Wednesday, February 03, 2010

Sykelønnsforslaget - Gammel vin på nye flakser.

Når alle parter, dvs arbeidsgivere, arbeidstagere og politikere ser ut til å være fornøyd, bør man spisse ørene. Det er etter min mening da stor sannsynlighet for at svært lite vil skje og svært stor sannsynlighet for at det blir skattebetalerne som vil bli belastet gilde for den eksplosive veksten i utgifter til sykelønn.

For all del, sykdom innebærer både en stor grad av subjektivitet og kompleksitet. Terskelen for å føle sykdom er sannsynligvis blitt senket over årene, uten at det nødvendigvis skyldes dårligere arbeidsmoral, dog tror jeg også dårligere arbeidsmoral er tilfelle. Det gamle sosialdemokratiske slagordet "Gjør din plikt - krev din rett" har blitt byttet ut med "Det jeg krever er min rett". Svært mange oppgir på spørreundersøkelser at de kjenner folk som utnytter systemet og svært mange oppgir også at de har tatt ut egenmeldinger uten at det var reell sykdom inni i bildet.

Selvsagt motiveres mennesker, meg selv inkludert, av andre ting enn bare lønn, samtidig så er LØNN OGSÅ en faktor, at man da bruker økonomiske incentiver for å motivere til arbeidsinnsats, burde man strengt tatt ikke være (øk) liberalist for å mene, ei heller ha overdreven tro på homo economicus. Kun en mild erkjennelse av realitetene, og det eneste som i praksis appliserer prinsippet om at det skal lønne seg (mer) å jobbe.

At politkerne, inkludert mitt eget parti Høyre (et hederlig unntak for Tetzchsner og Oslo Høyre) ikke tør å gå inn for noe så åpenbart vil fungere, nemlig kutt i sykelønn, er tragisk. Naturligvis påhviler det arbeidsgivere og all oss andre forsåvidt å sørge for et godt arbeidsmiljø, hvor folk trives og har lyst til å være. Men dette står ikke i motsetning til, kutt i sykelønn, snarere tvert imot.

Mitt poeng er at arbeidsmiljø ikke er den eneste faktoren som spiller inn, subjektive karaktertrekk spiller inn, og nettopp derfor vil økonomiske incentiver være medvirkende til å dempe den eksplosive veksten i sykepenger.

Siste poeng. Jeg synes ikke det er rettferdig at fellesskapet skal belastes med ALLE utgiftene for å betale for den enkeltes sykefravær, fellesskapet skal bidra, men det synes jeg i rettferdighetens navn at også den enkelte burde når vedkommende er borte fra jobben.

4 comments:

Anonymous said...

Endelig noen som har skjønt det!
Møter du ikke opp på jobb, skal du ikke motta samme lønn i form av sykepenger..
Ta skolegang som et eks: Hvis man ikke møter opp på skolen, kan du heller ikke forvente at lærerne skal komme til ditt hjem og gi samme undervisning som de oppmøtende elvene fikk. (i dette tilfelle er kunnskap = lønn)

Fredrik said...

100% sykelønn er i realiteten mer enn 100% fordi den syke slipper en del utgifter som den friske har i forbindelse med arbeid. Reise til og fra arbeid, for eksempel.

Sigrun said...

Fredrik: Helseproblemer kan medføre ekstrautgifter. Kan fortelle deg at behandling hos privatpraktiserende psykolog koster ca 40.000 kr i året, pluss reise.

Anonymous said...

Stoltenberg: - De aller færreste av oss er helt friske

--Ja, Det er jo han ett levende eksempel på ;)