De siste tre dagene har jeg avlagt min første visit til Serbia, og tidligere Jugoslavia. Det føltes godt på flere måter. Som sikkert mange nordmenn har fått med seg så har det nylig blitt avholdt et valg i Kongeriket Norge, hvor jeg tør påstå at jeg var over middels involvert. Ved å dra ganske så umiddelbart til Serbia, unngikk jeg også noe av valgets etterdønninger som Vampus skriver om.
Serberne har gjennomgått mange problemer og det unge demokratiet er forsatt skjørt. I så måte gav oppholdet mening til klisjeen om at vi tross alt er veldig priviligert med vårt demokratiske styre i Norge.
Det var også et stort privilegium å få bidra sammen med Jarl Hjalmarson stiftelsen (Moderaterna sin stiftelse i Sverige), i et prosjekt som de har med DSS (ungdomsforbundet), det konservative søsterpartiet i Serbia (partiet til Kostunica).
There is no news like bad News
Det har utvilsomt, og ikke uten grunn, stort sett når det har vært nyheter fra Serbia, vært dårlige nyheter.
Krigen i Jugoslavia, Milosevic, Srebenica og Kosovo, for å nevne noe.
Jeg ville løyet (og det skal man jo prøve å unngå) hvis jeg hevdet annet enn at det samme er tilfelle med meg, desto viktigere å få treffe unge serbere som kan fortelle sine historier, politiske tanker og fremtidige utfordringer. Særlig interessant var det å høre deres tanker om Kosovo. De fleste var klar på at det ble begått overgrep fra serbernes side (begge sider - vel og merke), og at det var svært viktig å bevege seg videre. Det tror jeg er helt nødvendig om Serbia skal evne å ta steget videre. Riktignok ønsker de (som jeg snakket med) å forfølge Kosovo legalt. At Kosovo i hehold til FNs resolusjon 1244 skal tilhøre Serbia, og at et brudd med dette kan ikke forekomme uten Serbias godkjennelse. Det har jeg full forståelse for. Og det bærer for langt av sted i dette innlegget og utdype nærmere om spenningen mellom seperatisme vs enhet i sin alminnelighet.
Jeg hadde gleden av å presentere noen utfordringer på demokrati og menneskerettigheter. Det meste interessante diskusjonen kom da jeg utfordret dem på hvorvidt "Homofilt ekteskap" bør være en menneskerett, som også gikk direkte inn på forholdet mellom majoritetsbestemmelse vs minoritetsrettigheter. Mange mente at Serbia "ikke var klar for en slik lov enda", men at det ville komme. Noen var tilhengere og noen var skeptikere. Jeg forsøkte etter beste evne å leve opp til det Ibsenske etos - "mitt kall er ei at svare, kun at spørre".
Practice - dont preach
Det var ihvertfall bra å praktisere demokrati. Det kan knapt overdrives betydningen av god politisk kultur, noe de fleste av deltakerne mente Serbia manglet, og ville selv svært gjerne bidra til at det ble forandret.
Jeg tilbringte onsdag og torsdag i Palic, Vojvodina (nær Ungaren) og fredag i Beograd. Siste kvelden hadde jeg gleden av å tilbringe aftenen med tidligere vise-innenriksminister (venn av min fetter) som kunne fortelle mye om utfordringene for Serbia.
Ingen tvil om at de er det mange av. Men jeg tror Serbia har bedre forutsetninger enn på lenge for å løse dem!
2 comments:
Hei Eirik, Spennende å høre fra Serbia - utfordringen på homofilt ekteskap minner meg om noen workshops om likestilling på Balkan og i Moldova. Kan fort bli hett og litt ubehagelig, men det er utrolig viktig og riktig å løfte verdispørsmål.
Har bare et par spørsmål: dere samarbeider altså med DSS, jeg ville nesten forventet DS/ZEP, men fair enough. Hvordan vil du sammenlikne ungdomsorganisasjonen med moderpartiet, særlig på Haag-samarbeid og EU-integrasjon- som fort nærmer seg en post-nasjonalistisk v nasjonalistisk konfliktlinje, tatt i betraktning at:
- DSS har en veldig dårlig trackrecord på samarbeid med krigsforbrytertribunalet i Haag. Diskuterte dere f.eks. Mladic, eller Karadzic, frifinnelse av albanske tiltalte osv?
- Etter Kosovos uavhengighetserklæring har også moderpartiet vært lite konstruktive ift EU. Kostunica ville stemme mot avtalen som ville bringe Serbia nærmere EU (interim SAA) og nekter å gå med på ensidig serbisk implementering som Tadic jobber for frem til EU gir grønt lys for krigsforbrytersamarbeid (som igjen er forutsetning for EU søknad, kandidatstatus, forhandlinger, medlemsskap). Det er nesten kommet dithen at det nye partiet til den tidligere de facto lederen av de radikale (nasjonalistene) og presidentkandidat, Nikolic fremstår som mer pro-Europeisk enn Kostunica.
Hei Lars.
Den tidligere vise- innenriksministeren (medlem av Tadic sitt parti), hadde ikke mye positivt å si om DSS, og sa vel mye av de samme tingene som du skriver her.
Vil påpeke at det var Svenske Moderaterna sin stiftelse som var partner, og jeg ble spurt om å bidra. Mitt inntrykk var at ung.org var veldig europeisk orientert. Og de var også opptatt av å erkjenne serbiske overgrep - men påpekte at det også var andre som var skyldige i overgrep.
De jeg snakket med mente at Tadic bøyde seg for mye i spm om Kosovo og EU. De var absolutt ikke imot EU, snarere tvert imot, de var veldig tilhengere av integrasjon. Men altså ville de forfølge Kosovospm legalt, at det skulle være en del av Serbia og at det måtte fremføres til tross for at det kunne komplisere forholdene til EU. Jeg har forståelse for det argumentet.
Men jeg deler også ditt inntrykk av Kostunica sin vrangvilje, og det ble som skrevet nevnt av hun jeg snakket med på fredagen, som var ganske opprørt over at DSS kunne komme til å bli medlem av EPP. Det skal jeg ikke ha for sterke meninger om, men mitt inntrykk av ung.bevegelsen var veldig positiv, i den forstand at de var optimistisk og pro-europeiske.
Post a Comment