Det er en kjent sak (ihvertfall burde det være) at det er lettere å organisere særinteresser enn allmenninteresser, hvilket langt på vei forklarer hvorfor vi har en absurd landbrukspolitikk. Det er enklere for bøndene å organiserer sine særinteresser, enn for den stille majoritet (allmenninteressen) å forsvare forbrukerinteressen.
Det særlig absurde med norsk landbrukspolitikk er at det samtidig som den stenger verdens fattige utenfor det norske markedet, så bruker vi masse penger på å subsidere arbeid som ikke har fremtiden foran seg, og som hadde gjort bedre nytte i andre industrier. Det er altså både lønnsomhetsbetraktninger og kvaltitet som taler for at Norge burde forandre sin landbrukspolitikk.
Den samme mekanismen ser vi nå for åpen scene i diskusjonen om lokalsykehus. Det er særdeles lett å organisere motstand mot å legge ned lokalsykehus (særinteresser) uansett hvor fruktbart slike nedleggelser vil være for kvaliteten i norsk helsevesen (allmenneinteressen), inkludert for de personene som bor i områder hvor lokalsykehus blir nedlagt. Dette fordi god kvalitet i helsevesenet fordrer sentralisering, store miljøer og erfaring. Og man kan veldig lett måle dette ved å se på hvor mange flere som dør av sammenlignbare sykdommer/operasjoner på lokalsykehus kontra større sykehus. Som en kamerat av meg, med god innsikt i norsk og internasjonal helsevesen uttalte når vi sammen ferierte i NYC, "Hvis jeg skal bli skutt, så vil jeg bli skutt her - i NYC har legene god erfaring med å takle skuddsår"
Diskusjonene kring lokalsykehusene er med andre ord helt lik diskusjonen om landbrukspolitikk, med påfølgende fornuftsstridige resultat i form av dårligere ressursallokering og kvalitet.
Å høre Ridla, radla, didla, dadla (også kjent som Liv Signe Navarsete) prate om behovet for å bevare lokalsykehus, blir litt som høre Paven fortelle om Jesus - ikke særlig overraskende, men ikke mer troverdig av den grunn. Desto mer oppmuntrende å høre Jan Bøhler.
Personlig er jeg nesten alltid for å kutte, legge ned eller slå sammen, ettersom det er politisk svært vanskelig, og sannsynligvis "long overdue" i de fleste tilfeller.
Lokalsykehusdebatten er intet unntak.
5 comments:
Likte spesielt delen om "Ridla, radla, didla, dadla" :).
Men jeg er enig med deg i at lokalsykehus ikke er like lønnsomt som større sykehus. Ikke minst uforsvarlig.
Man kan vel også trekke inn kommunesammenslåing, at det blir tryggere og mer driftsikkert med større kommuner enn små kommuner, og mer lønnsomt økonomisk.
Samme argumentet gjelder for kommunesammenslåing. Det er tegn på oljerus, når samfunnet ikke greier å foreta fornuftige økonomiske prioriteringer.
Hva synes du de som bor i distriktet, og som følge av en nedleggelse nå har en kjøretur på flere timer til nærmeste sykehus, bør gjøre?
Dette er ikke det samme som om rådhuset er lenger borte eller det ikke blir drevet jordbruk i bygden lenger. Derfor er det litt rart at du prinsipielt er for nedlegging.
... og jeg mener ikke at staten har ansvar for å tilby hver eneste fastboende i Norge, hvor enn han/hun måtte bo, akkutte helsetjenester, men her er det faktisk snakk om en del folk. Da synes jeg det er for galt at en også legger ned akuttberedskapen. Men ikke du?
Nei - ikke meg, jeg irriterer meg litt over at vi ikke kan få opp fakta i denne diskusjonen. Hvor mye koster det ekstra å ha lokalsykehus, hvor mye går det på bekostning av kvalitet, dette er jo medisinsk bedømmelse. La oss få en nettside hvor vi ser dette tydelig slik de har i Danmark.
Jeg mener det går fint an å frakte folk med virkelig akutte problemer fra Møre til Trondheim. Og ihvertfall ikke noe problem å sende folk avgårde rundt om i landet hvis det er en planlagt operasjon. Egentlig burde vi utvikle et europeisk samarbeid.
Post a Comment