Tig(g)erstaden

Et av de største liberale credoer er at man ikke kan forby det man ikke liker. Det er forresten også et konservativt credo. Likevel har stemmer på høyresiden, deriblant sympatiske Erling Lae, tatt til ordet for å forby tigging og kaste ut utenlandske tiggere fra hovedstaden. Hvor ble det av argumentet om at man ikke kan forby alt man ikke liker?

Det er forståelig at mange misliker at paradegaten overflommes av tiggere, prostituerte og uteliggere. (Hvem liker det egentlig?) Det er sågar et problem for turistnæringen og handelsstanden at disse inntrykkene er det første som møter turister. Men hvor langt skal politikere gå i å bestemme hvordan en by skal se ut? Er det i det hele tatt en politisk oppgave å detaljstyre estetikken? Jeg er ikke uten videre villig til å svare ja på det.

En del ting kan man gjør noe med. Tiggere og prostituerte som oppfører seg aggressivt på grensen/over grensen til det voldelige, må man selvsagt kunne fjerne, men da ikke på grunn av at de driver med tigging eller prostitusjon, men pågrunn av at de oppfører seg aggressivt. Det er en viktig distinksjon.

Noen har også hevdet at man må kunne fjerne utenlandske tiggere fordi de bryter vilkårene for opphold. Men en slik tilnærming svarer ikke på spørsmålet om tigging burde anses som brudd på oppholdstillatelsen i seg selv. Jeg kan ikke se noen gode grunner til at man skal diskriminere mellom norske og utenlandske borgere.

Spørsmålet er om problemet kan adresseres uten forbud og tvang. En mulig løsning, kall det gjerne en mellomløsning, er å dele ut konsesjoner, tillatte prostitusjon/tigging i visse deler av hovedstaden – et red-light district om du vil. Det vil være en mellomløsning, men vil også ha i seg stor grad av forbud, da man vil nekte bestemte mennesker og aktiviteter på Karl Johan, og skal ikke hovedgaten være for alle?

Et siste alternativ, og kanskje det beste, er å ta det liberale (konservative) credo på alvor, om at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. Det medfører at man rett og slett bare må akseptere situasjonen, uansett hvor mye man misliker den. Som nevnt skal ingen måte finne seg i aggressiv oppførsel, men å måtte forholde seg til tiggere og prostituerte som sådan bør være en overkommelig oppgave. Tross alt eksisterer tiggere fordi det er penger å hente. Mulig at det blir vesentlig færre av dem dersom man slutter å gi dem penger.

Tiggerdebatten i Oslo har vist hvor påfallende lett det er for sentrale politikere på høyresiden å se splinten i sosialdemokratenes øyne, men ikke bjelken i sitt eget. I hvert fall blir det vanskeligere å ta Høyres angrep på Ap alvorlig når man beskylder dem for å ville forby alt man ikke liker.

Også publisert på Minerva