Tuesday, July 19, 2011

Aftenposten, USA og årsaken til gjeldsproblemene

Det er muligens i overkant pirkete, men jeg mistenker at beskrivelsen av gjeldssituasjonen i dagens Aftenposten (19.juli - ikke nett) er noe mer enn en "forglemmelse". Ikke mindre enn fire journalister (Roar Østgårdsgjelten, Frank Lynum, Ulf Peter Hellstrøm og Roland Jørgensen) står oppført som ansvarlig for artikkelen som besvarer (dvs glemmer den viktigste årsaken) gjeldskrisen i USA.

Et av spørsmålene er hvorfor USA har så stor gjeld og svaret er som følger:
"Tre forhold har gitt en oppsvulmende statsgjeld som politikerne ikke klarer å håndtere: Skattelettelser fra George Bush reduserte inntektene, krigene i Irak og Afghanistan kostet enorme summer, og finanskrisen høsten 2008 tvang myndighetene til kostbare støttetiltak for å holde hjulene igang. Amerikanske forbrukere har dessuten opparbeidet seg en høy privat gjeld."

Den viktigste grunnen til den høye gjelden nevner ikke Aftenposten, nemlig det faktum at de generelle utgiftene (eksludert militæret) under George Bush jr økte betraktelig. Ikke minst utgiftene knyttet til respeptbelagte medisiner m.m. Det er selvfølgelig riktig at skattekutt ikke bidrar til å bedre statsfinansene, særlig ikke når man samtidig øker utgiftene. Det er også riktig at kostnadene til krigføring er substansielle, men veksten i andre utgifter er altså betydelig mer og den desidert største årsaken til underskuddet.

Artikkelen i den selverklærte liberal-konservative avisen Aftenposten, står som et godt eksempel på det dominerende narrative i norsk offentlighet; Det er ikke de statlige utgiftene som er for høye - det er skattnivået som er for lavt.  

8 comments:

Anonymous said...

En annen uting i Aftenposten: "Viktige" avsnitt trykkes i uthevet skrift. I den sammenheng glemmer de at det er innholdet som teller.

Veldig irriterende. Vi vet at konklusjonen står i siste avsnitt….

Øyvind said...

Du kritiserer Aftenposten for nærmest å ha en politisk bias, men du unnlater å nevne at den kilden du selv refererer til har en svært politisk slagside. Lenken går til Mercatus-senteret, som er en tenketank med forskjærlighet for markedliberalisme og small government. Den aktuelle forskeren i lenken, Veronique de Rugy, er også spaltist i Reason Magazine som er selverklært libertariansk, og har vært tilknyttet Cato Institute og Atlas Economic Research Foundation. Jeg synes du kan være mer kildekritisk og ikke minst se på de ulike fiskale størrelsene. Prosentmessig vekst gir ikke nødvendigvis store nominelle utslag. Dessuten kan du se nærmere på hva pengene faktisk går til. I artikkelen omtaler damen delstatene som "special interests". Spenstig.

Håkon said...

Øyvind :
Gjør det at tankene kom fra en liberal tankesmie at påstanden om at utgiftene til medisiner økte under Bush feil ?
Man må ikke bli så opphengt i kilden at man helt glemmer budskapet og at det kan være noe der.

Eirik :
Det er mange årsaker. Alle regjeringer siden.... Kennedy(??) har drevet med underskudd og lånt.
Obama har økt underskuddene og belåningene sterkt. 30 cent av hver dollar brukt er nå belånt. Det er mye!
Obama sin helse for alle politikk klinger godt i norske sosialistiske ører, men det koster penger USA ikke har.

Personlig mener jeg at økonomi av og til blir gjor vanskeligere enn det er.
Man låner i dårlige tider når man trenger det. Og så betaler man tilbake og sparer i gode tider.
Når man driver underskudd i gode tider (f.eks. 80 tallet frem til bankkrisen og bortimot hele 90 tallet) og ikke betaler ned da.
Ja - da kan man lure på når man skal gjøre opp for seg....

PS. Jeg har de samme tanker om Norge. I disse år tjener vi mer enn vi noen gang kommer til å gjøre. Om vi ikke klarer å bygge infrastruktur nå - når skal vi da kunne ta oss råd ????

Eirik Lokke said...

Øyvind - er det noe med tallene som er feil? Jeg er innom CATO og Reasonmagazine mye, jeg kunne nok funnet noe på Census Bureau også, men jeg hadde denne kilden lett tilgjengelig.

Håkon, enig med du. Jeg mener vi burde bruke mye penger på infrastruktur (lønnsom infrastruktur - og ikke plasser der ingen skulle tru at nokon kunne bu), samtidig som vi begrenser trygdeutbetalingene og betalinger til passivitet.

Håkon said...

Eirik.
Jeg har psykisk syk venninne, jeg. Og den støtten hun får av Norge gjør at hun går i - 2000 kr i måneden.
Hun har med andre ord ikke middag hver dag og kan se langt etter kino og andre vanlige aktiviteter ved mindre venner betaler for henne.

Problemet i Norge er ikke størrelsen på trygdebeløpene, men antall mottakere.

Vi har i dag ca 10% av arbeidsstokken ufør. 10% er ofisiellt for syke til å jobbe. Det underlige er at ingen stiller spørsmål ved sykehusene våre. Om det er så mange som er så dyre på trygd så må det stilles spørsmål ved hvorfor sykehusene ikke klarer å gjøre dem friske!

En annen ting er det statlige sykehusvesen som prioriterer grupper og nedprioriterer andre. Sykelig overvektige kan få 5 års ventetid på nødvendig operasjon. Sykepenger og medisiner overskrider LANGT hva operasjonen koster, men man ønsker ikke kjøpe det utenfor det offentlige.
Dette er sløsing.

Men, det er ikke bare overvektige. Se på CT og røntgenbilder. Det er fort uker med ventetid. Da må man betale 10-20-30.000 kr i sykepenger i venteperioden i stedet for å kjøpe noe som koster et par tusen et annet sted.

Det er lett å skylde på at de trygda får for mye. Men, det er ikke det som er problemet. Problemet er antall mottakere og et tungt og dyrt system.

Eirik Lokke said...

Jeg er ikke nødvendigvis uenig. Det er knapt (og heldigvis for det) noen vei til rikdom å bli trygda. Men de samlede utgifter til trygder er for høye, og det er viktigere at færre ender som mottagere enn å redusere beløpene for dem som åpenbart er for syke til å delta i vanlig arbeid.

Øyvind said...

Ja, jeg synes du skal finne upartiske tall og fortelle meg hvordan utgiftene har økt som andel av budsjett og som andel av bnp. Har du egentlig lest rapporten?

Mathias Reither said...

Det er jo noe snodig å påstå at gjeldskrisen i USA har med kostnadene på medisiner å gjøre. Etter mitt syn er det jo helt riktig som Aftenposten antyder. Videre må det ha spilt en stor rolle at pga. Irak og Afghanistan så økte jo det innenlandske offentlige forbruket til himmels. For det første fordi det meste av våpenindustrien i verden ligger i USA og at staten måtte betale lønn til soldatene i Irak og Afganistan. Uten å påstå at jeg er noen økonomiekspert, kan jo umulig dette ha vært særlig gunstig for den amerikanske økonomien.