Thursday, April 15, 2010

Det britiske valget igang!

Utrolig nok gikk den første tv-debatten mellom kandidater for NO.10 Downing Street avsted denne kvelden, sånn ca 30 år etter alle andre. Men, som det heter - bedre sent enn aldri.

Debatten var den første av i alt tre TV-debatter før valget 6 mai, hvor den første var i regi ITV. Det var knyttet stor spenning på forhånd til hvem som ville mestre tv-formatet og situasjonen best. Jeg synes debatten gjennomgående var konstruktiv og interessant, om enn ikke veldig oppklarende. Det synes å være små forskjeller mellom de tre partiene i Storbritannia, da britisk politikk etter Thatcher og New Labour er flyttet et godt stykke til høyre. Det skulle vel ikke være overraskende for noen at min sympativ i utgangspunktet er hos Conservatives og David Cameron - hvorvidt det vil prege min vurdering av debatten får den interesserte leser selv vurdere.

Jevn debatt
Ingen av kandidatene dummet seg ut i en debatt jeg vil karakterisere som jevn, og langt på vei gjenspeilet at det ikke er store motsetninger i britisk politikk. Nick Clegg, leder av liberaldemokratene synes jeg kom best ut av debatten. Clegg var outsideren, og hadde mest å vinne. Han maktet gjennom hele debatten å fremstille seg på siden av "old politics" og reperterte budskapet om at "alle politikere er ikke like". Han fremsto med troverdighet, og maktet å fremstille seg og Lib.dem som et reellt alternativ for misfornøyde og disillusjonerte velgere.

David Cameron har ledet lenge på meningsmålingene med god margin, men ledelsen har den siste uken blitt vesentlig mindre, og han var på defensiven fra starten av. Cameron var god når han kom på offensiven - det gjorde han når diskusjonen kom over på utdanning og offentlig sløseri. Det er godt mulig han også scorer gode poeng på retorikken rundt tøffere innvandringspolitikk og strengere straffer - uten at han har min støtte der.

Gordon Brown fremsto som forventet. Grå og kjedelig. Det til tross, Brown evner å etterleve budskapet (fritt oversatt fra meg) om at "serious times requires serious leaders". Og Brown appellerer utvilsomt til usikre velgere i form av at man vet hva man får dersom puritaneren fra Skottland fortsetter som statsminister etter torsdag 6.mai.

Jeg synes det var en bra debatt hvor relevante tema ble diskutert på en god måte. Ordvekslingen foregikk på høvisk vis med fin blanding mellom naturlige vekslinger og styring. Jeg savnet større motsetninger, men debatten reflekterte vel kanskje det som langt på vei er de facto tilfelle - små politiske forskjeller.

Det skal bli interessant å lese reaksjonene i britisk presse og ikke minst følge valgkampen videre!

Her er noen anbefalte linker.
http://www.politicshome.com/
http://www.guardian.co.uk/politics/general-election-2010

2 comments:

Anonymous said...

Hadde også gleden av å se den historiske debatten i går. Den var vel på ingen måte
historisk med hensyn til innhold i debatten,
men uansett er det interesant å sette seg
mer inn i de forskjellige politiske ideologiene.

Igjen må jeg si at jeg bare blir mere og mere liberal.
Det virker som om den konservative tenkningen
har satt seg fast i regnskapsbøkene, og har kun bottom line in black som hovedmål - eller manifesto som gutta kalte det. Cameron ville kutte i undervisning, helse, politi for å dekke over underskuddet i statsbudsjettet.
Gi skattebetalerne skattelette, og la arbeidsløsheten regjere i offentlig sektor.
High society vs small government.

Atomvåpenopprustning er en annen ting jeg er fundamentalt uenig med de konservative. Den kalde krigen er over, og den største trusselen
for en atomkrig er det faktum at det er alt for mange atomvåpen slengende rundt som det er.

Med tanke på hvordan konservative har har vist seg fram i det verste lys over i USA, må jeg jo si at Cameron var en forholdsvis kontrolert mann, men ideologien ligger der - og valgkampen er ikke over. Jeg er enig med Mr Brown i at de konservative "must move on". Forøvrig synes jeg Gordon gjorde en mye mer solid figur enn Cameron. Cameron ble veldig tabloid i sin debattform, og fortalte historier i stedet for
å komme med konkrete ideér.

Til slutt håper jeg at libs og labour finner hverandre, og får kastet alle disse lordene ut av overhuset. Jeg syntes jeg kunne føle en kjemi mellom de to partiene, og derfor tror jeg ting vil falle på plass så snart de får rast fra seg litt.

Anonymous said...

Fikk desverre ikke med meg denne debatte, men skulle gjerne ha sett den allikevel.
Vet du om den ligger ute på nett et sted?