Wednesday, March 22, 2006

Et latterlig parti...


Fremskrittspartiet er i følge mange målinger landets største parti. Hva sier det egentlig om Norge? Utenom at en betydelig del av den norske befolkning er farlige nære å måtte karakteriseres som tilbakestående? Tidligere Statsminister i Sverige, Carl Bildt har kommentert fenomenet på sin utmerkede blogg.

Istedenfor å føre merkelapper på Frp så bør vi ta partiet alvorlig ved å faktisk argumentere mot den latterlige politikken. Det er faktisk ikke noe problem, det er bare så synd at ingen gjør det.

La meg komme med noen eksempler. I sin formålsparagraf hevder partiet å være liberalistisk, samtidig som det kaller seg kristent. Nå er vel ikke historiekunnskaper eller presisjon noe Frp er veldig kjent for, likevel er det rimelig allmenn kunnskap at den liberale idetradisjon vokste frem på grunn av sin kritiske holdning overfor kirkelige autoriteter. Altså å være liberalist og det å være kristen representerer en klar motsetning.

Videre kan neppe et parti som de siste 4 årene konsekvent har stemt for å ØKE de offentlige utgiftene kalles særlig liberalistisk. En kjerneverdi innenfor det liberale credo er å redusere offentlige oppgaver, ansvar og pengebruk stikk i strid med Frps politikk (hvis en vil kalle det for det).

Samtidig maser Frp om at det staten må stille kapital til rådighet for investeringer, Hagen selv har foreslått et statlig investeringsfond på omkring 50 milliarder. At dette på noen måte skulle være liberalistisk kan vel i grunnen bare Hagen svare på.

Et annet grunnleggende trekk ved dette partiet er deres grunnleggende anti- intellektuelle holdning.

Hagen tror ikke på skredder økonomene i Finansdepartementet. Nei Frp tror heller ikke på regelen om tilbud og etterspørsel. Men er altså et liberalistisk parti! Forvirret?

Følg med nå:

Frp hevder at det mangler energi, og at derfor må EL avgiften fjernes.

Gitt at Frp har rett i at det mangler energi, altså at etterspørselen er større enn tilbudet så vil fjerning av elavgiften øke etterspørselen enda mer og prisen vil gå opp. Den eneste måten å få prisen ned, er å øke energitilgangen slik at tilbudet blir større enn etterspørselen. Igrunnen en meget enkel liberal økonomisk politikk.

Samme argumentasjon gjelder for historiens dummeste vedtak: Makspris på barnehage, som Frp stemte for, fremfor å satse på større utbygning.

Noen andre eksempler på politikk fra Frp land:
- Hagen mener at mesteparten av CO2 kommer fra naturen derfor er det uproblematisk at menneskene produserer noe ekstra. DN har helt rett når de trakk analogien at de aller fleste dødsfall er naturlige, så hva gjør vel noen mord fra eller til?

- Frp vil ikke selge soldater til Sudan. Hvorfor? Ikke pågrunn av realpolitikk, kapasitetsproblemer etc. Nei på grunn av at det var for farlig!!! Jeg som trodde at sikkerhetsproblemer var årsaken til at militæret nettopp behøvdes!

- Hva med 18 000 kroner fra oljefondet utdelt til hver nordmann for å dra på grisefest i utlandet slik Gjermund Hagesæther foreslår? Dette da de offentlige utgiftene forsetter å stige…


Problemet med Frp er at de er statssosialister kontinuerlig på jakt etter å øke de offentlige utgiftene. Det liberale etos grenser for politikk eksisterer ikke i partiets vokabular.

Så hvordan stopper vi galskapen?
Vel det er ingen lette svar, men hva med å begynne å argumentere mot politikken til Frp?
Blant annet ved å påpeke de sammenhenger (eller manger på) som jeg har gjort overfor. I hvertfall det beste svaret jeg har.

59 comments:

Anonymous said...

Er enig med deg for engangsskyld.

Anonymous said...

Innlegget ditt avslører hvorfor Høyre gjør det så dårlig og Frp gjør det bra. Frp tar folk flest på alvor. Høyre er elitister som tror de vet så mye bedre en folk flest.

Dessuten tar Frp opp saker som folk flest er interessert i.

Frp er det eneste partiet som tar den muslimske trussel på alvor. Høyre og ihvertfall Unge Høyre vil jo bare åpne grensene. Nei, skal Norge ha en fremtid må Hagen få makt!

Anonymous said...

Morsomt at du forsøker, men å prøve å se noen form for sammenheng mellom FrP og liberalisme er umulig.

Kenneth: Noe i det som ble skrevet ovenfor du er uenig i?

Mathias said...

Bortsett fra det med karakteristikken av makspris er det jo ikke noe å si på resonnementene. Men forsetter Frp slik tror jeg ikke at de holder seg over der de endte ved siste korsvei, heller under. Når valget nærmer seg, svarer folk ikke i "hytt og pine". Folk har en tendens til å hive seg på bølger, og nå er det en Frp bølge. Jeg husker fra min tid som telefonintervjuer da jeg snakket med dame i 50-årene, og jeg spurte hva hun ville stemme. Hun svarer:"EH...jeg tror jeg hiver meg på bølgen, og sier at jeg ville stemt Frp". Men det er vel heller tvilsomt at vedkommende faktisk stemte Frp når valget kom. Alt tyder på at det ikke var tilfelle. Den 15. semptember 2000 fikke Frp 34,4 % på en meningsmåling, og 10. september 2001 fikk de bare 14,6 %.
En grei oversikt kan du se her.

Eirik Løkke said...

Nei, det er vanskelig å se noen sammenheng mellom Frp og liberalisme. Frp gir liberalisme et dårlig omdømme. Alf Kenneth: Mitt poeng er at jeg ikke vet bedre enn folk flest nettopp derfor bør de får frihet og ansvar selv til å velge. Det innebærer at staten ikke skal gå inn å subsidiere barnehage, rederier etc som alltid Frp går inn for å subsidiere.

Mathias: Makspris på barnehager er en dårlig sosialordning og en dårlig bruk av felleskapets ressurser. Da økt tilbud vil gi mindre pris. Ved å sette makspris vil man automatisk hindre tilbyderne å anstrenge seg for bedre kvalitet da de uansett ikke kan ta seg betalt for det, og i noen tilfeller vil prisen være så lav at det truer barnehagene til å gå konkurs. Rett og slett et på tryne forslag.

Mathias said...

For mange barnefamilier er det så dyrt å ha barn i barnehage at det nesten ikke lønner seg å arbeide, det er derfor at etterspørselen øker. Din konklusjon m.h.t. kvalitet bygger kun på antagelser, og ikke så mye på erfaring. Kvaliteten i barnhager jevnt over er veldig god. Jeg har min sønn i barnehage, og jeg er veldig fornøyd. Jeg tror ikke at det er mange som er misfornøyd med barnehagetilbudet, bortsett fra prisen. For mange utgjør betaling for barnehage mellom 20-30 % av brutto månedsinntekt for en familie. Så hvis en av familie f.eks. har en 2-åring og en 4-åring, og man skal sende de i barnehage ville dette kostet opp mot 6000 kroner i en privat barnehage og rundt 5 000 kroner i en offentlig før innføring av makspris. Dette kan være mye penger for enkelte barnefamiler, særlig hvis de har høye lån og høye boutgifter. Dette vil også være tilfelle for enslige forsørger som er i full jobb med 2 barn. Det skal ikke veldig mye til før man ikke kvalifiserer for redusert foreldrebetaling. Du kan jo ta en titt hvordan foreldrebetalingen er lagt opp i Bergen kommune.
Uansett hvordan man snur og vender på det er dette en god ordning. Men når man først er inne på det, sett i lys av ditt standpunkt i denne saken, du kan vel ikke mene at Kontantstøtten er en god ordning?

Anonymous said...

"(...) likevel er det rimelig allmenn kunnskap at den liberale idetradisjon vokste frem på grunn av sin kritiske holdning overfor kirkelige autoriteter."

Hva med antikkens Hellas, middeladerskolastikken og Den Amerikanske Revolusjon? Ingen av disse var kritiske til kirkelige autoriteter, snarere tvert imot.

Hva Frp sier til dette er forresten heller ikke godt å si. Høyres formålsparagraf inneholder vel også en del anstøtelige punkt for deg Eirik?

”Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.”

kristne kulturgrunnlag, rettstat,personlig frihet og folkestyre? Dette går vel ikke opp?

Hva med dette ryktet om at FPU fortsatt har et betydelig liberalistisk element i seg? Er dette pølsevev eller ei?

Ellers er jeg jo enig med deg Eirik. FRP er et tøvete parti, i likhet med alle de andre.

Mathias said...

Jan Eirik! Siste linje bør du stryke, det ødela jo hele innlegget ditt sin seriøsitet.

Eirik Løkke said...

Den amerikanske revolusjon var jo nettopp et opprør mot kirkelig autoriteter med et prinsippielt skille mellom stat og kirke. De aller fleste aktører som Jefferson, Washington m.fler var personlig kristne, uten tvil, men likevel hadde de personlig erfaring med religiøs undertrykkelse i Europa, som USA ikke skulle ta etter.

Forskjellen mellom Høyre og Frp, er at Høyre er stringent i sin fremtoning, som et konservativt parti (med sterke liberale innslag) så er det mer naturlig å referrere til den kristne kulturarv, uten å komme med selvmotsigelse rett etterpå.

Men selv du Boge må mene at Frp er mer tøvete enn andre parti.

Eirik Løkke said...

Kontantstøtte ordningen er noe jævlatull. Å støtte barnehagetilbudet er fornuftig bruk av samfunnets ressurser (når vi først har et velferdshelvete), men ikke på måten du skisserer på Mathias.

Hvorfor ikke doble støtten til de familier hvor barnehagekostnadene utgjør 20-30% av utgiftene, fremfor subsidiere ALLE gjennom makspris, deriblant John Fredriksen, Røkke, Mohn etc.

Når det gjelder etterspørsel så forholder det seg stikk motsatt du sier følgende:

"For mange barnefamilier er det så dyrt å ha barn i barnehage at det nesten ikke lønner seg å arbeide, det er derfor at etterspørselen øker"

Etterspørselen øker når prisen går ned ikke når den går opp Mathias!

I forhold til kvalitet så er det rimelig åpenbart at dersom en barnehage har lyst til å investere i veldig dyrt utstyr, spesielle tjenester etc, men ingen mulighet til å ta mer enn 2500kr i betaling, så vil barnehage bestyrerne ikke ha noen incentiv for å gjøre det bedre. Det er dette som gjør at kvaliteten vanskelig kan stige med makspris.

Mathias said...

Selvfølgelig går etterspørselen opp når prisen går ned, men ikke fordi behovet går ned, men fordi det blri for dyrt, så folk ordner seg på andre måter; mottar kontantstøtte, får foreldre til å passe barnet/ene eller ordner det slik at en jobber som en "hest" og den andre blir hjemme med barnet. Det med Røkke, Mohn osv. er og blir et marginalt problem. Hvor mange i Norge kommer inn under denne gruppen som Røkke og Mohn er en del av? Kanskje 1000. Og hvor mange av de har barn i barnehage. Kanskje 100. Hverken Mohn, Røkke eller Fredriksen har barn i barnehage så vidt jeg vet. For å kombinere ditt og undertegneds synstpunkt, så kunne man økt grensen for "delvis friplass" som det heter, dvs. redusert foreldrebetaling. I dag ligger den på 225 000 kroner, den burde vært økt til 350 000, da denne grensen har omtrent vært konstant siden mitt datter begynte i barnehage i år 2000 eller i 1999. Jeg må innrømme at det er visse problemer med makspris, fordi folk som har lav inntekt, får økt betalinsbelastning fordi kommunene for å finansiere ordningen med makspris øker minstebetalingen, for at de mer velstående skal få billigere barnehageplass, noe som ikke er særlig solidarisk.

Anonymous said...

Snakk om å sparke i riktig retning!

Mathias said...

For øvrig reagerer jeg litt på at du skriver "når vi først har et velferdshelvete)". Det virker som du er i mot eksistensen av velferdsstaten. Du bør ikke "sikte for høyt" eller "ta munnen for full", for det er en kjensgjernning at en stor del av utdannede historikere går arbeidsledige. Historikere er ikke en yrkesgruppe som er altfor etterspurt på markedet, så sant de ikke har andre kvaliteter som f.eks. bilselgere, støvsugerselgere eller andre yrkesgruppe om ikke har relevans for studiene. Å være medlem i Høyre og historiker er ingen umulighet, men å være historiker og liberalist, dvs. mot velferdsstaten, blir som å "sage over grenen man sitter på". Det er greit nok at Bush har en mastergrad i historie, men han har studert økonomi også.

Eirik Løkke said...

takk for omtanken mathias.

Men prinsippet om velferdshelvete forandres ikke selv om jeg skulle studere historie.

Mathias said...

Kapitalismus!
Så du vil gå inn for mer liberalisme, med den konsekvens at bunnen av arbeidsmarkedet for historiker faller helt ut, og 90 % av alle historikere går arbeidsledige? Allerede er sikkrt 70 % uten jobb. Du er antagelig et halvt år til et år unna fullendt mastergrad, og fra januar netst år kommer du til å prøve deg på arbeidsmarkedet. Jeg kan ikke si at dine muligheter er gullkantede, uansett om du skulle ha topp karakter. Jeg kjenner flere historikere, og de sier at arbeidsmarkedet er vanskelig og nesten umulig for denne gruppen. Dette er sikkert noe du er enig i. Poenget mitt var bare at det ville være dumt av deg selv hvis du gikk inn for en politikk som definitivt ikke gagner dine egne interesser på arbeidsmakredet.
Men når man først er inne på det så har utdanningssystemet i Norge spilt helt falitt, fordi det i lang tid 10-15 år ihvertfall har blitt utdannet for mange historikere og kulturvitere, slik at meste parten av de som tar eller har tatt denne utdanningen er arbeidsledige, og kommer antagelig aldri til å få noen relevant jobb. Er ikke dette skøsing med samfunnets både økonomiske ressurser og intellektuelle ressurer?. Alle de tidligere regjeringer har gjort feil, men man må bar konstatere at gjort er gjort. Men det blir jo ikke bedre av at det f.eks. hvert år blir utdannet flere hundre nye historikere, og kulturvitere. Når arbeismarkedet er slik det er, og i overskuelig fremtid vil være dårlig for denne gruppen, ville det være et godt tiltak å begynne nedleggelse av en rekke historie og kulturvitenskaps studier ved en rekke høgskoler rundt omkring i Norges land. På denne måten ville ihvertfall arbeidsmakredet for denne typen utdanninger etter endt utdanning bli bedre på sikt. Slik det er nå forsetter det jo bare å være helt i "bånn" for historikere og kulturvitere. Hadde ikke dette vært en ide? Avslutningsvis bør man jo heller satse på yrkesutdanninger. Skulle jeg valgt om igjen tror jeg at jeg ville blitt rørlegger, de tjener som "gress", liten utdanning og ikke studielån.

Eirik Løkke said...

Til opplysning har jeg arbeidet mer eller mindre fulltid de siste tre årene Mathias, ved siden av studiene. Men det er hyggelig at du er såpass opptatt av min personlig velferd.

Og jeg som trodde politikk dreide seg om noe mer enn særinteresser...

Mathias said...

De som ikke tror at politikk dreier seg om særinteresser, tror også på Julenissen. Politikk er særinteresser fra ende til annen. Når man prøver å være prinsipiell er det bare retorikk.

Jeg betviler ikke at du arbeider fulltid. Å få arbeidet etter studiene er ikke avhengig av hvilket studium man velger. Spørsmålet er jo om arbeidet er relevant i forhold til studiet, der er det mange mange som har problemer i dag. Hvorfor utdanner vi flere hundre historikere eller kulturvitere hvert år, men de får ikke jobb som er relatert til studiet, de begynner å jobbe i barnehage eller i en dagligvarebutikk. Da kunne de jo heller latt være å studere, og heller blitt rørlegger, snekker eller elektriker. Det hadde ihvertfall hvert mer samfunnsøkonomisk.

Eirik Løkke said...

Slik går det staten blandet seg inn i dimensjoneringen av utdanningen, fremfor overlate dette til institusjonene selv.e

Mathias said...

Vel, jeg vet ikke hvem som har skylden, men for å ta eksempelet med historikere så finnes det sikkert rundt 25 steder i Norge hvor man kan studere historie. Enhver høgskole med respekt for seg selv har historie blant sine fag og altfor mange opp til hovedfag eller mastergrad. Disse 25 stedene kunne med fordel vært redusert til 8-10. Dette vil jo på sikt vært til fordel for arbeidsledige historikere. Konkurranse på jobbmarkedet for utdannet historikere blir ikke bedre av at vi forsetter og forsetter å "produsere" flere historikere. Det blir bare værre, derfor hadde det vært et bra virkemiddel å redusere overføringen til slike utdanningerog heller satse på utdanninger som det er brukt for. Det samme kan en si om en rekke andre utdanninger. Derfor mener jeg at som en del av utdanningspolitikken må man arbeide for en fornuftig fordeling av antall studieplasser og antall læresteder med visse fag, og slutte med å opprette studier bare fordi det er populært, man må ha en jobb til studentene etter endt studium også. Vi risikerer faktis å få en hel generasjon av høyt utdannete personer hvor halvparten jobber ikke relevante jobber, i motsetning til tidligere (til ca. 70-tallet) da man med slike fag kunne "spasere" rett ut i fast jobb. Det er greit nok at samfunnet forandrer seg, men det får være grenser!

Mathias said...
This comment has been removed by a blog administrator.
Eirik Løkke said...

Hva er relevant jobb? Har man utdanning fra de beste universitetene, Cambridge, Oxford, LSE så spiller det ikke noe rolle om man har mate, historie, filosofi man er mer eller mindre relevant innenfor store deler av arbeidsmarked uansett.

Lene F. Sylta said...

Hei Eirik!

Tenkte eg bare skulle gratulere deg med at du er blitt kjønnskvotert inn i forhandlingsutvalget nsu/stl :)

Eirik Løkke said...

Takk for det Lene :)

Mathias said...

Og hvor mange har studier på nevnte steder? Svært få.

Nå begynner du å ligne på en viss professor i språklogikk ved UiB som på spørsmål fra undertegnede om "Hvorfor læreboken i spårklogikk var så dyr". Så svarer han: "Hva mener du med dyr?". Det er jo bare tullete å komme med slike motsvar, og ikke særlig klokt.

Du kan ikke påstå, selv om du er Høyremann, at du ikke har fått med deg at arbeidsledigheten blant folk med høyrere utdanning er høyere enn for folk med liten eller ingen utdanning. Leser du ikke Bergens Tidende eller andre seriøse aviser. Til og med BA har artikler om dette fra tid til annen.

En med hovedfag kan ikke bare gå å ta en jobb på Rimi eller Rema. De vil ofte ikke ansette en med så høy utdanning. I de tilfeller vedkommende får en ufaglært jobb, skjer det ofte at vedkommende forblir i en slik jobb i årevis. Du lese vel om han kjemikeren eller biologen som jobbet på bingo, men fikk ikke noe mer relevant til tross for at snakket norsk, engelsk og nederlansk flytende.

Men en med bare videregående kan uten problemer få en slik jobb, mens de med høyest utdanning her i samfunnet sliter. Dette er et faktum selv Høyre må innse. Imidlertid har sitasjonen blitt litt bedre etter valget. Det virker ihvertfall slik. Det kan jo være tilfeldig, men det tviler jeg på. Dette kan jo forklares med at Erna Solberg "tynte" nærmest offentlig sektor, slik at de måtte redusere antall stillinger innenfor flere kommunale tjenester. Dette kan ikke du benekte. Grunnen er jo ikke bare Erna Solberg, men også en prosess som har pågått lenge med altfor mange med høyere utdanning. Rørleggere og snekkere ol lignende har altfor mye å gjøre fordi det er for få med yrkesutdanning.

Anonymous said...

men Mathias da.. det at ledigheten er såpass høy blandt de med høyere utdanning kan vel ha noe med litt store krav også? Som arbeidsgiver ville jeg heller ansatt noen med en viss arbeidserfaring, enn noen som har bladd i bøker og studert teorier hele livet. Og det er faktisk ganske mange som tar høyere utdanning som har fått øynene opp for dette. stadig flere unge jobber jo ved siden av studiene nettopp av den grunn.

Det at butikker ikke ansetter overkvalitfiserte folk er jo ren sprøyt. Selv har jeg, og mange venninner, jobbet som vanlig "kassadame" ved siden av studier, og det har aldri vært noe snakk om "ehh, nei.. du får IKKE lov å håndtere kasseapparatet, det har du litt for mange studiepoeng til"! hvis dette hender deg ofte Mathias må du være så vennlig å sende et lydopptak til Eirik, så han kan få sitt livs latter.

Ellers tror jeg unge nå til dags er mer forbredt på at man må jobbe seg oppover, selv med en god utdannelse. Og at man kanskje må jobbe litt med andre ting før man finner drømmejobben :O) med andre ord, når jeg går ut fra NHH, skal jeg fortsatt ha jobb på et varelager i julen.. i hvertfall til jeg finner noe bedre..

Anonymous said...

Endelig noen skikkelig hotte babes i bloggen her... ;-)

God helg! :p

Eirik Løkke said...

God helg :)

Anonymous said...

Det at "Kapitalismus" (et latterlig navn forresten) mener Frp er for høyere strøm er jo bare tull. Frp er for lavere strøm til forbrukerne, ikke at Staten skal kreve inn penger på ELavgifter når vi tross alt bor i en av verdens kaldeste land.

Dessuten er det slik at oljefondet ikke tilhører den norske stat. Folk flest skal ha nytte av pengene ikke rike byråkrater som vil spare seg til fant.

Skredderøkonomene i finansdepartementet er det jo ingen som har tro på. Det skaper selvsagt ikke inflasjon i Norge om vi hjelper gamle og syke. For veier som det går an kjøre på, og sørger for å gi politiet midler til å bekjempe utlendinger og kriminelle!

Det som Hagesæther (forøvrig en meget fornuftig mann) sier om at 18 000 kroner skal gå til nordmenn, ettersom vi har fått mye mer oljepenger enn økonomene i finansdepartementet hadde budsjettert er jo bare rett og rimelig.

Skal det bli noen løsning på problemene så må Hagen få makten!

Mathias said...

Skrekk og gru. Kommer Hagen til makten søker jeg asyl i Iran.

Anonymous said...

helt enig alf kenneth, økte offentlige utgifter kan da ikke føre til inflasjon så lenge det brukes til gode formål som de gamle og syke. heller ikke at vi bruker mer oljepenger på politiet kan føre til renteøkning, de fanger jo tross alt banditter.
nei alt i alt må jeg si meg ganske enig i disse slagkraftige argumentene dine, som siv jensen sa: "nå brukte vi lite oljepenger ifjor allikevel fikkk vi en renteøkning".

Eirik Løkke said...

Du er unnskyld Alf Kenneth, men når du på ramme alvor ble døpt Alf Kenneth så var det vel ikke annet å forvente enn FRP.

Til Mathias og ALf Kenneth, Gaute var altså ironisk, jeg sier dette fordi jeg vet av erfaring at Mathias har problemer med å forstå ironi, og det har sannsynligvis også Alfie.

Anonymous said...

Jeg er ikke så sikker på at Gaute var ironisk. For hans del håper jeg ikke det. Han har helt rett i sine påstander, klart at det ikke skaper inflasjon ved å bruke litt mer penger. Og renten vil forsette å gå opp uten at Frp bestemmer, så derfor har Siv Jensen helt rett.

Eirik Løkke said...

Alf Kenneth: Stol på meg. INNLEGGET ER IRONISK!

Anonymous said...

En usigelig fjottskalle skrev: "Dessuten er det slik at oljefondet ikke tilhører den norske stat. Folk flest skal ha nytte av pengene ikke rike byråkrater som vil spare seg til fant."

Fjottskallen mener kanskje at det ville være enda bedre å oljepengeforbruksødsle seg til en total fant, ikke bare en ussel fant? Å hjelpe gamle vil ikke koste oss noe nei, så derfor kan vi likså godt depletere hele Statens Pensjonsfond (som oljefondet nå heter, slik at fjottskaller skal bedre skjønne hva det dreier seg om) og ikke ha noe som helst i back-up når pensjonsbomben eksploderer om få tiår, fordi enda flere eldre lever lenge, og enda færre lønnstagere etc. finnes i landet til å forsørge dem?

Fin logikk.

En av de viktigste lærdommene av å bli oljerike, må vel være at andelen fjottskaller uten vett til å sette tæring etter næring, godt hjulpet av Siv Jensens og Carl I Hagens liksom-forurettede miner, anser seg som meningsberettigede om komplekse temaer (vel ikke så veldig komplekse, egentlig) de overhodet ikke har den fjerneste forutsetning for å uttale seg om.

Tragisk.

Anonymous said...

"Og renten vil forsette å gå opp uten at Frp bestemmer, så derfor har Siv Jensen helt rett."

Et perfekt eksempel på utpreget fjottskallelogikk. ( = logikk på nivået til barn i sandkassen).

Anonymous said...

Hei alf kenneth.

Spennende det du skriver om høyere og lavere strøm. Hvorfor skal man egentlig være tvungen til å kjøpe 220 Volt? Jeg har bare en liten leiligheten og ville sikkert klart meg med 50 Volt. Da bør jeg få lavere EL-avgift.

Jeg ringte BKK og ba om å få satt ned strømmen, men det var ikke mulig. Jævla monopol. Enten måtte jeg ta 220 Volt eller ingenting.

Andre strømleverandører sa det samme. Jeg har derfor skrevet et brev til konkurransetilsynet for å be de se på om det foreligger ulovlig høystrømsamarbeid i kraftsektoren.

Vet dere om selskaper der du kan kjøpe det antallet volter du har bruk for?

Anonymous said...

> Istedenfor å føre merkelapper på Frp så bør vi ta partiet alvorlig ved å faktisk argumentere mot den latterlige politikken.

Tankefeil I: Contradictio in adjecto


> Altså å være liberalist og det å være kristen representerer en klar motsetning.
-----------

Tankefeil II: Falske alternativer


> Videre kan neppe et parti som de siste 4 årene konsekvent har stemt for å ØKE de offentlige utgiftene kalles særlig liberalistisk.
-----------

Feil: Usant premiss. FrP er det parti som går inn for å redusere de offentlige utgifter sterkest. Derimot ønsker det å øke de offentlige investeringene og foreta gjeldssletting med den begrunnelse at politikerne gjennom de senere år har drevet kapitalkonsumpsjon. Det er køer, etterslep i veivedlikehold også på fylskesveier, det er en energipolitikk som holder på å frata oss vårt og vår industris komparative fortinn etc.

PÅ kort sikt fører det til høyere offentlige utgifter, men det offentlige forbruket går ned på lang sikt. Og her er FrP det eneste parti som går inn for å redusere de offentlige utgifter betydelig. Det er og blir et gjennomgående trekk i FrPs politikk at partiet ønsker å overføre makt fra staten og til den enkelte.

Det var så langt jeg gadd å lese denne kritikken.

Kansje man skulle begynne med å gjøre hjemmeleksa si, og ikke minst forsøke å forstå den man vil kritisere på vedkommendes premisser først?

Anonymous said...

>>Frp hevder at det mangler energi, og at derfor må EL avgiften fjernes.

Gitt at Frp har rett i at det mangler energi, altså at etterspørselen er større enn tilbudet så vil fjerning av elavgiften øke etterspørselen enda mer og prisen vil gå opp. Den eneste måten å få prisen ned, er å øke energitilgangen slik at tilbudet blir større enn etterspørselen. Igrunnen en meget enkel liberal økonomisk politikk
----------

Gadd likevel å lese litt til. Blåbloggeren mener at det er på grunn av elavgiften at vi har hatt rikelig tilgang på billig energi her i landet. Det er det ikke. Det er vannkraften som var grunnlaget for at Norge ble så tidlige industrialisert som det ble. Ikke elavgiften. Det som har hindret videre utbygging, det er at vernehensynet har stått sterkere enn hensynet til vekst.

Anonymous said...

Intellektuell empati

"[The greatest orator always studies] his adversary's case with as great, if not still greater, intensity than even his own. ... He who knows only his own side of the case, knows little of that. His reasons may be good, and no one may have been able to refute them. But if he is equally unable to refute the reasons on the opposite side [then he may not be able to convince himself or another of the truth of the matter.] ... Nor is it enough that he should hear the arguments of adversaries from his own teachers, presented as they state them, and accompanied by what they offer as refutations. That is not the way to do justice to the arguments, or bring them into real contact with his own mind. He must be able to hear them from persons who actually believe them; who defend them in earnest, and do their very utmost for them. He must know them in their most plausible and persuasive form; he must feel the whole force of the difficulty which the true view of the subject has to encounter and dispose of; else he will never really possess himself of the portion of truth which meets and removes that difficulty. Ninety-nine in a hundred of what are called educated men are in this condition; even of those who can argue fluently for their opinions. Their conclusion may be true, but it might be false for anything they know: they have never thrown themselves into the mental position of those who think differently from them, and considered what such persons may have to say; and consequently they do not, in any proper sense of the word, know the doctrine which they themselves profess. They do not know those parts of it which explain and justify the remainder; the considerations which show that a fact which seemingly conflicts with another is reconcilable with it, or that, of two apparently strong reasons, one and not the other ought to be preferred. All that part of the truth which turns the scale, and decides the judgment of a completely informed mind, they are strangers to; nor is it ever really known, but to those who have attended equally and impartially to both sides, and endeavoured to see the reasons of both in the strongest light." (Mill, John Stuart, On Liberty

— Mill, John Stuart (1806-1873), i On Liberty.

Anonymous said...

Her er enda en feil, og nok et brudd på prinsippet om velvillig fortolkning, når du påstår at.

- Hagen mener at mesteparten av CO2 kommer fra naturen derfor er det uproblematisk at menneskene produserer noe ekstra. DN har helt rett når de trakk analogien at de aller fleste dødsfall er naturlige, så hva gjør vel noen mord fra eller til?
------------

For det første sa Hagen at vi burde vente og bruke mer penger på forskning, for å oppnå større sikkerhet, før vi satte igang med drastiske tiltak.

Hovedargumentet var dels at det ER usikkerhet, OG at kost/nytten er elendig. Kyoto-protokollens astronomiske kostnader, står ikke i forhold til den virkningen denne politikken er ansett å ha.

Anonymous said...

hei hei dumskapens akse, hva vil du karaktrisere de 18000 kronene Hagesæther vil gi alle nordmenn til å på grisefest på mallorca? er dette offentlige utgifter eller investeringer? eller kanskje rett og slett litt offentlig dumskap lett krydret med litt Contradictio in adjecto?

Anonymous said...

"OG at kost/nytten er elendig"

Unnskyld Ondskapens akse, men kunne du gi meg en henvisning til en nytte-kostnadsanalyse av kyotoavtalen?. Trodde nemelig at verdsetting av klimautslipp var et av de største problemene innen samfunnsøkonomi.

Eirik Løkke said...

Kjære Sumskapens akse (DA),

Leste med interesse din kritikk av min beskrivelse av Frp. La meg gjennomgå den punktvis.

DA kaller følgende utsagn for Contradictio in adjecto:

(For de som lurer på betydningen så defineres uttrykket som følger av filosofisk leksikon: A logical inconsistency between a noun and its modifying adjective.
A favorite example is the phrase "round square.")

”Istedenfor å føre merkelapper på Frp så bør vi ta partiet alvorlig ved å faktisk argumentere mot den latterlige politikken”

Det er ikke en innbygd
selvmotsigelse å hevde at det behøves å argumentere rasjonelt mot en latterlig politikk. Snarere tvert imot. Frp blir i for liten grad møtt med reelle argumenter i debattene.

DA: ”Altså å være liberalist og det å være kristen representerer en klar motsetning er falske alternativer"

En av de største utfordringene for samfunnsvitenskapen er evnen til å presist generalisere, å slutte utover tilfellet x. Med andre ord, det kan tenkes at noen faktisk vil velge å kalle seg både liberalist og kristen. Men dersom en skal ta fram essensene, dvs de viktigste egenskapene til de to kategoriene "liberalist" og "kristendom" så kan de vanskelig forenes, speseilt på det metafysiske plan.

Det skal likevel ikke benektes at mange sentrale historiske personer i vestlig historie kalte seg kristen og predikerte en liberalistisk politikk. Likevel velger jeg å opprettholde påstanden. I tilfelle Frp er det ingen tvil om at de er mer kristen konservativ enn liberal.

DA mener følgenende har usant premiss: ”Videre kan neppe et parti som de siste 4 årene konsekvent har stemt for å ØKE de offentlige utgiftene kalles særlig liberalistisk”

Dette fordi FrP iflg DA er det parti som går inn for å redusere de offentlige utgifter sterkest”

Jeg skulle likt å se DA komme med noen empiri på dette område. Alternative statsbudsjett, partiprogram etc. Jeg er klar over at Frp går inn for å kutte bistand, kultur, og bønder. Men i forhold til alle påplussningene så overgår kuttene på langt nær forslagene til økninger.

Dette er jo noe Carl Ivar og Siv har presentert i alle sine alternative budsjetter i forrige stortingsperiode.

DA sier: "Derimot ønsker det å øke de offentlige investeringene og foreta gjeldssletting med den begrunnelse at politikerne gjennom de senere år har drevet kapitalkonsumpsjon. Det er køer, etterslep i veivedlikehold også på fylskesveier, det er en energipolitikk som holder på å frata oss vårt og vår industris komparative fortinn etc."

Mener DA virkelig at offentlige investeringer ikke er offentlige utgifter? Hvis det ikke er offentige utgifter hva i all verden er det da? Penger som kommer dryssende fra himmelen, fordi det er INVESTERINGER og ikke UTGIFTER? En slags Frp GUD.

Poenget mitt er at investeringer til infrastruktur, vedlikehold etc som ikke lar seg brukerfinansiere (ihvertfall ikke særlig effektivt ”all things considerd”) bør betales gjennom skatter og avgifter, men det endrer jo ikke faktum at det er og blir offentlig utgifter!

DA sier: "PÅ kort sikt fører det til høyere offentlige utgifter"

Med andre ord DA er enig i at Frps politikk fører til høyere offentlig utgifter til tross for at han argumenterer mot det!

DA sier videre ”men det offentlige forbruket går ned på lang sikt”

Dette er en påstand fra DA sin side, intet av det vi vet fra Frps faktiske politikk skulle indikere dette. Partiet vil alltid komme på å bruke mer penger, enten dette gjelder ekstra julebonus til sosialmottakere, moderne utstyr til politiet, grisefest til landets innbyggere, sykehusutstyr, operasjoner, og gud vet hva.

DA: "Og her er FrP det eneste parti som går inn for å redusere de offentlige utgifter betydelig
Det er og blir et gjennomgående trekk i FrPs politikk at partiet ønsker å overføre makt fra staten og til den enkelte"

Desseverre som jeg har vist overfor så er det motsatte tilfelle. Tidligere sentralestyremedlem og ordfører Torgeir Høien prøvde å reformere partiet innenfra, han måtte gi opp av grunnene jeg har nevnt.

DA: "Kansje man skulle begynne med å gjøre hjemmeleksa si, og ikke minst forsøke å forstå den man vil kritisere på vedkommendes premisser først?"

Hjemmeleksen er gjort, men den skal gjøres enda bedre fremover. Mulig også DA burde se over politikken til Frp enda en gang.

PS! Skal ta resten av påstandene til DA i innlegget under.

Eirik Løkke said...

Dumskapens akse gadd likevel å lese litt til å kom med følgende kommentar:

”Blåbloggeren mener at det er på grunn av elavgiften at vi har hatt rikelig tilgang på billig energi her i landet. Det er det ikke. Det er vannkraften som var grunnlaget for at Norge ble så tidlige industrialisert som det ble. Ikke elavgiften. Det som har hindret videre utbygging, det er at vernehensynet har stått sterkere enn hensynet til vekst”

Hvor i min opprinnelig tekst hevder jeg at det er pågrunn av Elavgift vi har hatt rikelig med tilgang på billig energi i dette landet? Svar: Ingen plass!

Grunnen til at vi har hatt relativt billige strømpriser i dette landet er at vi har hatt rikelig med tilbud i forhold til etterspørsel.

DEN ENESTE MÅTEN Å FORSETTE EN SITUASJON MED LAVE PRISER ER Å ØKE TILBUDET GJENNOM Å PRODUSERE MER ENERGI. As simpel as that!

Elavgiften er fornuftig i den forstand at energi er en viktig, knapp ressurs og avgiftsøkning vil dempe sløsingen (etterspørselen) og stimulere ENØK tiltak hvilket i seg er lurt. Men det er en annen diskusjonen.

Min kritikk er persepsjonen eller forståelsen til Frp, som på ramme alvor hevder at å fjerne EL avgiften vil redusere prisene ettersom det er mangel på kraft (Det er de selv som hevder dette)

Når de facto tilfelle er at tilbud og etterspørsel styrer pris, så er den eneste løsningen å ØKE produksjonen, det som er skremmende er at Frp ikke forstår dette.

Når det gjelder intellektuell empati så synes jeg John Stuart Mill i DA sitt sitat har mange gode poenger. Arne Næss i sin argumentasjonslære har en enda enklere og muligens bedre anbefaling for å fremstå troverdig og overbevisende:

”Husk alltid å tolke dine meningsmotstandere i beste mening, det vil utvilsomt styrke dine egne argumenter i en diskusjon”

Om miljøet:

Hagen har faktisk kommet med uttalelser hvor han sier at naturen selv produserer det meste av CO2en, underforstått at om menneskene produserer bitte litt så gjør ikke dette noe.

Miljøskeptikerne står for noe av den mest intellektuellt uærlig som finnes, nemlig å benekte forskningsresultater som kommer fordi det ikke passer inn i verdensbildet. Som overbevist markedsliberaler kan miljøtrusselen ofte fortone seg som et problem, men å avvise den fordi den ikke passer inn blir for dumt.

Det er mulig vi nødt å tilpasse oss uansett, men mitt hovedanliggende er at ”førevar prinsippet” innenfor rimelighets grenser må være det bærende prinsipp. I første omgang vil det være å høre hva mesteparten av forskerne sier om saken.
Men det passer jo bra å avvise saken med usikkerhet, selv om det ikke er særlig intellektuelt redelig.

Anonymous said...

Ved å dømme Frps velgere som tilbakestående, hjelper du faktisk Frp..

Og du sier at det å være kristen og liberalist er motsetninger, men tror du virkelig at man må være konservativ for å kalle seg kristen? Dette blir ikke mindre latterlig når du begrunner det med at liberalismen vokste ved "sin kritiske holdning overfor kirkelige autoriteter". En kan da være anti-autorativ selv om en er kristen. Jesus var jo dette selv!

"Vel det er ingen lette svar, men hva med å begynne å argumentere mot politikken til Frp?"- her er jeg helt enig men du motsier jo deg selv når du bruker annledningen til å rakke ned på partiet som jeg sa innledningsvis.

Har selv skrevet hva jeg mener om Frp her:

http://martindrange.abcblogg.no/271205004503_ting_jeg_ikke_liker_med_frp.html

Eirik Løkke said...

Her var det mye rart!

For det første. Det er godt mulig at det hjelper Frp ved å karakterisere dem som tilbakestående.
Mitt hovedpoeng var og fremdeles er at det ikke hjelper å BARE karakterisere dem, hovedpoenget er å argumentere. Det er helt umulig å unngå å bruke karakteristikker, men de må begrunnes slik jeg har gjort i mitt innlegg.

Når det gjelder Jesus, så var han antiautorativ MOT det gjeldende styre, hvilket er noe helt annet enn å være grunnleggende antiautorativ som person.

Jesus er den eneste fortapelsesprofetene i det Nye Testamentet, han predikerer at alle som ikke tror på han skal fortapes!

Liberalismens grunnleggende motsetning i forhold til kristendommen er dens vekt på fornuft fremfor tro som den høyeste absolutt, derav vanskelig, om ikke umulig å forene.

David Hume poengterte helt rett at det beste religiøse mennesker kunne gjøre var å leve et liv som om Gud ikke eksisterte, da handlingene deres ville være motivert av godhet og ikke Guds vilje. Det moderne religiøse paradoks blir da at mennesker som kaller seg kristne kan bare i den grad de avstår fra alle essensene i kristendommen være liberal(ist) dersom begrepet skal sies å ha noen betydning.

Anonymous said...

Til Kapitalismus: Ja han var antiuautoritiv mot det gjeldende styre. det var det jeg mente.

Som kristen er det en selvfølge at en også skal bruke sin fornuft ( fornuft til å rådføre seg med Gud i vanskelige spørsmål bl.a )

Nå vet ikke jeg om David Hume var religiøs men noen frimenighetsperson var han nok ikke for da hadde han visst at den hellige ånd virker i oss om vi gir rom for det.Det tror jeg helt klart, fordi jeg har erfart det selv.

Jeg ser hva du mener og skjønner at liberalismen og kristendommen, såvel som kristendemokratisk tankegang ikke kan forenes, men synes det blir for drøyt å si at en liberalist ikke kan kalle seg kristen. Imidlertid trekker du frem et godt poeng (selv om du ikke mener det på samme måte som meg men dog)- Livet med Jesus er ikke bare ment som teori, men også som praksis.

Og jeg tror at du hjelper FRP ved å rakke ned på dem men glad for å se at du har lite til overs for politikken deres, for det har ikke jeg heller akkurat! Det ser du tydelig om du leser innlegget mitt om dem som jeg kom med i forrige kommentar. Kanskje du kunne kommentert innlegget og kommet med flere forslag til listen? =)

Eirik Løkke said...

Skal se nærmere på det martin!

Anonymous said...

gaute said...
"hei hei dumskapens akse, hva vil du karaktrisere de 18000 kronene Hagesæther vil gi alle nordmenn til å på grisefest på mallorca? er dette offentlige utgifter eller investeringer? eller kanskje rett og slett litt offentlig dumskap lett krydret med litt Contradictio in adjecto? "
----------

For det første. at Aftenposten ikke klarer å skille mellom nyhet iog kommentar i sin "nyhetsrapportering", det er en ting, at høyrevelgere gulper i sin Aftenpostens rapportering på høykant, det er en annen ting. Det er Aftenpostens og Høyrevelgernes feil.

Og det er begge steder et uttrykk for den samme intellektuelle perversjon som preger hele venstresiden.

For Høyre er i dag et parti som har sklidd over på venstresiden, på viktige måter.

Som Onar Åm uttrykte det i sin blogg her "Høyre gjør det så dårlig på meningsmålingene for tiden at indre uenigheter har blitt til offentlig skittentøysvask. En av (an)klagene som har dukket opp er at Høyre er et kalkulatorparti -- det mangler venstresidens hjertevarme -- og vitner om et parti i dyp identitetskrise, uten egen ideologi. Dette er intet nytt fenomen, men en logisk konsekvens av at Høyre over lang tid har tilkjent seg venstresidens moralfilosofi og begrepsapparat. Høyre er blitt redusert til et parti som løper sosialistenes ærend, bare litt mer effektivt -- og litt mindre barmhjertig. Svaret på Høyres problemer er ikke mer barmhjertighet men å utfordre begrepsapparatet og å avsløre premissene som ligger til grunn for det.

Den barmhjertige sosialist
Sosialistens grunnleggende premiss er at folk flest er som barn. De er uansvarlige, irrasjonelle, lite smarte, korttenkte, skrøpelige vesener som må passes på av en elite av barmhjertige formyndere. Derfor må staten ta seg av sånne vanskelige ting som pensjonsparing for folk, derfor er narkotika forbudt, derfor regulerer politikere prisen på alkohol og åpningstider på utesteder osv. Slikt kan ikke overlates til barn å bestemme."
http://www.blogging.no/blog.php/onarki/post/10773

Det premiss som Hagesæter fra FrP legger til grunn er den oppfatning at folket består av voksne og myndige mennesker som kan ta vare på sine eiendeler bedre enn politikerne.

Det sosialistene, Aftenposten og desverre stadig flere høyrevelgere gjør, er å abonnere på det sosialdemokratiske og elitistiske verdensbildet som sier at politikerne må formynde oss. Da er et oppslag til en debatt om det er mulig å overføre noe av oljeformuen til eierne, en idiotdebatt. Høyre og Aftenposten tar det nemlig for gitt at det vil føre til "grisefest på mallorca" og lettsindig forbruk.

Men det viser seg at i Alaska og andre steder så har man gjennomført en slik årlig overføring fra oljeinntektene, med stor suksess. Og i disse dager ser vi nobelpristager i økonomi gi uttrykk det samme syn som Hagesæter, at han tror at folket selv vil være flinktere til å forvalte sin formue, enn politikerne.

Men det dere i Høyre som abonnerer på venstresidens filosofi og begrepsapparat altså tror, det er at en slik debatt er meningsløs, og den er det i sin skjønneste orden å drepe i utgangspunktet ved bare å fremstille den på en parodierende måte i nyhetsformidlingen. Det er jo en dyp intellektuell perversjon som her har rammet Aftenposten og Høyre.

Eirik Løkke said...

DA overser fremdeles det viktigste med Frp at de ønsker å øke de offentlige utgiftene hinsides alle andre partier, og således gjennomføre en økonomisk politikk som mildt sagt er ugunstig og alt annet enn liberal.

Når det gjelder Finn Kydlandgruppen om utdeling av oljepenger så er den meget interessant er enig i det. Men å trekke klovnen Hagesæther til inntekt for hans syn medfører ikke riktighet. De samme økonomene som skal igang med prosjekt er de samme økonomene som kritisere Frp sin økonomiske politikk sterkest.

Når det gjelder din kommentar om Høyre så er jeg langt på vei enig. Bare så synd at Frp befinner seg milevis mot Venstresiden i øk. politikk i forhold til Høyre. Mulig dette faktisk kan endre seg over tid. Men jeg venter i spenning!

Anonymous said...

bra blogg kapitalismus!
diskusjonene rundt hvorfor frp har blitt så store er en viktig og spennende debatt. jeg er enig med de aller fleste som påstår at det er store paradokser og inkonsistente fundamenter i grunnlaget til FRP sin politikk.
litt av fremgangen kan kanskje forklares med enkel, tydlig, gjentatt og propaganda-aktig kommunikasjon av populistiske saker. en slik propaganda passer kanskje også lettere inn i dagens tabloide og hyperkjappe mediahverdag, hvor overskrifter og enkle løsninger ruver over dyptgående forståelse.

men jeg tror en kanskje enda viktigere faktor for FRP sin fremgang er norges oljeformue. jeg har ikke mer enn gjennomsnittlig peiling på samfunnsøkonomi, men har helt til nå vært rimelig sikker på at det de fleste økonomer sier (nemlig at handlingsregelene er det eneste riktig) høres fornuftig ut. i det siste har jeg begynt å lese litt mer samfunnsøkonomi og også observert endel alternativ tenkning rundt bruk av oljepenger i media og blant økonomer (f.eks. 6-siders reportasje i Memo i påsken hvor 6 kjente økonomer foreslår alternative bruksmåter av oljepengene). jeg er fullstendig klar over grunnleggende samfunnsøkonomiske prinsipper som at økt bruk av oljepenger, betyr økt offentlige utgifter, som igjen fører til økt privat forbruk og lønnsvekst i offentlig sektor (det totale beløpet arbeidstimer i Norge er låst fast til cirka 3 milliarder timer og hvis staten skal få mere gjort må arbeidere lokkes over fra privat sektor, noe som altså øker lønningene og skader konkurranseutsatt industri), som igjen fører til økt etterspørsel etter varer, noe som fører til høyere priser, inflasjonsraten øker og renten må derfor settes opp for å dempe inflasjonen. dette går så utover privatøkonomien til folk flest...
så derfor: hvis staten begynner å hyppigere veksle inn dollar og sprøyte de inn i norsk økonomi vil dette få samfunnsøkonomiske konsekvenser.

men dette forutsetter at det er norsk arbeidskraft som utfører eller påvirkes av investeringene. kan vi klare bruke oljepenger i utlandet eller ved hjelp av utenlands arbeidskraft som øker produktiviteten og skaper verdier for norge uten at det i stor grad negativt påvirker vår økonomi?

veldig mange av de som stemmer Frp gjør det kanskje fordi de overhodet ikke skjønner hvorfor vi ikke kan bygge veier, sykehus og skoler for oljepengene. jeg mener at dette er mye av essensen i FRP sin fremgang. kall gjerne denne delen av Frp sine velgere for "vil-ha-mer-folk", late og et resultatet av dessertgenerasjonen osv, men det er allikevel nå et markant behov for å diskutere rasjonellt om det er mulig å investere oljepengene på en slik måte at det ikke går utover norsk økonomi. denne diskusjonen ville også sette søkelyset på mange deler av Frp politikk.

kan produksjonsutstyr som effektiviserer norsk industri (som gjør en norsk industriarbeider mere verdt og konkuransedyktig) kjøpes inn fra utlandet? (forutsatt at maskinene ikke trenger vesentlig ekstra arbeidskraft for installering, vedlikehold osv)

kan utenlandsk arbeidskraft bygge og modernisere norsk infrastruktur (veier, jernbane, flyplasser med mere)?

kan offentlig sektor sette ut (outsource) mer av virksomheten sin til utlandet for å spare penger og gjøre norsk offentlig sektor slankere?

kan utenlandsk arbeidskraft komme til norge og bygge ut bredbåndsnettet vårt slik at hele norges befolkning kan være med på å øke selvbetjeningsgraden og effektiviseringen til offentlig sektor?

kan vi bruke oljepenger til å innføre en skattereform som gjør norsk konkurranseutsatt sektor mer konkurransedyktig?

kan vi i større grad bruke oljepenger til å sende/sponse studenter til å gå på skole i utlandet for så å komme tilbake til norge med høyere kompetanse?

hjelp meg med å skjønne hvorfor / hvorfor ikke disse tiltakene kan gjennomføres! sliter litt med å finne god informasjon rundt disse temaene.

BI-forsker Eli Moen uttaler i tidligere nevnte Memo-reportasje at Norge mangler en visjon, en strategi for hvor vi vil. jeg er delvis enig. vi har en helt unik situasjon i Norge nå, enorme ressurser og muligheter til å skape et næringsliv og kunnskapsbasert industri som kan føre oss videre etter oljen. men vi trenger en plan og det er blant annet oss unge som må være med på å forme denne planen og det er derfor viktig å diskutere og forstå de fundamentale samfunnsøkonomiske prinsippser som en stat må i større eller mindre grad forholde seg til. hjelp meg!

Eirik Løkke said...

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Når det gjelder bruken av oljepenger så har du helt rett at petroleumspopulismen til Frp er en av årsakene til deres fremgang.

Når det gjelder dine betraktninger så er de langt på vei riktige. Jeg skal ikke og heller ingen økonomer sier at det er 5, 10 eller 20 milliarder ekstra som skaper inflasjonen. Poenget er å ha en regel som markedet og politikerne forholder seg til av mange grunner.

Å bruke masse ekstra penger på systemer som ikke fungerer er ingen lur ide. De bidrar til å segmentere oppfattelsen om at man kan bevilge seg ut av problemene, alle problemer.

Å smøre næringslivet med oljepenger bidrar til å redusere konkurransekraften.

Generasjonsregnskapet. Pensjonsforpliktelsene til Norge og den kommende generasjon er enorme.

I tillegg til at økt offentlig pengebruk skaper større etterspørsel, som igjen skaper press på lønningene, som til syvende og sist skaper inflasjon. Nøyaktig hvor denne grensen går skal en ikke si, men Frp vil alltid bruke mer enn alle andre.

Tror ikke jeg kan gi noen særlig bedre, ihvertfall ikke uten å bruke avanserte modeller, forklaring i forhold til makroøkonomiske prinsipper.

Anonymous said...

Du er jaggu meg dun i toppen, og har ikke mer mellom ørene enn en om dassrull.

Anonymous said...

Du er jaggu meg dun i toppen, og har ikke mer mellom ørene enn en om dassrull.

Eirik Løkke said...

Og du høres ut som en frper :)

geirronimo said...

Noe riktig, helt klart, m e n:
Økonomisk står Norge for gigantiske utfordringer
- det offentlige har store utgifter
- de baserer seg på en ikke-fornybar kilde, olje.

Skal man da satse hardt på nyutvikling som erstatter olje-inntekter, eller skal man redusere det offentlige? Jeg tror en kombinasjon må til, og kun Høyre med FRP vil gjøre dette mulig.

Om FRP og Høyre vil samarbeide sak for sak, eller tar en storeslem via regjering, det vil fremtiden vise...

Anonymous said...

Hei Løkke!

disse sidene er artige. Jeg har vært inne på dem tidligere, og synes de har mye godt over seg.

Jeg må tillate meg å kommentere en av dine påstander som er uriktige. Du skriver:

"
Den liberale idetradisjon vokste frem på grunn av den kristiske holdningen ovenfor kirkelige autoriteter. Altså det å være kristen og liberalist er en klar motsetning "

Det er helt uriktig, og kan tilbakevises på mange måter. Jeg skal ikke diskutere ulikheten mellom liberalist og liberaler. Begge har røttene i liberalismen.

En tilhenger av liberalismen vil kjempe mot enhver form for autoritarisme, også religiøs, herunder kristendom. Her har du rett. Det vil ikke si at å kristendom og liberalisme er noe motsetningsfylt. Dersom kristendommen ikke er autoritær, men til personlig berikelse, er dette forenelig.

Liberalisme er avledet av ordet Liber som betyr "fri", og siden tanken er fri, vil det være et brudd å nekte et menneskets rett til å tro hva man vil.

Dette underbygges av at en tilhenger av liberalismen vil være en sterk forkjemper for de grunnleggende menneskerettigheter. Dette innebærer vern av religion, herunder kristendom.

Ser man på det europeiske partisystem ser man at de ulike partiene i liberalismens idetradisjon har inntatt et differensiert syn til synet på kristendom. Dette har følgende forklaring:

Der hvor kirken hadde stor konsolidert makt, gjerne sammenfallende syn som embedsmenn hva gjaldt styre av staten, ble liberale partier motstander av kirken. Dette blant annet som følge av maktfordelingsprinsippet og synet på at makt korrumperer. De ønsket å sekularisere staten og redusere embedsmennenes makt. Der ble partiene antiklerikale. eksempel Frankrike og Italia.

I de landende hvor kristendommen ikke hadde befestet sin stilling i statstyret, og dermed ikke ble forbundet med makt eller autoritet, ble de liberale partier forkjemper for denne minoritetens interesser, jmf. menneskerettighetene. I Norge ble det liberale partiet Venstre en bevegelse hvor lavkirkelige interesser (Haugianere, o.l.) stod sterkt i kamp om annerkjennelse for å drive sin religiøse tro uten å bli kalt kjettere - på grunn av manglende embedseksamen.

Å være liberal eksluderer på ingen måter kristne eller kristne verdier. i internasjonal litteratur beskrives et parti som KrF sosialliberalt. Dette kan diskuteres. Men det er viktig å understreke at KrF brøt ut av det liberale partiet Venstre fordi Venstre ikke i tilstrekkelig grad kjempet de kristne verdiers sak. Dette viser at kristendom og liberalisme er ingen motsetning.

Nederland, kanskje det land i Europa som er mest preget av liberalisme og frihandel, hvilket skulle gi et godt grunnlag for liberalisters eksistens, har en sterk kalvinistisk tradisjon. Denne kristne tradisjon mener mennesket er sin egen lykkes smed og kan jobbe seg opp og opp og ned i det sosiale hierarkiet. Denne formen for kristendom - som vi i Norge på enkelte områder kan sammenlikne med pietsimen hva eksempelvis gjelder protestantisk arbeidsmoral - viser at liberalisme og kristendom går hånd i hånd.

Ser man på enkeltpersoner så er hele den amerikanske presidenthistorien preget av presidenter som alle er kristne, mange sterkt profilerte sådan, og hvor det er ganske mange liberale og liberalister blant dem (Jimmy Carter, Ronald Reagan og George w. bush.)John F. Kennedy var katolikk.

I Norge ser man kristne og sterke tilhengere av liberalismen utenfor KrF sine rekker: Bent Røiseland ( Venstres leder i 12 år på 1960- og 1970 tallet og senere leder av Det liberale Folkepartiet) var sterkt troende. Odd Einar Dørum (V) og Ansgar Gabrielsen (H)er også eksempler på det man i Norge omtaler som personlig kristne.

Nøkkelen til å forstå sammenhengen mellom liberalisme og kristendom er trolig at troen tilhører den private sfære og ikke skal påtvinges andre i den offentlige sfære. Men her kan det trolig heller ikke sies å være et absolutt skille.

Kristelige retninger som Baptister fremhever menneskerettigheter som sin viktigste oppgave. både baptister, kalvinister og pietister deler altså mye av den samme kjernen som tilhengere av liberalismen.

Bibelen kan tolkes. Kokes kristendommen ned til de 10 bud kan de ikke sies å være uforenelig med liberalismen.

Det er altså ingen motsetning mellom kristendom og liberalisme.

Andre H

Eirik Løkke said...

Hei Andre,

Enhver påstand kan nyanseres også min påstand om motsetning mellom liberalisme og kristendom. Problemet med nyanser er at de ofte tildekker essensen.

Så vidt jeg kan bedømme er det meste av det du skriver korrekt. Som jeg også har nevnt innen dette innlegget så har mange av de personene som har stått for en progressiv liberal politikk vært kristne.

Den politiske liberalismens vekt på grunnleggende rettigheter, og begrunnelsen enten den er fornuft, natur eller religiøst fundert, legger vekt på å skille den private og offentlige sfære, som et avgjørende prinsipielt skille.

Enhver person som står inne for disse liberale prinsipper, samtidig som vedkommende står inne for kjernen i kristendom nemlig troen på jesus som veien, lyset og sannheten og ingen blir frelst ut å tro på ham, kan teoretisk og prinsipielt forenes, skal være enig i det.

Men Kristendommen er mer enn teori, det er også praksis. I så måte vil jeg definere liberalisme som så fornuftsbasert at det står imotsetning til dogmen (læresetningen) om Jesus som veien, livet og sannheten, hvilket kristne forventer en skal tro på uten at det skulle være noen som helst grunn til dette.

Uttalelsen min står også i den konteksten at man bruker kristne verdier og kristen formålsparagraf i den politiske debatt, hvilket jeg oppfatter som et brudd på den liberale tradisjon om ytringsfrihet og religionsfrihet.

Som sagt alt kan nyanseres, mange kaller seg kristne og deler ikke flertallets oppfatning av substansen etc. Likevel vil jeg fremdeles stå inne for uttalelsen at det å være liberalist og kristen (ihvertfall anno 2006) representerer en klar motsetning, enn om ikke nødvendigvis.

Anonymous said...

Hei igjen og takk for svar!

Jeg hevdet at skille mellom den private og offentlige sfære ikke er absolutt. Dette trigget nok dette tilsvaret:

"Den politiske liberalismens vekt på grunnleggende rettigheter, og begrunnelse enten den er fornuft, natur og religiøs fundert, legger vekt på å skille den private og offentlige sfære, som et avgjørende prinsippielt skille"

Problemet med skille dette absolutt er at man begrenser en persons ytringsfrihet. Ikke alle meninger er lov å forkynne, men sine politiske og religiøse meninger, er tilltatt. Like lite som man utifra liberalismens tankegang kan forby denne bloggen som er av politisk karakter, så kan man heller ikke forby blogger av religiøs karakter osv.

Amerikanske presidenter har for vane å avslutte sine taler med "God bless amerika". Man kan ikke kalle dette illiberalt, selv om jeg hadde hatt problemer med og gjort det.

Jeg har større problemer med at det bare er Amerika som skal "blessas" ;)

Jeg vil minne om det liberale dilemma: "Hvis alt er lov, vil samfunnet utvikle seg tøyleløst, og samfunnet vil bli illiberalt"

Dersom noen mener at religion vil forhindre dette illiberale samfunnet så er jo det et syn som utfyller liberlismens svakhet - og er dermed ikke uforenlig. Høyre kombinerer liberalismen med konservatisme for å utfylle dette tomrom - i tillegg til at de fortsatt sier de bygger på den kristne kulturarv.

På dette grunnlag man kan forene kristendom og liberalisme.

Vektleggingen av de religiøse spørsmålene vil bli et skjønnsspørsmål. Selv om jeg ikke har store problemer med den kristne formålsparagrafen er jeg helt på linje med deg i at dette ikke er uproblematisk. Problemet med den er at man i Norge har en offentlig skole hvor dette blir "påtvunget". Hadde imidlertid skolesystemet vært fullstendig privatisert kan dette forsvares ved at man kan velge de skoler man vil, med dertil ulike formålsparagrafer.

Jeg mener dette kan være vel så illiberalt. Privatskoler på grunnskole nivå er det i praksis foreldrene som bestemmer (jmf. foreldreretten) og man blir "offer" for foreldres tro. Dette er kanskje mer konservativ politikk (jmf. tradisjonens autoritet) fremfor liberal politikk.

Vi er trolig enige hvis jeg sier at det er godt Kristendomsfaget i sin rene form er utgått i den offentlige skolen.

Som tilhengere av liberalismen er vi ikke satt til jorden for å "dømme mennesker." Derfor vil jeg avstå fra din definisjon av kristendom som "Jesus som veien, livet, sannheten, håpet osv.."
I) Dette er din definisjon av kristendom.
II) er jødedom som ikke tror på Jesus som frelser forenelig med liberalismen, men ikke kristendom?

III) Hvis et utelukkende godt menneske føler seg som en jesus vil jeg ikke ta livsløgnen fra dette gjennomsnittsmennesket. Men jeg har store problemer med at vedkommende oppsøker meg på døren med kostymer utlånt fra Jehovas vitner for å forkynne sin tro. Da krenker han min private sfære. Det er jeg som skal oppsøke ham. (Det samme vil jeg mene om en annen diskusjon på denne bloggen om markedet, der både marked og religion er noe vi oppsøker, og ikke de som skal oppsøke oss) Ergo: Derfor må det gjerne stå en kalvinist på torget å selge gulrøtter og bibel for min del, uten at jeg skal kalle ham illiberal ;)

Jeg ser det ikke som en nødvendighet å avstå fra verken barnetro, troen på kardemommebyloven og de 10 bud, for å være tilhenger av liberalismen. Men jeg vil på ingen måte tvinge noen til å mene det samme som meg.

Jeg kan ikke kalle eksempelvis komikeren Jonas Gardell for ikke-liberal når han sier sin kristne tro består av følgende læresetning: "Gud er kjærlighet." (Dagblad/ VG 1-2 dager siden) Hvis hans kristelige praksis bedrives på bakgrunn av dette så kan jeg jo tørt bemerke at han bør melde seg inn i Folkpartiet eller moderaterna.

Å være kristen og liberaler / liberalist anno 2006 avhenger av hva man fyller sin kristne tro (og liberalisme) med.

Andre H