Thursday, February 12, 2009

Hijab or not Hijab

De siste dagers Hijabdebatt har anskueliggjort den mer generelle debatten, om hvor mye av ens private karakter man kan utøve samtidig som man utøver et offentlig embete. For eksempel politiyrket.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har problemer med å hisse meg opp over Politidirektoratets forslag om å tillate hijab som del av politiuniformen. Jeg er mer opptatt av at de kvinner og menn som er i vårt politikorps gjør en skikkelig jobb. Men jeg blir heller ikke spesielt provosert av dem som tar til ordet for et forbud. Jeg forstår utmerket godt at politifolk må fremstå som lojale representanter for ordensmakten, spørsmålet er om det virkelig er uforenelig med religiøst hodeplagg.

Jeg mener vel i utgangspunktet at det å bære religiøst hodeplagg ikke går på bekostning av deres evne til å utøve embete i henhold til de instrukser og regler som sømmer seg for slikt arbeid. Hvorvidt en kvinne ikler seg hijab er etter min mening ikke relevant for hvor dyktig hun er til å utføre politiarbeid, ei heller et tegn på manglende lojalitet til den norske stat. For hvor store krav til uniformering skal man kreve? Hva med hårlengde, skjegg, ring i øre etc? Dette er selvfølgelig forskjellig fra hijab, men ikke SÅ forskjellig som mange vil mene. Poenget mitt er at på samme måte som langt hår får en til å føle seg mer vel, kan også hijaben ganske enkelt være et plagg som noen kvinner vil bære for å føle seg mer vel, uten at dette på noen som helst måte skal uttrykkes som et signal på manglende lojalitet/nøytralitet til de regler som skal håndheves.

Noen hevder at å tillate religiøse hodeplagg kan bidra til å provosere. Det kan jo tenkes, men det kan også tenkes at rasister blir provosert over at noen med feil hudfarge blir politi, uten at det er et argument for ikke å ha minoriteter i politiet. Rosa Park "provoserte" når hun brøt normene ved å sette seg foran på bussen. Det er selvfølgelig å trekke sammenligningen vel langt, men mitt poeng er at man bør tenke grundig gjennom hva man legger i begrepet provokasjon.Ved å tillate hijab i politiet vil man vise stor romslighet, og på den måten signalisere at det er fullt mulig å være god nordmann, politi og samtidig bære hijab.

Men det er tydelig at veldig mange ikke oppfatter den saken slik jeg gjør. Og det kan jeg like eller ikke like – poenget er det i dette tilfellet spiller en vesentlig rolle. Når 50 000 viser sin motstand på facebook, når Politiets Fellesforbund med flere går sterkt imot, så bør de av oss som synes det ikke hadde vært noe problem, kanskje vise ettergivenhet, ikke fordi flertallet har rett per se, men fordi det ikke er for mye å forlange at alle som skal bli politi, må tolerere strenge krav til uniformering. Dersom det medfører ingen synlige religiøse symboler når man er i tjeneste, så mener jeg at det er et kompromiss et flerkulturelt samfunn må kunne godta. De som ikke kan godta det får bare akseptere at da kan de ikke bli politi.

Også blogget på Minerva.

6 comments:

Lars said...

Overraskende svakt standpunkt fra deg.

1) Politiet, som en offentlig autoritet, bør ikke være religiøs/politisk.

2) Hijab har en så sterk symbolverdi at det kanskje er best å forby plagget i sin helhet.

http://larsandtherealworld.com/lars/index.html/2009/02/13/hijab/

Kapitalismus said...

Vel Lars, det er greit å "overraske" en gang iblant.

1) Helt enig politiet som offentlig autoritet bør/skal ikke være religiøs/politisk. Politiet skal håndheve norske lover. Jeg er ikke så sikker at det ikke lar seg gjøre selv om en norsk kvinne bærer hijab i politiet.

2) Det er en påstand. Kanskje andre ikke har den tolkningen av symbolverdien, kanskje noen går med det som et uttrykk for kulturell identitet, eller rett og slett bare føler seg bedre ved å gå med det. Det ville vært svært illiberalt å forby det fordi noen ikke liker det.

Lars said...

Hehe, ja, sant det.

1) En kvinne med hijab skulle nok gått helt fint. Men så ber nestemann om å få bruke palestinaskjerfet sitt og vi er i gang...

2) Helt enig, vi skal være svært forsiktige med å forby. Tja, du kan si det er en påstand. At det er forskjellige meninger om hijabens betydning er sikkert. Men det er også undersøkelser som viser at så mange som 85% av muslimske kvinner som bruker hijab gjør det "out of fear." Da får de kanskje et friere valg om hijaben forbys?

Anonymous said...

Du bør lese vox populi sin begrunnelse for hvorfor han sier nei til hijab. osedvanlig godt skrevet, og langt bedre begrunnet enn din skuldertrekning

Kapitalismus said...

Vox har som vanlig en svært god kommentar, også mer gjennomarbeidet enn hva denne bloggposten er. Skuldertrekk var dine ord, men ja jeg var vel ikke så veldig provosert, dessuten ser jeg ikke på en kvinne som vil inn i arbeidslivet, som den største islamske trussel. Selv om jeg også ser tydelig tegn fra Ayatollah Khomeini - fatwa mot Rushdie, karrikaturstrid, Geert Wilders nektet inngang i Storbritannia, og disse tegnene er ikke betryggende.

Men det må være mulig å skille hva som er en trussel og hva som ikke er en trussel.

Lars, vi må sette grensen en plass, kan hende grensen er før hijab, kan hende ikke, men palestinaskjerf er vi enig i at ikke hadde vært akseptabel.

Lars said...

Jepp, det er det som er det vanskelige; å vite hvor vi skal sette grensen.