Mye har blitt sagt om norsk presse. Her er noen ord til.
Klassekampen hadde igår en sak om stortingsrepresentanter og gratisreiser. VG følger opp idag. For all del, det er viktig at pressen er kritisk overvåkent til politikeres bruk av penger, og flere politikere har lagt ris til egen bak ved å opptre særdeles smålig opp gjennom årene. Og saken med Talleraas og Magnus Stangeland viser at det er grunn til å være på alerten mot misbruk (det vil si de er ikke dømt juridisk, men tiltalt, og alle er uskyldig til det motsatte er bevist).
Mitt poeng er at den saken som nå kjøres, om hvorvidt Stortingsrepresentanter skal kunne benytte seg av gratis reiser er et uttrykk for smålighet. Og selv om skattemyndighetenes innsigelser muligens gjør det til en nyhetssak i seg selv, så synes jeg at Stortingsrepresentanter i kraft av sitt embete, burde reise gratis rundt om i landet. Jeg synes det er liten vits å skille strengt mellom privat og offentlig tjenestereise, ettersom Stortingsrepresentant er noe man er 24 timer i døgnet og ikke bare mellom 08-16. Videre har mange av representantene hjemsted utenfor Oslo, som ytterligere styrker argumentet om at dette burde være en ikke-sak.
Jeg er veldig for at representanter på Stortinget som øverste folkevalgte har gode forutsetninger og betingelser for å gjennomføre sitt virke. Det finnes naturligvis en grense, slik vi har sett i Storbritannia, men jeg synes vi er langt fra den grensen, og når pressen ønsker å kjøre en sak på misbruk av offentlige midler eller tvilsomme ordninger, så burde fundamentet være bedre enn hva tilfelle er med saken om hvor og når representantene reiser.
7 comments:
Det som er litt merkelig i reportasjen er at fly ikke er nevnt med et ord.
Dette har de i storting og i regjering hatt gratis i mange år.
Jeg har selv hørt Siv Jensen fortelle om at hun selv bare bestilte en flybilett fra jobb og fløy så til Stavanger etter kl 17 for så å returnere med morgenflyet dagen etter.
Dette da altså for å besøke ei vennine som hun sa hun i tillegg besøkte ofte.
Er det smålig å syns dette er feil og at det er skattebetalerene som skal betale våre represanter for alle mulige reiser innad i landet??
I jobbsammenheng skal de naturligvis slippe å betale men ikke kom med piss at dette er smålig når det gjelder private reiser..
Faktisk tjener våre politikere langt mere en det du og jeg får vite nettopp pga alle det frynsegoder de har.
Hvis sjefen min spanderer busskort på meg må jeg betale skatt av det. Og så er det plutselig SMÅLIG å forvente at politikere, som til og med tjener utrolig mye mer enn meg, skal betale skatt av gratis private reiser?
Bra at stortingsrepresentantene også får se den byråkratiske siden de sitte og vedtar. Kanskje, spesielt de sosialistiske som stadig skal ha mer kontroll og regler som ikke fungerer.
Ser ikke noe som helst problem i at de må betale skatt. Og det rokker da ikke på noen måte ved at arbeidsreiser skal betales av arbeidsgiver.
Alle andre som får et slikt gode fra arbeidsgiver må betale skatt av fordelen. Alternativet er å si nei takk til denne frynsen, og heller skrive reiseregning for faktiske reisekostnader.
Og spesielt for stortingspolitikerene er denne frynsen til rent privat bruk. Den dekker kostnadene til/fra jobben som alle andre må betale selv (prøv ikke å fortelle meg at de ikke bruker kortet, jeg har selv ved 3-4 anledninger hatt en av dem ved siden av meg på toget om morgenen og sett ham vise det til kontrolløren), og ferie/hjemreiser. De flyr eller kjøres stort sett når de skal på offisielt besøk et sted.
Poenget her er jo ikke at det er galt at de får gratisreiser, men at politikerne mener at det er urimelig at de skal skatte av de private gratisreisene men rimelig at andre gjør det.
Det er mange andre grupper som også bor langt fra jobben og som også har jobben med seg hele tida. Hvis det skal være unntak for stortingspolitikerne bør Stortinget rett og slett vedta det, og ikke bare lage unntak for seg selv.
Jeg er enig med deg Bjørn. De burde vedtatt at det er en ordning som representanter nyter godt av. Ikke først og fremst som et frynsegode - selv om det også er tilfelle - men som et incentiv for å komme seg ut av tinget og rundt omkring i landet.
Jeg tror tross alt at de aller fleste vil forstå at representanter har reisekort, og at det veldig ofte er ganske meningsløst å skille mellom privat og offentlig reise som parlamentsmedlem.
Jeg er med på at det av og til er vanskelig å skille mellom privat og offentlig, men samtidig er det nok også en del reiser som det er lett å definere som enten det ene eller det andre.
Jeg mener altså at det er for lettvint å lage strenge regler for andre og så lage uskrevne unntak for seg selv ut fra en logikk om at "de fleste vil forstå at..." Det vil være en nyttig øvelse å formulere hvilke kriterier som tilsier at akkurat de skal ha unntak, og så vedta disse som generelle regler. Kanskje det viser seg (overraskende for politikerne?) at det er andre som også har behov for å reise mye i jobben og som synes det er noe heft å måtte skille mellom jobbreiser og privatreiser... :-)
Post a Comment