Wednesday, August 17, 2011

Skammelig av politiet?

Det er godt mulig at en debatt om politiets operasjoner i forbindelse med 22.juli er å foregripe begivenhetens gang. Man skal videre være forsiktig med å mene for mye om saker man ikke har full informasjon om - likevel er VGs opplysninger om at første politipatrulje, bevæpnet med MP5, var på Utvika kl.17.52 (Breivik ble pågrepet kl.18.27) oppsiktsvekkende. Aslak Nore karakteriserte handlingen som skammelig – det er muligens å ta for hardt i, men det er åpenbart at politiet må begrunne sine valg, utover å henvise til det diffuse ”polititaktiske vurderinger”.

Politiet har i kraft av å være legitim forvalter av statens voldsmonopol, en utvidet myndighet – det innebærer også et utvidet ansvar – med påfølgende risiko. Det betyr naturligvis ikke at man skal oppføre seg dumdristig som politi, men det betyr at man skal forvente vilje til større risiko blant politifolk enn blant vanlige borgere. Det er av disse årsaker vanskelig å forstå at en bevæpnet politistyrke IKKE UMIDDELBART forsøkte å komme seg over til Utøya for å stoppe massakren. Politiet henviser til ”politifaglige vurderinger,” men uten noen nærmere redegjørelse for gangen i disse, fremstår politiets uttalelser som noe nær svada. Det er videre vanskelig å forstå hvorfor ei heller Beredskapstroppen tok raskeste vei til Utøya, men bestemte seg for ytterligere å forlenge responstiden.

Det er godt mulig at politiet har gode forklaringer på sine beslutninger, de trenger i så fall å komme ut til allmennheten med disse. I en artikkel på Dagbladnett presenteres motargumentene – men jeg synes svarene fra politiet er både unnvikende og mangelfulle.

Mitt hovedpoeng er følgende; er man bevæpnet politi i en situasjon hvor en massakre foregår (skyting pågår) skal det en usedvanlig god grunn til for ikke umiddelbart å gripe inn med alle tilgjengelige midler, inkludert risiko for eget liv. Det er eiendommelig å legge merke til campingturistene som uten å nøle kastet seg i båtene for å redde ungdommer, mens bevæpnet politi tok seg bedre tid for å vurdere handlingsalternativene.

Det blir selvsagt en av hovedoppgavene til kommisjonen å vurdere politiets operasjonelle respons – fra instruks, kommandolinjer til individuelle beslutninger, med den hensikt å lære mest mulig fra tragedien. Men før den tid synes jeg vi trenger bedre svar fra politiet enn hva vi har fått så langt.

3 comments:

Lars A said...

Hmm

Vil være enig at det blir blant de viktigste lærdommene som blir gjort fra hendelsene, men ganske uenig i hovedpoenget ditt, i hvert fall slik jeg tolker det.

At bevæpnet politi umiddelbart skal gripe inn i situasjoner hvor der er mistanke om grov voldsutøvelse (at menneskeliv står i fare). Ordet som kan mistolkes er umiddelbart. Jeg forstår deg slik at du ønsker at politiet som først kom til Utvika og som var bevæpnet, skulle sette seg i først og beste båt, ta turen over til Utøya og konfrontere den/de angivelige gjerningspersonen/e.

Vel la meg trekke en sammenligning til ambulansearbeidere. En ambulansearbeiders oppgave er å være førstelinje hjelp og i noen tilfeller livreddere, men de har også prosedyrer for hvordan de skal håndtere forskjellige situasjoner. Den historien jeg skal fortelle nå blir fortalt på de fleste sikkerhetskurs rundt om i landet.

En ambulanse var på vei tilbake etter et rutineoppdrag. På vei inn i en sving ser de en bil komme i motsatt kjøreretning i stor fart. I det de passerer hverandre, ser ambulansesjåføren i sidespeilet at den andre bilen ikke greier svingen og kræsjer i fjellveggen. Sjåføren står på bremsen og den andre førstehjelperen hiver seg ut og springer mot ulykkesstedet. Det neste som skjer er at den ivrige hjelperen blir påkjørt, og både ambulansearbeideren og personen som kjørte i veggen omkommer.

Poenget med historien er at ambulansearbeideren i sin iver etter å redde liv glemte hva prosedyren sier om hvordan man opptrer når man ankommer et ulykkessted. Få oversikt over situasjonen og sikre ulykkesstedet. Likeledes vil jeg tro at også politiet har liknende prosedyrer, og jeg er rimelig sikker på at de første politifolkene som kom til Utvika ikke hadde oversikt over situasjonen.

Så la oss ikke være lekdommere i denne saken, og heller la de lærde strides. Saken slik den er fremstilt i VG er en alt for lett omgang med fakta, og skal vekke følelser hos folk og gi de en slags ”Hvis det hadde vært meg, så……..” opplevelse.

Det er valgkamp! Hva med å heller diskutere politikk

Lars A

Eirik Lokke said...

Synes som nevnt det har vært helt relevant å stille disse spm - politiet har forsøkt å gi noen svar. Men vi er flere som ikke synes de svarer bra på spm.

Men dette skal nå i alle tilfelle kommisjonen svare på når den tid kommer.

Mathias Reither said...

Jeg leste lett over innlegget, og mer enig kan en ikke bli. Hver gang jeg leser VG, blir jeg jo bare forbannet hvor stupid og treig politiet var i denne saken, som med mer "action" hadde kunne redde mange av de ungdommene som ble drept på Utøya. Det er jo en realitet denne komisjonen bør forholde seg til.