Thursday, December 10, 2009

Obamas tale: Fred er ikke ekvivalent med pasifisme

Det er Obamafeber i Oslo og mediene fråtser i mer eller mindre interessante nyheter med, og om Obama. For meg er naturligvis den politiske dimensjonen mest interessant.

Den kanskje største kritikken mot å tildele Obama fredsprisen er det faktum at han har besluttet å trappe opp krigen i Afghanistan. Det er en velbegrunnet kritikk, særlig hvis vi vurderer den opp mot Nobelstestament og fredsprisens historie. Obama selv påpekte i Nobeltalen at det fantes personer – kjente og ukjente – rundt om i verden som fortjente denne prisen mer han. Det mest interessante med talen var likevel Obamas insistering på at pasifisme ikke er ekvivalent med fred.

La oss gjennom et lite tankeeksperiment forestille oss at det var den såkalte fredsbevegelsen som hadde sittet i førersetet de siste 20 årene. I så tilfelle kan vi med stor grad av sikkerhet si at følgende hadde vært tilfelle: Saddam Hussein hadde ikke bare sittet ved makten i Irak, han hadde også vært i besittelse av Kuwait. Serbisk nasjonalisme ville dominert tidligere Jugoslavia, hvorpå albanere hadde blitt forvist fra Kosovo. I Afghanistan hadde det sannsynligvis vært ”mer stabilt”, dog med Talibans brutale styre som erstatter, som i tillegg til å undertrykke afghanere samarbeidet nært med Al-Qeida.

Og la det ikke være noen tvil - dette er typen fred som hadde vært alternativet til dagens situasjon! Jeg er av den formening at det verken hadde vært en mer fredelig verden (i ordets egentlig forstand) og takke meg til - ikke Obama heller. Jeg har tidligere på støttet Obamas initiativ mot Iran, jeg har også tatt til ordet for å snakke med Hamas, ja sågar også gi amnesti til Talibanere som velger å bli en del av løsningen, fremfor problemet i Afghanistan. Men verken diplomatiet eller globale institusjoner kan virke effektivt uten reelle maktmidler.

Obama legemliggjorde det liberale credo om at enhver bruk av makt må underlegges moralsk rett. At det finnes tilfeller hvor fredsbevegelsens myke tanker er like ubrukelig som myke kuler i geværene. Uavhengig av hvorvidt Obama fortjente fredsprisen eller ikke – så er budskapet i Obamas tale vel verdt å ta med seg.

5 comments:

PC said...

President Barack Obama fortjener ikke, Alfred Nobels fredspris!!! Sjekk, Fall Of The Republic – The Presidency Of Barack H Obama – The Full Movie HQ. http://www.youtube.com/watch?v=F8LPNRI_6T8

Anonymous said...

PC, jeg anbefaler at du slutter å se youtubefilmer av Alex Jones snarest.

Anonymous said...

JEg anbelfaer nrodmenn å begynne å tenke med huet istedenfor å gå med på alt USA SIER:.


før dere skaper helvete her også...

Synve said...

Pasifister er det vel få av oss som er, men jeg synes du går for langt i å tegne et bilde av vestlige/internasjonale styrker på krigsoppdrag som hvite riddere i kamp for de gode mot de onde. I mange konfliktområder er det i realiteten snakk om å bekjempe pest ved å støtte (hva man anser som) en litt mildere form for pest.

Invasjonen i Afghanistan synes jeg er fullt forsvarlig som en "forsvarshandling" etter angrepet 11.sept. og andre terrorangrep med utg.pkt. i Al-Qaida/Afghanistan.

Men Nordalliansen som vi da allierte oss med i kampen mot Taliban har i sin ledelse en rekke krigsherrer som i utført grusomhet mot sine fiender er fullt på høyde med både Saddam Hussein og balkanske krigsherrer.

Vi skal heller ikke glemme at Taliban/Al-Qaida i stor grad består av de samme mujahedin-styrkene som USA militært bygget opp i kampen mot Sovjet og som din elskede Reagan priste så sterkt som "sanne frihetsforkjempere"

Såvidt jeg vet stemte alle norske partier for invasjonenen i Afghanistan, mens det var mye motstand mot Irak-krigen, en motstand også Obama delte.

Hva hadde skjedd om fredsbevegelsen hadde vunnet fram i motstanden mot Irak-krigen ? Ressurser som ble satt inn mot Irak kunne da vært brukt i Afghanistan i stedet og den stabiliseringen man nå søker ved å sende flere tropper til Afghanistan hadde kanskje allerde vært oppnådd. Ved det mest gunstige scenario hadde da USA og verdenssamfunnet da vært helt uten tropper både i Irak og Afghanistan, evt. opprettholdt en liten fredsbevarende kontigent i Afg.

Kapitalismus said...

Joda. Man kan gjerne diskutere når og hvordan man skal involvere militært maktbruk. Motstanden mot Irakkrigen var også ganske sterk blant klassisk konservative i D.C. Mitt enkle poeng i denne sammenheng, var at til tross for alle dens begrensninger, og at det i mange tilfeller er valg mellom onder, så vil militære virkemidler være helt nødvendig.