Ronald Reagan under 40- årsmarkeringen i Normandie 6 juni 1984.
For 63 år siden ble operasjon Overlord - landgangen i Normandie, innledet. Det var denne operasjonen som for alvor forseglet Hitler-Tysklands endelige nederlag.Det er et utfordrende tankeeksperiment å skulle forsøke å forestille seg hvordan de unge guttene som satte sine føtter på Omaha Beach, morgenen 6. juni 1944 opplevde det. Mange har forsøkt, og mange vil jeg påstå har lyktes bra i å fremstille et troverdig bilde av den emosjonelle stemningen rundt landgangen, deriblant filmene Saving Private Ryan, Band of Brothers og den gamle klassikeren, The Longest Day. I hvertfall de to første fremstiller grufullhetene på en særs realistisk måte.
Jeg antar at de fleste av mine lesere har god oversikt over hendelsene og følgene av D-dagen, og skal derfor ikke gå nærmere inn på det. Derimot er det nærliggende, ihvertfall for denne blogger, å reflektere over de historiske linjer, forskjeller og likheter mellom situasjonen i 1944 og verden i dag.
Dilemmaer av moralsk karakter, som f. eks forskjellen mellom rett og galt, ondskap og ikke minst spørsmålet om når bruk av vold kan rettferdiggjøres, er i sin natur evigvarende, og er kan hende enda mer brennbart idag, enn det var for 63 år siden.
Det er store forskjeller mellom nazismen og hva jeg vil karakterisere som det liberale demokratiets største trussel anno 2007, de totalitære ideologiske bevegelser, eller islamofascister om du vil. Likefullt våger jeg sammenligningen. I likhet med nazismen bærer den totalitære islamismen et hat mot det liberale demokrati, mot "vestlige verdier", mot likestilling, mot homofile og ikke minst mot jøder. Og i likhet med nazismen skyr disse religiøse fanatikerne intet middel for å oppnå sine perverterte mål.
En vesentlig og viktig forskjell mellom 1944 og nutiden er synet på "USA". Mens Amerika for 63 år siden hadde et meget positivt omdømme, er tilfellet i dag stikk motsatt. Mye av kritikken er ufortjent, men ikke all. En annen forskjell er at de allierte for 63 år siden sto samlet mot en fiende det var lett å hate, mens store deler av vesten, især venstresiden, har i dag etter 60 år med kulturell selvpisking og altfor store doser kulturrelativisme (eller "nyanser" om du vil) i møte med tilbakestående islamske samfunn, unnlat å insistere på universelle moralske standarder - i frykt for å bli kalt rasist. Ganske paradoksalt egentlig, da det er det motsatte av universalisme - grupperettigheter, som utgjør kjernen i rasismen.
Europeisk venstreside har langt på vei lyktes, ihvertfall i intellektuell forstand, i sin fanatiske kamp mot USA, og således skapt et inntrykk av at det er USA som er problemet - ikke den islamske totalitarismen, best illustrert ved SV - som faktisk uttaler i sitt partiprogram, ikke bare EN, men TO ganger (se punkt 13.18) "at USA er den største trusselen mot fred i verden". Det er jo en uhyrlig påstand, og Hitler hadde nok vært svært glad om SV hadde vært tilgjengelig for å øve innflytelse på verdensbegivenheter i 1944.
Plassen tillater ikke (dvs det vil bli et altfor langt innlegg i denne omgang) å gå noe videre med refleksjoner omkring hvordan islamsk fundamentalisme og fundamentalisme generelt kan bekjempes. Men man bør ihvertfall utstyre seg med det rette analyseapparatet (nei, jeg tenker ikke på Karl Marx) og være særdeles klar i sin insistering på universelle moralske standarder. I så måte passer det bra å slutte slik innlegget begynte, ved å sitere Ronald Reagan, og hva han anså burde være lærdommen, ihverfall i moralsk forstand fra The Men of Normandy.
"You all knew that some things are worth dying for. One's country is worth dying for, and democracy is worth dying for, because it's the most deeply honorable form of government ever devised by man. All of you loved liberty. All of you were willing to fight tyranny, and you knew the people of your countries were behind you".Også publisert på Minerva
16 comments:
Hmmm, jeg sitter her som et spørsmålstegn etter å ha lest innlegget ditt. Hvem er det egentlig som er fienden? Islamofascistene, hvem er det? Alle islamister, alle muslimske terrorister, Iran eller alle muslimer?
Det blir for vidt til at du, med belegg, kan hevde at venstresiden har støttet disse gruppene.
Du belegger heller ikke hvorfor du mener at det er "en uhyrlig påstand" å beskylde USA for å være "den største trusselen mot fred i verden". Er det uhyrlig fordi de ikke er onde? Og å påsta at "Hitler [nok] hadde vært svært glad om SV hadde vært tilgjengelig for å øve innflytelse på verdensbegivenheter i 1944." er uten tvil det mest vanvittige jeg har sett deg skrive.
Skjerpings!
What is democracy?
It got something to do with young men killing each other
When it comes my turn, will you want me to go?
For democracy, any man would give his only begotten son
Ja, dette var jammen interessant! Men sammenligningen er nok litt vel overilt. La oss si det slik at annen verdenskrig handlet om territoriet dvs noen stakk av med mitt land og nå vil jeg ha det tilbake (det var det de kjempet for i nuet i 1944 mv) senere ble det mye snakk om utrydning og ideologi, men slik dreiet seg ikke for Eisenhower, Patton mv. De skulle ta de j... jerriene (forresten visste dere at jerrykannene ble oppfunnet av tyskerne og at det var et britisk kallenavn for tysker). Det som skjer i dag m terrorismen, som nær sagt er latterlig lav i forhold til den type terror man så på 1970 -tallet er at den består av celler og man kan ikke fjerne fienden terroritelt, men må fjerne den med dialog. Tenk bare på IRA i Nord-Irland, det bor jo nesten ikke folk på den øyen, om lag en 1 mill i nord og vel 3 i det frie Irland (kall det hva du vil, men de selger guinness der, og så snakker de engelsk og kjører på feil side av veien) da "the troubles" startet. Et feilgrep Bloody Sunday 13 mennesker skutt av engelske paratroopers (fine røde bereter), og så var det et gigantisk bomberaid over hele UK som var "just". Offisiell UK policy "we do not talk to terrorist" uoffiselt "dialog". Så dess flere bryllup som bombes i afghanistan dess flere "just" terrorangrep. UK greide jo aldri å ta IRA. Så det amerikanerne må spørre al-q er "hva er det vi har gjort dere som gjør at dere er blitt så sinte". Og så forhandler man der ifra - de klarer aldri å ta terroristene ut fra en annen verdenskris logikk. Jeg skjønner frustrasjonen din kapitalissmus, men det er vanskelig å få tak i en usynlig fiende, men dialog er nok løsning her, og det skjer nok i stor grad uoffisielt.
Jeg lukter en neokonservativ...
Neste: Sosialister spiser småbarn.
Her var det en del å ta tak i. Dog ikke overraskende. Vi tar det i motsatt rekkefølge. Noe neokonservativt kan det jo leses som. På den annen side SV ved flertall støtte Kosovo aksjonen, betyr det at Kristin Halvorsen nestegang er neocon? Som jeg skriver går jeg ikke inn på en dypere diskusjon kring mål, midler, idealer og realisme i utenrikspolitikken, bare peker på utfordringen.
Ja gjerne dialog, men på et eller annet punkt stopper dialogen, jeg er for å innvilge amnesti til alle medlemmer av Al-quida hvis de legger ned våpnene, for å delta i den politiske diskusjonen. Hvis ikke får vi prøve å uskadeliggjør dem.
Aksel, det er ikke så mye at venstresiden støtter islamofacistene, men at de anser USA for å være en mye større trussel, som skurrer i min verden.
Det er uhyrlig fordi essensen i USAs politikk er vesens forskjellig fra Norge. De har litt større tro på cowboypolitikk, men målet om en global kardemommeby er det samme. I motsetning til islamofascistenes mål om å underlegge de vantro islam.
SV og Hitler var nok mer enn nachspiel kommentar, men likefullt synes jeg den er illustrerende. Hva hadde vi gjort uten USA i kampen mot Hitler?
Og der har kapitistmus en god kommentar m USA ad krigen. Dette ble sagt under Kosovokrigen: Tenk på den negeren i det amerikanske forsvaret (den afroamerikaneren) som har en bestefar som slåss under 1 verdenskrig, en far som slåss under 2 verdenskrig og nå må slåss i Kosovo. Utvilsomt vant USA krigen for Europa, og bragte oss coca cola og hollywood som betaling - og det er "fair". Men man kan ikke trekke inn den j... krigen hele tiden - det blir som om jeg skal plage min tyske nabo og kreve krigserstatning fordi min bestefar måtte grave noen grøfter på en strand en gang på i 45. Mye av kritikken av USA er berettighet, men hva er alternativet? 300 millioner nordmenn og 4,5 mill amerikanere - hvordan ville det gått?
Men hvem er islamofascistene?
Og jeg har for øvrig gitt deg svar på minerva. Om vår godeste venn, Chavez :).
Ettersom det meste i amerikanernes "kamp for demokratiet" kan spores tilbake til ønske om kontroll over oljeressursene og mer penger til støttespillerne i amerikansk forsvarsindustri, synes jeg dette er en noe forenklet innfallsvinkel. Du blander nostalgi med populisme, forsvarer det med nasjonalistisk amerikansk retorikk, og ender egentlig opp på Burger Hill.
:-) Sorry.
for all del, jeg har heller ikke sansen for den kulturrelativismen som gjør seg gjeldende på norsk venstreside, men det luktet litt Hallgrim Berg av dette.....
Jeg leser neokonservatisme ut av den klisjeaktige amerikanske nasjonalismen og den store frykten for islamofascister samt krigshissingen.
Selv om det finnes islamofascister som vil underlegge seg hele verden, så tror jeg alle forstår hvorfor det er urealistisk - de er få, fattige og uten makt.
Jeg er langt reddere for PNAC (project for a new American century), som aktivt driver lobbyvirksomhet for en USA-styrt verden. I langt større grad enn Islamofascistene har USA undergravet mange lands demokratier og støttet smådiktatorer - Saddam Hussein, Nicaragua, Iran, øst-Timor...
...og taliban v/Bin Laden.
Writer'n: Ettersom det meste i amerikanernes "kamp for demokratiet" kan spores tilbake til ønske om kontroll over oljeressursene
Og USA støtter Israel. Landet som alle større oljeprodusenter hater. That does not compute.
Din analyse er pinlig primitiv, irrasjonell, lite gjennomtenkt og umoden.
Sorry.
Det er vel ikke vågalt å påpeke at USAs kamp for demokratiet ikke er prinsippfast. Kommer muslimer (Palestina), sosialister eller populister (Chavez), som i tillegg står i opposisjon til den sittende regjeringenen, til makten, er demokratiet kun for en hemsko å regne.
Bush' fronting av demokratiet kan sies å være et ledd i en strategi for å få inn mer moderate krefter i ledelsen i disse landene, i tro på at flertallet i befolkningen nettopp er moderate. Når denne strategien ikke gir de ønskede resultater må andre ting prøves. Kupp av, og boikott mot, den folkevalgte regjering klinger ikke like bra, men da er diktatur og terrorister fine merkelapper å klistre på de nye demokratiene. Dette legitimerer eventuelle intervensjoner og aggressive tiltak mot demokratiet, for demokratiet(?), i følge Kapitalismus og Bush.
Og Theo, at USA støtter Israel, uten forbehold er også naivt. Som en debattant i debatten om antisemittisme, på Mono i fjor, påpekte sammenfaller USAs støtte til Israel som oftest med egne geopolitiske interesser. Han avfeide tanken om en sterk Israellobby i USA.
Og Kapitalismus. Igjen må jeg stresse nødvendigheten av at du snakker om "fienden" i håndfaste termer. Islamofascistene høres ut som den betegnelsen Rustad på document.no bruker på alle muslimske "fiender av vesten". Er det denne udefinerte gruppen du også sikter til. De som ved å bruke sitt demografiske fortrinn kommer til å spre sine gener og overta Europa? Come on. Slik jeg ser situasjonen, er det ingen samlet muslimsk størrelse som kan true verdensfreden. Derimot kan videre krig "for demokratiet" skape flodbølge i allerede rørt vann - for å dramatisere et kjent uttrykk. Det er nok på dette grunnlag at SV kommer med sine påstander. De tar nok ikke i betraktning amerikanske fredsbevarende FN-styrker og USAs fredsskapende rolle som handelsstormakt. Men de ser at USA stiller seg ovenfor FN, og fører en aggressiv utenrikspolitikk, som i alle fall i mine øyne truer "verdensfreden".
Godt sagt, Akesel Sterri.
Vel, det er forsåvidt et poeng at jeg som Aksel etterlyser burde komme med en mer håndfast definisjon av fienden, siden jeg nå engang våget sammenligningen.
For det første er ikke de islamske fundamentalisene en umiddeltar trussel i forhold til å "ta over verden", ei heller Europa. Jeg er usikker på hvor stor folkelig støtte de har, men nazistene var jo ikke store og farlig fra første stund, de utviklet seg til det med folkelig støtte.
Jeg er enig i at USA gjør alt for mye for å undergrave sin egen autoritet. Men nå det er sagt så er jo agendaen selv PNAC å utvikle liberale demokratier, "pro-business" og "pro-pluralism".
Spørsmålet er hvor lurt det er å bruke militær makt for å få det til å skje.
Og det er i den forbindelse jeg reagerer på SV sin spinnville analyse.
Spørsmålet man må stille er hvem som er agressor og hvem som ikke er det. Eller kanskje rettere sagt om aggresjon er moralsk berettiget.
Fred i min verden er ikke kun fravær av krig, det er etter min mening en tilstand der krig ikke er nødvendig.
Men for all del, jeg skulle ønske USA brukte mer fornuftige metoder i sin, ihvertfall hva jeg anser for å være deres agenda, å støtte liberale demokratier i kampen mot totalitarismen, nøyaktig hva de gjorde under 2.verdenskrig.
Post a Comment