Rune Bjerke ønsker å øke fradragsmulighetene (DN 8.juli) for såkalt boligsparingungdom (BSU), som innebærer at unge får fradrag for å spare i BSU-konto (samlet sett 150 000 kroner - 20 000 i året). Arve Kambe i Høyre støtter forslaget og ønsker å øke fradragsmulighetene, maksgrensen og prosentsatsen man får fratrukket på skatten. For egen del er jeg tilhenger av å avskaffe hele ordningen, inkludert rentefradraget. La meg få begrunne hvorfor.
Anne Siri Koksrud, medredaktør i Minerva har blogget fornuftig om hvorfor forslaget er en dårlig ide. For meg er det tre hovedgrunner til at BSU burde avskaffes.
1. Legitimiteten til skattesystemet
En av de store fordelene ved det norske skattesystemet er at det er strømlinjeformet og enkelt å følge. Men helt fritt for særinteresser er ikke vi heller. Ulike fradrag som pendlerfradrag, fagforeningsfradrag, gavefradrag, rentefradrag, nordnorgefradrag - hvorpå forslag som treningsfradrag, helsefradrag, hjemmehjelpfradrag, hushjelpfradrag m.m med jevne mellom foreslås.
Og selvfølgelig også BSU.
Alle disse "fradragene" er isolert sett ikke det største problemet, men samlet sett utgjør de en utfordring til helheten i skattesystemet. Det beste systemet er etter min mening et system som ikke tilgodeser særinteresser, men som er mest mulig nøytralt og som likebehandler grupper, mennesker, industrier, landsdeler og produkter. I så tilfelle kan vi som lever i dette landet selv velger å forfølge våre preferanser uten at spesielle interesser opparbeider seg fordeler på bekostning av andre. Samme argument, om enn i svakere grad, taler for å fjerne rentefradraget, som er en gigantisk subsidiering av dem som har bolig på bekostning av dem som ikke har.
Er det rom for skattelettelser bør de komme ALLE til gode - ikke særskilte grupper eller individer.
2. Personlig ansvar
For dem som ikke har veldig rike foreldre (og selv for dem) lønner det seg å spare. Særlig om du trenger egenkapital for å kjøpe deg inn på boligmarkedet. Sånn sett vil det lønne seg å spare selv uten skattestimulering. Det vil selvfølgelig være enklere å få folk til å spare dersom man får skattelettelser, men det burde ikke være samfunnets oppgave å passe på at norsk ungdom sparer fremfor å forbruke.
3. Sideeffekter
Et velkjent fenomen innen politikken er uønskede effekter av et politisk vedtak. Dette er ikke unaturlig gitt at det er vanskelig å se rekkevidden av politiske vedtak, en av hovedgrunnene til at Hayek argumenterte for et desentralisert beslutningssystem. Likefullt kan vi forutse noen konsekvenser av økt boligsubsidiering, fortrinnsvis økte boligpriser. Det norske skattesystemet er allerede gunstig for boliginvesteringer (som innebærer en forstyrrelse av allokeringen av kapital) hvor disse er relativt mer lønnsomme enn andre. Det er selvfølgelig et gode at mange eier sin egen bolig, men det vil neppe være noen katastrofe om færre velger å leie fremfor å eie. Ved å avvikle subsidieringen av boligeiere (rentefradrag og BSU) vil man få et mer bærekraftig boligmarked og lavere prisvekst, kanskje til og med en justering nedover.
Det er politikkens prerogativ å prioritere, sågar komme med utspill hvor grupper og individer blir tilgodesett med fordeler. Baksiden er at det sjeldent blir forklart hvem som skal betale. Det er som kjent lettere å organisere særinteresser enn allmenninteressen. BSU er intet unntak.
4 comments:
Spørsmålet om skatt er enkelt. Man skattlegger slik at man får den utviklingen man ønsker seg.
Om man ønsker mer entreprenørskap og oppstart av bedrifter kan man vri skattesystemet slik at det blir attraktivt.
Om man ønsker mer dieselbiler og mindre bensin så vinkler man skattesystemet slik at det blir mer attraktivt. Og det ble gjort for noen år siden.
Om man ønsker at unge skal få råd til å eie egen bolig så kan man vinkle skattesystemet slik på samme måte.
Nå skal det sies at ikke alle får råd til egen bolig selv om det er et slikt skattesystem. Men, mange vil få det og stort sett vil man få den ønskede utviklingen.
Ikke alle kan kjøpe dieselbil heller. Men, det er ikke noe argument for å hindre den endringen som ble gjort.
Håkon - du burde lese Fredric Bastiats bok "Det du ser - og det du ikke ser". Alle politiske vedtak har tradeoffs - det vil si sideeffekter som man enten er klar over eller ikke klar over. Mitt poeng er ikke at det er veldig skadelig med en BSU-ordning isolert sett, men alle fradrag som bidrar til å svekke legitimiteten blir et problem. På samme måte som om skattesystemet skulle tenkes å løse/bidra til alle gode formål. Enten det gjelder geografi, gruppe, aktiviet eller hva det måtte være. Mitt poeng er et så nøytralt og effektivt skattesystem som mulig er den beste politikken i det lange løp - også for unge som vil inn i boligmarkedet.
Det å være mot fradrag er en fair sak.
Mange mener at en flat skatt med høyt bunnfradrag og ingen andre fradrag er rett vei å gå.
Og, jeg forstår argumentene deres.
Det jeg prøver å si er omtrent det samme som deg : Vi vinkler skattene for å oppnå ønsket effekt eller fjerne uønsket effekt.
Er det ønsket at folk skal spare til eget sted å bo er skatt en av veldig få virkemidler å få det til.
BSU er en veldig enkel måte å utøve fradrag. Pengene fra banken blir rappportert til ligningsmyndighetene.
Det er ikke så lett å jukse på den som det er f.eks på pendlerfradrag eller andre fradrag.
Artig lesning, men med svært svak argumentasjon. BSU er her for å bli, og vil mest sannsynlig økes de kommende årene.
Post a Comment