For ganske nøyaktig et år siden besøkte jeg det vakre Georgia i forbindelse med et samarbeidsprosjekt Unge Høyre har med sine frender i Georgia - New Rights. I en uke sto organisasjonsutvikling, kampanjevirksomhet samt tale og debattskolering på programmet.
Men vi selvsagt også muligheten til utflukter rundt omkring i dette vakre landet. Fra Tblisi kjørte vi gjennom landet til vi kom til Batumi ved svartehavet på grensen til Tyrkia. Overalt hvor man reiste, og uansett hvem man møtte så bar landet preg av stor gjestfrihet og stolte tradisjoner.
Det er derfor fryktelig trist å lese om situasjonen for den georgiske befolkning etter at konflikten med Russland nå har blitt særdeles varm. Jeg har vært i kontakt med mine georgiske venner og de har det bra, men er naturlig nok bekymret for fremtiden, ettersom Russland bomber mål langt inn på georgisk territorium i strid med all internasjonal rett og enda viktigere i strid med all moral. Bombingen av Georgia er kun et uttrykk for russisk markeringsbehov. Man kan bli forbanna av mindre.
Den svenske utenriksministeren Carl Bildt stiller også spørsmålstegn ved de russiske motivene.
Når det er sagt, så var en av lærdommene mine fra Georgia, at deres president Sakhasvilli, slett ikke var den vestlige reformatoren jeg hadde fått inntrykk av gjennom BBC og CNN, men tvert imot en meget autoritær og maktglad person. Sakhasvilli har en tendens til å trekke frem Russland kortet ved jevne mellomrom, og særlig når han har behov for å avlede oppmerksomheten fra innenrikspolitikk. Innledningen på Ossetiakonflikten var et eksempel på dette. Han feilberegnet kraftig reaksjonene fra Russland, som enda lider av posttraumatiske lidelser etter Sovjetsammenbruddet og er ikke interessert i at vestlig innflytelse skal komme inn under hva de definerer som russisk interessefelt. Russlands begrunnelse om å beskytte russiske borgere er jo bare fullstendig latterlig.
Man kan ihvertfall forstå hvorfor de baltiske landene hadde det, unnskyld uttrykket, jævlig travelt med å komme inn under den vestlige allianse EU og NATO. Og man forstår utmerket godt hvorfor Ukraina og Georgia ønsker det samme.
Minnene fra besøket i Georgia er særs gode. Gjestfriheten, de vakre bygningene, gamlebyen hvor Knut Hamsun en tid bodde, og ikke minst de imøtekommende og hyggelig menneskene. Det er på tide å stå opp imot et autoritært og ekspansivt Russland, Georgia trenger all den hjelp landet kan få!
4 comments:
Jeg får bare med meg saken gjennom amerikanske medier, men var det ikke et forspill her, hvor Sakhasvilli strammet grepet om utbryter-republikken?
Ikke at jeg mener at det på noen som helst måte rettferdigjør Russlands oppførsel. Men for meg ser det ut som en kamp mellom to idiotstater.
Det har forsåvidt vært et langt forspill, men mest med interne georgiske forhold, hvor Sakhasvilli har vært utsatt for store demonstrasjoner fra opposisjonen pågrunn av valgfusk.
Det nære forspillet var at Georgiske styrker gikk inn i Sør-Ossetia, og regnet med at Russland ikke ville reagere. Han regnet feil.
Joda det er mye idioti her, og som jeg prøvde å formidle så er Sakhasvillis Georgia slett ikke uten skyld. Det er så forbanna tåpelig - at det knapt finnes ord.
Jan Petersen uttalte på NRK radio at "Georgia er en uavhengig nasjon, som må få velge sin egen vei". En uttalelse den store USA-vennen Petersen er, neppe hadde kommet med om det hadde vært Venezuela, Cuba eller Boliva.
Disse landene til tross for sine feil, som alle land har, forsøker de å gå sin egen vei. Dette, noe ikke minst USA motsetter seg. Og har vært mer eller mindre deltaktig i kupp mot disse landene. Det tillates bare en vei, the "american way".
Vel, det er nok noe riktig i din kritikk. Men så lenge The American way - er bygd den amerikanske uavhengighetserklæringen og amerikanske konstitusjonen - frie valg, maktdeling, rettsstat og markedsøkonomi så kan jeg leve godt med det.
Russlands innblanding i Georgia dreier seg om helt andre ting.
Post a Comment