Monday, May 01, 2006

Min 1.Mai parole: "Ronald Reagan. The man who won the war"


Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om 1.mai, men ok siden det faktisk er 1.mai og temaet er aktuelt, så la gå.

Først av alt parolen for dagen:

"Ronald Reagan. The man who won the war"

Hvorfor Reagan og nærmere bestemt hvorfor Reagan akkurat 1.mai?

Svaret er åpenbart, eller det burde være åpenbart. Det finnes ingen større arbeiderhelt enn nettopp Ronald Reagan. Om ikke historiens viktigste, så ihvertfall den mest betydningsfulle forsvarer av det liberale credo; Frihet!

Takket være Reagans og hans politikk, har millioner av mennesker, og millioner av "arbeidere" fått muligheter som initiativtakerne til 1.mai bare kunne drømme om!

En av de største mytene, som garantert kommer til å bli gjentatt til det kjedsommelig i løpet av 1.mai, er troen på at det var reguleringer, "arbeiderrettigheter" og fagforeninger (for ikke si fagforeningspamper), med andre ord det norske sosialdemokrati, som skapte velferdssamfunnet. Hvilket er en myte, dog en seiglivet myte.

Det eneste måten å øke et lands og et folks velstand er å skape mer verdi, dvs skape økonomisk vekst. Det var ikke velferdsstaten som skapte velferdsstaten slik venstresiden innbiller seg. Velferdsstaten ble skapt som følge av statens mulighet til å hente inn overskudd fra det private næringsliv for å finansiere alle disse "rettighetene"

Med andre ord, Velferdsstaten skapte ikke velferdsstaten, det var det den økonomiske veksten som gjorde. Og hvor mange kommer til å snakke om dette 1 mai? Sannsynligvis ingen.

Men Reagan snakket om det. Gikk til og med til valg på det, og viktigst av alt; han gjennomførte det som president! Reagan startet den økonomiske gjenreisningen av USA med de legendariske ordene:

If not us, Who?
If not now, When?
Derfor Reagan 1.mai. Gratulerer med dagen!

32 comments:

Anonymous said...

Dette er respektløst overfor arbeidere, og spesielt 1.mai.

Lenge leve arbeidersamfunnene!

Anonymous said...

Ronald Reagan er kanskje den største fienden av vanlig arbeidere noensinne. Hans politikk var alt annet enn arbeidervennlig.

Reagan var elitenes mann, og en fiende av folk flest, ja, av arbeidere!

Det er skamløst å trekke frem Reagan på 1. mai! Enig med Linn Merete

Anonymous said...

"lenge leve arbeidersamfunnene"

Hva legger du i ordet arbeidersamfunnene Linn Merete. Heia alle som ikke lever på trygd??


At Reagan hylles på 1. mai er slettes ingen urimelighet. Abeiderens største rett, er retten til kunne ta arbeid. Og Reagans politikk ga muligheten for folk til å komme i arbeid.

Men på 1. mai skal man jo egentlig ikke bry seg med politikk og heller gå ut å rydde i hagen. :)

Eirik Løkke said...

Rydde i hagen er ingen dum ide. En enda bedre ide må vel være å faktisk arbeide. Det er vel ingen bedre å måtte å hylle arbeideren på enn å arbeide?

Det slår meg som et lite paradoks at det er ingen som er opptatt av å arbeide mindre, få mer fritid og pensjonere seg tidligere enn "arbeidere"? Ja, ja arbeiderbevegelsen er ikke hva den var...

Respektløst Linn Merete? Det må du nesten utdype.

Som Lars sier det. Retten til å TA seg arbeid er noe annet enn retten til å FÅ arbeid.

Anonymous said...

Hva med Milton Freedman eller David Ricardo?De er jo gode gutter som fortjener en hyllest på slik en dag? Adam Smith? Adolf? Bismarck?

Ingen som fikk folk til å jobbe så MYE som Pol Pot og Stalin, men gjør dette dem til prisverdige "arbeiderhelter"?

Eirik Løkke said...

Ja, hva med parolen "arbeit machs frei" til neste år?

Eller kanskje Valla kan røske opp noe virtulent antiintellektuelt fra Stalin. Hun har jo aldri tatt avstand fra sin stalindyrkelse i studietiden.

Anonymous said...

Reagan burde vi jo feire hver eneste dag, men 1. mai er naturligvis en like grei dato som noen. :-)

Idag er det forresten 27 år siden regjeringsskiftet som markerte begynnelsen på slutten for fagforeningenes maktmisbruk i Storbritannia. Det burde altså være vel så god grunn til å feire 4. mai.

Eirik Løkke said...

Enig i det Alexander. Hva med å omdøpe 4 mai til Maggies day :)

Anonymous said...

Litt off topic: De Konservative gjorde et rasvalg i lokalvalgene i England i går, gjorde de ikke... ?

Sist jeg sjekket sjermen lå de bra an, i alle fall.

Eirik Løkke said...

Helt riktig. Men det viktige som alexander er inne på med maggie er at hele det politiske spekteret er flyttet mot høyre. Tony Blairs new labour har jo vært noe av det mest progressive i vest europa.

Sånn i motsetning til tragedien i Frankrike og Tyskland.

Anonymous said...

Blair sier: look to Norway, og hyller den skandinaviske velferdsmodellen.

Ellers er vi vel av den oppfatning at velferdsstaten ble til som et resultat av det unike samarbeidet mellom NHO, LO og staten. Dette trepartssamarbeidet er spesielt. Ref. samarbeidsforsøkene på 60 tallet. Poenget med å "arbeide mindre" er bare å stable på bena en fiktiv motvekt til arbeidsgiversiden. Alle vil vel helst jobbe mer for å finansiere et stadig større forbruk.

Anonymous said...

Tror neppe Maggie-dagen blir offentlig høytidsdag i Norge med det første. Men som kjent fungerer det meste bedre i privat regi likevel, så jeg foreslår at vi etablerer en privat høytidsdag. Til neste år kan vi arrangere vårt eget tog, med passende paroler. :-)

Det er naturligvis riktig at New Labours politikk på mange områder er å foretrekke fremfor de fleste europeiske høyrepartiers. Tony Blairs største fortjeneste er at han ikke har reversert de reformene som de konservative gjennomførte.

Britene kan åpenbart takke Thatcher for at de er i en så mye gunstigere økonomisk situasjon enn Tyskland og Frankrike. En gang iblant dukker det opp politikere som tør å stå for noe, og ikke bekjenner seg til tannløs konsensuspolitikk. Thatcher og Reagan er eksempler på at man kan få tilslutning blant velgerne selv om man ikke er feig og vil gjøre alle til lags. I slike tilfeller kan man faktisk få gjennomført reformer med positive effekter på lang sikt. Reformene på 80-tallet var kanskje smertefulle, men selv venstresiden innser altså idag at det ville være galskap å vende tilbake til de gamle løsningene.

Eirik Løkke said...

writern: hvor sier blair dette, har hørt dette før, men ikke funnet noen linker som bekrefter dette.

La oss håpe du har rett i forhold til sekstimer dagen. Mitt hovedpoeng med innlegget, er at forutsetningen for velferdsstaten var en liberal økonomisk politikk som skapte økonomisk vekst, som igjen gjorde det mulig å omfordele.

Altså SKAPE før DELE.

alex. er enig i at reagan og thatcher først og fremst viste at markedsøkonomiske reformer er mulig politisk og i tillegg bli populær på bakgrunn av de.

Anonymous said...

Kaoitalismus: Det var en artikkel i en avis. Husker ikke hvilken. Den ble brukt som underlag i forbindelse med en forelesning om velferdsstaten og den nordiske modellen jeg deltok på i høst.

Eirik Løkke said...

Ok, ser ikke bort fra at Blair faktisk har henvist til den nordiske modellen som et slags ideal. Sammenlignet med tyskland og Frankrike så er den langt å foretrekke.

Men det er liten tvil om at også den nordiske velferdsmodellen ikke evnerr å skape så mye vekst og velstand sammenlignet med Storbritannia, Irland og USA.

Sjekk johnny Munkhammar fra timbro sin tale for glimrende gjennomgang av hvordan offentlige reguleringer og skattetrykk hindrer vekst.

http://www.munkhammar.org/pdf/SpeechAmigoSociety.doc

Anonymous said...

Det kan godt hende det er riktig når det gjelder vekst og velstand for enkelte grupper, men ser du på total livskvalitet..som HD -indeksen ligger Norge på topp. Det som er bekymringene når det gjelder vekst og velstand..og ønsket om den nordiske modellen ligger i den store sosiale ulikheten i mange Europeiske land.

Vekst har jo etterhvert blitt synonymt med velstand for de ledende 5% ene. Slik vil vi ikke ha det i norden, selv om forskjellene stadig øker her også. For å ha en bærekraftig utvikling må veksten fordeles på flere. Snevre økonomiske modeller mangler i grunnen alt annet enn bokholderiets mer eller mindre autistiske tro på at antall penger = velstand. Der ser man ikke på fordeling. Personlig bryr jeg meg ikke om å bo i et land der de velstående er velstående på bekostning av folk som ikke har arvet penger eller posisjoner fra sine foreldre. Et hvert menneske fortjener å ta del i velstandsveksten uansett hvilket bidrag de evnemessig er i stand til å yte. Jeg kan ikke akseptere en sosialdarwinisme der de stakkarene som aldri hadde en sjanse skal trampes lengre ned i søla for at velstående skal få det enda bedre.

Det er vel heller ikke rett at John Fredriksen, som ikke betaler skatt til Norge skal nyte godt av vår velstand, når taxisjåføren som skatter 60 000 av sin beskjedne inntekt finansierer det hele? Man snakker om sosialklienter som "raner" den stakkars middelklassenordmannen gjennom trygd og glemmer helt alle milliardene staten har subsidiert styrtrike skipsredere med gjennom åra. Velstand handler om fordeling hvis det skal gi noen mening.

Så til det omtalte skattetrykket som hinder for vekst. Det er ..unnskyld uttrykket ..noe forbannet pissprat. Jeg har etablert flere bedrifter, drevet dem og solgt meg med fortjeneste. Skattetrykket har aldri vært noe problem for nyskapning. det som er problemet er investorer som skyter inn kortsiktig kapital og krever maksimal avkastning så fort som mulig. Det er disse folka som er det virkelige problemet for næringslivet. Stikk i strid med den almenne oppfatning. Men nå har jeg hatt den tvilsomme glede å hatt med slikt søppel å gjøre. Fullstendig hensynsløse mennesker..som du kan se i DN rett som det er..går ikke av veien for å voldstrue deg hvis de ikke får sin avkastning. Som konsulent for et par nyetableringer har jeg selv opplevd det på kroppen. Når man snakker om hva næringslivet trenger må man derfor differensiere en smule. Gå ut fra at de fleste med penger er parasitter som kun driver hensynsløs butikk. Jeg blir forferdelig lei av å se hvordan media og økonomer priser disse folka. Hvis det hadde vært en SMULE langsiktig tenkning bak investeringene hadde norsk næringslivv sett en helt annen vekst. En bærekraftig vekst av stabile arbeidsplasser.

Nå ser jeg at Erna vil under skjørtet til Siv..da skal jeg nok slutte av dette innlegget før det utarter..heheh

Eirik Løkke said...

For å ta det første først, er enig i at HDI langt på vei er en god målestokk på utvikling. Selv om jeg har ryggmarksreflekser mot målinger som vektlegger små sosiale forskjeller som et mål på godt land å bo i. Det viktigste er hvilket nivå den fattigste femtedelen eller tidelen opplever, ikke hva den rikeste femtedelen eller tidelen.

Dessuten er fattigdom i tillegg til å være relativ, også dynamisk, mange som er fattig i dag er ikke nødvendigvis fattige om noen år. I USA er en fattig person gj.snittlig under fattigdomsgrensen i mindre enn et halvt år. Kun 5% av de fattige i USA er fattige i mer enn 2 år.

Writern sier:
”Et hvert menneske fortjener å ta del i velstandsveksten uansett hvilket bidrag de evnemessig er i stand til å yte. Jeg kan ikke akseptere en sosialdarwinisme der de stakkarene som aldri hadde en sjanse skal trampes lengre ned i søla for at velstående skal få det enda bedre”

Synes det lukter litt ”yt etter evne, få etter behov” her. Jeg er ikke så sikker på om sosialklienter og trygdemottakere bør få lønnsvekst på samme nivå som vanlige arbeidere. Det viktigste er å sikre de fattigste et liv som dekker livets nødvendigheter, men ei heller mer.

Writern sier videre:
”Det er vel heller ikke rett at John Fredriksen, som ikke betaler skatt til Norge skal nyte godt av vår velstand, når taxisjåføren som skatter 60 000 av sin beskjedne inntekt finansierer det hele? Man snakker om sosialklienter som "raner" den stakkars middelklassenordmannen gjennom trygd og glemmer helt alle milliardene staten har subsidiert styrtrike skipsredere med gjennom åra. Velstand handler om fordeling hvis det skal gi noen mening”

Er helt enig i din kritikk av John Fredriksen og mener rederne burde betalt skatt som alle andre, støttet derfor Scheldruputvalgets innstilling om næringsnøytralitet. Er ikke enig i at velstand handler om fordeling slik writern uttrykker det, men er enig i at velstandsveksten må komme hele folket (eller størsteparten) til gode hvis markedsløsningene skal få legitimitet, hvilket også er tilfelle empirisk i de mest markedsbaserte landene.

Writern uttaler:
”Så til det omtalte skattetrykket som hinder for vekst. Det er ..unnskyld uttrykket ..noe forbannet pissprat. Jeg har etablert flere bedrifter, drevet dem og solgt meg med fortjeneste. Skattetrykket har aldri vært noe problem for nyskapning. Det som er problemet er investorer som skyter inn kortsiktig kapital og krever maksimal avkastning så fort som mulig. Det er disse folka som er det virkelige problemet for næringslivet. Stikk i strid med den almenne oppfatning. Men nå har jeg hatt den tvilsomme glede å hatt med slikt søppel å gjøre. Fullstendig hensynsløse mennesker..som du kan se i DN rett som det er..går ikke av veien for å voldstrue deg hvis de ikke får sin avkastning. Som konsulent for et par nyetableringer har jeg selv opplevd det på kroppen. Når man snakker om hva næringslivet trenger må man derfor differensiere en smule. Gå ut fra at de fleste med penger er parasitter som kun driver hensynsløs butikk. Jeg blir forferdelig lei av å se hvordan media og økonomer priser disse folka. Hvis det hadde vært en SMULE langsiktig tenkning bak investeringene hadde norsk næringslivv sett en helt annen vekst. En bærekraftig vekst av stabile arbeidsplasser”

Wow. Umiddelbart kan det virke som om Writern har å gjøre med organisert kriminalitet, jeg mener trussel om vold for å få avkastning…

Det har i hvert fall svært lite med markedet å gjøre. Mer generelt så er denne formen for retorikk vanskelig å argumentere mot, dvs det er den ikke, men den er veldig intimitets og personlighets orientert, eller Inga Marte retorikk av typen: - Jeg kjenner,
- jeg har opplevd etc. Eller som min far når han uttaler seg om arabere. ”Eg kjenner arabere, stjeler for sporten sin skyld”

Sjømannskunnskap.

Skal man si noe generelt om sammenhengen skatt og vekst, så er det klart at man må bruke andre indikatorer og målinger enn Writerns personlige opplevelser.

Sammenhengen er klar, høyt skattenivå hemmer veksten. Nå er det ikke slik at lav skatt perce tiltrekker seg investeringer. Da hadde vel Somalia hadde stort sett alle investeringene i verden. Viktigere enn skattenivå er infrastruktur, eiendomsbeskyttelse, rettstatsprinsipper, stabilitet etc. Men når dette er på plass slik det nå er i øst europa og store deler av asia, er det klart at et lavt skattenivå betyr mer og mer i forhold til å tiltrekke seg investeringer og videre skape vekst.

At markedet er kortsiktig er også en påstand uten hold i virkeligheten. Det er politikere som er kortsiktig, markedet er langsiktig, jf de største bedriftene, og bedrifter i raskest vekst.

Faktisk er det også slik at i beste ”voodostil” (slik venstresiden mener Reagans økonomiske politikk var) steg skatteinngangen etter at regjeringen satte ned skattenivået. Altså er det en sammenheng også mellom verdiskapning og evne til å finansiere velferdsstaten.

Tilslutt fra Writern:
”Nå ser jeg at Erna vil under skjørtet til Siv..da skal jeg nok slutte av dette innlegget før det utarter..heheh”

Siv Jensen og Frp står nærmere sosialdemokratiet i sin økonomiske politikk enn Høyre, til tross for at inntrykket i befolkningen er stikk motsatt. Det blir en utfordring for Høyre for å si det mildt…

Anonymous said...

Problemet med kortsiktig eierkapital er i høyeste grad reelt. Det oppfattes som den største trusselen mot en bærekraftig utvikling i næringslivet. Dette begrunnes med at eierskap nå spres. Dvs. bedriftene har flere aksjonærer som ikke har noe annet forhold til bedriften enn en ren investering. Investorer i f.eks. gråmarkedet sprer risikokapital på 10 bedrifter, og regner med at 1 kommer i mål. Resten slaktes hvis ikke avkastningen er tilfredsstillende på kort sikt. Det tar erfaringsmessig opp til 10 år å bygge opp en bedrift til et stabilt nivå. Så langsiktig er aldri aksjeeierskapet. Da trekker man kapitalen ut, realiserer verdiene før bedriften i realiteten har fått en sjanse.

Skattetrykket ble betydelig redusert da investeringsavgiften ble fjernet. 28% er ikke høyere enn i andre land.

Hva jeg har opplevd er ikke særlig forskjellig fra hva andre har opplevd. Trusler er en del av dette spillet. Jeg ble bare indirekte berørt, men jeg så hva som skjedde med klientene mine. Generelt bør man ikke være så naiv når det gjelder næringslivet. Det er haier..hverken mer eller mindre. På den andre siden finner du de genuine forretningsfolkene og kapitalistene som bruker år på å bygge opp bedrifter og sikre arbeidsplasser. De har et forhold til arbeidsstokken sin som er mer moderne enn pengeflytterne. De har skjønt at fornøyde folk blir lenger, arbeider mer, og gjør jobben bedre. Dessverre er det virkeligheten at mange av disse er avhengig av risikokapital for å realisere stratfasen for bedriften. Det er da de kommer borti investeringsmafiaen.

Yt etter evne få etter behov...
Tja. Det er vel et spørsmål om å definere minstegrensa for overlevelse. 3500kr måneden som sosialklient er vel ikke akkurat noe minstemål et menneske kan leve med over tid. Undersøkelser viser at de aller fleste ønsker seg jobb, men får ikke pga. de strenge kravene som stilles i arbeidsmarkedet mht. kompetanse. Handicappede, rusmisbrukere, alenemødre og en stor gruppe innvandrere vil alltid falle utenfor. Hvis da arbeidslivet har blitt slik at man ikke får jobb fordi man ikke er effektiv nok, flink nok, har høy utdannelse, er hvit, så ligger vel ansvaret også hos markedet (forbrukerne) og bedriftseierne? Man snakker hele tiden om hva som lønner seg..på kort sikt.

Når det gjelder Øst Europa tror jeg neppe noen økonom er kompetent til å uttale seg med noen som helst tyngde. Problemene der er relatert til å SKAFFE seg inntekt. Skatt er kun et problem for utlendinger. Med en arbeidsledighet på rundt 50-60% og snittinntekter på rundt 1 dollar dagen overlever de fleste pga. en slags bytteøkonomi og sterke familiebånd. Mange østeuropeiske land er like fattige som den 3. verdens land, og i tillegg rasert pga det interne markedet Sovjetunionen var. Nå boykotter Russland varer fra flere tidligere Sovjetstater..akkurat som de gjør med norsk laks. Så skatt er neppe det de tenker på først.

Skulle svart mer, men nå slutta lunchen...

Eirik Løkke said...

Kortsiktig investeringer lønner seg mindre enn langsiktige investeringer. Dvs at de investorer som satser langsiktig vil i det store og hele tjene mer. Det ser vi jo ut til å mene både meg og writern.

Men gitt at vi ikke kan forby kortsiktige investeringer, så er det noe vi må leve med, men markedet viser at langsiktighet lønner seg, og at markedet er mer langsiktig enn politikere.

De som ikke kan arbeide full tid, kan arbeide halvtid betalt av staten, hvilket er bedre enn ingen jobbing.

Øst europa opplever en enorm fremgang, med stor pågang i investeringer (langsiktige sådan) hvilket fører til fler jobber, høyere lønn og større vekst.

Anonymous said...

Jeg tror det er riktig å skille mellom østeuropeiske land som har kommet inn i EU og resten, som har det helt håpløst. Skulle ha foretatt det skillet i innlegget mitt.

Anonymous said...

Regan var og er kongen.

Men han hadde det i mest kjeften , litt verre med statsbudsjettet...

Eirik Løkke said...

Reagan hadde det både i kjeften og og i øyeblikkets handling.

Statsbudsjettet gikk i underskudd fordi han skulle knekke kommunismen, ved å høyne militærutgiftene. Jeg synes det var en bra investering!

k said...

Kapitalismus har helt rett i at førstepri for å skaffe velstand er vekst. Men:

Det er mer enn nok velstand i Norge - eller USA - til å fjerne direkte fattigdom, det er et spørsmål om fordeling av veksten. Der sosialistene bare vil dele godene (inntil de blir finansministre!) er liberalistene bare opptat av å skape. Svaret ligger nok et sted i mellom.

Dessuten: Naturen har tross alt en tålegrense for hvilken vekst vi kan tillate oss.

Anonymous said...

Man bør kanskje ha et mål med veksten. Slik det er nå fører veksten til et overforbruk av energi, og en lite bærekraftig utvikling. Veksten foregår også på områder som ikke tilfører oss noe kvalitativt nytt, bare en rekke unyttige varer av dårlig kvalitet og en tiltagende fedme som vil knuse helsevesenet i USA og Europa til slutt.

Reagan knekket kommunistene. Sant nok. Det er slikt det blir velgere av i USA, og det er slik ekte kåbbåier vil ha det. Kommunismen var ikke noe særlig til system, men du verden så mye jævligere folk fikk det i de landene etter at Reagan lyktes. Alle mistet sparepengene sine i løpet av et par dager. De fleste mista jobbene sine og tryggheten.

Man burde kanskje reise litt rundt og samle inntrykk istedet for å møtes i Montebello Society for å prise Reagan. Det mangler noen vesentlige dimensjoner og motforestillinger..på en måte.

Anonymous said...

"En av de største mytene, som garantert kommer til å bli gjentatt til det kjedsommelig i løpet av 1.mai, er troen på at det var reguleringer, "arbeiderrettigheter" og fagforeninger (for ikke si fagforeningspamper), med andre ord det norske sosialdemokrati, som skapte velferdssamfunnet. Hvilket er en myte, dog en seiglivet myte."

Da kjenner du ikke historien særlig godt. Velferdsstaten ble til som et resultat av et samarbeid mellom fagforeningene, arbeidsgiversiden og den norske stat gjennom 30-40-50-60 tallet. SOM et resultat av at arbeiderne tidlig på 19hundretallet klarte å organisere seg slik at de representerte en sterk nok forhandlingspart. Dette trekantsamarbeidet er gunstig for alle parter som deltar i det.

Eirik Løkke said...

Akademikeren: Hva er fattigdom? Du sier vi kan fjerne direkte fattigdom. I 2001 og 2002 hadde jeg en totalinntekt på mellom 90 000- 100 000, fordi jeg ikke jobbet så mye utenom studiene. Var jeg fattig da? Er det fattige i Norge i dag? Jeg mener nei.

All vekst må være bærekraftig, man kan ikke tillate en vekst som går utover miljøet, det er vanskelig å beregne slike ting, men prinsipielt må det være slik. Dvs mesteparten av veksten bør komme innom tjenestesektoren.

Trygghet? Sant nok at østeuropa måtte gjennom en omstrukturering når kommunismen falt, men den har de, særlig de som er innenfor EU greid overrasskende bra. Spm er hvor mye trygghet de hadde i et planøkonomisk system som ikke hadde fremtiden foran seg. Det er vel hva som kalles falsk trygghet.

Funksjonelt så har Writern helt rett i forhold til velferdsstatens institusjonelle og prosessuelle sammensetning og fremvekst.

Mitt poeng var at premissene for at disse fagforeningene hadde noe å forhandle om var den øk. veksten som var skapt takket være en liberal økonomisk politikk, med vekt på varebytte i større omfang.

Med andre ord det var liberal øk politikk som skapte vekst, som igjen gjorde at velferdsstaten i det hele tatt kunne vokse frem.

geirronimo said...

Writern: du kjenner ikke historien så godt du heller!

Vi som har levd litt lenger kan huske hvordan "velferdsamfunne" økte kolossalt først på 70-tallet.
Før det var Norge et u-land, bortimot, sett i forhold.

Fra 1982-1992 økte det offentlige fra 40% til 60% av BNP - og det er kun oljealder som har ført til velstanden - merk deg det "sosialliberaleren"!

geirronimo said...

Ser at det er slengt frem påstander som går på at dynamikken i et kapitalistisk system ikke fungerer fordi det blir krevd for raske resultater. Og bedrifter som ikke "leverer" raskt nok blir lagt ned. Til det er det å si at firma med begrenset start-kapital, gjerne lånefinansiert - foreks. fra en "mafia"-org. reagerer ofte slik. Ingen med vettet i behold legger ned et overskuddsforetagende, og der "failure"-graden er lav.
(Ikke gidd å diskuter Norske Skog - orker ikke å forklare det flere ganger).

Først - ingen systemer er perfekte, noen svin på skogen eksisterer uansett hvilke vi har. Men det er hevet over enhver tvil at kapitalisme banker sosialisme - som ikke fungerer i det hele tatt.

Det blir også trukket frem menneskers "forståelse" av hva som er "riktig utvikling" - det er bare å diskutere, da dette har blitt diskutert så lenge vi har hatt filosofi - lykke til.

Eirik Løkke said...

Gode poeng Geironimo!

mrtn said...

Hvorfor er du nødt til å idolisere en mann som helt klart var tvetydig? Han hadde sine gode sider (etter min mening få) og en hel masse dårlige sider. Det er vel bare historisk revisjonisme, Løkke.

Og helt alvorlig: Reagan en arbeiderhelt? Hørt om PATCO-streiken? Den hvor Reagan ga sparken til 11 tusen flyledere fordi de ville ha færre arbeidstimer og høyere lønn? Mannen *drepte* fagforeningene i USA, og vi vet jo alle hvordan det går med arbeidervilkår i USA idag: null ferie, så å si ingen arbeidsmiljølov, en sinnsyk minimumslønn. Hvem er det egentlig kapitalismen er til for? Pengene?

Og ideen om at velferdsstaten stammer fra næringslivet er en rar høna vs. egget-ide. Velferdsstaten krever penger, ja, og er derfor i stor grad til takket være økonomisk overskudd, men den stammer jo først og fremst fra en serie med lovgivninger som høyresiden stort sett var imot. Som i Norge, f.eks: som du sikkert husker var det, bortsett fra noen få lover Høyre fikk presset igjennom på 20-tallet (var det vel?), stort sett Venstre og Ap som sto for velferdsstaten, mot protester fra overklassen og landeierne.

Sagt litt mer marxistist og spisset: Kapitalen måtte altså presses av staten for å gi fra seg pengene. Den slags skjer dessverre stort sett ikke frivillig. Ergo: velferdsstaten ble skapt av velferdsstaten.

Eirik Løkke said...

Kjekt å høre fra deg igjen Martin!

La meg starte på følgende måte. Hvorfor er det slik at folk flykter i tønner for å komme fra marxistparadiset Cuba, for å komme til USA? Eller jf. Bromark og Herbjørnsrud "Frykten for Amerika" at alle fra tredje verden drømmer om å komme til USA?

Svaret er selvsagt at i USA får de muligheter de ellers bare kunne drømme om! Og det er denne optimismen, troen på fremtiden, mulighetene fremfor begrensningene som Reagan sto for og som møter beundring hos meg.

Flygelederstreiken var en ulvolig streik, og derfor støttet jeg fullt ut tiltakene om å sparke hele gjengen. Skulle gjerne gjort noe lignende i Norge, når overbetalte flygeledere sutrer og melder seg syke, fordi de er misfornøyd med tingenes tilstand.

Reagans innsats mot fagforeningene (til tross for at han hadde en slik bakgrunn selv) var viktig med tanke på å begrense deres innflytelse som var mer til skade enn til gavn for amerikanske økonomi, og dermed også arbeidere.

Så til velferdsstaten. Det er igrunnen ganske enkelt. For å dele, altså redistrebuere, må noe skapes. Og all økonomisk empiri viser at liberal økonomisk politikk skaper mer verdier enn det motsatte. Altså en FORUTSETNING for velferdsstat.

I marxismens verden er verdier ikke noe som skapes, det er ressurser som bare er der. En av de mange logiske bristene til Marx var jo at han antok at mentale tilstander var et resultat av sosioøkonomi istedenfor omvendt. Og klart med et slikt utgangspunkt så kan jo mange rare konklusjoner nåes...

geirronimo said...

MGL: fagforeningen i USA tok selvmord da de samarbeidet med mafiaen, åpenlyst!

MGL er tvetydig - og det er hevet over enhver tvil - man er nødt til å skape før man fordeler. De som skaper er næringslivet, enten du tror det eller ei!

"velferdstaten" - hva er det??