KRFs valgkomite offentliggjorde idag at Inger Lise Hansen ikke er aktuell for en ny periode som nestleder i partiet. Ettersom den nåværende nestlederen ikke ønsker å ta kampvotering er hun definitivt ute av partiledelsen. At KRF kan tillate seg dette forteller meg at vi har et parti som synger på siste verset (dog er det usikkert hvor langt dette verset kommer til å bli).
Det er selvfølgelig slik at en partiledelse skal gjenspeile medlemmene og er således helt avhengig av tillit. Det er like åpenbart at Inger Lise Hansen ikke har den nødvendige tilliten i KRF. Hennes politiske talent skulle det herske liten tvil om. Hun er tydelig, selvsikker, utstråler modernitet, sympati og ikke minst kunnskap. Men det er tydeligvis ikke nok for tillitsapparatet i KRF. Eller er det kanskje nettopp pågrunn av den uredde stilen hun er funnet uegnet. Ikke vet jeg.
For meg er det ganske tydelig at Inger Lise Hansens stil - og enda viktigere -politisk grunnsyn hører mer hjemme i Høyre enn KRF. Særlig hennes klare borgerlige profil, hva jeg vil betegne som klassisk kristen-demokratisk i en kontinental tradisjon (ihjemlig tradisjon liberal-konservativ), gjør at jeg mener hun godt kunne tilhøre Høyre. Hun har ingen problem med å kombinere personlig kristen-tro (ettersom dette er en privatsak), med et prinsipielt forsvar for politikens grenser, samtidig som hun er genuint opptatt av de som ikke greier seg selv. Hennes (i KRF-termer) liberale og anti-moralistiske tilbøyeligheter passer også utmerket inn i Høyre-familien.
Hva Inger Lise Hansen selv vil vites ikke - men hun er ihvertfall hjertelig velkommen til Høyre!
1 comment:
Ikke dumt, dette, men personlig vurderer jeg henne vel som mer naturlig hjemmehørende i Venstre...etter mitt syn fremstår hun mer som grunnleggende liberal enn grunnleggende konservativ.
Post a Comment