Fildeling. Et spørsmål om intellektuelle rettigheter.

Nestleder i Unge Venstre, Jonas Eilertsen forsvarte i sin landsmøtetale praksisen med fri fildeling. Dersom talen er representativ for organisasjonen, så har Unge Venstre i prinsippet sagt nei til konseptet om intellektuelle rettigheter. Kan godt hende det praktisk sett ikke lar seg gjøre å stoppe nedlasting av filmer og musikk, men at ”noe” er vanskelig å sanksjonere, er knappest et argument i moralsk forstand.

Mitt utgangspunkt er at jeg er for eiendomsrett, både i materiell og intellektuell forstand. Av det følger det at jeg er tilhenger av at det er eieren av materialet som definerer bruksmåten, gjennom vilkårene for salg og kommersielt bruk. Hvis jeg som eier setter som kontraktsbetingelse for et salg at varen eller tjenesten ikke skal videreselges/deles, hvorpå vedkommende kjøper ikke overholder kjøpsbetingelsene, bør vedkommende selvsagt straffes for kontraktsbrudd. I utgangspunktet mener jeg at det er opp til eier å definere hva som er rimelige betingelser, ikke samfunnet, Giske eller andre.

Helt konkret innebærer det at jeg er tilhenger av en straffelov/åndsverkslov som gjør det ulovlig å nedlaste materiell som ikke eier av matriellet autoriserer. Det samme gjelder salg av CDer med kopisperre, som er ment å hindre videredistribuering, og ikke kopi til eget forbruk. Den observante leser vil derfor ha notert at jeg mener at å stjele en film fra butikken bør betraktes som moralsk ekvivalent med det å nedlaste ulovlig fra nettet. Eilertsen mener dette er tøv med følgende begrunnelse:

”Hvis jeg laster ned en sang fra internett er det ingen som blir fratatt en fysisk eiendel. Sammenligningen med et bibliotek er ganske grei: Det er en vesentlig forskjell på å gå inn på biblioteket for å stjele en bok, fremfor å gå til en kopimaskin, ta kopi av hele boken, legge igjen originalen og lese utskriftene når jeg kommer hjem.”

Men begrunnelsen overfor addresserer ikke den grunnleggende problemstillingen som intellektuelle rettigheter dreier seg om, nemlig eiendomsrett. For å bruke eksempelet til Eilertsen, enhver legitim kopiering av bøker vil naturligvis kreve godkjenning av den rettmessige eier av boken. Altså dreier ikke spørsmålet seg om noen blir fratatt en fysisk eiendel, men om copyright. Dersom jeg skulle fulgt logikken til Eilertsen så ville det vært helt ok å ta med seg en PC til en utleiebutikk, brent en DVD-film, og henvist til argumentet om at ”ingen blir fratatt en fysisk eiendel”. Den intelligente leser vil selvsagt se hvor absurd en slik tilnærming er.

Mange ser ut til å mene at det er greit med fildeling fordi det stort sett går utover film og platebransjen som omsetter for milliarder. Det er kanskje vanskelig å ha mye sympati med de store industriene, dog er det et forkastelig synspunkt. Det blir omtrent som å mene at det er greit å stjele fra John Fredriksen fordi han er rik. Et annet argument som også Eilertsen bruker, er at lovgivningen bidrar til å kriminalisere en hel ungdomsgenerasjon. Igjen er det knapt et moralsk argument, men det er relevant i den betydning at lover som ikke på noen måte lar seg håndheve, bør vi vurdere hvorvidt er hensiktsmessig.

Plate og filmbransjen vil uansett lovgivning måtte tilpasse seg virkeligheten. Sannsynligvis vil det medføre at filmer med veldig god kvalitet blir ekstremt mye billigere å laste ned fra internett. Det samme gjelder musikk. I tillegg vil artister ganske sikkert (ihvertfall de store) tjene relativt mye mer på konsertopptredener, ettersom internett mest sannsynlig er kommet for å bli. Men det betyr ikke at vi bør ta like lett på spørsmålet om intellektuelle rettigheter som Eilertsen og Unge Venstre ser ut til å gjøre. I internettalderen trenger vi snarere et enda sterkere fokus på hvordan vi effektivt skal beskytte intellektuell eiendomsrett. En forutsetning for det er at det moralske kompasset, eller skulle jeg si det liberale kompasset, er riktig innstilt.

SK Brann, Seriemester 2007!

Til tross for at Kapitalismus uten problemer vil kalle seg selv for bergenser og hele sitt liv har hatt et kraftig usunt forhold til lidenskapen fotball, så ville det være intet mindre enn hyklersk å hive seg på Brannbølgen som nå rir Bergen på en måte som denne byen knapt har opplevd før.

Jo visst unner jeg byen Bergen og Brannfansen dennne festen, virkelig! Og av hele mitt hjerte! Men siden jeg aldri har vært Brannfans og mest sannsynlig aldri kommer til å bli det (For meg er det kun Liverpool F.C som gjelder), så vil det fortone seg som svært hyklersk å delta i festen. For meg er fotball og lidenskap alt for, tja, hva skal vi si, alvorlig til å begå en slik dødssynd. De som har lest Dag Solstad sine beskrivelser fra Fotball VM vil øyeblikkelig skjønne hva jeg mener.

MEN, og et viktig men, som lidenskapelig fotballelsker er det en sann fryd å se Brannfans feire, det er ikke til å unngå at man blir veldig rørt av slik ekte fotballglede.

Så gratulerer med 44års ventetid, gullet er kommet hem, enn så lenge!

Likestilling på overtid?

Har vi full likestilling i Norge? Spørsmålet aktualiseres ved jevne mellomrom i det statsfeministiske Norge. Nå sist gjennom opprettelsen av Karitas mannspanel, et offentlig oppnevnt supperåd, som er oppnevnt for å løse et problem vi ikke har. Altså knapt noe nytt hva gjelder nødvendigheten av offentlige utvalg.

For egen del mener jeg likestilling dreier seg om like muligheter, hvor det er kompetanse og ikke kjønn som er determinerende for posisjoner. Med denne definisjonen i mente mener jeg det relevante spørsmålet er om man med rimelighet kan hevde at jenter idag har mindre sjanse til å nå topp-posisjoner som næringslivsleder, høyesterettsadvokat, lege eller statsminister i det norske samfunn enn gutter? Svaret på det er etter min mening nei.

Kritikerne av dette syn hevder at det fremdeles er langt igjen til full likestilling. La meg kort gjengi hovedargumentene.

1. Menn tjener mer enn kvinner.
2. Menn har flere ledende stillinger enn kvinner.
3. Kvinner utsettes for vold av menn.
4. Kjønn tillegges betydning i måten gutter og jenter oppdras på, og dette gjenspeiler de senere mulighetene i livet.

Det er selvsagt enda flere innvendinger mot mitt synspunkt, men det er ihvertfall disse innsigelsene jeg hører oftest når jeg leser og diskuterer likestilling, og observasjoner er i for seg korrekte, isolert sett. Problemet er at observasjonene fundamentalt sett ikke sier noe om min definisjon av likestilling – nemlig like muligheter. Det er helt riktig at menn tjener mer enn kvinner. Det skyldes at menn i større grad historisk sett har valgt utdanninger og yrker som er bedre betalt. Der kvinner og menn er ansatt i samme yrker og stillinger tjener de også like mye (justert for overtid etc). Det grunnleggende spørsmålet er altså hvorfor jenter i så stor grad velger yrker som gir mindre lønn, når det ikke er noe som har hindret eller hindrer jenter fra å velge å studere juss, ingeniør, økonomi, medisin etc. Mange av disse studiene har i dag et overtall av jenter med de positive fremtidsutsikter disse kan se frem til.

At menn har flere ledende stillinger enn kvinner, har selvsagt nær sammenheng med hvilken utdanning jenter velger. Dessuten er kvinner mindre villig til å påta seg lederstillinger. Uten at det er et vitenskapelig utsagn, så er mitt inntrykk etter en del personlig erfaring fra organisasjonslivet at jenter må ”pushes” litt mer enn gutter, hva enn det kommer av. En virkelig utfordring er det biologiske faktum at kvinner og ikke menn blir gravide, med de implikasjoner det medfører for evt karriere. Men det er tross alt frivillig å fullføre en graviditet. Så det prinsipale argument består, det er ingen samfunnsstrukturer som hindrer jenter i å bli toppadvokat, professor eller politiker – hvis de selv vil.

Det er sant at vold mot kvinner er et samfunnsproblem, men jeg kan ikke helt se hva det har med likestilling å gjøre, eller at det sier noe om menns generelle holdninger til kvinner. Vold mot kvinner i Norge kan ikke med rimelighet sies å være strukturelt eller kulturelt betinget. Et mulig unntak er muslimske miljøer. Legg merke til hvor feige tradisjonelle norske venstreside-feminister er når det gjelder å konfrontere kvinneundertrykking i muslimske miljøer, for å ikke snakke om muslimske land. Dette har også Ap-politiker Saera Khan påpekt.

Med dette unntaket har jeg vanskelig for å se at vi har kulturelle forhold som hindrer reell likestilling i dette landet. Jenter som vokser opp i dag har minst like store muligheter og forutsetninger for å realisere seg selv i tråd med egne evner og ønsker. Jeg er heller ikke overbevist om at det er noe med den kjønnsbetingede oppdragelsen. For det første kan man innvende at oppdragelse i dag ikke er veldig kjønnsbetinget, men grunnleggende sett så opplæres gutter og jenter i dette land til at det er like naturlig at jenter blir ledere som gutter og at det er like naturlig at gutter blir sykepleiere som jenter. Like viktig er at det at den oppvoksende generasjon også oppfatter at likestilling ikke bare er naturlig, men en selvfølge.

På denne bakgrunn er jeg fristet til å konkludere med at likestillingskampen er langt på overtid, og sannsynligvis skader mer enn den hjelper, gjennom å gjøre kjønn overordnet alt annet. Derfor burde vi heller (fremfor å opprette supperåd) gratulere hverandre med at full likestilling er oppnådd!

Også blogget på Minerva.

På sporet av Michael "liar,liar" Moore

Kapitalismus har de siste tre årene hatt for vane å være involvert med Bergen internasjonale filmfestival (Biff). I år hadde jeg den store glede av å tilbringe lørdagskvelden sammen med de canadiske filmskaperne Rick Caine og Debbie Melnyk, skaperne av filmen, Manufacturing Dissent, på norsk "På sporet av Michael Moore", en film som tar for seg arbeidsmetodene til Michael Moore, eller skulle en si, mangel på sådan.

Det interessante med Melnyk og Caine er at de i motsetning til meg og "The vast rightving conspiracy" (som forøvrig har dokumentert at Moore er en notorisk løgner over flere år) tilhører venstresiden i amerikansk politikk, og i utgangspunktet var meget sympatisk innstillt overfor Løgneren Moore. Men likefullt endte opp med å lage en særdeles kritisk film, som forhåpentligvis vil få noen av løgneren Moores nesegruse beundrere i Europa og Norge til å tenke seg om en ekstra gang før de svelger alt han kommer med rått. Også hva gjelder hans nyeste manipulasjon "Sicko".

Moore selv hevder at USA består av "Stupid White Men", det beste argumentet for akkurat det er at Michael Moore selger...

Eller med Chris Hitchens sine ord:

”Europeans think Americans are fat, vulgar, greedy, stupid, ambitious and ignorant and so on. And they've taken as their own, as their representative American, someone who actually embodies all of those qualities in Michael Moore”

Interessant nok fikk vi diskutert ganske mye kring amerikansk politikk og markedets fortreffelighet, som de ikke var like enig i så meg, men deres poeng var - og det kan ikke understrekes nok, behov for en mer opplyst og de facto debatt i USA, og var således kjempefornøyd med å kunne utveksle argumenter på seriøst nivå, med noen de var uenig med.

Jeg vet ikke om situasjonen virkelig er så gale, som de vil ha det til i USA, men det er sikkert rom for forbedringer også der.

Uansett er det herlig å tilbringe tid sammen med hyggelig mennesker som ikke har et fnugg av antydning til primadonnanykker etc. og som har så mye interessante historier å komme med.

Så får vi heller være enig om å være uenig, skjønt jeg tillot meg å gi dem gav dokumentaren Commanding Heights om markedets fortreffelighet, så får vi se om det hjelper i det lange løp.

PS! Gullet er kommet hem!

"Komiske Øystein"

Øystein Kåre Djupedal var inntil torsdag ettermiddag Kunnskapsminister. Ihvertfall var det han kalte seg selv. For Kapitalismus fremsto det hele som et godt eksempel på Orwellsk nytale.

Når et samlet akademia, deriblant sentrale SVere, kritiserer Djupedals innsats eller manglende innsats skulle jeg si, så greier Djupedal å svare med at han "har levert tidenes beste forskningsbudsjett".

Den første jeg tenker på når jeg skal beskrive Djupedals manglende jordledning til virkeligheten er tidligere "informasjonsminister" i Irak - Komiske Ali, som heller ikke hadde samme opplevelse av virkeligheten som resten av verden.

Men en ting skal Komiske Øystein ha, han bidro til å gjøre skolevalgene til en sann glede.

Hvorvidt hvileskjærene oppheves med de nye ministrene gjenstår å se.

Prisen er lik verdien

Vi nyliberale ulver beskyldes ofte for bare å se på kalkulatoren og tenke profitt.

Videre beskyldes vi for å hevde at begreper kun gis mening i den grad de kan reduseres til økonomiske begreper, hvor prisen er lik verdien - uttrykt etter klare objektive og kvantitative mål som penger. Kjærlighet og ekteskap er intet unntak.

I så måte kan DN (via Hegnaronline) fortelle om en fin karrikering av den nyliberale diskurs, der en kontaktannonse til en gifteferdig 25-årig kvinne fra New York skaper heftig debatt på internettblogger i USA. Kvinnen la ut følgende melding på nettstedet craigslist.com:

«Jeg er lei av å gå rundt grøten. Jeg er en pen (usedvanlig pen) 25-årig jente. Jeg er veltalende og har stil. Jeg er ikke fra New York. Jeg ønsker å gifte meg med en som tjener minst en halv million dollar i året. Jeg vet hvordan dette kan høres ut, men husk at en million i året i New York er middelklassenivå. Jeg tror ikke jeg sikter for høyt.»

Kapitalismus likte best svaret fra en som selv sier å oppfylle inntektskravet:

«For å bruke økonomiske uttrykk så er du en verdiforringet eierandel, mens jeg vil gi økt inntjening. Ikke bare er du en verdiforringet, men verdien må nedskrives. La meg forklare: du er 25 år og du har sikkert fem gode år foran deg, men for hvert år må du nedskrives mer. Deretter blir det virkelig ille.»

Som sagt prisen er lik verdien.

Kosovo - the place to be!

Kapitalismus hadde lenge planer om tjenestegjør i Kosovo etter førstegangstjenesten. Det gjorde han ikke, nå kan han angre...

Er boikott av Burma rett medisin?

Verdens oppmerksomhet er i disse dager rettet mot det det burmesiske samfunn og deres kamp mot det forferdelige militærregimet. Ikke uventet tar mange, deriblant norske politikere, til ordet for økonomisk boikott av regimet, der målet er å hindre utenlandske investeringer i landet. Spørsmålet er om det er rett medisin for å fremtvinge endringer.

Det er ikke vanskelig å være enig med målet, nemlig å sørge for at militærregimet i Burma før, heller enn senere, havner på den historiske skraphaugen der det rettmessig hører hjemme. Om boikott, politisk og økonomisk hadde vært rett medisin, så hadde jeg ikke hatt moralske problemer med å anbefale det, snarere tvert imot. Problemet er at boikott sjelden har vist seg effektivt. Eller er det noen som vil si at boikotten av Cuba, Iran, Irak (under Saddam) eller Nord-Korea har resultater å vise til? En boikott, uansett hvor ”smart” de utformes, rammer som oftest sivilbefolkningen, ikke regimet på toppen av hierarkiet, med det resultat at forholdet mellom regimet og befolkningen blir enda skjevere – fordel regimet. Blant annet fordi regimet er fullstendig likegyldig til egen befolknings lidelse.

Fareed Zakaria skriver i en Newsweek-kommentar fra 2005 at “In a careful study, the Institute for International Economics has estimated that U.S. sanctions on 26 countries, accounting for more than half the world's population, cost America between $15 billion and $19 billion in lost exports annually and have worked less than 13 percent of the time. But what if it's even worse? What if our policies have exactly the opposite effect than is intended? Look around the world today, and you will see regime change in places where Washington has no such policy and regime resilience in places where it does.”

Det er lett å forstå frustrasjonen mange føler og påfølgende ønske om ”å gjøre noe” – som f. eks. boikott, men som Zakaria påpeker så bidrar boikott ikke til å bygge opp under demokratisk forandring, men å underminere den. Med Zakarias egne ord: “I realize that it feels morally righteous and satisfying to "do something" about cruel regimes. But in doing what we so often do, we cut these countries off from the most powerful agents of change in the modern world—commerce, contact, information. To change a regime, short of waging war, you have to shift the balance of power between the state and society. Society needs to be empowered. It is civil society—private business, media, civic associations, nongovernmental organizations—that can create an atmosphere which forces change in a country. But by piling on sanctions and ensuring that a country is isolated, Washington only ensures that the state becomes ever more powerful and society remains weak and dysfunctional.”

Ønske om “å gjøre noe” må ikke føre til at man foreskriver feil medisin, slik en større boikott av Burma fort kan vise seg å være. Jeg mener vi skal være forsiktig med å ri absolutte prinsipper og kan hende vil boikott kunne ha en positiv effekt i enkelte tilfeller. Særlig overfor Kina som skal arrangere OL, og således ikke er likegyldig til hvordan verden oppfatter landet, vil boikott eller trussel om boikott kunne tenkes å ha effekt. Men overfor militærjuntaen i Burma, som kun er ute etter å berike seg selv, og gir, unnskyld uttrykket, jevnt faen i verdenssamfunnet og egen befolkning, har jeg liten tro på økonomisk boikott.

Det jeg har tro på er at den oppmerksomhet og støtte som de burmesiske demonstrantene har fått overalt i verden – og med en ytterligere styrkning av det burmesiske sivile samfunn gjennom utenlandsk involvering, spredning av informasjon, investeringer, på sikt vil kunne undergrave militærjuntaens despotiske styre. Her kan vi alle bidra gjennom å sørge for at det burmesiske samfunn ikke blir glemt, eller med Edmund Burke sine berømte ord: ”The only necesseary for the triumph of evil, is for good men to do nothing”

Også publisert på Minerva

Hva Burma trenger (i tillegg til betydelig politisk oppmerksomhet)

"When your pushed - killing is easy as breathin"
JOHN RAMBO

Støtt Burma!

Ikke overraskende er fokus nå om dagen på det burmesiske samfunn, som styres av et brutalt militærdiktatur, som ikke går av veien for å skyte ubevæpnede og ikkevoldelige demonstranter.

Det er mange av oss som har lyst til å hjelpe de modige demonstrantene i Burma og det er mange av oss (ihvertfall meg) som ikke helt vet hvordan, og som lett kan få en følelse av hjelpesløshet.

Men ved å signere opprop, markere motstand, så viser vi regime og folket at vi følger med, det er oss ikke likegyldig hva som hender. I en globalisert verden nytter det ikke å stenge ute all informasjon - markeringene vi foretar over hele verden, i Norge vil nå frem til de berørte parter, med den klare beskjeden "Verden ser på - verden har ikke glemt Burma"!

Jeg tror det hjelper og jeg tror ikke det er naivt - derfor oppfordrer jeg engasjerte i all land foren eder! Vi har ingenting å tape bortsett fra et militær diktatur tilhørende idèhistoriens skraphaug!

Følgende oppfordring går derfor til alle som kan lese:

Ikle deg rød t-shirt på fredag for å markere støtte til det burmesiske folk!

I Bergen vil det være samling med appeller ved den blå stenen Lørdag kl.19 - Møt opp!

Signer dette oppropet i sympati med de burmesiske demonstrantene.

Send epost, blogg innlegg - vis gjennom engasjement at det burmesiske folkets kamp for frihet ikke er glemt!

Oppfordringen er formidlet av , Øyvind Strømmen, Vampus og Voxpopuli - en oppfordring jeg gjerne sender videre!

Allah gir og Allah tar...

Får håpe ikke himmelen er gått tom for jomfruer...

Apekatter og rasister i Drammen

"jeg skal ikke ha det her hengende på navnet mitt...når sånne apekatter som Menkerud"

Yousuf Gilani Ap-politiker omtaler sine politikerkolleger på sin egen måte

Lurer på hvorvidt debatten hadde dreid seg om rasisme hvis det var Høyremann Menkerud som hadde omtalt Gilani som apekatt...

Eller jeg lurer egentlig ikke på det, man trenger ikke spå som Märtha Louise for å vite at det hadde utløst ramaskrik, for å ikke si rasismeskrik, dersom personomtalen var motsatt. På tide å omtale personer på bakgrunn av deres karakter og ikke andre uvesentlige forhold?

Hvor tilbakestående går det an å bli?

Svar: "Norgespartriot" og Vigrid-medlem Øyvind Heian.

Noen mener kanskje disse rasistklovnene representerer en stor fare, jeg greier ikke helt å ta dem på alvor. Mest av alt er det morsomt å se hvor mye tøv presumtivt tilregnelige mennesker kan lire av seg i løpet av kort tid. Når du hører Heian snakke så fremstår til og Med Mathias Reither som en ganske habil retoriker.

I fjor opplevde Kapitalismus å bli anmeldt til politiet av denne Øyvind Heian for "æreskrenkelse", etter å ha kalt vedkommende for tilbakestående. Jeg begynte selvsagt å le når politiet informerte meg om anklagen, og ikke overraskende ble anmeldelsen henlagt da "de ikke så noen grunn til å innlede efterforskning.

Den samme Heian er tiltalt for drapstrusler mot Justisminister Knut Storberget og for å oppbevare barnepornografi - altså stort lavere er det knapt mulig å synke. Det er noe ekstra patetisk over nynazister som sutrer over æreskrenkelse.

Men som sosial klovn fungerer Øyvind Heian ganske så bra, i hvert fall synes jeg det er rasende festlig å høre et stk tilbakestående mann som fullstendig mangler realitycheck...

Enjoy!

Slike jenter vil ikke Giske ha!

18 år gamle Annette Obrestad vant søndag kveld 11 millioner kroner under en pokerturnering i London, det største beløpet en kvinnelig spiller noen gang har fått med seg i en turnering. De aller fleste vil finne en slik prestasjon fremragende, da utenom kulturminister Trond Giske. Han syntes mest av alt poker er et samfunnsproblem, og angriper i BT 13. august (ikke på nett) Unge Høyre for å ville legalisere poker. Men i dette spørsmålet er det ikke poker som er et samfunnsproblem, men kulturminister Trond Giske, bedre kjent som Griske!

Selvsagt er jeg tilhenger av å legalisere poker. Jeg ser ingen grunn til å kriminalisere store deler av befolkningen fordi de spiller kort. At Giske ivrer etter å styre folks liv gjennom forbud, tvang og reguleringer er for så vidt ikke noe nytt, men nok et eksempel på formynderstaten i praksis. Selvsagt finnes det mennesker som får problemer med å forholde seg til penger, enten dette gjelder norsk tipping, automater eller poker. Men jeg er forbanna lei denne type politisk gisseltaking, som går ut på at det ”store flertallet” av hensynet til ”mindretallet” som ikke greier å styre seg, i solidaritet må avstå fra å hygge seg eller begrense sin hygge fordi en gjeng avvikere ikke kan oppføre seg. Enten dette gjelder alkohol, pengespill eller andre former for sosiale eller individuelle aktiviteter som kan innebære et minimum av risiko.

En analogi. Noen menn greier ikke å styre sine lyster når noen jenter kler seg utfordrende, i det hele tatt viser hud. Burde ikke da alle jenter av hensyn til det ”lille mindretallet” dekke seg til i burka? Sånn for å ikke friste avvikerne unødvendig? Analogien er selvsagt eiendommelig. Men like lite som jenter har lyst til å begrense sin frihet til å kle seg slik de vil, har jeg lyst til å redusere min frihet til å spille poker eller nyte alkohol, av hensyn til avvikere.

Kompromisset jeg er villig til å gå med på, er at det offentlige tar et ansvar for å hjelpe avvikerne, dvs. bruke skattebetalernes penger på hjelpetiltak. Men en generell umyndiggjøring av befolkningen av hensyn til avvikere, er jeg slett ikke villig til å gå med på. Helt konkret når det gjelder poker hadde det vært mye bedre å gjøre som i Storbritannia, legalisere poker, også for nettselskaper. La selskapene betale vanlig bedriftsskatt, og gjerne legge til en spilleavgift som skal gå til å hjelpe mennesker som lider av spilleavhengighet.

I motsetning til Giske har jeg tillit til at befolkningen kan fatte sine egne valg slik de selv finner det fornuftig, deriblant pokerspilling. Det er unektelig et stort paradoks å se dyrkingen av lottomillionærene, samtidig som pokerspillere møtes med væpna politi. På den annen side er jo kulturminister Trond Giske et stort paradoks i seg selv.

Opprinnelig publisert på Minerva

En slags oppsummering

- Et helt greit valgresultat!

De siste tre ukene har vært rimelig hektiske, i betydningen hektisk, i betydningen valgkamp. At valget tross alt gikk så bra for Høyre, eller rettere sagt ikke gikk til helvete, var en stor lettelse, særlig fordi det meget fort kunne godt straka vegen dit ingen vil dra.

Ved inngangen til valgkampen sprakk nyheten om at den meget populære (og med god grunn) Oslo-ordføreren Per Ditlev-Simonsen, dvs ex-ordføreren, hadde disponert en konto i Sveits uten å rapportere dette til skattemyndighetene. Noe han selvsagt burde ha gjort. Han burde også på sekundet det kom frem i media innkalt til pressekonferanse for å annonsere at han trakk seg med umiddelbar virkning. Det gjorde han ikke, og Oslo Høyres famøse håndtering kunne bidratt til å virkelig ødelegge valgkampen. At vår egen ordfører Herman Friele betegnet ”angiveriet” fra svigersønnene som det største problemet i denne saken, gjorde at saken også kunne få negative ringvirkninger i Bergen. Dette var inngangen til valgkampen for Høyre, og en trenger ikke være professor i Statsvitenskap for å skjønne at noe drømmeutgangspunkt var dette vitterlig ikke.

Jeg husker godt dagen før skolevalgene begynte, hvor oss debattanter med flere var samlet på Høyres hus for de siste forberedelser. Negative tanker florerte og man savnet ordentlig en ”feelgood” stemning, med andre ord var min vanlig urokkelig optimisme noget redusert. Men det er nå engang slik at ytre omstendigheter får man gjort svært lite med, så det var heller å konsentrere seg om det man kunne gjør noe med, og i tillegg kom fyrverkeriet Daniel Mekki (Daniel må oppleves han kan ikke beskrives) innom, noe som raskt bidro til å snu stemningen i positiv retning, i hvert fall for egen del.

Og med selve skolevalgene begynte valgkampen å snu for Høyre!

I Hordaland Unge Høyre var vi ekstremt godt forberedt, flere av oss hadde vært på en snau ukes samling i Hove leir med UHL, kun for å forberede oss på skolevalgene. I Hordaland og Bergen hadde vi lokale skoleringer, på så vel innhold som form. I sedvanlig arrogant (ja jeg vet, hovmod står for fall) stil spådde jeg på forhånd at Unge Høyre kom til å overkjøre de andre debattantene, men det hjelper ikke å HA RETT, dersom man ikke FÅR RETT, i betydning oppslutning. Min største frykt var at vi skulle overkjøre de andre debattantene så til de grader at vi fremsto som usympatisk. Under selve debattene så stemte mine prediksjoner ganske bra, heldigvis fikk vi oppslutning også på selve valget!

I Hordaland så fikk SV og AP 20% til sammen, og kjemper med Venstre om å være det 3.største partiet. Høyre fikk 21%, mens FRP fikk 28%, altså et stort borgerlig flertall!

Noen har beskyldt skoledebattene for å være sirkus, og som jeg skrev når skoledebattene begynte så er det ikke det akademiske etos, søkende etter det bedre argument basert på grunnleggende kritisk tenkning som avgjør oppslutning (ikke det at man ikke trenger substans, fordi i lengden så gjør man det) det er det ”punchlines” og form som i betydelig større grad avgjør.

Min strategi var todelt, på allmennfaglige skoler dreide det seg veldig om skolepolitikk, lærervurdering, nei til sidemål og fritt skolevalg, i tillegg til å rakke ned på Djupedal (alltid like populært), altså et fokus på kunnskap og innhold. Dette slo meget bra an!

På yrkesskolene var mitt fokus på anti-formynderi. Billigere alkohol, øl-salg så lenge butikkene er åpne, døgnåpen skjenking, legalisere poker (Griske Giske) etc. Strategien var like enkel som den var effektiv. Hamre løs, gjenta, gjenta, gjenta, fremstille motstanderne som en gjeng kommunister, sosialister og bønder!! som ønsker å styre denne byen med flere reguleringer, påbud, tvang og teite regler, eksempelvis politikerbestemt leggetid. Og selvsagt så anstrenger man seg ikke for å gjengi motstanderens synspunkter presist, kan noe tolkes negativt og vrangt så gjør man selvsagt det. Strategien fungerte bra. Har jeg dårlig samvittighet for det? Nei ikke i det hele tatt.

Det kan i grunnen ikke understrekes nok den betydning skoledebatten hadde for Høyre. Det var begynnelsen på oppturen, særlig da overskriftene kom tirsdag kveld!

Jeg har et blogget et innlegg om skoledebatt og sirkus på Minerva.

Den siste uken ble en stor opptur for Høyre, og selv om vi bare gikk frem et drøyt prosentpoeng, så var det en stor seier med tanke på valget i 2005 og på måten valgkampen startet på. Med all sannsynlighet fremdeles byrådsleder i Bergen og Oslo. Men de av oss som er opptatt av å gjenreise Høyre som et stort (liberal)konservativt folkeparti, bør allerede nå se fremover mot 2009. De beste blant oss er kallet!

En liten notabene tilslutt.
En ”stor takk” til rådgiverne på Bystyrekontoret som oppnevnte meg til stemmestyre nestleder på Rolland skole i Åsane, et verv man ikke kan nekte å motta. Mine 12 timer på selve valgdagen fra 07.00 om morgenen til 22.00 om kvelden var sannsynligvis de kjedeligste timene i mitt liv, det var traustere enn å se maling størkne (vel det var omtrent det jeg gjorde), hvilket ikke er veldig innspirende når du er veldig trøtt og det er svært lite som skjer…

- Mitt standpunkt er jo heller ingen nyhet.

Mathias Reither i fri utfoldelse - et lite utvalg fra denne blogg!

Oppdatering:
Bilde er fjernet etter ønsket fra Mathias Reither. Eller med Mathias Reithers egne ord (gjengitt fra min egen mobiltlf søndag kveld): "Kan du vennligst fjernet bildet fra din blogg, da dette er privat eiendom. Ellers er må jeg kreve vederlag. Etterkommer ikke dette krav vil det få jur. konsekvenser. Innholde vil jeg også se på, så du bør moderere innholdet også.
vh. Mathias"

Mathias må jo gjerne se på innholdet, sitatene er jo Mathias sine egne innlegg gjengitt ordrett :)

Opprinnelig innlegg
Mathias Reither, også referert til som Gale-Mathias har havnet i hardt vær. Hans uttalelser på kristenblogg har skapt reaksjoner som også har nådd pressen.

Nå som selveste Martin har tatt avstand fra den frittaltende loddingen. Det eneste som er overraskende er at det egentlig har tatt slik tid før resten av landet har oppdaget, Ap-poeten med noget spesielt forhold til Blåbloggere. Men istedenfor å brodere ut i det vide og brede, har jeg her samlet en knippe sitater fra Mattis inkludert overskriften, datert 10:58 PM, February 05, 2006.

God fornøyelse!

"Dere tror dere gjør en accione brava, men det er utvilsomt en accione terribile"
3:45 PM, February 07, 2006

"men man må jo innrømme at injuriesøksmål er god underholdning å lese om i avisene, det er noe av det første jeg kaster meg over når jeg kommer over det i avsiene. Det er jo viktig med brød og sirkus".
9:03 AM, February 06, 2006

"Man må skille mellom sekter og vedensreligioner, der tror jeg at jeg har de fleste med meg"
6:29 AM, February 07, 2006

"Videre, hevdes fra mine iranske kilder at regimet i Teheran står bak terorrismen i Irak"
2:13 PM, February 28, 2006

"Alle skjønner hva jeg mener, dette blir flisespikkeri"
1:09 AM, March 02, 2006

"Kapitalismus!
Så du vil gå inn for mer liberalisme, med den konsekvens at bunnen av arbeidsmarkedet for historiker faller helt ut, og 90 % av alle historikere går arbeidsledige?
Skulle jeg valgt om igjen tror jeg at jeg ville blitt rørlegger, de tjener som "gress", liten utdanning og ikke studielån"
12:54 PM, March 24, 2006

Før jeg reiste til Iran sa jeg det og jeg sier det nå, presidenten i Iran er bare stor i kjeften og har svært liten makt. Ikke et sted bortsett fra i avisene, så jeg bilde av ham. Derimot var det bilde av Allahtollah Khomeini og Ali Khamenei (den egentlige lederen) i en rekke butikker og offentlige kontorer, så folk i Norge må slutte å legge for mye vekt på hva han sier; særlig når han sier at Israel er et tørt råttent tre. Alle som vet noe om trer, vet at trær råtner av fuktighet, ikke av tørke.

Personlig er ikke dette særlig seriøst av et lands president, noe som viser at han egentlig ikke har noe makt, han er bare en mediefigur.
4:42 PM, June 03, 2006

Når Bondevik kommer bare med svada, hvorfor publiserer du innlegget med så stort bilde. Han hadde fortjent et lite passfoto, istedet for denne "plakaten"
1:04 PM, July 24, 2007

Orket ikke mer AP politikk

- Ble ordførerkandidat for FRP.

Det kan se ut som om nøtteknekkerhefte til Martin Kolberg i første omgang bør overbevise egne tillitsvalgte...

Skolevalg

Denne uken er skolevalg i Hordaland og Kapitalismus er selvsagt ute å debatterer for Unge Høyre. Joda jeg begynner å bli gammel, men alder til tross det er faktisk bare min andre valgkamp for ungdomspartiet.

Mye kan sies om skolevalg, og mye skal jeg si når uken er omme (kan jo ikke avsløre alle triksene på forhånd...), men noe i nærheten av det akademiske etos om kritisk grunnleggende refleksjon og krav til dyp argumentasjon er det ikke.

Og for eget vedkommende er det greit å kunne avspasere fra Studentersamfunnet og Universitetsmiljøets relative større krav til argumentasjon, til fordel for ren retorisk demagogi - hvor kriteriet er usaklighet dess mer dess bedre.

Hvor vellykket det blir, vil vise seg, men det er ihvertfall gøy å gjøre noe annet.

Opphev forbudet!

TV2 Nettavisen har invitert de politiske partiene til å lage politiske reklamefilmer i forbindelse med valgkampen. På Snutter og Youtube florerer det kandidatpresentasjoner og reklame for politiske saker (noen bedre enn andre). Men fremdeles opprettholdes det absurde forbudet mot politisk reklame på TV.

Å nekte noen å fremføre et budskap på tv ved lov, så lenge redaktør og avsender er enig om betingelsene, er prinsipielt å anse som brudd på ytringsfriheten. Uavhengig av konsekvenser for ordskiftet, praktiske forhold, og andre eventualiteter som vil følge i kjølvannet av en opphevelse av forbudet, så er det prinsipale hensynet til ytringsfriheten alfa og omega, og etter min mening i seg nok til å begrunne hvorfor politisk tv-reklame burde være en selvfølgelig rett.

Men også praktiske hensyn taler for å oppheve forbudet. Når man etterhvert kan kjøpe reklame på VG-nett inkludert tv-reklame, illustrerer det at moderne teknologi er i ferd med å viske ut forskjellene. At det lenge har vært tillatt å kjøpe reklame i etermediene og i avisene, samt også på kino(!) forteller at forbudet forlengs er avleggs.

Så vidt jeg har oppfattet er argumentene mot tv-reklame:
1) Reklamen kan faktiske virke.
2) Det bidrar ikke til å opplyse eller forbedre den politiske debatten.
3) Det vil forsterke forskjellene i mulighetene mellom rike og fattige partier.

Dette er ikke et forsøk på å konstruere en stråmann å argumentere imot, men er faktisk de argumenter jeg har hørt når jeg har diskutert politisk tv-reklame med andre. Det første argumentet er vanskelig å motsi. Skjønt jeg tror tilhengerne av lovbud faktisk overvurderer effekten av TV, i mange tilfeller tror jeg at tv-reklame sementerer allerede inngrodde standpunkt. Tilhengerne av et parti/standpunkt blir enda sikrere i sin sak, mens motstanderne blir mer kritisk. Uansett så er det for meg selvsagt at en skal få lov til å forsøke å påvirke gjennom å fremføre et budskap uten å bli avbrutt.

Når det gjelder argument nr 2, hensynet til det offentlige ordskiftet, så kan det medføre riktighet. Det vil jo være avhengig av hvilke budskap politikerne faktiske legger til grunn. Jeg tror uansett ikke at vi vil kunne få negative kampanjer av den verste typen de har i USA, ganske enkelt fordi det ikke vil virke troverdig i norsk politisk kultur. Men å fremstille motstandernes politiske politikk i et dårlig lys gjøres også i dag, for eksempel Kolbergs nøtteknekkerjakt på FRP, og ville garantert også funnet sted i tv-reklamer (en liten titt på youtube nå vil kunne bekrefte det).

Men er det nødvendigvis slik at Holmgang og Tabloid fører til en mer opplyst debatt? Jeg mener at de faktisk gjør det, men mange av mine venner som er imot tv-reklame mener det ikke, men jeg har enda ikke hørt noen ta til ordet for å forby debattprogrammer som "ikke bidrar til å opplyse offentligheten" ved lov. Poenget mitt er ganske enkelt at dette er vurderinger vi trygt kan overlate til velgerne og folk flest.

Det siste argumentet er forsåvidt også riktig. Mer penger vil alltid kunne øke mulighetene, men det er knapt et argument for å nekte folk ytringsfrihet. I den grad man vil bøte på denne konsekvensen, kunne man pålegge NRK å sørge for at alle partier på Stortinget, evt. noen til, skulle få like stor tilgang til reklame på rikskringkastningen i forkant av valget.

Men misforstå meg rett, praktiske konsekvenser av ytringsfrihet er og må være sekundære i forhold til ytringsfrihetens egenverdi, hvilket John Stuart Mills klassiske argument begrunner på en utmerket måte:

1) Vi bør ha ytringsfrihet, fordi de kan ha rett.
2) Vi bør ha ytringsfrihet, fordi de kan ha noe rett
3) Vi bør ha ytringsfrihet. Selv om de ikke skulle ha noe rett, så får vi på den måten prøvd argumentene våre mot andre.

Og ytringsfriheten gjelder like mye på TV som ellers. For meg er det ganske utrolig at et flertall av norske stortingspolitikere synes det er helt greit å tillate reklame for Grandiosa, men ikke reklame for et politisk budskap, parti eller engasjement.

Konklusjonen er derfor like klar som den er åpenbar: Opphev det stupide forbudet mot politisk reklame så fort som mulig!

En nesten perfekt dag…

- Men nesten hjelper ingen av hesten…

Etter at Man United tapte sin kamp i dag mot byrival Man City, så har laget fått sin verste start på 15 år. Med andre ord lå alt til rette for en perfekt dag, alt som skulle til var en ny seier over Chelsea. Så skulle det ikke gå, takket være en skandaløs dommeravgjørelse og straffe til londonlaget. Avgjørelsen er så horribel at det er fristende å spørre hvor mye rubler Abramovitsj tilbød dommer Rob Styles, skjønt det var nok mer et utslag av et rart innfall, enn korrupsjon.

Selve kampen var ikke veldig mye å rope hurra for. I hvert fall ikke offensivt. Liverpool var bedre enn Chelsea skapte flere sjanser og burde vunnet, men det manglet litt på det ekstra briljante. Unntaket var et stykk Torres magi i første omgang. Det er mulig jeg er vel negativ nå. Tross alt møtte vi Chelsea, var knepne favoritter og leverte en glimrende defensiv laginnsats, visste prov på god offensiv samhandling, og har bedre enkeltspillere og større stall en i fjor. Og ikke minst, vi hadde vunnet hvis dommeren hadde unngått innfallet sitt, når gav Chelsea straffe. Det lover godt for resten av sesongen.

Og når Man United i tillegg taper, da er det ikke så ille, om enn ikke perfekt.

And remember we want our trophy back!!