Helga Pedersen fortsetter å spille rollen som papegøye på speed. Denne gangen raser Arbeiderpartiets parlamentariske leder over Siv Jensens uttalelser om Norge i utlandet. Den substansielle diskusjonen dreier seg om hvilket skattetrykk vi har i Norge, hvor mye av lønnsinntekten du betaler i skatt (og avgifter). Ifølge Finansdepartementet ligger tallene tett opp til 40 %, mens Siv Jensen omtaler nivået som rundt 70-75 prosent, da med henvisning til såkalt effektiv marginalskatt (som er skatt på siste krone). Som det fremgår av VG-artikkelen er beregningen Jensen omtaler særs teoretisk og neppe representativ. Hvilke indirekte skatter du betaler avhenger veldig av forbruk (bensin, alkhol m.m - som er sterkt avgiftsbelagt i Norge). Det kan hende at Siv Jensen har sitt på det rene, men det er som Helga Pedersen sier, knapt et godt bilde FRP-lederen fremstiller av Norge i intervjuet med Reason.
Det leder meg over på det underliggende spørsmålet om Norge vs USA. Langt de fleste amerikanerne tror Norge er betydelig mer sosialistisk enn hva tilfelle er, samtidig som langt de fleste nordmenn tror USA er langt mer frimarkedsorientert enn hva tilfelle er. Sånn sett bidrar Siv Jensen til å opprettholde myten i sitt intervju. På mange områder er Norge mer liberalt (i klassisk europeisk forstand) og businessvennlig enn USA.
Norge har til tross for at den er alftor stor, en veldig effektiv offentlig sektor, betydelig mer effektiv enn USA. Vi har et enklere reguleringsregime, færre lover og mer strømlinjeformet system. Vi har et flatere og enklere (taxcode) skattesystem. Vi har en av verdens åpneste økonomier og sterk beskyttelse av privat eiendom. Hvis vi i tillegg legger til at vi er en liten nasjon, homogen kultur og fremdeles innehaver av protestantisk etikk (dog er disse under press) - så forklarer dette mye av årsaken, mye mer enn vår omfattende velferdsstat, hvorfor Norge er et av verdens beste land å bo i og slettes ikke et land det er ille å drive business i.
Det sagt - det er ingen grunn til at det ikke skulle bli bedre. Lavere skatt, mindre offentlig sektor, mer privat ansvar er politikk jeg gjerne ser innført i Norge, men det må naturligvis ta utgangspunkt i en debatt som forholder seg til virkeligheten.
PS! For sammenligning av USA og Norge i tall - er SSB og National Census Bureau gode nettsteder. Samt OECDs oversikt.
9 comments:
Vel, snitt skatt i Norge er ca. 30% (ikke marginalskatt) for de som er i jobb. I tillegg til dette betaler arbeidsgiver ca. 17% skatt fro å ha deg i arbeid. Av det du sitter igjen med er det en rekke skatter og avgifter (direkte og idirekte) du betaler, som mva, bensinavgift, dokumentavgift, tv-lisens etc. Hvis du tar utgangspunkt i din hele lønn i kroner og regner ut hvor mye av dette som faktisk havner i arbeiderparti-regjeringens klør, vil du se at det faktisk er nærmere 80%.
Men, det er kalrt når du vil misforstå Siv jensen, så er det mulig å få til det.
Det som derimot er viktig er at arbeiderpartiet har ingen ønsker om at din kjpekraft skal bli sterkere enn den er i dag. Er det noen mulighet for det, vil de med stor kreativitet finne et nytt skatteobjekt for deg, slik at den ikke øker reelt sett.
Kan du underbygge tallmessige, så er jeg svært interessert i å se regnestykke. Når du sier marginalskatt, så regner jeg med at du tar med toppskatt, som jo er veldig viktig ettersom veldig, veldig mange betaler toppskatt.
Jeg tror ikke jeg ville misforstå Siv Jensen, jeg synes ikke hun gjorde noen god jobb i å sannsynliggjøre at det faktisk er opp i mot 70-75% du betaler i skatt. Men om du vil gjøre et forsøk så ser jeg frem imot å lese det.
Gjennomsnittsinnteksskatt skatt normal inntekt er kansje 35%, marginalskatten er 48%. Men arbeidsgiver betaler i tillegg 18% arbeidsavgift. Så hvis arbeidsgiver gir deg kr. 100 brutto, så får du 65 i snitt, men arbeidsgiver betaler 118. Så inteksskatt er da 118-65=53 i snitt i % blir det 100%*53/118 = 45%. Marginalskatten for de med toppskatt får du kun 52 kroner av de 118 ag betaler og 66 går i skatt, skatteprosenten er da 56%
Av disse 52 kronene er det veldig varierende hvr mye som går tilbake når du bruker pengende. Ved bilkjøp går 70% nesten alt tilbake, ved bolig mye mindre. mva satsen på 25% er vel ikke som ett snitt. Dvs at 13 av de 52 kronene du fikk igjen på marginalen også går i skatt så samlet skatt er 66+13=79 eller 67% av 118. Men dersom du ikke kjøper bolig hele tiden og spesielt hvis du har bil er det jo betydelige avgifter som kommer på toppen av disse 67%.
For snittberegningen blir de avgiften 25%*65=16,25. Du får da varer eks mva for 48,75 mens staten tar (118-48,75)=69,25. 69,25 er 59% av 118. Igjen litt lavere en sivs tall men å kalle det grov løgn er også galt. Igjen er bilavgifter, alkohol osv holdt utenfor.
Jeg tror dette med homogen befolkning og kultur er helt sentralt for Norges gode resultater på mange områder.
La oss ta skolen som eksempel. På siste Pisa-test i lesing scoret Norge 503 poeng og USA 500 poeng. Hvis man ser på resultatene for de enkelte befolkningsgruppene i USA ser man imidlertid klart hvor skoen trykker:
Asiatere: 541 (kinesere største gruppe)
Hvite: 525
Latinos: 466
Svarte: 441
http://nces.ed.gov/pubs2011/2011004_1.pdf (s. 15)
Scoren til hvite amerikanske elever (525) ligger klart over scoren til etniske nordmenn (ca. 507) noe som indikerer at amerikansk skole faktisk er en del bedre enn norsk. Men fordi USA har en så stor andel lavtscorende minoriteter, blir gjennomsnittsscoren likevel dårligere enn for Norge som enn så lenge har en langt lavere andel minoriteter.
Den norske rapporten har dessverre ikke satt opp tallene for etniske nordmenn kontra de med innvandrerbakgrunn direkte, men utfra tabellen på s. 77 får vi omtrent følgende score:
Etniske nordmenn: 507
1. gen. innvandrere: 450
2. gen. innvandrere: 465
http://bit.ly/hjhsbx
Jeg tror tallene for innvandrere i Norge kan være noe statistisk usikre pga. lavt utvalg, og andre undersøkelser tyder på noe bedre resultat for særlig 2.gen. innvandrere, men vi er allikevel i ferd med å pådra oss et kjempeproblem med minoriteter som på mange områder gjør det dårligere enn nordmenn. Og med det mister vi det største naturlige fortrinnet vi har i forhold til USA.
Det som er viktig når det gjelder å trekke til seg business er jo ikke personskatten, men skatt på næringsvirksomhet (corporate tax). her ligger jo USA så vidt jeg vet over Norge, og ikke minst har de et vanvittig komplisert skattesystem. Jeg tror skattenivået er langt ifra det viktigste bedrifter vurderer når de etablerer seg i et land, mye viktigere er at skattesystemet er enkelt, forutsigbart og at det er enkelt å forholde seg til byråkratiet. Her tror jeg Kapitalistmusa har helt rett i at vi gjør det bedre i Norge, og det var jo også et stort poeng i Obamas State of the Union forleden.
Jeg vil anbefale alle å lese denne artikkelen fra Inc! Magazine, der en av journalistene reiste rundt i Norge i to uker og pratet med ledere/eiere i mellomstore bedrifter. Han reiste hjem med et veldig positivt inntrykk av businessklimaet i landet vårt!
http://www.inc.com/magazine/20110201/in-norway-start-ups-say-ja-to-socialism.html
Hvorfor klarer ikke folk å skille mellom trekkprosent og skatteprosent?
Ja, kanskje snitt trekkprosent ligger på 35, men nå er faktisk 12+ av disse tvungen sparing.(feriepenger og halv skatt i desember)
Jeg greier ikke helt å ta fancy utregninger seriøst når den helt grunnlegende forståelsen mangler.
-Henrik
Jasså Henrik, kan du ikke vise hvor i disse inleggene du så noen snakke om trekkprosenten?
Jeg for eksempel snakket om at skatten jeg betaler er kr.211000 av en inntekt på 627.000. Det blir ca. 33% vet du.
I tillegg har arbeidsgiver betalt 18% arbeidsgiver av 627.000 for å få ov å ha meg i arbed.
Av de resterende 416.000 kan man jo sette opp et reelt regnskap og se hvor mye du betaler til staten av forbruket ditt.
Du vil nok raskt se at faktisk mer enn 40% av dette går til skatt og avgift. Dette innbefatter det du betaler av avgift på bil, bensin, alkohol, tobakk, sjokolade, klær, dokumentavgifter, MVA, osv osv osv.
Men, for alldel, betal du med glede og støtt ditt elskelige arbeiderparti, som har som formål at du ikke skal ha mer enn en gitt del av din inntekt til fri bruk. Går snittmennesket over dette er dette nemlig etter ap's skjønn inflasjondrivende og må stoppes.
Fuck...idio....
Hvis denne "Henrik" trenger hjelp til å skjønne hvor mye skatt han betaler (og ikke trekkprosenten sin) er formelen som følger:
Utlignet skatt/inntekt=skatteprosent.
Regnskapet over hvor mye som betales i skatt og avgifter videre vil selvfølgelig variere en del fra person til person. Jeg har tittet litt lett på mitt og ser nok at jeg også havner på et sted mellom 30 og 40 % i tillegg til skatteprosenten, som for min del kommer opp i godt over 45% av inntekt (fordi jeg betaler en del på formue også).
Det er få ting som er mer pinlig i norsk offentlighet enn når folk forsøker å forklare hvorfor de/og nordmenn betaler 80% i skatt.
For det første. Arbeidsgiveravgiften er ikke 18 %, den er høyst 14.1%, og er regionalt differensiert, så mange steder i landet er den lavere.
Uansett er det merkverdig at dette skal regnes inn i personbeskatningen.
Dersom vi tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige nordmanns utgifter, går rundt 30% til bolig. Boligutgifter er i all hovedsak skattefritt (unntaket er dokumentavgift ved kjøp), de fleste får til og med fratrekk på skatten.
Dersom man tar utgangspunkt i disse 30%, og ser dem opp i mot påstandene om at 70-80% av inntektene forsvinner i skatt, så ser vi allerede her at regnestykket ikke går opp.
Post a Comment