Kapitalismus er en fast leser av tidsskriftet Samtiden, som under forrige redaktør, Knut Olav Åmås utviklet seg til å realisere skriftets målsetning om å være et allment kulturelt bidrag (i betydelig monn) i det offentlige ordsskifte. Samtiden har fått ny redaktør tidligere kulturredaktør i Dagsavisen Cathrine Sandnes. og det er mye positivt å si om det første nummeret, både hva gjelder layout og substans.
Sandnes ser ut til å ha et ønske om å politisere tidsskriftet, ingenting i veien med det, men første nummer bærer utvilsomt preg av overdreven "industrirunking".
Både på valg av skribenter og tema kan vi spore en nostalgisme til den tid da menn var menn, kvinner var kvinner og eneste formen for akseptabelt arbeid var hogging av stein.
Romantiseringen av den klassiske industriarbeider er ikke bare et uttrykk for xenofobi, den er på alle mulige måter ulogisk. Faktum er at avindustrialiseringen har øket velferden, mulighetene - ja på mange måter realisert sosialdemokratiets historiske misjon om sosial mobilitet.
Aldri før i historien har foreldrenes økonomiske situasjon spilt en så liten rolle for mulighetene til den oppvoksende generasjon.
En skal ikke undervurdere betydningen industriarbeideren spilte som identitetsskaper og fundament for fellesskap, særlig i samfunn bygget på tungindustri. Mange av disse stedene sliter med ettervirkningene av eller den pågående "globaliseringsprosess" hvor fraflytting, utkonkurrering og oppløsning av lokalsamfunn for mange er virkeligheten.
En skal passe seg for å ikke undervurdere disse forhold. Likevel, dette er prosesser vi kan kjenne igjen, enten det gjelder opprøret mot den industrielle revolusjons maskiner som truet steinhuggerne med arbeidsledighet, eller norske ishakkeres fortvilelse over å bli overflødige som følge av at kjøleskapet ble et allment gode.
Godt mulig noen fremdeles beklager seg over den industrielle revolusjons inntog, kjøleskapet, og la meg legge til fargetv, kabeltv og ikke minst internett. Jeg gjør det ikke.
Frode Gryttens (selv en fraflytter, som nyter cafe latte livet i Bergen...) patetiske jamring over tilfellet Odda er på mange måter symptomatisk for tematikken i Cathrine Sandnes første nummer som redaktør i Samtiden. Legger vi til tidligere industriminister Finn Lieds syting over at "Jens Stoltenberg har gått på UiO og lært at markedet løser alle problemer"(!) så bærer skriftet preg av en overdreven industrifetisjering, hvilket med fordel kunne vært nedtonet.
Faktum er at avindustrialiseringen og den prosess\fenonmen som er dens årsak "nyliberalismen" eller globalisering om du vil, er en stor fordel for oss alle. Ved å ha et kontinuerlig fokus på arbeidsdeling, spesialisering og teknologi så er vi stand til å produsere stadig mer, til flere, på kortere tid. Som konsekvens får vi mer fritid og mer interessante yrker (ihvertfall de fleste). Kunnskapssamfunnet som mer og mer tar over for industrisamfunnet er i den store sammenheng et utelukkende gode for Norge, vi er allerede globaliseringens vinnere og ved vektlegge kunnskap enda mer kan vi forsette å holde oss i toppen.
Som Kåre Verpe, Infodirektør i NHO, skriver i Samtiden: "Industriarbeider tilhørte en spesiell historisk epoke, på samme måte som den hjemmeværende kvinne, det finnes ingen grunn til å savne noen av dem"
La avindustrialiseringen forsette, lenge leve Kunnskapssamfunnet!
Samtidens positive overraskelse var uten tvil statsminister Jens Stoltenbergs fremtidsoptimisme, og gjentagelse av Unge Høyres budskap de siste fem årene om at verden går i riktig retning og at mer frihandel og globalisering vil føre stadige flere ut av fattigdom.
Mulig vår kjære statsminister skulle blitt tilbedt medlemskap i UHL..
Samtiden anbefales på det varmeste til tross for at kapitalismus er grunnleggende uenig med hovedinnholdet.
11 comments:
For noe tøys!
Dette er det beste jeg har lest på noen norsk blogg noen gang!
Dette må du få publisert!
Takk for det Tig. Det er allerede publisert :)
På kapitalismus.blogspot.com :)
"Aldri før i historien har foreldrenes økonomiske situasjon spilt en så liten rolle for mulighetene til den oppvoksende generasjon"
Det er positivt feil. I følge Prof. Kristen Ringdals forskning ( han er norges rep i ESS-European Social Servey) kan det ikke spores noen økt sosial mobilitet i Norge på mange generasjoner. Bourdieu er også en du kanskje vil lese når det gjelder betydningen av kulturell og sosial kapital i menneskers muligheter. Kalsseskillet er fremdeles en barriere, og illusjonen om statlig studiefinansiering som en måte å utjevne forskjellene på lever i beste velgående.
Men det er påvist at sosial mobilitet, jf Richard Alm og Brian Cox sin forskning om mobilitet og fattigdomsforskning i USA, at sosial mobilitet i USA omtrent er størst i verden.
Dessuten er det er betydelig statistisk utfordring med hensyn til mobilitet i Norge da alle omtrent er middelklasse i Norge, og påvise sosial mobilitet.
Det er litt vanskelig å svare når jeg ikke kjenner til undersøkelsen
(dog er Ringdal og hans enhet og mangfold på pensum listen på metode i Bergen :) så en kan vanskelig kritisere Ringdal med autoritet), men noe av årsaken kan være at industriarbeidere i Norge fra 60 tallet og oppover stadig har fått bedre lønn, slik at deres barn som tar høyere utdanning vil være omtrent i samme kategori hva gjelder "klasse" ihvertfall i forhold til inntekt. Men dette vet jeg som sagt lite om.
Jeg vil dog påstå at mulighetene til den oppvoksende generasjon er større enn noensinne også med hensyn til foreldrenes ressurser, gratis utdanning etc legger ihvertfall formelt alle ordninger med tanke på mobilitet til rette.
Det som taler imot mobilitet er enhetsskolen, den har vi flere undersøkelser som viser at segmenterer forskjeller, mulig vi skulle forandre denne?
beste innlegget på lang tid dette
At alle omtrent er middelklasse i Norge er bortimot total løgn - og en skammelig illusjon fra din side, K.
Men det er slike illusjoner som skal til for å fostre såpass ekstreme politiske meninger som du har, vil jeg tro. Sånn sett gir det mening.
Hadde du studert sosiologi i stedet for historie o.l., ville du nok gjerne ha fått med deg dette. Minst 1/3 av alle norske voksne borgere, har så stramme budsjetter (eller det som verre er), at de er konstant "blakke". Men dette vil vel du avskrive som mangel på enten økonomisk sans, entreprenørkap, eller begge deler. Du kan vel ikke få deg selv til å innse at kaken faktisk vanskelig KAN bakes større, kan du vel? Eller til å innrømme at noen faktisk blir alt for rike, på bekostning av mange andre?
I verdenen til folk som K, finnes det ingen grenser. Der kan folks egoer og formuer vokse rett inn i himmelen, og ingen skal bry seg med det. Påstander om at enorme formuer kun kan bygges ved utstrakt svindel/utnyttelse, eller kamuflert ran, vil neppe godtas av det reaksjonære* sinn.
M
* De liker å kalle seg konservative, og tror de har noe til felles med en viss Edmund Burke, som skrev et verk om "The Conservative Mind".
Klasseforskjellene i Norge er da klart synlige. Når det gjelder det at forskjeller i sosial status påvirker status på ekteskapsmarkedet og sannsynligheten for å få barn er de effektene også sterkt til stede i Norge. De som mener at alle er middelklasse i Norge er de samme som ikke er fornøyd så lenge ingen lider og lever i ulike grader av absolutt fattigdom.
Når det gjelder den amerikanske undersøkelsen til Alm, så er den det reneste tullball. Årsaken til at den viser så høy sosial mobiltet er at de har inkludert skoleungdom ned til 16 år! De har også ekskludert folk som ender opp i fengsel, på uføretrygd eller blir hjemmeværende husmødre. Slik sett har de klart å ekskludere ganske mange av samfunnets tapere. De fattige i den undersøkelsen er ikke de vi vanligvis forbinder med fattige, de er high school elever, studenter og andre som kun har deltidsjobb eller ikke jobber i det hele tatt. Undersøkelser er derfor bortimot ubrukelig.
Andre undersøkelser som har sammenlignet foreldre sine inntekt med barnas inntekt når de blir voksne fra skattelister o.l. har derimot vist at sammenhengen mellom egen og foreldre sin inntekt er betydelig størrei USA enn de nordiske land. En annen studie har også vist at lønnsforskjellene mellom brødre er større i Norden enn de er i USA.
Det er dog ikke annet å forvente enn at Unge Høyre sin helt egne frepper skal ta slikt for god fisk.
Alm sin undersøkelse måler gjennomgående familier og individers INNTEKT mellom 18 år (16) og oppover.
I tillegg viser Alm sin undersøkelse det samme som mange andre undersøkelser, blant annet U.S. Treasury Department gjengitt i Williams som sammenligner Cox og Alms med andre undersøkelser.
U.S Tre. viser at 85.6% av skattebetalerne beveget seg oppover.
Fengsler er en god innvending. Disse er ikke med i undersøkelsene, selv om mange sitter i fengsel i USA så er det ikke mange nok til at det har statistisk signifikans for USAs befolkningen som helhet.
I tillegg har Hertiage Foundation en undersøkelse som viser at den fattigste 1\5 i USA bruker stadig mer av pengene sine på forbruk som ikke regnes som nødvendig. Hus, strøm og mat.
En siste undersøkelse verdt å nevne er TSC sin undersøkelse som viser at selv om forskjellene er større i USA enn i Sverige, har de 10% fattigste i Sverige målt etter median inntekt i USA (og justert for inflasjon eller "ppp" som det også heter) så har amerikanske fattige 10% en prosent mer i inntekt enn sine likesinnede i Sverige.
Machiavelli sin bruk av statistikk er så tøvete at jeg ser ingen grunn til å kommentere den.
Det som er slående her er jo hva som mangler fra Eirik Løkke sitt svar. Han har nemlig ikke gjort rede for de effekter som det faktum at man har målt folk så unge som 16 år får! Det fører nemlig til at man får en falsk fattiggruppe, som ikke utgjøres av de man regner som fattige i USA, voksne mennesker som jobber på "minimum wage", men ungdom som jobber i deltidsjobb eller rett og slett bor hjemme hos mor og far mens de går på skolen. Det står jo selv i deres gjennomgang av undersøkelsen på Dallas Fed at 85 prosent av de fattige enten ikke jobber eller jobbrer kun deltid. Det betyr at den fattigste femtedelen på den undersøkelsen ikke er den gruppen man vanligvis forbinder med fattige, men en annen gruppe mennesker som enten ikke har begynt på voksenlivet eller er på vei mellom stadier i livet. Det sier ikke at de som er fattige kommer ut av den situasjonen.
Et annet poeng er jo at de bruker husstandsinntekter, noe som også er svært risikabelt om man ønsker å få gjennomført en seriøs undersøkelse. Det er særlig et enormt problem når man sammenligner med Sverige, nemlig at forskjellen i størrelse på husstander er ganske betydelig mellom Sverige og USA. Mens en husstand i USA i snitt er på 2,7 individer, så er den bare på 2 individer i Sverige. Det betyr at man har en ganske betydelig forskjell som fører til at folk i USA ser rikere ut på papiret på grunn av større familier, mens man kan regne med at de ikke er de facto mer velstående siden de må dele de inntekten med flere. Det er også en stor fare å måle inntekter til husstander i et land, da man jo får en betydelig økning i inntekt om man gifter seg/flytter sammen med noen som har inntekt, noe som også skaper en falsk mobilitetsinntekt. Den linke til TSC virket forresten ikke. Håper for Eirik sin del at det ikke er den undersøkelsen som brukte de svarte i USA som en operasjonalisering på de fattige i USA.
Et annet moment er jo at det slettes ikke er sikkert at de som har foretatt den undersøkelsen tar hensyn til at fattige i Sverige tross alt får sponset mer av staten enn de fattige i USA får. Et annet moment er jo at fattige i USA i motsetning til Sverige jobber, noe som fører til at fattige i USA har større utgifter til transport og trenger større kaloriinntak for å takle jobber og slikt. Det er også en faktor som gjør at undersøkelsene gir et feil inntrykk av forholdene mellom de to landene.
Igjen et annet moment er at Sverige er den fattigste sosialdemokratiske velferdsstaten, mens USA er det rikeste liberalistiske landet. Det er derfor også en relativt urettferdig sammenligning mellom systemene. Danmark hadde vært et mye mer rettferdig land å sammenligne USA med i slikt henseende.
Eirik Løkke har også tidligere brukt annen morostatistikk. Han hevdet at antallet self made men var stort i USA, fordi 80 prosent av alle millionærer ikke hadde arvet sin første million. Dette er også lureri, fordi det at man ikke arvet penger betyr slettes ikke at man har self made man. Det er nemlig slik at hovedfordelen man får av rike foreldre ikke er arv, men kjennskap til næringer som er høyproduktive, muligheten til eliteutdanning samt det riktige kontaktnettverket. Med alle de fordelene det gir å være født rik, så skal man faktisk være ganske idiot før man ikke klarer å tjene en egen million før pappa tar kvelden. Eirik Løkke bruker derfor gang på gang statistikk uten å kvalitetssikre den.
Det er jo også slik at man i ALLE rike land får høyere inntekt med årene. Jeg er sikker på at hadde man gjort en lik studie i Norge, hadde man også sett at 35 åringer tjente betydelig mer i snitt enn 20 åringer. Det at man får høyere inntekt med alder viser derfor ikke mobiltet alene. Særlig siden det som har mest praktisk betydning ikke er hva man tjener i forhold til alle andre, men de andre på ens egen alder. Teksten og grafene fra Dallas Fed viser forresten klart at det meste av sosial mobilitet skjer før en fyller 30 år. Andre undersøkelser har også bekreftet at det aller meste av sosial mobilitet skjer før man fyller 30 år i både USA, UK og Tyskland. Dette betyr at den mobiliteten har liten verdi for de som er over 30 og fortsatt fattige.
Dette tyder igjen på at Eirik Løkke i bunn og grunn bare gjenforteller ting han har lest i diverse bøker og nettsteder. Han har jo tross alt kommet med mange rare argumenter gjennom tidene. Når han hevder at folk skal forsørge seg selv fordi det er innlysende, så viser han klart at han er Unge Høyre sin egen lille frepper, fordi det er et argument kun Frpere tror de slipper unna med. Argumenter som at folk skal forsørge seg selv fordi alle andre ikke kan leve av andre, og at man forsøger seg selv derfor er mer rettferdig er bare merkelige. Særlig siden slike praktiske følger ikke automatisk har betydning for hva som er rettferdig eller ikke.
Nå leste jeg det tallet i en seriøs nyhetsavis, men det var bare en liten notis. Skulle jeg gått nærmere inn på det statistisk, måtte jeg hatt bredere grunnlag i forhold til undersøkelsen selv.
Men det krever vel strengt tatt ikke så veldig mye fantasi å forstå at vi lever i et materialistisk konsum- og konformitetssamfunn, og at mange sliter med å holde tritt. Alle rapportene om foreldre som ikke kan sende barna sine på alle skolens utflukter o.l., grunnet bruk av egenandeler, er illustrasjon på dette.
Man kan mislike konsumsamfunnet og hva det medfører av (selvopplevd, følt) sosialt press, men langt vesentligere er effektene det har på miljøet og jordens biologiske balanse etc. På dette feltet mener jeg å ha fått med meg at du ligger foran enkelte andre liberalister i aksepten av at vi har et miljø- og klimproblem i verden nå.
For øvrig bet jeg meg merke i at den borgerlige vinnerblokken i det svenske riksdagsvalget, gikk til valg blant annet på at staten skulle trø til med stor finansiell støtte til tannlegeregninger. Dette er noe jeg skulle likt å se den borgerlige blokken i Norge tørre å gjøre også. Norge er blant de vestlige land med mest tilfeller per capita av dårlig tannhelse.
M
Post a Comment