The union leader said an ordinary worker gets a salary of Skr 17,000 a month. If this worker is unemployed, he or she will receive about Skr 11,000. ´They will be forced to take a job"
LO- lederen forklarer de forferdelige konsekvensene av redusert arbeidsledighetstrygd – den arbeidsledige må faktisk skaffe seg en jobb…
Its a cruel, cruel world!
7 comments:
Nå må denne forjævligseringa av samfunnet ta slutt! Måtte ta seg en jobb? Det er en skam at i et så rikt land som Norge så må folk jobbe. Etc...
Når skal dere gi dere med flåseriet?
I et rikt land som Norge, i oppgangskonjunktur, er det klart at det er ganske uproblematisk å skaffe seg ny jobb. Men samfunnsinstitutter som trygd er ikke skapt først og fremst for oppgangskonjunkturer.
Et annet aspekt er jo at det er ganske ubarmhjertig med et slikt system som vi har, hvor private arbeidsledighetsforsikringer ikke er tillatt (slike er svært vanlige blant annet i USA, og tegnes gjerne med tanke på arbeidsledighet på fra inntil 6 måneder eller lenger - premien skaleres etter hvor lang periode man velger å sikre seg for), å skalte og valte med det finansielle sikkerhetsnettet til de som mer eller mindre selvforskyldt eller uforskyldt blir stående uten jobb for en kortere eller lengre periode.
Det som overrasker meg litt med dere mørkeblå, ganske kompromissløse kapitalister og liberalister, er at dere bare herper igjen og igjen på samme visa, uten å gå mer i dybden for hver gang. Det virker som om dere er mer opptatt av å piske de mindre heldige, og sole dere i glansen av egen moralske og pliktetiske fortreffelighet (eller noe slik, de personlige motivene kan jo variere), enn å faktisk reflektere litt rundt hvor komplekst både liv og samfunn vanligvis egentlig er.
Hva med litt variasjon neste gang? Jeg vet at bloggingen er "dugnadsarbeid" og fritidssyssel, men er det for mye for langt likefullt? Og ikke glem: Selv Victor Norman angret seg over at han hadde blitt for ivrig da han satt ved kongens bord, med tanke på hvordan han reduserte de arbeidslediges rettigheter.
M
jeg kan informere om at prosjektet om velferdsstaten holdt koken til klokken 0400. siden mente mor at det var leggetid, og jeg stod opp igjen to timer senere for å jobber mer og gå en time på skolen hvor jeg ble informert om at jeg ikke får karakter på det(!!!) før jeg kjøpte 6 liter champagne. :D woho!
M, er 11 000 kroner i måneden et eksempel på det "mørkeblå liberalismesamfunnet"? 11 000 kroner i måneden er stort sett mer enn hva jeg har fått utbetalt i min levetid som voksen (siden jeg var over 18 år).
Og er det så selvforherligende å mene at folk som er friske og raske burde tjene til livets opphold av egen innsats? Arbeidslinjen er jo en grunnleggende sosialdemokratiske tankegang jf "gjør din plikt, krev din rett"
Hele den sosialdemokratiske ideen om den skandinaviske modellen kommer til å råtne på rot, hvis trygdeproleteriatet får forsette å vokse, da det simpelten ikke kommer til å være mange nok i arbeid til å forsørge dem.
Ellers er jeg hjertens enig med poenget ditt om private forsikringer kring arb. ledighet.
Ellers så er det jo ikke til å unngå å flåse litt med den svenske LO-lederen som ser ut til å mene at det inhumane med lavere trygd er at de "faktisk må få seg en jobb", Gud så fælt...
Ja, jeg skjønner utgangspunktet for flåsingen. Det som ticket meg litt var at jeg sjelden har sett en erklært blåblogger gå særlig mer i dybden enn du gjorde her.
Ellers så er ikke jeg noen erklært sosialdemokrat - jeg er humanist. Jeg stemmer oftest Venstre. (Men siden jeg er åpen for å stemme taktisk, så har jeg ikke vært helt konsekvent).
Og så stilte du meg et konkret spørsmål, så det får jeg vel for ordens skyld svare på:
"M, er 11 000 kroner i måneden et eksempel på det "mørkeblå liberalismesamfunnet"? 11 000 kroner i måneden er stort sett mer enn hva jeg har fått utbetalt i min levetid som voksen (siden jeg var over 18 år)."
Nei, det kan utvilsomt bli mer mørkeblått og liberalistisk enn dette. Men jeg pleier nå å måle ting i forhold til status quo i det norske samfunnet (eller den skandinaviske økonomiske modellen), og vet at i praksis er det politisk umulig å gjennomføre drastiske endringer - dvs. store forandringer på kort tid - med mindre det er unntakstilstand i landet.
Videre er det forskjell på ditt eksempel, og på en gjennomsnittlig norsk familieforsørger, som følgelig har belånt hjemmet sitt til pipa, og som gjerne ikke selv har vært skyld i tapet av arbeidsforhold (og om de er det så straffer jo NAV dem for det, med en karensperiode på 8 uker for slike forhold, slik at den sanksjonsbiten og differensieringen der trenger neppe *vi* henge oss opp i).
Når man legger til den faktoren vi ser ut til å være enige om, nemlig at det er uheldig at forsikringsselskaper ikke får lov til å tilby arbeidsledighetsforsikring i Norge (jeg går utifra at de ikke får lov, siden ingen så vidt meg bekjent gjør det), så er det klart at 11.000 i måneden, i tilfeller hvor kasuset ikke får utbetalt etterlønn, fallskjerm eller overgangsordning, kan medføre snarlig eksistensiell krise for den det gjelder, og kan ramme temmelig uskyldige tredjeparter så som barn og ektefelle.
M
Jeg har et spørsmål som ikke er relatert til denne posten i det hele tatt: Hvorfor er denne bloggen dedikert til Ronald Wilson Reagan? Hva har han gjort som gjør at han i ettertid framstår som så briljant?
Etter mitt syn skal det en del til for å veie opp for Iran-Contras-skandalen, der medlemmer av Reagans regjering bidro til våpensalg til Iran, som de så pumpet inn i en anti-kommunistisk gerilja i Nicaragua. En slik befatning med andre suverene nasjoners innenriksforhold går i mine øyne mot alt som heter liberalisme.
Hvis du kan fortelle meg hvorfor du liker Reagan til tross for hans bidrag til brudd på folkeretten, blir jeg svært takknemlig. :)
Reagan var den amerikanske presidenten som bidro mest til å knekke verdenskommunismen. For de av oss som har en dypfølt aversjon mot alt kommunismen står for, så var Reagans bidrag avgjørende.
Hans tro på individet, på en samfunnsorden med begrenset stat og stor frihet - ja hans utstråling og vektlegging av personlig frihet, som det viktigste for et sivilisert samfunn korresponderer med mine egne verdier par excellence.
Gjorde Reagan feil? Selvsagt gjorde han det. Men Reagan sto for noe, han mente det og han gjennomførte det. Med den konsekvens at verdenskommunismen måtte abdisere til fordel for demokrati, frihet og kapitalisme.
For meg var Reagan en eksponent for utsagnet til John Stuart Mill -"One person with a belief is more powerfull than 99 people with an interest"
Post a Comment