Civita inviterte i slutten av februar til frokostmøte om personvern. Hvordan skal åpne, liberale samfunn balansere trygghet opp mot personvern? Det finnes verken et enkelt, eller et endelig svar på hvordan man effektivt skal bekjempe kriminalitet, samtidig som personvernet sikres.
Det mangler ikke på advarsler, verken fra Datatilsynets Georg Apenes eller andre. En stor trussel mot personvernet er i følge disse den tiltakende overvåkningen. Åpenbart er det store utfordringer tilknyttet bruk av overvåkning, men å hyle George Orwell hver gang et kamera tillates satt opp i det offentlige rom, bidrar kun til å undergrave en særs viktig debatt, nemlig når og under hvilke forutsetninger overvåkning er legitimt.
For meg er atskillelsen av privat og offentlig sfære et liberalt etos og pr. liberal definisjon fredet (med mindre det er skjellig grunn til mistanke, og kun ved autorisasjon av uavhengige domstoler). Men kan innbyggerne forvente en anerkjennelse av en privatsfære når de beveger seg i det offentlige? Det er dette spørsmålet som er det prinsipielle i diskusjonen kring overvåkning av offentlige rom. Mange ser ut til faktisk å mene det, jeg gjør det ikke.
Man kan ikke med rimelighet forvente å kunne opptre i det offentlige rom som om dette var ens eget private. Med andre ord har jeg ikke prinsipielle problemer med at myndighetene overvåker offentlige steder. Det er flere grunner til det. Kameraer sparer ressurser, de fungerer preventivt og bidrar til å oppklare kriminalitet. I større byer som New York og London er overvåkningskamera også viktige redskaper i kampen mot terror. Det faktum at kameraer får mange til å føle seg tryggere, taler også til fordel for overvåkning av offentlige rom.
Innvendingene er særs lite overbevisende spør du meg. Sjansen for misbruk er der, men alle former for myndighetsutøvelse kan misbrukes. Argumentet om misbruk bør kun tillegges stor vekt når konsekvensen av misbruket kan betegnes som katastrofalt, hvilket tilfelle ikke er med overvåkningskamera. Motstanderne av overvåkning henviser også til omfanget av overvåkningen i seg selv som en trussel mot personvernet. Igjen må jeg si meg lite overbevist. Dersom man anerkjenner slik jeg gjør, et prinsipielt skille mellom privat og offentlig sfære, så er omfanget av offentlig overvåking mer et praktisk enn et prinsipielt spørsmål.
Konsekvensene av mine standpunkter kan illustreres ved et tankeeksperiment: Tenk deg at alle offentlige plasser i byen X er overvåket. Sentrum, bussen, veiene, parkeringshuset, trikken, bryggen, kort fortalt det offentlige rom. All overvåking foregår på den sentrale politistasjonen, hvilket medfører at politiet raskt kan rykke ut i tilfelle vold. Videre er det kun tjenestemenn som har tilgang til videoopptak, og all film vil bli destruert etter en uke, med mindre noen av opptakene må bevares som bevis. Alle embetsmenn med tilgang til videoopptak vil bli loggført for å redusere mulighetene for utroskap, samtidig som misbruk straffes hardt.
Gitt at dette tankeeksperimentet skulle bli virkelighet. På hvilken måte ville dette påvirket din oppførsel? Ville du oppført deg vesentlig annerledes? Ville du følt din frihet innskrenket?
For egen del vil jeg svare et ubetinget NEI.
Hva så med datalagring og et sentralt DNA-register? Et DNA-register over alle landets innbyggere høres kanskje skremmende ut, men det er langt mindre dramatisk enn hva folk forestiller seg. Alle norske innbyggere er i dag registrert i folkeregisteret i form av en tallkode. Et DNA- register ville fungert på samme måte. Muligheten for misbruk er antageligvis mindre hva gjelder DNA-register enn folkeregister, samtidig som politiets evne til å løse kriminalitet ville blitt vesentlige forbedret.
Dersom overvåking av offentlig rom og et sentralt DNA-register representerer det Orwellske mareritt, har vi lite å være redd for i fremtiden hva gjelder personvern. Mitt anliggende i personvernsdebatten er å forsvare den private sfære mot ubegrunnet offentlig inntrengning. Dersom myndighetene skulle autorisere overvåking av private hjem i preventivt øyemed, så har vi et problem av Orwellsk karakter. Men så lenge samfunnet er tro mot den liberale idetradisjon, og bifaller skillet mellom det private og det offentlige, hvorpå det private anerkjennes som nettopp privat, så bør vi heller kunne leve med det faktum at det offentlige pr. definisjon er offentlig.
Også blogget for Minerva
9 comments:
Jeg finner det svært vanskelig å være uenig i din argumentasjon her. Imidlertid er det et område der jeg sterkt motsetter meg overvåkning. Tankene om gjennomsnittsfartsmålinger mellom forskjellige bomstasjoner med bakgrunn i disse kjekke autopass brikkene. Overvåkning som gjør et så dypt innhogg i min personlige frihet er farlig og må stoppes.
Jeg har betydelig sympati for dine argumenter i innlegget her, og har langt på vei argumentert på samme måte selv i debatter.
Men det er et par tankekors likefullt. Og her burde nettopp politikere være de som var blant de mest bevisste på problematikken.
I politikken er det vel en gjengs oppfatning at det å "ha noe" på andre, er noe av det mest verdifulle for å sikre egen posisjon og eventuelt avansement på bekostning av andre. Det har en meget stor verdi spesielt når det anvendes som ubrukt, men tilstedeværende, mer eller mindre synlig våpen.
Analogi: Om du går med en ladd pumpehagle gjennom lysstripen i sentrum en gjengs utekveld, er det lite som tilsier at noen av byens fulle bøller skulle ønske å angripe deg først (eller i det hele tatt).
Om du i politikken har belastende ting på dine rivaler, og disse vet om det, så vil du neppe angripes der heller.
Om opptakene fra overvåkingskamera aldri så mye slettes, så vil informasjonsinnholdet om belastende forhold likefullt kunne anvendes av overvåkerne. Vektere som monitorerer skjermene kan selge opplysningene til høystbydende medie (eksempelvis Se & Hør), eller til angjeldende kjendis eller politikers rivaler - eller man kan forsøke seg med utpresning mot den kjendis eller politiker (eventuelt nabo, kollega osv.) det gjelder.
Og hvordan kan man forsikre seg, med dagens allmenntilgjengelige teknologi, at opptakene virkelig forsvinner? Selv om man på et eller annet vis skulle kunne få til en ordning hvor overvåkingstapene ikke var mulige å stjele for de som monitorerer, så finnes det antagelig nok tilgjengelige teknologiske hjelpemidler som kan fasilitere at overvåkingsvekteren kan kopiere og/eller på annet vis dokumentere opptakene fra overvåkingskameraene - og flere slike teknologiske muligheter vil det bli, på nær sagt årlig basis. (Eller man kan si at de teknologiske hjelpemidler som er tilgjengelige for allmennheten, vil øke eksponensielt i framtiden.)
Jeg tror det vil være en illusjon å anta at ikke folk flest ved en eller annen anledning gjør et eller annet i et kameraovervåket område, som ikke kan brukes mot dem.
At man opptrer tydelig beruset er for folk flest ikke aller verste tenkelige scenario - at man har et sidesprang er vel for de fleste langt verre. Og statistikken tilsier at langt over halvparten av alle voksne mennesker utro mot partner i løpt av sitt liv eller sin karriere.
Jo, jeg ser betydelige betenkeligheter her, Kapitalismus.
Noen tanker rundt EUs direktiv på datalagring, som krever at all kommunikasjon per telefon eller internett lagres i 2 år? Telefonsamtaler og datatrafikk kan vel knapt kalles offentlig?
Orwell først,
Joda innvendingene her er reelle, og det er ingen vei utenom at dette er innsigelser man skal ta alvorlig. Og la det også være sagt at skulle det vise seg at slik overvåkning får uintenderte konsekvenser av en slik magnityd som du antyder så bør hele opplegget revideres.
Når det er sagt er jo dagens teknologi med mobilkamera, medfører allerede en stor utfordring. Dessuten som du også nevner, offentlig embetsmenn kan vel så gjerne formidle opplysninger av sensitiv karakter til Se og Hør, som kamera.
Løsningen er å loggeføre alle med tilgang til kameraet, og ha store sanksjoner for brudd.
Blåulven,
Jeg synes i utgangspunktet at det høres dramatisk ut, nå det er sagt, så vil jo ingen noen gang få tilgang til samtaler med mindre det er skjellig grunn til mistanke, og i avsløringen av kriminelle nettverk, så er det klart at data og tlf spor er essensielle. Misbruk kan selvsagt forekomme, men igjen må sanksjonene for misbruk være harde og loggføring av alle med tilgang til registrene. Omtrent det samme som burde være tilfelle med folkeregister og evt. dna register.
Hank,
Jeg er enig i at det er kjekt å kjøre fort, særlig når du må rekke noe...
Skulle ønske jeg var like naiv som deg, Kapitalismus. Da hadde jeg nok hatt en enklere tilværelse. Men akk -å flytte grenser har konsekvenser! Det er først den dagen hele det offentlige rom ligger behørlig dokumentert (og uten tvil tilgjengelig, selv om man liker å tro annet) at debatten om full overvåking starter for alvor. Det er alltid like enkelt å argumentere med at du ikke har noe å være redd for før du gjør noe galt og gjør du noe galt har du ikke rett på beskyttelse..
vi blir nok aldri enige om dette, Kapitalismus. Håper de setter opp kameraene hos deg før meg!
SuperMagnus
Du forutsetter at det finnes interne systemer som hindrer unødig tilgang og logger hvem som faktisk aksesserer informasjonen. Ser ut som det er kommet en debatt på dette når det gjelder rutiner i banker. Slikt burde selvsagt være på plass i forkant!
Ellers enig i det du skriver.
Overvåke alle!! Du burde jo skifte navn til facismus!
HMK
Spørsmål om overvåking og personvern er i vinden som aldri før, og det triste er at det liberale frie individ er sterkt truet av en aggressiv overvåkende stat som skriker om sikkerhet.
Skillet mellom individet og staten har alltid skapt en kjerne av spenning og strid innen liberalistisk teori, ettersom det er vanskelig å si hvor det ene slutter og det andre begynner. Likevel vet jeg aldri om jeg har hørt noen som omfavner overvåkning i den grad Kapitalismus gjør kalle seg liberalist. Jeg er fristet til å si meg enig med Anonymous foreslåtte navneskifte.
Kapitalismus sier:
Dersom man anerkjenner slik jeg gjør, et prinsipielt skille mellom privat og offentlig sfære, så er omfanget av offentlig overvåking mer et praktisk enn et prinsipielt spørsmål.
Selv innenfor husets fire vegger gjelder rettsstatens lover og regler, så det er vanskelig å definere hvor grensene for den private sfæren går. Det er imidlertid klart at den i ekstrem grad blir begrenset om individene ikke kan ta ett eneste skritt utenfor sin egen dør før det skal være akseptabelt med overvåkning. Da er den private sfæren innskrenket til et så lite handlingsrom at den i realiteten er fraværende.
Det prinsipielle, liberale skillet mellom stat og individ har da også alltid tatt utgangspunkt i det frie individet for å utvide det individuelle mulighetsrommet og innskrenke statens muligheter til overgrep. Dagens situasjon er nærmest preget av en motsatt logikk, hvor den kollektive sikkerheten blir overført til individuelt nivå og hvor individet i stadig større grad må bevise sin uskyld. Respekten for individets frihet og privatliv tilsier at overvåkning alltid må være velbegrunnet og påtrengende nødvendig, for å bruke professor Thomas Mathiesens ord.
Det viktige poenget er at det må være staten som skal være pålagt å bevise nødvendigheten av eventuelle innskrenkinger av individets mulighetsrom, og ikke motsatt.
Kapitalismus sier:
Gitt at dette tankeeksperimentet skulle bli virkelighet. På hvilken måte ville dette påvirket din oppførsel? Ville du oppført deg vesentlig annerledes? Ville du følt din frihet innskrenket?
For egen del vil jeg svare et ubetinget NEI.
Her må det åpenbart ha skjedd en feilkobling i Kapitalismus logikk. Sett at videokameraene i tankeeksperimentetet var andre individer (noe som jo i utgangspunktet er korrekt, med tanke på hvem som sitter på andre siden av kameraene). Det er jo åpenbart at andre individer gjør at du handler vesentlig annerledes og at de innskrenker friheten din. Hvem i huleste ellers skulle kunne innskrenke friheten din enn andre individer?
Kapitalismus sier:
Muligheten for misbruk er antageligvis mindre hva gjelder DNA-register enn folkeregister, samtidig som politiets evne til å løse kriminalitet ville blitt vesentlige forbedret.
Her er nok en kortslutning fra Kapitalismus side. Mulighetene for misbruk av et DNA-register er soleklart mye større enn hva som gjelder for personnummer. DNA kan enkelt fravristes intetanende, uskyldige individer og plasseres ved forbrytelsesåsted, noe som er relativt vanskelig å gjøre med en registret tallkode.
Dersom overvåking av offentlig rom og et sentralt DNA-register representerer dermed i stor grad det orwellianske marerittet, selv om Kapitalismus i all sin naivitet nekter å innse det. Det er en vesensforskjell på å bli tilfeldig observert og å bli overvåket, og der det første verken kan unngås eller sies å være særlig påtrengende eller truende for privatsfæren er det motsatte når det gjelder overvåkning.
Overvåkeren,
Er uenig i at mitt prinsipielle skille mellom offentlig og privat i realiteten visker ut den private sfære. For det andre så vil ikke individets handlingsrom bli begrenset selv om det skulle komme overvåkningskameraer i det offentlige, vi individer kunne prinsipielt sett gjøre hva vi vil innenfor loven, og de som observerer kameraene vil stort sett behandle oss som tilfeldig forbipasserende, på samme måte som andre mennesker ville gjort.
Kriminelles muligheter til å bedrive kriminalitet på offentlig område ville naturligvis bli vesentlig redusert, i dette tilfellet så mener jeg midlene er akseptable for å nå det målet.
Overvåkeren gjør ingen forsøk på å forklare hvorfor jeg skulle følt min frihet innskrenket ved overvåking, eller hvorfor jeg skulle handle ellers enn det jeg ville gjort uten kameraer? Jeg er fullstendig klar over at det er individer som følger med kameraene, poenget mitt er at det ikke ville sjenert meg vesentlig all den tid det er i det offentlige rom, på samme måte som det ikke er tilfellet når hundre andre ser meg når jeg beveger meg på sentrale offentlige steder. Altså begrenser det faktum at mange andre mennesker ser meg på offentlig sted like lite som kameraer (med individer som ser på) gjør det.
Hva gjelder DNA, kan DNA allerede i dag gjøres som ”O” beskriver. Ikke at det betyr at vi skal gjøre det lettere å misbruke, men DNA er jo intet fellende bevis i seg selv. Professor Asbjørn Strandbakken ved juridisk fakultet forklarte at sjansen for misbruk av DNA register var ekstremt liten, og ville fungere som en tallkode, som ville øke sjansen for oppklaring av kriminalitet betydelig.
Poenget med folkeregister eksempelet, var at det er mye lettere å misbruke dette enn DNA, gjennom å frarøve identitet, økonomisk kriminalitet og annen type krim hvor alt man trenger er personnummer.
Jeg vil være forsiktig med å kalle kameraer i det offentlig rom for overvåkning slik ”O” later til å gjøre. De ”overvåker” ingen bestemt person, med mindre noen individer opptrer på en måte som gjør at de tiltrekker seg oppmerksomhet, og videre bruk av kamera kun blir initiert dersom disse individene bryter loven, altså reduserer slike kameraer kun handlingsrommet til kriminelle, noe jeg godt kan leve med.
Post a Comment