Begynnelsen på slutten?

Å ønske en person død er muligens ikke en uvanlig tanke, men å uttrykke åpen glede over en slik hendelse, sågar på høyeste politiske nivå -  det er svært uvanlig. Men så er (eller var) Osama Bin Laden også en person av den sjeldnere typen. Og det ikke på noen som helst måte i positiv forstand. Bin Laden symboliserte - nærmest som en karrikatur - hatet mot vesten, mot likestilling, mot frihet og liberalitet, mot kjerneverdiene i de åpne vestlige samfunn. Mark Twains klassiske ord om at "I've never wished a man dead, but I have read some obituaries with great pleasure" er i så måte dekkende for hva veldig mange i Vesten generelt - og New York spesielt føler etter at nyheten om Bin Ladens død ble offentliggjort.

Nøyaktig hvilken konsekvens Bin Ladens død medfører er veldig vanskelig å si noe om. Helt åpenbart føler man en lettelse i USA hvor hans blotte eksistens har vært et nasjonalt traume helt siden 11. september. Men å tro at nattens hendelser representerer slutten på utfordringene i Afghanistan er det få som gjør. Det er ingen grunn til å utelukke hevnangrep fra Al-Qaida, eller affilierte kontakter. At Bin Laden var et symbol for mange skrudde personer rundt om i verden er det ingen grunn til å betvile. Det mest interessante med nattens hendelser er hvordan mainstream muslimer/ledere reagerer. Jeg håper virkelig, både for deres og andres skyld, at reaksjonene ikke tyder på at Bin Laden opphøyes til martyr.

Den største utfordringen forblir Pakistan. Det er knapt noen hemmelighet at Taliban og Al-Qaidasympatisører har vært (og er) tilstede langt inn i det offisielle Pakistan, især etteretningsorganisasjonen ISI. Nettopp av den grunn varslet ikke USA landet om sine militære planer, ettersom de fryktet (med god grunn) lekkasjer. Det er åpenbart slik at Pakistan har store utfordringer med religiøs ekstremisme, som dessverre går ekstra godt i sammen med sinnsyke konspirasjonsteorier mot vesten og USA i særdeleshet (USA sto bak tsunamien m.m). Likefullt tror jeg de aller fleste i landet er mest opptatt av hvordan de kan skape vekst og muligheter for fremtidens generasjoner. Det hadde forsåvidt ikke gjort noe om disse (the silent majority) i ord og gjerninger tok til gaten for å demonstrere sin avsky mot religiøs ekstremisme og forkvaklede praksiser. Det hadde helt sikkert gledet oss i Vesten - men enda viktigere - det hadde gitt et tydelig signal om hvor veien videre går for pakistanere!