessige eier av boken. Altså dreier ikke spørsmålet seg om noen blir fratatt en fysisk eiendel, men om copyright. Dersom jeg skulle fulgt logikken til Eilertsen så ville det vært helt ok å ta med seg en PC til en utleiebutikk, brent en DVD-film, og henvist til argumentet om at ”ingen blir fratatt en fysisk eiendel”. Den intelligente leser vil selvsagt se hvor absurd en slik tilnærming er.

Mange ser ut til å mene at det er greit med fildeling fordi det stort sett går utover film og platebransjen som omsetter for milliarder. Det er kanskje vanskelig å ha mye sympati med de store industriene, dog er det et forkastelig synspunkt. Det blir omtrent som å mene at det er greit å stjele fra John Fredriksen fordi han er rik. Et annet argument som også Eilertsen bruker, er at lovgivningen bidrar til å kriminalisere en hel ungdomsgenerasjon. Igjen er det knapt et moralsk argument, men det er relevant i den betydning at lover som ikke på noen måte lar seg håndheve, bør vi vurdere hvorvidt er hensiktsmessig.

Plate og filmbransjen vil uansett lovgivning måtte tilpasse seg virkeligheten. Sannsynligvis vil det medføre at filmer med veldig god kvalitet blir ekstremt mye billigere å laste ned fra internett. Det samme gjelder musikk. I tillegg vil artister ganske sikkert (ihvertfall de store) tjene relativt mye mer på konsertopptredener, ettersom internett mest sannsynlig er kommet for å bli. Men det betyr ikke at vi bør ta like lett på spørsmålet om intellektuelle rettigheter som Eilertsen og Unge Venstre ser ut til å gjøre. I internettalderen trenger vi snarere et enda sterkere fokus på hvordan vi effektivt skal beskytte intellektuell eiendomsrett. En forutsetning for det er at det moralske kompasset, eller skulle jeg si det liberale kompasset, er riktig innstilt.

8 comments:

Anonymous said...

Nemlig! Det er noe problematisk med synet til Unge Venstre (og store deler av befolkningen)her. For det første: Gjelder dette bare opphavsrett? Eller også varemerke- og patentrett? Hva vil det bety for det arbeidet enkeltmennesket er villig til å legge ned på disse feltene? Tror de all musikk lages for kunsten skyld alene, at ingen kunstnere har næringsvett eller trenger noe å leve av? Skal alle få lønn etter en offentlig sats? Gjelder det samme patentrett - hvem gidder i så fall bruke tid og penger på å forske frem ny teknologi hvis all kunnskap kan "stjeles" fritt?

Og det argumentet om at det er så vanlig at ingen ser på det som tyveri ... Skal vi mene det samme om forsikringssvindel, da? Svart arbeid? For ikke å snakke om sniking på trikken ...??

Øyvind Sæther said...

Eirik, du er forvirret. Det er ingenting som heter "intellektuelle rettigheter". Det er ett propagandakonsept som bare brukes av folk fra store bedrifter som ønsker å hjernevaske folk, samt ikke-tenkende mennesker som har blitt hjernevasket til å bruke det.

I Norge har vi opphavsrett, dvs. Copyright.

Og Copyright skader befolkningen og gir befolkningen ingen fordeler om Copyright varer lenger enn 5 år.

Og du bruker fildeling altfor løst. Jeg har drevet fildelingstjenesten http://torrentchannel.com/ i mange, mange år og den er helt lovlig. Fildeling ER LOVLIG. Å påstå noe annet er rent tøv. Politiets sikkerhetstjeneste ville neppe sabotert og torturert - med Høyre's fulle støtte - for å få stoppet det nettstedet som det fantes noen lovlig måte å gjøre det på..

MarcoVBasten said...

Sæther sa:"Det er ingenting som heter "intellektuelle rettigheter". Det er ett propagandakonsept som bare brukes av folk fra store bedrifter som ønsker å hjernevaske folk, samt ikke-tenkende mennesker som har blitt hjernevasket til å bruke det."

Det finnes en egen rettslig disiplin som heter Intellectual Property. Dette er et allment akseptert begrep innenfor jussen og brukes av ALLE. FN organisasjonen The World Intellectual Property Organization (WIPO)er et resultat av dette.

Du kan jo likevel diskutere rekkevidden eventuelle IP rettigheter bør ha, da det er klart at det på veldig mange måter ikke kan sidestilles med vanlig eiendomsrett.

Lars said...

Men betale nrk-lisensen, det skal han ei.

Haakon Riekeles said...

Selv om jeg ikke er overbevist om at Unge Venstre har kommet med det beste mulig forslaget, er det Kapitalismus som i denne diskusjonen har misforstått og ikke adresserer den grunnleggende problemstillingen.

Han sier at copyright bare er et spørsmål om eiendomsrett, men da har han antatt at man kan og bør kunne eie informasjon, som egentlig er kjernen i diskusjonen. Det er klart at mange typer informasjon ikke kan eies, for eksempel kan jeg ikke hindre noen å gjenta noe jeg har sagt. Dessuten er eidomsrett til informasjon nyskapning i forhold til tradisjonell eiendomsrett. Det eksisterte for eksempel ikke opplysningstiden (som Løkke sier han er inspirert av).

Faktisk peker Jonas på et veldig viktig aspekt ved informasjon, nemlig at marginalkostnaden ved bruk er null (også kalt et kollektivt gode). Elementær økonomisk teori sier at enhver pris dermed skaper ineffektivitet gjennom underforbruk.

Problemet ligger også i at en pris på null foråsaker underproduksjon. Dagens IP lovgivning takler bare denne problemstillingen, og skaper et monopol. Vannlig praksis når det eksisterer naturlig monopol er å ungå et faktisk monopol, ikke å forsterke det gjennom lovgivning. Dessuten er copyrighten per i dag mye mer langvarig en det som trengs for å skape incentiver for produksjon. På grunn av diskontering er det unødvendig for copyright å vare lenger en rundt 20 år. For noen former for kreativ produksjon (bøker) får man i dag det Financial Times på lederplass har kalt "well incentivised corpses", noe som helt klart er sløsing.

Utfordringen er å balansere de to motstridende interessene på en bedre måte en i dag. Skjevheten i lovgivningen er et resultat av at de som tjener på den er få og godt organisert mens de som taper på den er mange og uorganisert. Patentlovgivning er mindre skjev fordi brukerne selv er mektige. Unge Venste har bidratt positivt ved å komme med forslag, og ved at uavhengig samfunnsinstitusjoner engasjerer seg kan man rette opp på litt av skjevheten.

Til sist: at det ikke er et argument at forbudet mot kopiering kriminaliserer en hel generasjon mener jeg er helt feil. Lover må til er hver tid være tilpasset samfunnet. Når samfunnet forandrer seg må lovgivningen følge etter.

Anonymous said...

"Det er klart at mange typer informasjon ikke kan eies, for eksempel kan jeg ikke hindre noen å gjenta noe jeg har sagt." (skrev Haakon Riekeles over)

Her blander du to ting: Selve informasjonen og den formen informasjonen kommer i. Det er det siste man har opphavsrett til.

At jeg gjenforteller hva en roman handler om er greit. Også at jeg gjenforteller hva du har sagt. Men om du holder et kvarters foredrag, og jeg gjentar det ordrett uten tillatelse, strider det mot din opphavsrett. (Med visse unntak for debatt, undervisning, etc.) Dette ble kanskje unødvendige og nerdete juss-opplysninger for mange, men greit å skjønne prinsippene når man tross alt diskuterer opphavsrett ...

Øyvind Sæther said...

MarcoVBasten, jeg vet multinasjonale selskaper har spleiset på "The World Intellectual Property Organization" og at mange gjentar propagandaen deres.

Men hva konkret er dette "intellektuelle rettigheter"? Det kan referere til patentlovgivning, copyright-lovgivning og trademark-lovgivning. Det er ingenting konkret som heter "intellektuelle rettigheter lovgivning".

Mitt råd til folket: Påpek alltid at "intellektuelle rettigheter" er ett svadabegrep om noen bruker det og be dem konkret forklare hvilken lovgivning de faktisk snakker om.

Haakon Riekeles, for 20 år siden ville argumentet ditt om "underproduksjon" kanskje vært kjøpbart. I dag har vi f.eks operativsystemet GNU/Linux, som er fri programvare og Microsoft Windows sin største konkurrent. Jeg er ganske så sikker på at vi ville hatt mer enn tilstrekkelig produksjon og definitivt langt større nytte av produserte verker uten Copyright.

Og jeg er helt sikker på at 5 år med Copyright er MER enn nok og at en slik reduksjon overhodet ikke ville berørt mengden produserte verker. 20 år som Haakon Riekeles foreslår er i det minste en start...

Copyright ble introdusert som en slags regulering for INDUSTRIEN da boktrykking ble utbredt. Dengang berørte det kun ett fåtall BEDRIFTER innen ett veldig spesialisert felt. Teknisk utvikling har gjort at den samme lovgivningen som dengang faktisk var hensiktmessig (berørte som nevnt kun ett fåtall bedrifter) plutselig kriminaliserer hele befolkningen..

Og Haakon Riekeles, ikke tor at patentlovgivning kun berører "mektige brukere". I de landene som har programvarepatenter berører det faktisk alle som bruker fri programvare (*BSD, GNU/Linux, etc) - igjen, en stor del av befolkningen. Heldigvis har vi ikke programvarepatenter her i EU...

Kapitalismus said...

Mye fornuftig her. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg slett ikke har hele oversikten hva gjelder dette området.

Jeg understreket jo nettopp at det er relevant hvorvidt man har mulighet til å straffeforfølge personer eller ikke. Men jeg mener at utgangspunktet må være at åndsverk prinsipielt må regnes som eiendomsrett, og at det må være mulig kunne beskytte sin eiendomsrett mot uønsket bruk, særlig i kommersielt øyemed.

Hvordan og om dette i det hele tatt er mulig å gjennomføre er en annen diskusjon, som vi også må ta, men i første omgang mener jeg det er viktig å stille inn det moralske kompasset korrekt.