En av mine favorittsitater tilhører den amerikanske sosiologen og økonomen Thomas Sowell og lyder: "The first lesson of economics is scarcity: There is never enough of anything to satisfy all those who want it.The first lesson of politics is to disregard the first lesson of economics"
På intet område passer beskrivelsen bedre enn i norsk helsesektor, hvor klagingen ser ut til å følge proporsjonalt med utgiftsøkningen.
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen tar til ordet for tøffere prioriteringer, ganske enkelt fordi også i norsk helsevesen er det knapphet på ressurser, sammenlignet med ønskene. Det faktum at det er helsedirektøren og ikke norske politikere som reiser debatten er påtakelig og beskrivende for feigheten som dominerer norsk politikk.
At tidligere minister og nå direktør for legemiddelindustrien Karita Bekkemellem reagerer negativt er knapt overraksende, med tanke hennes nåværende arbeidsgiver. Men dersom hun har bedre forslag så må hun jo gjerne fremlegge disse. Eller kan det jo tenkes at hun mener det ikke er nødvendig å prioritere...
Vil dette medføre økte forskjeller? Ganske sikkert. Er det likevel nødvendig? Absolutt! Men aller viktigst er i første omgang at debatten reises og at de som er imot å prioritere avkreves svar.
OPPDATERT SØNDAG
Siv Jensens siteres i VG-søndag på at det er "etisk forkastelig" å sette prislapp på et menneskeliv. For FRP-lederen skal det åpenbart ikke stå på penger. Men legg merke til at hun ikke begrunner eller frembringer alternativer til Larsens utfordringer om nødvendigheten av å prioritere i helsevesenet.
Attpåtil uttrykker Siv Jensen vemmelse over Larsens utfordring og kaller det en farlig debatt. Jeg vil nå mene at det er langt farligere ikke å ta debatten. For uansett hvor mye politikere prøver å innbille folk at det ikke er knapphet på ressurser i helsesektoren og at det således ikke er nødvendig å prioritere, så er stikk motsatt tilfelle. Prioriteringer foretas hver eneste dag - spørsmålet er hvilke retningslinjer som skal ligge til grunn for disse.
Forening for muskelsyke hiver seg på hylekoret. Som resten av kritikerne vil heller ikke foreningen for muskelsyke skissere noen alternativer. De har antageligvis nok med å sutre!
16 comments:
Om man har en kone med kreft. Ser man realitetene.
Penger kan ikke kjøpe verdigfulle år i det uendlige.
Den som har donert mest til kreftsaken, donerte 1/1000 del av sin formue. Lat oss alle gjøre det samme. Nok blir det ikke, prioritert etterbehandling får man okke som.
Ha en god debatt, eller ordheim. Ta sågar tjangsen på ett frø, bruk det du har.
the1mov@me.com
Helse rasjonering.
Var det kansje dette amerikanerne demonstrerte mot for ca 2 måneder siden? Økte skatter begrenser borgernes evne og frihet til å jobbe hardt og spare selv, slik at de kan ta vare på seg selv og familien.
Når eldrebølgen slår til, tror jeg nok mange naive, godtroende, nyttige idioter får seg en oppvåkning. Alle som har advart mot dette er blitt latterliggjort, og beskyldt for å være uhøvlede egosentriske kapitalister som ikke vil bidra til fellesskapet.
Tror ikke mange under femti i dag i fullt arbeid kan forvente seg pensjon når den tiden kommer.
Industien blir lagt ned. Norske bedrifter skal skal konkurere mot India og Kina som er fritatt fra klimaavgifter og har suicidale arbeidere på slavelønn. Merk dere hvordan kritikken mot diktaturer som Kina fra norske styresmakter har stilnet, og handelsavtaler og relasjonsbygging nå er i siget.
Halve Norge eller mer har NAV som utbetalende arbeidsgiver (ansatte/uføre/sykemeldte). Ja jeg er en av dem, jeg er offentlig ansatt. Vi bor i et land der vi nesten ikke har vediskapning. Klart helse og sosialarbeidere skaper verdier på et emosjonelt plan. Byråkratiet ansetter Saksbehandlere og dermed skapes jobber, men dette gir ingen økonomisk verdiskapning, bare mer byråkrati. Den dagen vi ikke har eller får lov til å selge/bruke olje eller gass, da er det bye bye velferdstat.
Ja, det er jo rimelig og som forventet av en viss type av politiker. Bare pøs på millionene til muslim-innvandrerne og sløs bort pengene på u-landshjelp og skogen i Indonesia. De gamle syke kan jo ikke arbeide lenger og fylle lommene til industrialistene som de gjorde i de 50 lange år de jobbet. Nei, gamling, du er blitt for dyr, vi ansetter heller en kineser som jobber for småpenger. Takk skal du ha for lang og trofast innsats, så nå kan du bare krepere. Ha det.
Dette kalles "etikk" på pengespråk.
Typisk FRP populisme!
Selvsagt MÅ vi sette en pris på menneskeliv, selv hvor ufint det høres ut.
Siv Jensen beskylder helsedirektør Bjørn-Inge Larsen for å måle et """HVITT""" menneskeliv i penger, når han sier nei til livgivende kreft- og hjertebehandling fordi det er for dyrt.
FIXED!!
Hei
Du glemmer bare en vesentlig sak. Hva med forsikringspremien du har betalt inn over 40 år? 7.8% av lønna du har er denne premien på. Rett nok har du aldri fått en polise og du er avhengig av hvem som styrer. Tenker vi størrelse på premie tror jeg forsikringsselskapene er interessert.
Må vi bare akseptere at dette er tyveri?
Hei Freddy - det er en viktig påpekning. Hvis man vil ha såkalt millimeter rettferdighet, så er vel det amerikanske systemet det beste, selv om ikke det heller er feilfritt.
En maksgrense må det være uansett hvor lite populært det høres ut. Noe annet er selvsagt urealistisk for alle unntatt en bitte liten minoritet som har mer penger enn de klarer å bruke opp.
Undres på hva du hadde sagt hvis du selv var rammet?
Bra blogpost!
@freddytangnes Jeg synes at det vil være riktig å se på Folketrygden som en forsikringsordning. Og benytte anledningen til å modernisere Folketrygden - få mer tydelighet i hva man får og ikke får, muligheten til å tegne privat forsikring "på toppen" av offentlig forsikring. Dette må gjøres slik at befolkningen kan å ta stilling til egne forventninger og stille politikere ansvarlig for hvordan systemet fungerer i praksis. Systemet idag er ganske tåkelagt og man må være både jurist og lege til å forstå hvordan det virker.
@kapitalismus Jeg er ikke ekspert på det amerikanske systemet, men synes ikke det er det beste ... kanskje i fremtiden. Jeg synes at helseforsikrings- og farmasøytiske bedrifter i USA har altfor for mye makt og innflytelse og påvirker hvem som skal få dekning og hvordan. Noen må ta seg av de som ikke har råd -- hva ellers er poenget med et samfunn? Vi må trekke på gode ideer andre steder og få til bedre internasjonal samarbeid men vi må finne løsninger for norske forhold.
@Bente Jeg kommer helt sikker til å ha store forventninger til det offentlige til å hjelpe meg. Derfor ønsker jeg å vite hvor grensen går siden vi har ikke uendelige med ressurser. Jeg tar Bjørn Inge Larsens kommentarer som oppfordring for offentlig debatt der det norske folket må begynne å stille krav og styre egne forventninger.
Sik taler en mann som aldri har opplevd motgang i livet. Det er så fælt å høre på hvordan uvitenhet skaper kvalme og harme blant folk har opplevd problemer. Kanskej vi kan begynne å se på organiseringen i helsesektoren og på alle milliardene som SUGES ut til lønninger til håpløse ledere og byurokrater i stedet for å sette en prislapp på et menneskeliv.
Som helsedirektør bør Bjørn Helge Larsen ha seg god for en slik kommentar. Men håper at den vekker opp ørene og øyene til landets store trygdesnyltere, som jeg tror ganske sikkert at hvis vi hadde vært dem foruten ville ikke Larsen kommet med slikt utsagn. Der er pengene som mangler. Stram heller inn der hos de som ikke trenger å være uføretrygdet, de har jo et liv uansett istedet for ødelegg for de som treng pengene mest.
Sett ned strengere kriterier for uføretrygd, opphev alle uføretrygdede, be de sende inn ny søknad beskjed om at forbered dæ om å starte i jobb når behandlingstiden av søknaden er over. Sikker på at man lett kunne kuttet denne ned med 30-40 %. Det må settes større krav til befolkningen. Enkelt å greit. No er folk for sytete.
80-90 % av utgiftene i helsesektoren er lønnsutgifter. Og andel administrasjon og byråkrati har trolig økt betraktelig senere år, uten at det har vært behov for det. Synes det er for mye penger som går til prosjekter som ikke har noe for seg, men som må gjøres for ha gjort det. Det er sløsing med peng. Og fjern en del unødvendig papirarbeid hos de helseansatte. Det er altfor mange oppgaver idag som ikke er relatert til pasienten som kunne vært unngått. Derav mer effektivitet.
Øk andelene for legehjelp, det er mest sosialistisk og da er vi alle med å bidra til å holde ordningen som er idag, og det blir ikke forskjell på folk. Idag koster det 295 kr for time hos spesialist på sykehuset, dette er ikke mer enn hva lørdagsmiddagen koster, eller halvparten av en bytur på lørdag koster. Kan fint økes med både 100 og 200 kr. Er man syk så betaler man for å bi utredet.
Og en siste ting, det er medisiner som koster. Man kan med fordel øke egenandelstaket fra de omkring 1800 kr det er idag til 3000 kr. Man kan også sette mer press på legemiddelindustrien og presse prisene ned.
Ergo det er mange andre virkmidler man kan bruke for å beholde ordningen som er idag. Staten, regjeringen, kommunene og stortinget må ta i tak og bli tøffere.
Huske når man gikk på ungdomskolen og videregående av vi hele tiden fikk beskjed om at vi hadde ansvar for egen læring, og derav indirekte for senere yrke. Og nu når folk blir arbeidsledig skal Nav sy puter under albuene til folk. Still strengere krav og heller la de råtne med arbeidsledighetstrygd.
Egel.. Det er 70 tusen registrerte arbeidsledige.-.friske..det er ikke jobb til alle de uføre og de på AAK du vil ha i jobb. NAV sliter faktisk med å få plassert folk som er på arbeidsavklaringspenger. Det offentlige øker sine stillinger med rekordfart, men der skapes ikke inntekter,- det forbrukes. man burde kutte kraftig på papirflyttere/byråkrater....men da må de også ha en produktiv jobb et sted.Politikerne har ikke gjort særlig mye for å beholde industrien,legge til rette for nye arbeidsplasser annet enn alt som tilhører olja, og når olja ikke skal brukes lenger, går det ad undas med velstandslandet uansett. Halve landet ender i eldrebølgen..delt opp i pleietrengende og pleiere.
Men ideen om høyere egenandeler er ok..gradert etter inntekt..de som tjener mest, kan betale mer.. mye mer faktisk.
Elitisten i meg må være litt enig med Siv Jensen. Det er kanskje et paradoks. Men beslutninger om helserasjonering er ikke et pent syn, og river i våre moralske ryggmargsreflekser.
Vi må nemlig ikke bare stille oss spørsmål som "hva er et menneskeliv verdt", men også "hvor mye mer er enn 5 år gammel jente verdt enn en 80 år gammel dame". Egner det seg virkelig for offentlig debatt? Kanskje bør helseøkonomer ta disse beslutningene i det stille, basert på generelle instrukser om nyttemaksimering.
Hvor ble mitt innlegg her slettet? Aldri vist? Driver du sensur av egen blogg, Eirik Løkke? Var det plagsomme ord jeg la igjen her, noe du fant ubeagelig?
Nå skal jeg ikke skryte på meg all verdens livserfaring, men for de fleste fortoner de første 30 årene som en relativt behagelig opplevelse. Da er det lett å være litt "menings-bajas" når sykdom virker å være noe som bare rammer andre. De neste 30 årene vil kanskje gi deg andre erfaringer og du vil forhåpentligvis se på de holdninger du har i dag som temmelig umodne.
Post a Comment