Monday, November 01, 2010

Teapartytime

“Politics is just like show business. You have a hell of an opening, coast for a while, and then have a hell of a close” Ronald Reagan.

Tirsdag, natt til onsdag norsk tid, går amerikanske velgere til urnene for å stemme på dugelig og mindre dugelig kandidater. Det er naturligvis knyttet stor spenning til utfallet, men allerede nå kan vi med stor sannsynlighet si at den såkalte tea-party bevegelsen kommer til å utøve vesentlig innflytelse. Personlig er jeg ambivalent med hensyn til Teapartyaktivistene. Fokus på fiskal ansvarlighet er både riktig og nødvendig, men dessverre ser det ut til å følge med et par skrullinger på veien, type Christine O`Donell; I am not witch – I am you…

For nordmenn flest er det bortimot komplett uforståelig at Republikanerne kan ha noen som helst støtte blant det amerikanske elektoratet. Det er muligens lettere å forstå hvis vi tar med i ligningen at norske aviser daglig presenterer stereotyper som grenser til ren parodi, hvor Demokratene er de gode og Republikanerne (GOP) de onde. Det burde knapt komme som noen overraskelse, og gjør det vel heller ikke, at norske aviser verken er balansert eller egnet som gode formidler av amerikansk politikk. Ihvertfall ikke hvis opplysning og forståelse er det man ønsker å tilegne seg. Om så er tilfelle, er amerikanske medier/nettsteder langt å foretrekke (gode forslag se nederst i bloggposten).

Misforstå rett. Jeg har store problemer med deler av politikken til GOP. Partiets vekt på verdier, dvs kristne verdier, med påfølgende reaksjonære syn på homofili og sekularisme er fornuftstridige. Den til dels skarpe, men substansløse retorikken fremstår som anti-intellektuell (og det er ikke ment som noe kompliment) og tiltaler meg svært lite. Ei heller Sarah Palin.

Jeg savner konservative politikere i tradisjon fra Goldwater/Reagan, med vekt på mindre stat, større frihet og reell fokus på reformer som innebærer fiskal ansvarlighet. Da kan man ikke gjøre som Bush jr. og GOP holdt på med i åtte år, bruke penger som fylle sjømenn, redusere skattene, uten å dekke inn på utgiftssiden. En politikk som Obama og Demokratene har forsterket, noe som gjør at neste års budsjett får et rekordstort underskudd.

Om jeg tør håpe på noe under mid-term election, så er det at Teaparty-bevegelsen evner å adressere budsjettunderskuddet i tiden som kommer. Jeg er villig til å godta mye rart, også fra Christine O`Donnell, hva gjelder obskure synspunkt på evolusjon, kristendom m.m, dersom hovedsaken er fiskal ansvarlighet. Dog er jeg ikke like sikker på at det amerikanske elektoratet virkelig er klar for omfattende endringer i social security, som innebærer mindre offentlig ansvar. Anne Appelbaum har skrevet glitrende om amerikaneres dobbeltmoral på Slate.

Tips
Jeg tror GOP tar huset, mens Demokratene beholder flertallet i Senatet. GOP vil også dominere guvernørvalgene. Hvilken posisjon Obama kommer i med hensyn til gjenvalg gjenstår å se. For god oversikt se Monticello Societys hjemmeside.

For gode amerikanske nettsider, med betydelig større nerdefaktor, anbefales:

Realclearpolitics
538 - Nate Silver
Politico

Oppdatert Onsdag morgen
I tråd med de fleste prediksjoner vant Republikanerne mange seter, men ikke mange nok til å ta både Huset og Senatet, sistnevnte ser i skrivende øyeblikket ut til å bli Demokratisk med 52/53 mot 47/48. Huset skifter fra Demokratisk til Republikansk flertall, hvilket gjør den politiske situasjonen krevende. Hva Obama nå velger å gjøre er det knyttet betydelig spenning til. Og det med god grunn. Både presidenten og den nye Majoritetslederen John Boehner har signalisert vilje til samarbeid, hvorvidt dette materialiserer seg i konkret handling er et helt annet spørsmål.

Rand Pauls Senatsseier i Kentucky, etterfulgt av en glitrende tale om amerikansk eksepsjonalisme var utvilsomt kveldens høydepunkt. Avvisningen av legalisering av Marihuana i California var den største skuffelsen. Det er delte meninger omkring rollen til Teaparty, noen hevder at deres (påståtte) ekstreme synspunkter kostet GOP Senatet. Mon det. Utvilsomt var Sharon Angle i Nevada og Christine O`Donnell fringes, og åpenbart for ekstrem til å bli valgt. Men samtidig har Teaparty brakt med seg store doser vitalitet, og det er usikkert hva mer moderate kandidater ville bidratt med i dette valget. Teaparty bevegelsen har fåt inn mange spennende kandidater som har lovet å gå til kamp mot Washington, mot offentlige utgifter og ikke minst lovet å restuere fiskalt ansvar. Nå gjenstår det, for å parafrasere et gammelt amerikansk uttrykk "To cut your money where your mouth is"!   

8 comments:

Dahlo said...

Jeg håper virkelig på et mirakel i dette valget, og miraklet jeg håper på er at amerikanerne ikke glemmer hvem som kjørte landet på skraphaugen.

Snakket om mindre statlig styre er håpløst. Det var i praksis det vi hadde i åtte år med W. bak rattet. Det var et type scenario som minner meg om bukken og havresekken. Takket være denne laxe
holdningen til statlige kontrollorganer, fikk vi bankkrisen og BP lekkasjen. Markedet regulerer seg sjøl!!? Tror ikke det. Hører man på retorikken til GOP og deres meningsfeller i Tea partyene vil man fort forstå at de ikke har noen
anelse for hvordan de skal fikse de store problemene USA er i. Hva gjør man da? Man anklager motstanderen, og legger hinder i veien for reform. Det er tragisk hvor upatriotiske og respektløse GOP har vært mot Obama og hans regjering. I en tid hvor de fleste amerikanerne befinner seg i en sitasjon med store prøvelser, har GOP igjen vist at de er et parti for særinteresser. DET er det siste USA trenger nå.

Judith said...

interessant artikkel.

Anonymous said...

Dahlo synes aa vite hvem som kjoerte usa til skraphaugen . Jeg lurer paa om Dahle kan svare paa hvem som kjoerte Norge in til aa vaere Nordens foerste Muslim stat

Dag Kvello said...

GOP var (trykk på var) ett parti som hadde konstitusjonen i ryggen.

Nå er det dessverre hjemsøkt av tilbakestående, fanatisk religiøse skrotinger (både kristne og politiske religiøse).

Det er lite intelligens og fornuft å spore i deres argumentasjon mot Obamas politikk og det finnes ingen vilje til dialog, kompromiss eller samarbeid.
Det er tydelig at de ser det som sin oppgave å sabotere alt Obama gjør, uavhengig av om det er skadelig for USA eller ei.

De skøyt seg selv i venstrefoten, nå tar de ladegrep og skyter seg i høyrefoten.

Anonymous said...

Virker som om folk flest her ikke kjenner til
hvem som satt ved makten da “finanskrisen” satte
inn. Ta også en titt på hvem som hadde flertall,
da Bill Clinton var president og det var gode
økonomiske tider.

Clinton var president fra 20. januar 1993 til 20.januar 2001

Republikanerne hadde flertall i Senatet og The House of representatives
fra 1994 til 1999.

I 2001 så fikk Demokratene tilbake flertallet i Senatet, men republikanerne
beholdt flertallet i The House of Representatives.

I 2003 fikk republikanerne tilbake makten i Senatet og beholdt flertallet
i The House of representatives.

I 2007 tok demokratene over makten i Senatet og i The House of representartives.

Så, hvis dere skal gi Bush skylden for at økonomien var dårlig når Obama tok over,
så må du nok også gi demokratene skylden for dette. De satt nemlig med flertall
de siste to årene Bush var president. Finans krisen begynte i 2007 og har ennå
ikke sett sin ende.

Republikanerne hadde flertall i begge hus mens Clinton var president og det var oppgang og gode tider.

Studer fakta før dere alle kristiserer!

Tearr said...

dahlo:
Bush regjeringen hadde også økt statlig styre, ikke mindre statlig styre.

Karsten Eig said...

Kapitalismus skrev: "Jeg er villig til å godta mye rart, også fra Christine O`Donnell, hva gjelder obskure synspunkt på evolusjon, kristendom m.m, dersom hovedsaken er fiskal ansvarlighet."

Jeg kan forstå hvor du vil hen, man må inngå politiske kompromisser, men dersom fanatisk religion og vitenskapsfiendlighet får gjennsomlag i amerkansk politikk kan det i verste fall underminere USAs lederskap som forskningsnasjon - inkldert de økonomiske konsekvensene det vil få. En nasjon som styres av irrasjonalitet vil bli sterkt svekket.

Karsten Eig said...

@Anonym:

Det blir for enkelt å si at Clinton styrte i gode tider og Bush i dårlige. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet.

Grunnlaget for finanskrisen er komplekst og omfatter USAS høyrevridning og økte sosiale ulikhet fra Reagan og fremover, en stillestående reallønn som amerikanerne kompenserte for med kredittkort, Clintons politikk for at alle skulle ha egen bolig, deregulering av finansmarkeder, gode økonomiske tider under Clinton som ble til en boble som sprakk under Bush (Clinton skal være glad han kom seg ut i tide), men ble blåst opp videre av stadige rentesenkninger. I tillegg kommer budsjettunderskuddet og Kina og...it's complicated. Jeg liker heller ikke lille-Bush, men han kan ikke få skylden for det som skjedde de tjue årene før han ble president.