Thomas Nordseth-Tiller (1980-2009)

Det finnes de opplevelser i livet som i sin natur er så tragiske at de er svært vanskelig å uttrykke med ord. Bortgangen av Thomas Nordseth-Tiller er av en slik karakter, død i forrige uke bare 28 år gammel og gravlagt onsdag 20 mai.

Men la meg gjøre et forsøk.

Thomas Nordseth-Tiller, er bedre kjent som manusforfatteren til tidenens norske filmsuksess, Max Manus. Jeg kjente ikke Thomas veldig godt, men hadde den store glede av å tilbringe et par dager med ham i forbindelse med Studentersamfunnet i Bergen sitt møte om(og med) Gunnar "Kjakan" Sønsteby 18 november, hvor vi også hadde en innledning og klipp fra Max Manus, nøyaktig en måned før premieren, ved nettopp avdøde Thomas Nordseth-Tiller.

Mitt inntrykk av Thomas var utelukkende positivt. Jordnær, imøtekommende - og i mangel på bedre ord - behagelig å ha med å gjøre. En liten detalj fra det nevnte møte tegner som god illustrasjon på disse beskrivelsene. Selve møte var på Juridisk fakultet, hvor hvert eneste sete var opptatt (ca 400) og etter at Thomas hadde holdt sin innledning, la jeg merke til at vi ikke hadde reservert noe sete til han, jeg vet ikke (jeg tror det ikke) om det var noen andre som la merke til det, men Thomas, uten å gjøre noe poeng ut av det verken da eller siden - satte seg bare i trappen og fulgte Kjakans innledning, tilsynelatende like fornøyd.

Thomas på Samfunnet i Bergen
Undertegnede i bakgrunn. Foto: Samfunnet

Det hevdes, mulig med rette, at det er slike små om enn kanskje sære ting, man legger merke til. Jeg nevner det fordi jeg ikke alltid har hatt like hyggelig opplevelser med innledere i samfunnet (hvis hadde betydelig mindre grunn enn Thomas til oppføre seg med stjernenykker), men Thomas sin fremtoning var tvers igjennom sympatisk.

Vi avsluttet kvelden med øl, hygge og sosialt samvær på logen i Bergen, hvor jeg fikk den store gleden av å høre mer utfyllende om filmprosjektet, samt (naturlig nok) hyggelige konversasjoner om blant annet filmatiske temaer. Jeg har i etterkant av bekjentskapet hatt gleden av å chatte med ham på Facebook ved diverse anledninger, samt gratulere ham med suksessen. Jeg forsto at var syk for noen måneder siden, men var ikke klar over at det var så alvorlig.

Jeg tror ikke jeg skal forsøke å si noe om hvilket talent norsk film har mistet, det synes åpenbart, da Thomas sin eneste film ble tidenes norske filmsuksess. Det som er helt sikkert er at familien og hans gode venner har mistet et fantastisk varmt mennesket. Mine tanker går til hans nærmeste. Det finnes neppe noen ord som fullt ut kan gi noen god trøst i en sådan stund, men mulig det ligger en trøst i minne om det Thomas fikk utrettet og den omsorgen han så ut til å vise overfor sine nærmeste.

Jeg håper det.

Jeg vil alltid være takknemlig for mitt korte møte med Thomas og måtte han få hvile i fred!

Oppdatert:
Statsminister Jens Stoltenberg gav i formiddag velfortjent hyllest under en samling med tidligere motstandsmennesker.