Man skal være forsiktig med å glede seg over menneskers død, så også Jørg Haiders bortgang.
Men personlig er jeg enda mindre glad i hykleri. Jørg Haider gav sammen med Le Pen den europeiske fremmedfientligheten et ansikt, i den forstand at de maktet å samle millinoer av mennesker bak sitt budskap om hat. Haider greide sågar å føre sitt parti til regjeringsmakt i Østerrike, hvilket utvilsomt er en skamplett for landet.
Langt viktigere, eller får jeg bruke uttrykket langt verre enn Haiders død, er det faktum at hans mangeårig fremmedfientlige preken har båret resultater. Haider er borte, men hans hatske budskap lever videre hos altfor mange mennesker. Noe begravelsen hans er et tydelig eksempel på.
Haider var en dyktig demagog, uten tvil var han som person medvirkende til at budskapet fikk så stor oppslutning. Men dessverre forsvinner ikke hatet med Haider. Hadde så vært tilfelle skulle jeg gjerne gledet meg mer over hans død.
Den flotte ideen om Europa og europeisk pluralistisk samling er uten tvil forpestet av folk som Haider og Le Pen. Det er liten tvil om at de av oss som ønsker et mangfoldig og åpent Europa har en massiv oppgave foran oss med tanke på å motvirke de krefter Haider var en protagonist for.
Vi er kvitt Jørg Haider, men det vil ta lang tid før vi er kvitt giften han brukte sitt liv på å spre.
3 comments:
I Norge føler jeg det er rett å kjempe mot rasismeparagrafen av samme argumentasjon som du fører her. At det tross alt er en fordel om man offentlig kan se de man debattere mot.
Fra partidagene i Nürnberg?
Ligner....
Uff.
Ja, dette var svært skremmende!
Post a Comment