Thursday, October 01, 2009

Å forstå sin tid

”Vi forsto den tiden vi levde i, og ga svar menneskene trodde på”
– Trygve Bratteli

Få tema inneholder flere minefelt enn tematikken som berør det flerkulturelle Norge. Den potensielle sprengkraften som ligger latent i den pågående ”kulturkampen” er sterk. Det skulle være nok å nevne karikaturstrid, hijab, blasfemi og ikke minst islam. Henrik Thune kalte det for ”nykonservatisme på norsk,” hvor han mente å se polemikere som søker en mer hardhendt og skråsikker vestlig verdipolitikk. Det siste bidraget, om enn i mildere form, er Aslak Nores Ekstremistan, hvis hovedtese er at pluralismen i det norske samfunn kommer til å bli mer ekstrem – på godt og vondt.

Før jeg kommer inn på Nores bok, en liten tilståelse. Jeg må innrømme at jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal angripe denne diskusjonen og følgelig også hva mine standpunkter bør være. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke fullt ut har forstått grunnlaget for den folkelige reaksjonen mot det flerkulturelle samfunn. Jeg har rett og slett problemer med å forstå hvorfor mangfold (som ikke plager andre) skulle vekke provokasjoner. Det sedvanelig svaret fra min tid i Unge Høyre har alltid vært ”Fri innvandring – hva var spørsmålet?” Med andre ord har jeg (og tør jeg driste meg til å si Høyre) ikke funnet formelen til Bratteli om å forstå sin tid og gi svar som velgerne tror på.

Nettopp å forstå sin tid er hva Aslak Nore prøver på. Heller enn å komme med noen fiks ferdig politisk løsning, så forsøker Nore å stille en diagnose. Uten å være bombastisk på kausale sammenhenger (av typen: ikke-vestlig innvandrer = forbryter), så konstaterer Nore at ikke-vestlige innvandrere (det vil si unge gutter) er overrepresentert på statistikkene, og i forlengelsen drister seg til å stille spørsmålet om det kan tenkes at det ikke utelukkende kan forklares sosio-økonomisk. At New York Times-kommentator Thomas Friedman har et poeng: Culture matters!

Den venstreradikale kritikken har ikke latt vente på seg, hvor Dagbladets Marte Michelet i sedvanlig stil er den sterkeste. Feil diagnose og feil medisin, er dommen i Klassekampen. Michelet og Nore møttes til duell på MS Innvik mandag, hvor Michelet beskyldte Nore for å spille på innvandrerfrykt i befolkningen. Kritikken er dessverre et svært karakteristisk trekk ved multikulturalistene. Tilsynelatende plasseres enhver antydning til problematisering av det flerkulturelle Norge i kategorien FRP-retorikk og fremmedfrykt. Jeg kunne hatt mer respekt for Michelet om hun selv kunne antyde hvordan man på en kritisk og fordomsfrimåte skulle tilnærme seg diskusjonen om det flerkulturelle Norge. Men det har jeg faktisk aldri registrert. Utover å henvise til ”sosio-økonomiske” variabler, evnet ikke Michelet å antyde en enste problematisk side ved det flerkulturelle samfunn.

Det blir feil å kritisere Aslak Nore for ikke å foreslå løsninger. Det har ikke vært intensjonen. I likhet med det Ibsenske etos om at ”Mitt kall er ei at svare – kun at spørgje”, har Nore helt betimelig kommet med noen antydninger om utfordringene, og jeg synes hans nyanser om de ulike sidene ved det flerkulturelle samfunn er et godt grunnlag for en fordomsfri diskusjon om hvilke politiske implikasjoner diagnosen burde medføre.

Jeg er fremdeles overbevist om at det flerkulturelle samfunn bringer med seg flere fordeler enn ulemper, men jeg er ikke lenger så sikker på at svaret i alle tilfeller er fri innvandring.

Publisert på Minerva

6 comments:

Øyvind said...

Godt å se at selv en ideologisk fundamentalist fra Unge Høyre også blir voksen en dag...

Sondre said...

"And if the city had to have walls, then the doors would be open. Open for anyone, with the will and heart to get there."

Trist å se at du har "vokst opp", Eirik.

Sondre said...

Når en korrigerer for variabler som alder, foreldres utdanningsnivå og inntekt forsvinner neste hele den statistiske forskjellen mellom ikke-vestlig innvandrer og nordmenn. SSB spekulerer at resten kan elimineres hvis en tar hensyn til bosted.

http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/15/

Med det datamaterialet, bør en heller bekymre seg om all kriminaliteten blant de fattige, enn blant innvandrere. Husk, over 92 % av all kriminalitet i Norge er begått av nordmenn.

MEN: viktigere. Nær all internasjonal forskning på feltet har OMVENDTE resultater. Dvs. at innvandrere er dramatisk underrepresentert. I California, et av stedene i verden som mottar mest innvandrere - lovlige og ulovlige - er en amerikansk gutt 5 ganger så sannsynlig å begå noe krimininelt som en ulovlig innvandrer.

http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,1717575,00.html

Hva forteller denne historien oss? Ikke bare er tallene vi bruker i debatten statistisk feil. Men selv om vi aksepterer at ikke-vestlige innvandrere maksimalt er marginalt mer kriminell, så er historien i andre land det omvendte.

Kanskje på tide at vi ser bjelken i vårt eget øye, og ikke er så rask å gå i den xenofobiske fellen?

Kapitalismus said...

Gode innspill Sondre. Og jeg kunne lagt til at de som har størst grunn til å være redd for å bli utsatt for vold i Norge er minoriteter - mye større sannsynlighet enn etniske norske.

Jeg tror du misforstår poenget. Xenofobien om du vil, holdningene som majoriteten har til det flerkulturelle er i seg selv viktig å ta med seg i utformingen av politikk. Det burde kanskje ikke være slik, men faktum er at det flerkulturelle er under press fra nordmenn.

Og så skal man da ikke glemme at særlig unge norske gutter med minoritetsbakgrunn (jenter med samme bakgrunn er ekstremt mye mer lovlydige) er overrepresentert. Jeg tror mye kan gjøres ved å forandre litt på innvandringspolitikken, i form av større krav til selvforsørgelse. På den måten vil vi åpne opp for at alle skal ha muligheten til å lykkes i Norge, så lenge du brødfør deg selv.

Sondre said...

Misforstå meg rett: Jeg er enig i mye av Nores policyforslag. Jeg kan stille meg helt bak å stille krav om økonomisk selvbærenhet, språk og kunnskap om demokratiske samfunnet. Gjerne også mer seremonier for den del.

Men jeg må innrømme at jeg er litt frustrert. Jeg føler retorikken, eller tilnærmingen om du vil, er blitt ganske brun. Og det langt inn i Unge Høyre.

Hvis vi liberale skal kunne fronte en streng, men rettferdig innvandringspolitikk må vi kanskje snakke mindre som Frp, og mer som Reagan. Resonnementene kunne kanskje startet med frihet og avsluttet med krav. Ikke starte med gruppetenkning og skremselsbilder, for så og avslutte med krav.

Og en ting til: debatten om hvorfor innvandrere gjør det så mye dårligere hos oss, og ikke minst hvorvidt vi bør oppheve innvandringsstoppen på normale migranter, er kanskje vel så interessante temaer.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med å ta folks holdninger til det flerkulturellet, med i utformingen av politikk, kunne du utdypet dette?

Kapitalismus said...

Beklager sent svar Sondre. Mitt poeng er at når det flerkulturelle samfunn er under press fra majoriteten, så gjør vi lurt i å lytte til hvorfor så er tilfelle, og videre trår varsomt med hensyn til politiske reformer som innebærer fullstendig frislipp på innvandring.