For mye penger i amerikansk politikk? Ikke etter min mening

Dagbladet (via USA Today og Bloomberg) melder at det samlede beløpet Obama brukte på presidentkampanjen for 2008 utgjorde tilsammen mer enn 5,2 milliarder kroner. En ufattelig stor sum ikke sant?

Kanskje ikke ved nærmere analyse.

Hvis vi ser beløpet i relative tall, så kan vi regne ut et måltall basert på pengestøtte per innbygger. Det går som følger:

5 200 000 000 (Obamas valgkampanje) kroner delt på 300 000 000 (amerikanske innbyggere) tilsvarerer 17,3 kroner per innbyggere, eller med dagens kurs omtrent 2,5 dollar per innbyggere. Hele presidentkampanjen kostet tilsammen 12 milliarder - omtrent 6 dollar per innbygger.

For å sammenligne med Norge så måtte vi brukt ca 180 millioner kroner for å matche amerikanerne basert på penger per innbygger. Med følgende regnestykke som premiss:
6 dollar (ca 40 kroner) multiplisert med 4, 5 millioner innbygger er lik 180 millioner kroner.

Jeg er usikker på hva de samlede utgifter for alle partiene i Norge er på en valgkamp, men jeg tror ikke det er så langt ifra den overnevnte sum. Ap har sammen med fagforeningene sannsynligvis mer penger å bruke enn alle de andre partiene tilsammen, og det skulle ikke forundre meg om de greier å matche Obama i penger pr. innbygger også. Men det kan jeg jo i første omgang å overlate til Dagbladet, eller andre deler av den kritiske norske dagspresse å finne ut av :)

Et annet spørsmål er om amerikanerne og Obama i særdeleshet brukte for mye penger på den politiske kampanjen? Jeg synes ikke det. Dette dreide seg om det viktigste vervet i verden, at kandidatene da brukte mye penger og evnet å samle inn mye penger kan like gjerne tolkes som et uttrykk for et svært levende demokrati, som er opptatt av politiske spørsmål. Jeg synes ikke 5-6 dollar per innbygger er for mye å bruke på hjørnesteinen i det demokratiske systemet, de politiske kampanjer.

Det er selvfølgelig ikke totalt likegyldig hvordan pengene samles inn, i betydning hvem som gir donasjoner, og påfølgende hvilke uformelle (eller som i Norge formelle) bindinger som knyttes til pengebidragene. Det er ikke noe entydig eller evigvarende svar på det spørsmålet - men etter min mening så burde man i stor grad overlate disse vurderingene til folket. Jeg tror velgerne er utmerket istand til å bedømme disse forholdene, det skader heller ikke med et overvåken presse. I så måte var jeg veldig uenig med McCain, som sammen med Feingold, var arkitekten bak et lovforslag som begrenser borgeres rett til å gi pengebidrag til politikere og videre hvordan disse pengene brukes. Men det er i dette tilfelle en helt annen debatt.

Jeg tror norske partier og politikere har mye å lære av måten amerikanske kampanjer evner å samle inn penger på. Heller enn å rope på begrensninger burde vi se mulighetene - Kan det ikke like gjerne tenkes at større pengeinnsamlinger kan bidra til å vitalisere den politiske diskusjonen og således styrke demokratiet?

Personlig tror jeg mer på det enn det motsatte.