Som lesere av denne blogg sikkert fikk med seg var jeg så heldig å få oppleve "Republican Convention 2008" i Minneapolis.
Bortsett fra talene til Sarah Palin og John McCain er dette historien jeg husker best fra GOP Convention - historien om Michael Monsoor.
6 comments:
Selv en (sosial)demokrat som meg blir rørt av dette.
Helt fantastisk...
«The navy seals have a creed: In the worst of conditions, the legacy of my teammates steadies my resolve and silently guides my every deed. I will not fail.»
Det er 4. gangen jeg ser denne i dag, og jeg sitter fortsatt med gåsehud.
I USA følger man stort sett ett prinsipp: om vi er enig eller uenig i politikken, så støtter vi alltid troppene våre! Det kunne man av og til lært litt mer av i Norge.
RIP. Utvilsomt en av de som kunne brakt fremgang til denne verden hadde ikke deres fantasiske innstatsvilje, lojalitet, utholdenhet og offervilje vært skuslet bort i krig på falske premisser.
Jeg får litt dårlig smak når partiet som er ansvarlig for denne krigen har brukt denne historien på sitt partimøte. Eier de ikke skam? Det er jo som har sendt denne flotte mannen avgårde for dø.
Sørgelig at så tilsynelatende talentfulle unge mennesker blir nødt til å gi sitt liv i en krig som ble inngått på falske premisser.
Og hva er greia med 'country first'-drittet på slutten? Det liberale credoet må vel være _people_ first?
Jeg tenkte ikke å diskutere så mye bakgrunnen for krigen, om man var for eller imot - mer den personlige historien til Monsoor.
Hva gjelder det liberale credo - så kan man sikkert kokketere på det. Men people first eller country first er ikke nødvendigvis noen motsetning. Country og People vil i denne sammenheng ha ytterst få motsetninger.
Post a Comment