Wednesday, February 20, 2008

Paradoksparadiset Cuba

Venstresidens paradoksparadis, Cuba er i ferd med å gå inn i en post-Castro æra. Diktatoren Fidel Castro har offentliggjort at han trekker seg (igrunnen ganske finurlig å trekke seg som diktator...) som diktator.

Fidel Castros katastrofe regime kan det sies mye om , og du har sikkert hørt mytene om det fantastiske helsevesenet?

Her er noen sammenlignbare fakta om Cuba fra svenske Johan Norberg datert 2004:

Before Castro, Cuba was as rich as Italy, and richer than Spain. Cuba has not merely lagged behind, it has actually grown poorer, and is now more than five times poorer than these countries. It used to be among the richest in Latin America, now it’s among the poorest.

Cubans had better access to food than all other Latin American countries except Argentina before Castro, but now they have worse access than almost all the others. Cubans are the only people in Latin America who have seen their intake of calories decrease since then. It is now better than in the 90s, but more than every tenth Cuban is chronically undernourished.

Cuba had lower infant mortality than all other Latin American countries before Castro, and lower than France, Italy and Japan. It is the only area where progress has continued since then, but it has been much slower than in other similar countries.

Og ja, for å ikke glemme at Chiles Diktator-Pinochet reduserte barnedødlighet mer på 25 år enn hva Castro har greid på 50 år. Og at Castro langt overstiger (7 ganger så mange politiske drap) antall mord sett i forhold til Pinochet.

Men har ikke noen tjent på La revolution? Joda, Formuen til Castro har vokst betraktelig...

En som ikke har hatt noen problemer med Cubas aldrende diktator er SVs Hallgeir Langeland. Om det kommer av for mange Cuba-libre vites ikke, men i Dagbladet forteller hvertfall Langeland om Cubas betydning for "det som nå skjer i Latin-Amerika". Akkurat... Med tanke på Cubas fantastiske utvikling så er det vel bare rett og rimelig at Fidel bør belønnes med en fredspris, hvilket faktisk er (tro det eller ei) hva Hallgeir Langeland har foreslått. Det er så langt inn i kokoland at en knapt vet hvor en skal begynne.

Vi snakker tross alt om et land hvor folk flykter i tønner for å komme seg unna paradoksparadiset. Men det er vel sannsynligvis USA sin feil det...

Knapt noe land i Latin-Amerika har bedre forutsetninger for å transformere samfunnet sitt til en velfungerende markedsøkonomi. Måtte det cubanske folk bryte lenker, bånd og tvang - og si adjø til det kommunistiske diktatur jo før jo heller!

10 comments:

Anonymous said...

Hvordan i all verden kan du (eller den du refererer til trekke paralleller til italia og japans økonomi?? Hva i alle dager? Det er det mest håpeløse argumentet jeg har sett.

Skjønner du ikke at det kan være andre faktorer som spiller inn? Fks at da Sovjetunionen falt forsvant nesten hele eksportinntektene til landet?


"Cubans had better access to food than all other Latin American countries except Argentina before Castro, but now they have worse access than almost all the others"

Har du ikke fått med deg handelsblokaden fra USA? Hvis ikke, les om den, så skjønner ud kanskje at dette kan ha innvirkning på et lands økonomi.

Det er masse å kritisere det Cubanske regimet for, (og mye å beundre), men innlegget ditt er totalt usaklig.

Multippel said...

Det er bare svært i iøynefallende at uansett om vi bor på CUBA eller i Norge så argumenterer vi utifra politisk ståsted når vi ser etter godt eller ondt ved et regime.

USA sin blokade pluss sovjetunionens fall har selvsagt spilt inn på CUBAS økonomi. Jeg opplever USA som svært diktatoriske i sin måte å støtte eller fjerne støtte i verden på.

Jeg ville selvsagt ikke handlet med ett land om jeg mistenkte det for å bryte menneskerettighetene. Hvordan dette har vært på CUBA er av det jeg har lest svært usikre og sprikende dokumenter.

Poenget mitt er at jeg opplever en slags blindhet også for kapitalismens system. Vi godtar maktkonsentrasjoner (pengekonsentrasjoner) og fattigdom uten å blunke. Vi godtar at USA bedriver tortur, og at de lurer en hel verden for å skape legitimitet for invasjon av land der de ikke liker regime.

I rike land som usa finnes det også mennesker uten sko på beina, men kommer det til land som CUBA med økonomiske kår er blitt hardt presset, så er det ett argument for et undertrykkende regime.

Jeg er ikke en kommunist! Jeg er imot at makten konsentrere seg om samme gjeng med mennesker år etter år. Men jeg opplever at når en skal se på menneskerettigheter og undertrykking så er vi farget av et politisk blikk som overskygger fakta.

Anonymous said...

Jeg som skrev det første svaret.

Meget godt innlegg Multippel, er veldig enig. Det er vanskelig å være objektiv i de fleste politiske sammenhenger. Når det er sagt, er det kanskje ikke alltid nødvendig heller.

Godt innlegg.

-px

Anonymous said...

Flott innlegg. Jeg var ikke klar over at Cubas økonomi var så sterk under Baptista - ingen honnør til ham forøvrig.


Til de to foregående cubaelskende kvasikommunistene vil jeg understreke at Cuba, som en sosialistisk ettparti stat uten ting som lovbestemt ytringsfrihet og eiendomsrett, selv er årsak for sin økonomisk stagnasjon. Det er planøkonomi og sosialisme, ikke handelsblokade fra ett land, som har stagnert økonomien.

Multippel said...

Til Sondre

Jeg er hverken kommunist eller kapitalist. Den slags nedlatende usaklighet er en ting som passer bedre på vg og dagbladet sine vanvittig lave og fordummende debatter.

Usa er nok ikke å regne som et land. Du får det til å høres så urimlig ut at jeg antar at usas blokade har spilt en rolle for den økonomiske utviklingen i landet.

Greit! det kan godt være at ren planøkonomi er en dårlig ide akkurat som ren marketsøkonomi er en dårlig ide.

Mitt poeng er at når man påpeker andre lands regimer og ideer med å påpeke svakheter, så kan man bruke den samme teknikken ovenfor f.eks USA hvor det også er ganske mange som sliter økonomisk. Og hvor helsevesnet er styrt av marketsøkonomi. Et eksempel: Jeg hørte en amerikansk lege komme med en veldig sterk vitnemål om hvordan hun opplevde den å være lege i det amerikanske systemet. Hun sa: Hun hadde for noen år siden noen papirer foran seg hvor hun skulle avgjøre om en pasient skulle få behandling eller ei. Hun avviste pasienten som senere døde. Hun forklarte at hennes restriktive politikk som var drevet av det faktum at hennes sykehus skulle gå i overskudd førte til at hun raskt steg i gradene. Hun gikk fra å ha ca 200 dollars i uka til et seksiffret beløp som direktør. Hun forklarte at ikke på noe tidspunkt kom det noen og spurte henne om hvorfor denne pasienten som ble brukt som eksempel ble avslått. Tvertimot ble hun sett på en tøff og god økonomisk leder. Hun trakk seg etter at hun følte at hennes arbeid med å utsende dødelige underskrifter ble moralsk noe hun ikke kunne bære. Hun var en svært modig dame som fortalte dette i en offentlig høring.

Poenget er ikke at jeg er imot demokrati eller for kommunisme eller noe slik...noe det virker som du tror. Men når man trekker frem enkeltheter som f.eks sko på beina eller dårlig helse vesen osv. Så snakker man utifra sitt ideolgiske ståsted. Det er forskjell på det å forsvare kapitalisme og det å godta fattigdom.

Jeg er muligens uklar her. Jeg bare mener at ofte kan det være flere sannheter på en gang. Jeg syns hvis du ser bortifra diktatur, og manglende ytringsfrihet etc som jo kanskje er noe som ser ut til å forfølge kommunismen, at tanken på et sammfunn som har solidaritet med hverandre er ganske fin. Men det holder ikke men en god intensjon når resultatet blir massive brudd på menneskerettigheter. Det er mange gode ideer i sosialisme. Akkurat som det er gode ideer i liberal tenkning som er opptatt av individuell frihet etc. Men også her hjelper ikke de fine ideene hvis det har katastrofal konsekvens for så mange mennesker.

Men jeg må si at jeg er forundret over hva USA slipper unna med. Jeg tror kanskje det er slik fordi vi lett kan identifisere oss med amerikanere kulturellt sett.

Dette er først og fremst strøtanker.

Jeg tror dessuten at USAS inngripen i CUBA som er mer omfattende enn blokade har bidratt til Fidels Castros suksess.

Anonymous said...

Cuba kommunistisk? Vel det kommer an på øyet som ser. Dersom du sjekker litt historien vil du finne at Cuba skiftet side pga forverret forholdtil USA (handelsblokade etc). Castro innledet samarbeid med Sovjet pga USAs blokade.

Cuba like rikt som Italia? Ja, kanskje gjennomsnittscubaneren var like rik som gjennomsnittsitalieneren. Men hva med fordelingen?

Anonymous said...

Mange gode og tankevekkende kommentarer. Det vi vel alle kan være enige om, er at Cuba ikke var et demokrati, og den gjengse cubaner har de siste 50 årene vært kraftig sulteforet på de liberale demokratiske verdiene som vi i Norge tar for gitt. At dette regimet nå kanskje ser ut til å nærme seg slutten bør glede alle demokrater. Det har uansett vært spennende å følge Cuba de siste tiår som det enestående eksperimentet det har vært. At Batista ble styrtet som diktator gråter vel ingen over (med unntak av Eirik og et par av vennene hans i Unge Høyre, kanskje, de samme som mener at Pinochet var bra for Chile), men det bør ikke herske noen uenighet om at Cuba i dag etter alle solemerker hadde vært et bedre land å bo i dersom Castro hadde valgt en annen vei enne sosialismen. Cuba hadde mange fortrinn økonomiske i forhold til sine naboer da Castro tok makten, og kunne med riktig ledersakp ha blitt en ledestjerne for andre land i regionen.
Så må jeg arrestere deg på et vesentlig punkt Eirik: Som student på masternivå bør du ha opparbeidet deg såpass mye kritisk refleksjon at du ikke ukritisk gjentar påstander som kommer fra en skribent på høyresiden om et land med venstrevridd lederskap uten å presentere dokumentasjon. A sitere Nordberg (som jeg mener du opphøyer til guru i altfor mange sammenhenger) uten å gå inn i tallmaterialet han bygger på, det er for dårlig.

Anonymous said...

Sondre:
Cubas økonomiske problemer skyldes *både* handelsblokaden og planøkonomi. Det er for enkelt å bare skylde på en av de to.

Eirik Løkke said...

Vel, her er det en del å kommentere.

For det første relevansen til Spania og Italia ikke noe annet enn en sammenligningen. Det er selvfølgelig helt rett at fenomener som opptrer på samme tid ikke nødvendigvis henger sammen. Men bare vi er enig i virkelighetsbeskrivelsen så, nemlig at CUBA ikke er et så fantastisk sted å være, kan vi godt diskutere årsaksforholdene.

Multippel - USA har sikkert mange svakheter, men har du noengang stilt deg spm om hvorfor alle verdens fattige (inkludert Cubanere) vil til USA og ikke slik at amerikanere (faktisk meget få) vil til Cuba eller andre steder.

Helse i Norge er budsjettstyrt - dvs at også der er midler begrenset at legene noen ganger må la pasienter død fordi det ikke er penger til å behandle skjer i Europa og USA. At amerikanere gjennomgående er mer fornøyd med helsevesenet er en annen sak.

Jeg skal dog gi deg helt rett i at blokaden av Cuba er fullstendig idiotisk, av den grunn at handel og økonomisk samkven i tråd med liberal ideologi både styrker demokrati og velferd.

Hva gjelder Øyvindsinnlegg så er det vel ikke så mye å være uenig i, bortsett fra et lite stikk om Pinochet, hvilket jeg jo selvsagt og har gjentatt før, ikke synes var noen hyggelig fyr.

Hva gjelder tallene til Johan Norberg, så tror jeg de var relativt lite kontroversielle. Men du har rett at jeg har meget sans for og ikke minst nytte av å lese Johans blogg. Ingenting så langt tyder på at Johan noen gang har operert med feil tall. Tvert imot er han meget prisbelønnet for å ha kommet med riktige tall.

Anonymous said...

Litt malapropos:
Mange venstreorienterte har en forkjærlighet for rebeller, spesielt om de er musikalske i tillegg. Derfor planlegger jeg å vise denne videoen til flest mulig venstreorienterte, for å vise hvem som *egentlig* er rebellene:
http://www.youtube.com/watch?v=0sXb1Qsl0Tk
Den er om en Cubansk gruppe som spiller reaksjonær rock.

Kjetil