Sunday, May 18, 2008

Hva skal staten gjøre?

En av de virkelig grunnleggende spørsmål innen den politiske filosofien er hva staten skal og ikke skal beskjeftige seg med. På hvilket grunnlag kan statens institusjoner gripe inn i borgernes liv? Det er etter min mening det pre-politiske utgangspunkt for å diskutere SVs forslag om obligatorisk barnehage/førskole for 5 åringer.

Mitt liberale utgangspunkt er at staten skal beskjeftige seg med minst mulig, og i så måte har jeg klare ryggmarksreflekser mot denne type statlige inngripen, men ikke dermed sagt at spørsmålet ikke seriøst bør diskuteres. Bakgrunnen for forslaget er å gi barn mer kunnskap og sosial trening, hvilket selvfølgelig er gode intensjoner. Det påstås både fra SV og fra Dagbladet at forskning viser at unger som har gått i barnehage gjør det bedre (kunnskap i vid forstand) enn dem som ikke har gått der. Skal vi tro Dagbladet (og det hender det jo at vi skal) så er det en klar fordel for barn å gå i barnehage fremfor ikke å gjøre det. Veldig mye av personligheten utvikles i denne alderen, spesielt hva gjelder læring og stimulering til kunnskap, hvilket begge deler taler til fordel for barnehager. Nå virker det som om fordelene ved barnehage er ganske godt oppfattet blant norske foreldre, ettersom de aller fleste barn er innom barnehagen før de begynner på skolen. Men hva med de foreldre som av ulike grunner velger alternative løsninger til barnehage, skal disse foreldrene tillates å velge annerledes?

Det enkle retoriske svaret er JA! Selvsagt skal foreldre ha anledning til å velge alternativer, det liberale svaret er naturligvis "valgfrihet". Mon det. Spørsmålet berører utvilsomt den interessante minervadebatten mellom Hilde Bojer og Lars Fr. Svendsen om forholdet mellom barns rettigheter og liberalismen. - Foreldre bør ha rett til å velge på vegne av barna sine bare i den utstrekning valgene ikke er i strid med barnas egne interesser, skriver Bojer. Men som Thomas Sowell så elegant har formulert det; Spørsmålet er ikke HVA som er best, men HVEM som skal bestemme hva som er best. Er det foreldrene eller det offentlige som skal bestemme hva som er i strid med barnas interesse? Med andre ord hvor utvidet skal foreldreansvaret være. Jeg er sterk tilhenger av foreldreretten, men ingen jeg vet om forsvarer foreldreretten in absurdum. Ingen (muligens med unntak av Staff) vil diskutere den grusomme Fritzlsaken i Østerrike med henvisning til foreldreretten.

Spørsmålet er i sin natur ekstremt vanskelig, av den naturlige grunn at synspunktene på oppdragelse varierer. Videre er det forskjell på å fatte dårlige valg for sine barn, og så dårlige valg at det offentlige bør gripe inn. Nøyaktig hvor grensen går for hva foreldre skal tillate seg å gjøre av religionspåvirkning, streng oppdragelse (skal det være lov til å slå eller fysisk irettesette barn - jeg snakker ikke om vold) alkohol, utfoldelse etc. er svært vanskelig å svare på. I hvert fall har jeg problemer med å sette klare retningslinjer for hvor grensen for foreldreansvaret går.

Men er det noen grunn til å tro at det offentlige vet bedre - at samlingen sosionomer, terapeuter, politikere og andre offentlige oppnevnte trolldeigbakende pedagoger vet bedre? Svaret mitt er både ja og nei. Foreldreretten skal stå sterk, det bør til og med være lov til å handle i strid med hva flertallet anser som fornuftig barneoppdragelse. Men bare inntil et visst punkt. Er det snakk om omfattende neglisjering fra foreldrene sin side så er det klart at selv trolldeigbakende barnevernspedagoger vet bedre. En viss grad av "sosial engineering" er nødvendig (så lenge denne dama ikke står for det) for å i det hele tatt sosialisere barn til å bli myndige, demokratisk innstilte borgere.

Jeg er f. eks. tilhenger av at foreldre ikke skal ha lov til å nekte sine barn grunnleggende skole, selv om jeg er tilhenger av at foreldre skal få være med å påvirke/velge HVILKEN grunnleggende utdanning de skal ha. Forskningen forteller vissnok mye om barns utvikling i tidlig alder, og har ikke SV da et poeng om at like muligheter sikres best dersom alle unger får en grunnleggende læringsstimulans fra 4-5 år, uavhengig av hva foreldrene måtte mene? Jo, jeg synes de har et poeng. Jeg har i hvert fall problemer mellom å skille hva som er så hellig med 6-7 års alderen kontra 4-5 års alderen, særlig hvis det stemmer at det er nettopp i 4-5 års alderen, om ikke tidligere, barns læringsstimulans er essensiell, særlig med tanke på senere læringsutvikling.

Det forslaget til SV i sin kjerne dreier seg om er hvorvidt det å ikke sende sine barn på førskole er en så stor neglisjering av barns interesser (for å sitere Bojer) at det offentlige burde gripe inn, og gjøre det obligatorisk. Jeg er enig i at foreldre har et ansvar for å stimulere lærelyst, men hvorvidt obligatorisk barnehage (man kan få stimulert lærelysten utenfor barnehagen også) er løsningen er jeg neimen ikke sikker på.


Også blogget på Minerva

8 comments:

k.west said...

Kva skal SV gjere?

Eg må innrømme at min ryggmargsrefleks mot dette forslaget ligg i at eg føler det underkommuniserast ei tydelig verdistyring og ei forming. Nokon veit kva som er best for ungar, og ser på skuleverket som ein god måte å føre inn dette på.

No er eg tilhengar for eit skuleverk som legg til rette for like rettar til alle, og som kan løfte opp barn frå ressurssvak bakgrunn. No har det jo vorte vist at den norske skulen heller reproduserer slike skilje. Ein vil no altså få ei moglegheit til å byrje med denne reproduseringa enda tidligare.

Det eg ikkje er tilhengar av, er eit skuleverk som legg til rette for kulturell einsretting. Om ein verkelig ønsker eit multikulturelt samfunn (og dette gjeld ikkje berre i høve til innvandrarar, ein kan like gjerne nevne religiøse grupper, ulike versjonar av kristne, steinerskule og liknande), så skyldar ein desse gruppene å få meir fridom, så kan ein jo diskutere grensene for denne fridomen.

Å auke staten si makt over oppsedinga minner sterkt om paternalisme. Serlig når eg ser kven som meiner ein bør innføre dette.

Kapitalismus said...

Vettuge innspill. Men er ikke årsaken til sosial reproduksjon nettopp at skolen eller institusjoner/personer som skal stimulere læringslyst kommer inn for sent, eller sagt på annen måte; Det er forskjell på foreldrenes kulturelle kapital, og denne kapitalen avgjer langt på vei barnas videre fremtid.

Dette er en utfordring - hvordan den skal løses, eller om det i det hele tatt er mulig å løses uten for mye paternalisme, er jeg ikke sikker på.

IvarE said...

Hørte debatten mellom barnehageministeren og V's Dørum på radioen forleden.
Solhjell terpet (nesten desperat) om og om igjen på at noen undersøkelser viste at de som har gått i barnehage greier seg bedre enn andre senere i livet.
Er tilbøyelig til å mene at det stemmer kanskje for noen, men ikke for alle.
Men om det stemmer eller ikke er her mindre interessant:
Solhjell pratet seg hele tiden unna Dørums to stadig gjentatte spørsmål -
1) "Det er vel og bra at alle skal få tilbudet, men hvorfor må det være tvungent?"
2) "Hvis målet er at barna skal lære mer, er det da ikke bedre å fokusere noe mere på de 10 årene barna allerede går i skolen, før du skal påtvinge dem et ekstra år i barnehagen."

Har normalt ikke særlig sans for Dørum, men denne gangen var han god!

Det kom temmelig tydelig frem at SV's mål var ensretting og inndoktrinering, ikke læring!

t!g said...

Meget bra innlegg. Foreldreretten er meget problematisk, som du skriver. For det er et paradoks at man mener folk ikke vet hva som er best for barna, men det vet derimot politikerne. Som jo er vanlige folk...

Visste du forresten at andelen som fullfører grunnskolen i UK er omtrent den samme i dag som før obligatorisk grunnskole ble innført på 1770-tallet?

Samtidig er det mange skrullete foreldre der ute.

Jeg er enig med deg i konklusjonen, nemlig at foreldrene bør velge, men innenfor visse grenser.

Kapitalismus said...

Ivare, jeg hørte debatten på dagsnytt atten jeg og. Jeg synes den var dårlig fra begge sider, fordi den forholdt seg rimelig overfladisk og stort sett diskuterte penger og lærere. Ikke at det er uviktig, men det jeg fant interessant var hvorvidt STATEN skal gripe inn overfor foreldrene på prinsipielt grunnlag, jeg syntes ikke Dørum addresserte det spm idet hele tatt.


Til spm dine.

1) Hvorfor må det være tvunget? Tja det er jo det som er SPM. Men la meg stille spm slik, hvorfor skal grunnleggende utdanning være tvunget, hvorfor ikke frivillig?

2)Forutsetningene for læring i den 10 årige skolen, legges veldig mye på barnehagenivå eller i tidlig alder, altså er spm om at alle barn burde garanteres læringstimuli allerede fra tidlig alder, fordi det har så mye å si for senere muligheter i livet, og at de foreldre som ikke skjønner det neglisjerer oppgaven sin, eller gjør de det?

Jeg er ikke sikker på svaret, men jeg synes ikke Dørum bidro noe positivt i debatten.

Sondre said...

good stuff!

mindre politikk ville være et gode for samfunnet.

Jeg vil ha mulighet til å være hjemme med mine barn, uten at Solhjell med loven i hånd skal komme på besøk og ta dem med seg til barnehagen.

Kristoffer said...

Har skummet litt gjennom dine tidligere bloggposter, og må si du skriver godt og underholdene (se hvor pedagogisk jeg var der(!)). Spesielt fant jeg erfaringene dine med selvproklamert patriot og idiot Heian interessant, dog her tror jeg du skyter litt skivebom. Posten er god nok den, og poengene klare, men når du begynner å snakke om "trolldeigbakene pedagoger" tror jeg du setter opp stråmenn. En slik formulering nærmest fritar deg for videre å ta disse seriøst, samtidig får jeg en følelse at du setter "det offentlige" og sosialister i samme bås, i negativ forstand (mulig jeg overtolker her). Dette kuliminerer nærmest i at om det er et sosialistisk forslag, så er det ugunstig for meg og min frihet og gjør ikke annet enn å sy puter under armene våre...Du spør også om "det noen grunn til å tro at det offentlige vet bedre - at samlingen sosionomer, terapeuter, politikere og andre offentlige oppnevnte trolldeigbakende pedagoger vet bedre?" Du svarer ja og nei, men i sannhet er svaret ditt ja. Forsøket ditt på å "drøfte" dette er ikke eksisterende. Svaret mitt er et utvilsom ja. Vi snakker tross alt om mennesker som har utdannet seg til dette, utdanning som baserer seg på år på år med tidligere forskning. Jeg finner egentlig ikke noe som helst grunnlag for å anta at nybakte foreldre vet noe som helst om barneoppdragelse, annet enn det de kanskje har lest..? Når dette er sagt, er jeg vel tildels enig at hvorvidt man skal sende barn i barnehagen eller ikke kanskje burde være valgfrihet, men kun på et prinsipiellt grunnlag. Faktum er, og vil alltid være, at for å komme noe sted i dag er utdanning avgjørende, utdanning er almenn rett, det bør ikke være opp til foreldre om deres barn skal få nyte denne goden eller ikke. Man skal være forsiktig med å sette sine egne forestillinger om prinsipp i førersete til en hver tid.

Anonymous said...

Bare skumleste innlegget ditt, men det er virket nokså fornuftig.

Det store spørsmålet er hvorfor du støtter Høyre?

Forskjellene mellom Høyre og SV er jo minimale!
Høyre = Enorm velferdsstat
SV = Gigantisk velferdsstat

La heller være å stemme. Ved å stemme på sosialdemokratiske partier som Høyre gir du legiminitet til dritet.