En liten feil, jeg mente en tusenlapp i uken, ikke måneden.
Kontantoverføring er jo faktisk det motsatte av incentiver til arbeid. Har man barn i tillegg, vil det for mange være direkte ulønnsomt å jobbe fremfor å gå på sosialtrygd. Og da ser jeg bort fra ikke-økonomiske fordler med å være hjemme, som at man kan passe barn, slappe av etc.
Så, hva kan man gjøre med det?
Vi må først redusere skattekilene kraftig, feks ved å fjerne arbeidsgiveravgiften og inntektskatten (ca 150 mrd, fult mulig), ihvertfall for lavere inntekter. En heving av dagens grense for kjøp av tjenester uten rapportering, er også lurt.
Deretter bør man delvis fjerne kravet til at man IKKE må jobbe for å få trygd, slik at trygden blir en kompensasjon for lav arbeidsevne. Dette må selvsagt gjøres på en smart måte for å hindre misbruk. Obligatorisk arbeidstrening i regi av det offentlige kan også være et poeng, selv om jeg ikke tror det vil bidra særlig mye.
Til slutt må vi lage en ny sosialhjelp for de som likevel ikke ønsker å jobbe. Denne bør da være betydelig lavere enn dagens, og i større grad være naturalytelser (gratis mat og bolig feks). Tilbake til den gamle fattighjelpen altså.
Bare med såpass kraftige virkemidler kan vi få flere i arbeid. Politikere som sier de vil løse problemet, bør ta dette inn over seg.
Hva tenker du om borgerlønn, Eirik? Jeg går i mitt stille sinn og tenker at det egentlig burde være noe høyresiden og venstresiden kunne være enige om. Det nedbygger statlig byråkrati og er et kraftig velferdsløft. Litt høyere skatter på de 10 rikeste prosentene, og svært mye høyere skatter på den rikeste 1%, men det kan vi jo leve med.
Og jeg tror faktisk at folk flest vil jobbe med _noe_ uansett om deres behov er dekket. Jobbe er for de fleste ikke kun noe man gjør for pengene, men også for å finne mening i tilværelsen. Dessuten skal det jo være sånn at man lett kan heve seg over borgerlønnsnivå ved å jobbe en normal 8-timersjobb.
Interessant nok så var det Milton Friedman som utviklet ideen om borgerlønn - da kalt negativ inntektsskatt.
Det kunne være en ide, selv om jeg er skeptisk, til tross for at jeg er enig i at jobb er noe mer enn penger. Det må jo unektelig være mye å hente i å få bort ALL byråkrati tilknyttet NAV, og så lenge du hatt satt "lønnen" lavt nok, så kunne det være en ide.
Men er nok mer skeptisk nå - enn hva jeg var tidligere.
Borgerlønn er sløsing av penger satt i system. Skal du dele ut penger til folk som i utgangspunktet ikke trenger det? Ønsker du å hjelpe en liten gruppe fattige eller bruke opp oljefondet rasket mulig? Du hjelper heller ikke fattige ved å kutte ut skattene som nevnt her.
6 comments:
Når alle innbyggere er garantert gratis bolig og en drøy tusenlapp i måneden i lommepenger, er det ikke fattigdom i Norge.
Eller hva mener du? Hvor bør en rimelig absolutt fattigdomsgrense gå?
Er vel tilbøyelig til å være enig med deg. Det vigtigste for meg er at det til enhver tid må være incentiver for å arbeide og greie seg selv.
Derfor er det så kortsluttet å tro at fattigdom kan løses ved kontantoverføringer.
En liten feil, jeg mente en tusenlapp i uken, ikke måneden.
Kontantoverføring er jo faktisk det motsatte av incentiver til arbeid. Har man barn i tillegg, vil det for mange være direkte ulønnsomt å jobbe fremfor å gå på sosialtrygd. Og da ser jeg bort fra ikke-økonomiske fordler med å være hjemme, som at man kan passe barn, slappe av etc.
Så, hva kan man gjøre med det?
Vi må først redusere skattekilene kraftig, feks ved å fjerne arbeidsgiveravgiften og inntektskatten (ca 150 mrd, fult mulig), ihvertfall for lavere inntekter. En heving av dagens grense for kjøp av tjenester uten rapportering, er også lurt.
Deretter bør man delvis fjerne kravet til at man IKKE må jobbe for å få trygd, slik at trygden blir en kompensasjon for lav arbeidsevne. Dette må selvsagt gjøres på en smart måte for å hindre misbruk. Obligatorisk arbeidstrening i regi av det offentlige kan også være et poeng, selv om jeg ikke tror det vil bidra særlig mye.
Til slutt må vi lage en ny sosialhjelp for de som likevel ikke ønsker å jobbe. Denne bør da være betydelig lavere enn dagens, og i større grad være naturalytelser (gratis mat og bolig feks). Tilbake til den gamle fattighjelpen altså.
Bare med såpass kraftige virkemidler kan vi få flere i arbeid. Politikere som sier de vil løse problemet, bør ta dette inn over seg.
Hva tenker du om borgerlønn, Eirik? Jeg går i mitt stille sinn og tenker at det egentlig burde være noe høyresiden og venstresiden kunne være enige om. Det nedbygger statlig byråkrati og er et kraftig velferdsløft. Litt høyere skatter på de 10 rikeste prosentene, og svært mye høyere skatter på den rikeste 1%, men det kan vi jo leve med.
Og jeg tror faktisk at folk flest vil jobbe med _noe_ uansett om deres behov er dekket. Jobbe er for de fleste ikke kun noe man gjør for pengene, men også for å finne mening i tilværelsen. Dessuten skal det jo være sånn at man lett kan heve seg over borgerlønnsnivå ved å jobbe en normal 8-timersjobb.
Interessant nok så var det Milton Friedman som utviklet ideen om borgerlønn - da kalt negativ inntektsskatt.
Det kunne være en ide, selv om jeg er skeptisk, til tross for at jeg er enig i at jobb er noe mer enn penger. Det må jo unektelig være mye å hente i å få bort ALL byråkrati tilknyttet NAV, og så lenge du hatt satt "lønnen" lavt nok, så kunne det være en ide.
Men er nok mer skeptisk nå - enn hva jeg var tidligere.
Borgerlønn er sløsing av penger satt i system. Skal du dele ut penger til folk som i utgangspunktet ikke trenger det? Ønsker du å hjelpe en liten gruppe fattige eller bruke opp oljefondet rasket mulig? Du hjelper heller ikke fattige ved å kutte ut skattene som nevnt her.
Post a Comment