John McCain for president

- Derfor støtter jeg John McCains presidentkandidatur. 

I skrivende øyeblikk kan John McCain vinne New Hampshire primary eller han kan komme inn som nr 2 og mest sannsynlig være ute av dansen i kampen om å bli USAs neste president.

Jeg håper på det første og det er ingen jeg mer ønsker som Amerikas neste president enn ”The straight talk express” fra Arizona. Det er mange grunner til det.

Først og fremst er det karakteren hans. I mange tilfeller så er begreper som All american hero svært overdreven. Når det gjelder McCain så er det ikke det. Hans personlig historie som krigsfange i Vietnam, hans kamp mot kreft og ikke minst hans mot til å alltid stå på prinsippene ”when the going gets tough” og budskapet ikke nødvendigvis er populært - står det utrolig respekt av. 

McCain er en god konservativ, med vekt på å redusere offentlige utgifter, lavere skatter, sørge for et sterkt Forsvar, og er grunnleggende positiv til frihandel. I tillegg snakker han positivt om immigranter (også de illegale), er prinsippfast motstander av tortur og innstilt på å involvere USA i kampen mot klimaendringene. Dette er standpunkt som i all hovedsak appellerer, selv om det er ikke så mye standpunktene, som karakteren, som tiltrekker ved McCain. Han er ikke den råeste taleren, beste debattanten eller personen med det smukkeste utseende. Men han har motet og kunnskapen som skal til for å bli den neste ”Leader of the free world”. Det er derfor ingen tvil om at JOHN MCCAIN er Kapitalismus sin kandidat for presidentvalget i 2008.

Måtte han lykkes!

Huckabee vs Romney

Fra ABC News debatten natt til søndag.

Mitt Romney: Let me talk about my positions.
Mike Huckabee: Which one....

Kick it in the side, Huck, kick it in the side...

Ensidige fremstillinger av muslimer

Ved første øyekast kan det være vanskelig å se likheten mellom Tempelridder Arn Magnusson og attentatet på Benazir Bhutto.

Ikke desto mindre er det en vesentlig likhet, nemlig den endimensjonale fremstillingen av muslimer.

Arn Magnusson ble ”født” etter en selsom TV- opplevelse (CNN) Jan Guillou fikk mens han ventet på et hotellrom i tidligere Sovjet. I løpet av en hel ettermiddag ble muslimer konsekvent satt i sammenheng med negative nyheter. Brenning av biler, voldelig sammenstøtt, skuddsalver etc. Ikke en eneste gang viste man TV-bilder hvor muslimer ble sett i normale sammenhenger, rolige samtaler, ved middagsbordet eller andre former for mellommennskelige relasjoner. Guillous tanker gikk umiddelbart til fremstillingen av saraserne under korstogene, og bestemte seg for å skape karakteren Arn Magnusson, som i disse dager er kinoaktuell. (Bøkene er selvsagt å foretrekke).

Den observante leser vil allerede nå kunne se hvor jeg vil hen med sammenligningen av Arn og attentatet på Benazir Bhutto, eller rettere sagt TV-dekningen av attentatet og hendelsene i etterkant. Voldelig opptøyer, brenning av busser og sykler, hyling og skriking er konsekvent de bilder vi får fra Pakistan. Ikke sjeldent tar jeg meg selv i å bli fryktelig nedlatende overfor disse menneskene som vises på skjermen. ”Bhutto har blitt drept, jeg tror jeg tenner på en buss” appellerer ikke akkurat til mitt rasjonale om hva som høver seg å gjøre i en sånn situasjon, selv om jeg vet inderlig godt at det kun er en lite fragment (og meget situasjonsbestemt) av den pakistanske virkeligheten som vises på skjermen.

Hvordan påvirker disse bildene, som dag ut og dag inn presenteres? Jeg vet ikke, men det er naivt å tro at det ikke påvirker vårt bilde av den muslimske verden i negativ retning. TV-sendinger har åpenbart en subtil virkning, og når samme entydige bilde presenteres, så former det bevisst eller ubevisst også et inntrykk hos mottakeren. Det krever en stor porsjon selvrefleksivitet for å evne og sette inntrykkene inn i sammenheng. Selvsagt må mediene dekke disse nyhetene, og det er vanskelig å se umiddelbart hvordan dette kunne ha blitt gjort annerledes. Men effekten forblir den samme, nyhetene former en spesiell forståelse av det pakistanske og muslimske samfunn, som ikke nødvendigvis er heldig. Men heller ikke nødvendigvis bare feilaktig.

For hva hvis religionen (eller kulturen om du vil) islam virkelig er problemet, hva hvis generaliseringene som kommer fra tv-bildene dreier seg mer om essenser enn nyanser hva gjelder mennesker som på en eller annen måte kaller seg muslimer. Flere fremtredende debattanter har hevdet så. Mitt poeng er at når Ayaan Hirsi Ali, Chris Hitchens, Lars Gule eller andre oppegående kritikere av islam uttaler seg, så kommer det ikke på bakgrunn av ensidige nyhetsbilder, men av meget grundige tilnærminger, som ”folk flest” ikke tar seg bryet med å sjekke. Det betyr ikke at fordommer eller forutinntatte holdninger ikke kan stemme, bare at ensidige nyhetsbilder knapt er grunnlag for å uttale seg generelt, hvilket dessverre langt på vei er tilfelle.

Som Ayaan Hirsi Ali så utmerket har sagt det ”Human Beings are equal; cultures are not”

Jeg har i likhet med Hirsi Ali som utgangspunkt at det liberale demokratiet, med dens liberale rettighetstankegang, er universell (selv om deres utbredelse er størst i vesten) og at alle kulturer skal måles i forhold til dette utgangspunkt. Det burde ikke være noe kontroversielt utgangspunkt. Den reelle debatten burde være hvordan, eller i det hele tatt hvorvidt islam kan forenes med det liberale demokrati.

Benazir Bhutto mente det:

In the West, there is often talk about the "Muslim street." The street most often seen here on television is the street of fanaticism whipped into a frenzy. But there is another Muslim street. It is a silent street of women who suffer discrimination in every aspect of life. It is a silent street of students who are not educated. It is a silent street of businessmen and businesswomen who are not allowed to compete freely. It is a silent street of human rights activists who are jailed, political parties that are decimated, and political leaders who are either prisoners or exiles. It is the street of the people constrained by the totalitarian powers of the state. It is the street of the future in the chains of present-day intolerance, ignorance and dictatorship. And it is the street far more likely to explode than the street of the religious extremists.

La oss håpe hun har rett. Med ønske om godt nyttår!

Blogget på minerva

Det beste formen for skatt. Skattekonkurranse!

Fra CATO-Institutes Dan Mitchell.

En julehistorie fra Winston Churchill

En kort julehistorie fra Sir Winston Churchill i disse juledager.

Presten: And now we come together to celebrate the prince of peace who was born in Betlehem.

Churchill: Betlehem?? I thought Neville (Chamberlain min.anmerk) was born in Bermingham :)

Kapitalismus ønsker alle en riktig god jul.

Ikke innfør kvinnelig verneplikt. Avskaff verneplikten!

Det burde igrunnen være unødvendig å diskutere hvorvidt gutter og jenter skal ha like rettigheter og plikter anno domini 2007. Vi lever tross alt ikke i et tilbakestående islamsk samfunn, men i likestillingsparadiset Norge. Likefullt er debatten en realitet, bare se på debatten om kvinnelig verneplikt (som i realiteten dreier seg om tvungen førstegangstjeneste, verneplikt er noe annet). Selvsagt burde menn og kvinner ha de samme plikter og rettigheter også når det gjelder forsvaret. Nettopp derfor burde tvungen førstegangstjeneste avskaffes, slik at det kun er de mest motiverte – uavhengig av om det er gutter eller jenter, som satser på forsvaret.

Paradoksene i denne debatten er mange og går på kryss og tvers av partigrenser. Mange av disse selvmotsigelsene kom til uttrykk i onsdagens (12. desember) Holmgang, som mest tok utgangspunkt i likestillingsperspektivet. De største paradoksene serverte Linda Cathrine Hofstad fra mitt eget parti Høyre.

Tilsynelatende opprørt, spurte hun tilhengerne av kvinnelige verneplikt ”om de virkelig vil tvinge kvinner” til å avtjene førstegangstjeneste? Hvorfor det er så mye bedre å ”tvinge gutter” til å gjennomføre førstegangstjenesten sa Hofstad ingenting om. Hun sa derimot at det var ”viktig å legge til rette for at flere kvinner skulle velge forsvaret”, men at ”tvang ikke var veien å gå”, men dette gjelder altså ikke gutter. Det er mulig det finnes et godt argument for at man bør forskjellsbehandle gutter og jenter. Jeg ser det ikke, men dersom Hofstad mener det, så kunne hun for debattens del faktisk nevne det.

Ved å avskaffe tvungen førstegangstjeneste som sådan, vil forsvaret måtte rekruttere de beste uavhengig av kjønn – og det utelukkende gjennom å tilby et gode. Det er igrunnen ganske utrolig å registrere at en politiker som Linda Cathrine Hofstad ikke ser ut til å forstå at argumentene mot kvinnelig tvungen førstegangstjeneste er akkurat like gyldige når det gjelder tvungen mannlig førstegangstjeneste.

Tilhengerne av tvungen verneplikt for begge kjønn, som f.eks Arbeiderpartiets Signe Øye og Senterpartiets Lars Peder Brekk, er heldigvis konsekvente i sin argumentasjon, ihvertfall nesten. Det er mindretallet av de mannlige vernepliktige kullene som gjennomfører førstegangstjenesten, og det er opplagt meget urettferdige at et mindretall blir påtvunget, mens flertallet slipper. Selv gjennomførte jeg et år i forsvaret (fem måneder på Elverum og syv måneder på Setermoen kontigenten 99-00) og hadde stor glede av det, hvilket jeg også tror gjelder de fleste som gjennomfører.

Men det blir ikke noe mer rettferdig eller riktigere at mindretallet tvinges til å gjennomføre mens flertallet slipper, selv om vi som gjennomfører i og for seg har hatt et givende år. Det kunne vi helt sikkert hatt dersom det var frivillig også – vi vil ganske sikkert hatt det enda bedre, fordi vi hadde sluppet alle som sutret, klaget og var misfornøyd med å være der. Ikke minst hadde vi fått bedre betalt. Dette er forhold som Brekk og Øye glatt overser, ihvertfall addresserer de problemstillingen i meget begrenset grad.

Argumentet om at verneplikten som institusjon er viktig for å forankre forsvaret i folket, er muligens fremdeles gyldig, men svekkes betydelig i takt med at færre og færre gjennomfører førstegangstjenesten. Forsvaret bør selvsagt fokusere sterkere på rekruttering, både på skolene og andre arenaer, for å synliggjøre mulighetene en karriere i forsvaret innebærer. En slik tilnærming vil bidra til at forsvaret fremdeles vil ha sterk folkelig forankring.

Konklusjonen er derfor like enkel som den er riktig. Ikke innfør tvungen verneplikt for kvinner – avskaff tvungen verneplikt for menn. På den måten vil forsvaret måtte (eller bli tvunget, om du vil) rekruttere de mest motiverte gutter og jenter i dette landet – til fordel for forsvaret selv gjennom bedre soldater, og til fordel for dem som heller ønsker å benytte livet sitt til andre ting enn førstegangstjenesten.

Blogget på Minerva

Sunt med stress!

Spørsmål: - Kan stress være skadelig?
- Nei egentlig ikke. Hvis du løper etter en buss og faller om, er det fordi du har svakt hjerte fra før av, ikke pågrunn av stress!
Professor i psykologi Holger Ursin i mandagens utgave av Bergens Tidende!

Og fra samme intervju:

- Flere dør av å ikke være stresset, f.eks dem som sover bak rattet. Da burde man stresset! Bilkjøring er jo livsfarlig!

I mangel på bedre ord. HELVETE

Det er smått utrolig hvor mye en fotballkamp kan irritere. Men det er hvertfall tilfelle - sånn innihelvete også. Liverpool gikk idag på sitt første tap i premier league 1-3 mot et godt Reading lag. Kampen var en surrealistisk opplevelse - der en ellers grei dommer, til de grader avgjorde kampen gjennom vanvittig feilaktige avgjørelser. Ikke at jeg tror dommeren var korrupt, heller har problemer med synet, men likefullt greide dommeren å fullstendig ødelegge kampen med sine udugelig avgjørelser - og det er klart at når slike avgjørelser går en imot, så er det rett og slett jævlig irriterende.

FEIL 1. Readings første mål kom etter ett ukorrekt idømt straffespark, Carragher takler skikkelig klønete - men som TV-bildene viser - klart utenfor 16 meteren, dette burde ihvertfall linjedommeren ha sett.

FEIL 2. Torres blir taklet klønete - men klart innenfor straffefeltet - altså straffe! Hva gjør dommeren? Ser ut som en jævla apekatt og gjør ingenting! Skandale!

Feil 3. Torres blir nok engang taklet veldig klønete - men soleklart straffe!! Hva gjør dommeren? Forsetter sin monkeybusiness og gjør ingenting.

Under normale omstendigheter, eller rettere sagt dersom dommeren hadde fulgt reglene skulle altså Liverpool ha ledet 3-0 på dette tidspunket.

Men hva skjer? Jo Reading får en dødball og scorer på den. Her er det muligens snakk om hands, men om så er tilfelle er den ihvertfall vanskelig å se. Rett etter får Reading nok et mål og leder 3-1, hvilket de tilslutt vinner.

Tar man med at Liverpool itillegg hadde gode muligheter og merkelig disposisjoner fra Benitez så fortonet hele kampen seg igrunn som en noget spesiell opplevelse.

Så takk skal du ha dommer Andre Marriner - for å gjort Lørdagskvelden til en sur opplevelse. Du er helt sikkert en grei dommer og alle gjør feil - problemet er at noen TYDELIGVIS gjør ganske mange fler enn andre og tre så tydelig feil i samme kamp er for gale.

Det sies jo at bare dårlige tapere skylder på dommeren. Det får så være, i denne kampen er det jo opplagt for alle som har et abstraksjonsnivået så gjør dem istand til å tenke mer enn to tanker at så var tilfelle.

PS! Skulle de to middelaldrende damene som satt ved siden av meg på biskopen under kampen og som jeg skremte vannet av under et kortvarig raseriutbrudd - tilfeldigvis lese denne posten så beklager jeg det.

Sosialistisk flopp

Skribent Svein Tore Martinsen har i Minerva skrevet en glimrende artikkel om hvordan SV fullstendig har floppet i regjering.

"SV hadde i løpet av disse fire årene en enestående mulighet til å iverksette den politikken som mange norske venstreradikale har drømt vått om i årevis. Det ble med drømmen. SV og Kristin Halvorsen i regjering er verken særlig radikale eller særlig sosialistiske. Den ”radikale og sosialistiske” finansministeren har i stedet oppnådd det kunststykket å bli en en helt blant rikingene. Hvor tok den røde fare veien?"

Man kan selvfølgelig si at undertegnede er svært subjektiv - i betydning ikke noen SVer, noe som selvfølgelig er riktig. Men jeg synes og tror den oppegående leser også vil synes at Martinsen gjennom en god del konkrete eksempler hvordan SV-flopper på den ene saken etter den andre.

Les den gode artikkelen på Minerva.

En hymne til Nordlandsordførere

Et morsomt innslag i en ellers travel hverdag. Enjoy!

En hymne til Nordlandsordførere
Melodi: Kaptein sabeltanns "vi vil finne gull"

vers 1

Hvis jeg hadde en kommunekasse full av penger
Da kunne jeg vært ordfører lenger
Jeg kunne ha bygget ut skoler og sånn
Men jeg vil mye heller ha et hedgefond
Med obligasjoner i USA.
Ja dette kan du tro det blir penger av

ref

Vi vil inn i terra
Vi vil inn i terra
Det er mye gøy med kommunekassa
Vi vil inn i terra

vers 2

Hvis jeg hadde en forsikringspolise
Ville vi kunne unngått en krise
Vi ville kunne tatt det med ro
I kantina med en kaffe eller to
Skattebetalt og fullfinansiert
Men dette er et stadie vi for lengst har passert

ref

Vers 3

Når tenker på skattepenger
Kjenner jeg ingen ansvarsfølelse lenger
Jeg tenker ikke over det jeg gjør
Det finnes alltids noen penger jeg kan få i fra sør
Slik at vi kan få holde på
Med tjas og fjas her oppe nordpå

Ref

Vers 4

Poker er gøy og gambling er bra
Fiktive penger gjør meg glad
Jeg gambler med mitt, jeg gambler med ditt
Alt for å søke usannsynlig profitt
Og skulle noen frykte at vi går konkurs
Er det alltids en bank som kan stille remburs!

Ref

Vers 5

Jeg trives så godt med å bruke penger
Det er aller helst dine jeg trenger
Mens hedgefond og kurser går i bølger
Er jeg trygg på absolutt ingen følger
Jeg er jo ingen alminnelig banditt
Jeg er sjef i kommunen som har utspilt fallit!

Ref.

De ærbødigste gratulasjoner sendt Aksel Fridstrøm og Johannes Meyer Myklebust i Oslo Unge Høyre for tekst og Kaptein Sabelfaen for melodi!

Pinlighetene forsetter

Tidligere Ap-leder og orakel Reiulf Steen uttalte under aksjonen til nettverket "Hent soldatene hjem" lørdag at han "Ikke hører forskjell på Bush og Stoltenberg/Gahr Støre i Afghanistan debatten"

Videre forsetter orakelet med å oppfordre Statsministeren «å argumentere litt mer intelligent»
Hmmm, akkurat. Og bortsett fra å gjenta floskelen om at krig er dumt, hvilke argumenter er det så orakelet Reiulf Steen presenterer? På NRK standpunkt, så gav orakelet opp og utnevnte Åsne Seierstad(!) til sin advokat... Akkurat, brilliant Einstein.

Men vent litt, vi må jo ikke glemme mesteren selv, "The king of journalism" Erling Borgen, som når du ikke tror det kan bli mer pinlig, presterer å komme med dette innlegget i Dagbladet.

Jeg bare undrer. Hva er det med folk? Er det blinde hatet mot USA så sterkt at det så til de grader forkluderer sunt folkevett? Har disse kulturfolkene glemt hva Taliban sto for? De var ikke akkurat opptatt av den frie kultur. Musikk og teater var faktisk forbudt og ble straffet med døden. Buddastatuene anyone?

Men så har jo USA også dødsstraff så det er ikke bedre de, neida. Men herre jemini!

Har det slått disse overvintra 68erne, kulturradikalerne og resten av sammensuriumet at NATO, og Karzairegjeringen står overfor brutale opprørere, hvis eneste ønske er å destabillisere landet, og hva som faktisk skjer hvis de lykkes?

Borgen etterlyser mandat. Med tanke på Borgens trackrecord som "kritisk journalist" så skulle det ikke forundre meg om fyren faktisk ikke har fått med seg resolusjon 1776 der et enstemmig FN ber NATO sørge for sikkerhet i Afghanistan.

Det er ikke sikkert alliansen lykkes. Det er mange forhold som tilsier at det er svært krevende. Men å trekke seg ut, overlate landet til borgerkrig, og potensielt nytt Talibanregime - sjelden har vel antitesen til sivilisasjon fått et mer krystallisert bilde enn nettopp Talibans skrekkregime.

Nå mangler det bare at "den nye vinen" Prins Ari Behn på nytt reiser til Pakistan (noen som husker hans dokumentar på tv2 julen 2002?) for å besøke madrassskolene som dag ut og dag inn hjernevasker fremtidens selvmordsbombere - hvor prinsen kunne fortelle dem at "my friend, we are many people who do not agree with mr.Bush" Nei sier du det...

Justert for alle mulige og umulige nyanser, så har man knapt sett en tydeligere illustrasjon på dikotomien sivilisasjon og barbari - representert ved henholdsvis NATO og Afghanistan (og nei jeg tenkte ikke på Taliban som representativt for sivilisasjon).

Likefullt presterer Reiulf Steen å oppfordre statsministeren å argumentere litt mer intelligent!!

Hadde det ikke vært fordi det er så tragisk, hadde jo uttalelsen vært komisk. Men mer enn noe annet vitner Steens skandaløse uttalelser om et omfattende kognitivt forfall - mulig Steen kunne ha gått av et år med Taliban - kan jo tenkes han hadde fått et annet inntrykk da - skjønt jeg er jammen ikke sikker.

En pinlig affære

Er det noen som husker Dagbladet-reklamen fra midten av 90-tallet? Reklamesnutten var et glitrende eksempel på god satire, og som ender med at Miss World kommer med den legendariske uttalelsen ”Jeg liker ikke krig og fred, og religion og politikk og sånn”. Det meningsløse uttrykket fra Dagbladet-reklamen virker å ha fått sin rennesanse gjennom de mange såkalte kulturpersonligheter, som har skrevet under på oppropet ”Hent soldatene hjem”. Blant disse personlighetene finner man Thorvald Steen, Hanna Ørstavik, Ebba Haslund, Sven Nordin, Erling Borgen og ikke minst ”venninnen til Valla”.

Det er svært lenge siden noe har irritert meg så mye og så grundig som denne gjengen her har greid den siste uken. I så måte gratulerer! Det hele toppet seg på Her og Nå (NRK) torsdag 15. november, da skuespiller Anne Marie Ottersen i debatt med Aslak Nore, fremsto som enda verre enn Miss World-parodien. Hennes parodiske argumentasjon (om man skal kalle det for det) var lite annet enn at ”krig er dumt”. Nei, bortsett fra å bekjempe nazismen, kommunismen, facismen og slaveriet så har krig løst fint lite! Nores karakteristikk av kulturgjengen som pinlig er særdeles treffende.

Litt om faktum i denne saken. Et enstemmig FN gjennom resolusjon 1776 har bedt NATO gjennom ISAF-styrken bidra til stabilitet og gjennoppbygging av Afghanistan. Å kreve at NATO forlater Afghanistan før mandatperioden er over, slik enkelte av kulturpersonligheten tar til orde for, vil være stikk i strid med FNs egne ønsker, og bidra til lite annet enn å undergrave verdensorganisasjonen. Personlig tror jeg ikke det er det kulturpersonlighetene ønsker, hvilket ikke gjør det mindre pinlig å høre på dem.

Jeg har tidligere (to poster nedenfor) blogget om hva jeg mener bør gjøres i Afghanistan, og har definitivt ikke endret mening. Jeg håper det samme gjelder hjemlig opinion, som er svært viktig, vil stå bak NATO- deltakelsen i Afghanistan, selv om flere norske soldater skulle komme hjem i kister.

Men jeg er slett ikke overbevist om at det vil være tilfelle, hvilket de såkalte kulturkjendisene forsøker å utnytte gjennom å bruke sin kjendisstatus for å påvirke. Det eksisterer intet forbud mot det, men når substansen er lite annet enn den pinlige floskelen; ”Krig er dumt”, så er det lov å håpe at et flertall av det norske folk vil se forbi kjendisstatusen i dette tilfellet.

Noen ganger finnes det god grunn til å parafrasere John Lennon: "Give war a chance"


Publisert på Minerva

Borgerlig valgseier i Danmark! Gratulerer Anders Fogh Rasmussen

Det er intet mindre enn imponerende at statsminister Anders Fogh Rasmussen for andre gang på rad i posisjon lykkes å sikre et forsatt regjeringsmandat sammen med de Konservative, med støtte fra Dansk Folkeparti. Kapitalismus skulle gjerne sett at sistnevnte parti hadde fått redusert sin politiske innflytelse betydelig, til fordel for Ny Alliance og Naser Khader, men så synes ikke å bli tilfelle. Skjønt mye kan skje enda. Ihvertfall gir dette Fogh Rasmussen betydelig spillerom i forkant av sin tredje regjeringsdannelse.

Årsaken til borgerlig seier, ligger åpenbart i at de har levert resultater. Lav arbeidsledighet (Og et av europas mest liberaliserte arbeidsmarked), god vekst og enorm konkurransekraft (best i EU), gjør at dansker flest er veldig fornøyd med resultatene til Fogh Rasmussen.

I talen linket til her, snakker Fogh Rasmussen om hvorfor han er en liberaler, og betydningen av å "stand firm" for de liberale verdiene. Talen er en god illustrasjon på hvorfor det var bra at Fogh Rasmussen fikk fornyet sitt mandat!

Send flere soldater

Afghanistandebatten dominerer på nytt norske medier. Anledningen er at norske styrker er i regulære krigshandlinger, som også har medført norske tap. Videre har regjeringen gitt klarsignal for ny kontingent av norske spesialstyrker til NATOs disposisjon. Og mens den interne NATO-debatten kontinuerlig pågår om hvem som skal bidra med hva – og ikke minst hvor, er den norske regjering mest opptatt av å blidgjøre SV fremfor å gi NATO den fleksibilitet som behøves for å bekjempe Taliban og opprørsgrupper.

La meg understreke at jeg i det store og det hele støtter regjeringens linje i Afghanistanspørsmålet. Riktignok er diskusjonen om bidrag i sør særs pinlig, men i det store og det hele fortjener forsvarsminister Strøm-Erichsen honnør for sin prinsippfaste argumentasjon om norske forpliktelser til Afghanistan. Mer overraskende, men ikke desto mindre gledelig, var det å se SVs Bjørn Jacobsen i tirsdagens Tabloid, hvor han gav et flammende forsvar for norske bidrag, noe som må irritere den mer ortodokse linjen i SV, først og fremst representert ved Hallgeir Langeland og SU-leder Kjersti Bergstø. Sistnevnte mener sågar at det er NATO som er problemet(!), og ikke Taliban. (Mulig unge frøken Bergstø hadde hatt et annet synspunkt dersom hun hadde fått et år sammen med feministene i Taliban).

Som så mange før har understreket, så er ikke løsningen på Afghanistans utfordring militært – den er først og fremst politisk. Men for at det politiske prosjekt skal ha noen mulighet til å lykkes, trenger NATO og Karzairegjeringen å skape tilstrekkelig sikkerhet, og det må skje uten at det medfører for store sivile tap. Samtidig må gjennombygningen, eller snarere sagt oppbygningen av et sivilt afghansk samfunn snart begynne å vise større resultater.

Kritikerne hevder NATOs militære kampanje ikke har vært vellykket og at man snarest burde innstille operasjonene. Mer av det som (i følge dem) ikke har fungert, vil ikke gjøre situasjon bedre.

Etter min mening forholder det seg motsatt. Dersom alle land i alliansen hadde fordoblet innsatsen sin og sendt flere styrker, ville sikkerheten blitt styrket, samtidig som forutsetningene for å unngå sivile tap minsket. Ganske enkelt fordi man kunne redusert bruken av bombing fra store høyder. Problemet er at NATO-alliansen foreløpig ikke er villig til å øke styrkene så mye som nødvendig, og heller går inn i en ”blamegame” hvor alle skylder på alle. Og det i en tid hvor alliansen står overfor sin største utfordring noensinne, hvor intet mindre troverdigheten står på spill. Så problemet er ikke de militære, men manglede besluttsomhet fra politikerne til å sette inn de ressurser som skal til for å lykkes.

Så hvordan skal verdenssamfunnet og NATO lykkes?

For det første må politikerne i NATO gå ut med en klar forpliktelse til det afghanske samfunn om at vi ikke stikker av før jobben er gjort, og blar opp de bidrag som er nødvendig for å vinne militært. NATO må rett og slett fremstå som så overlegent at de grupper som teller på knappene i sitt forhold til Taliban og er usikre på om NATO blir der lenge nok, gis de rette incentiver for å velge Karzairegjeringen, altså sørge for noe så grunnleggende som voldsmonopol – hvilket er det mest grunnleggende definisjon av en stat i henhold til Max Weber.

En samtidig utfordring er å bygge opp et sivilt afghansk samfunn, som er bedre organisert enn tilfellet er i dag. Også på dette området er det viktig at Karzairegjeringen evner å vise sin nytte. Det vil si at en god del av utviklingshjelpen bør kanaliseres gjennom Kabul. For det tredje bør det innledes forhandlinger med talibanere og opprørsgrupper, hvertfall bør det innvilges et generelt amnesti (kanskje med unntak for toppsjiktet i Taliban) til de personer som velger å slutte seg til det afghanske samfunn fremfor å kjempe mot det. Uansett hvor mye verdenssamfunnet bidrar, vil Afghanistans skjebne til slutt måtte avgjøres av afghanerne selv.

Spørsmålet er om verdenssamfunnet, Norge og NATO er villig til å forplikte seg til å stille opp selv når ”the going gets tough”. Det er det minste vi skylder våre falne soldater, at de ihvertfall ikke dør forgjeves. Den beste måten vi kan sørge for å hedre de falne soldatene er å sørge for å lykkes i Afghanistan, hvilket vi har alle muligheter for, gitt at politikerne viser besluttsomhet.


Også blogget på Minerva

Støtt troppene våre!

Norske medier melder at norske soldater er i krigskamper i Afghanistan. I disse Facebook-tider vil jeg derfor anbefale gruppen Støtt troppene våre på Facebook.

Remember "Freedom is not free"

Fildeling. Et spørsmål om intellektuelle rettigheter.

Nestleder i Unge Venstre, Jonas Eilertsen forsvarte i sin landsmøtetale praksisen med fri fildeling. Dersom talen er representativ for organisasjonen, så har Unge Venstre i prinsippet sagt nei til konseptet om intellektuelle rettigheter. Kan godt hende det praktisk sett ikke lar seg gjøre å stoppe nedlasting av filmer og musikk, men at ”noe” er vanskelig å sanksjonere, er knappest et argument i moralsk forstand.

Mitt utgangspunkt er at jeg er for eiendomsrett, både i materiell og intellektuell forstand. Av det følger det at jeg er tilhenger av at det er eieren av materialet som definerer bruksmåten, gjennom vilkårene for salg og kommersielt bruk. Hvis jeg som eier setter som kontraktsbetingelse for et salg at varen eller tjenesten ikke skal videreselges/deles, hvorpå vedkommende kjøper ikke overholder kjøpsbetingelsene, bør vedkommende selvsagt straffes for kontraktsbrudd. I utgangspunktet mener jeg at det er opp til eier å definere hva som er rimelige betingelser, ikke samfunnet, Giske eller andre.

Helt konkret innebærer det at jeg er tilhenger av en straffelov/åndsverkslov som gjør det ulovlig å nedlaste materiell som ikke eier av matriellet autoriserer. Det samme gjelder salg av CDer med kopisperre, som er ment å hindre videredistribuering, og ikke kopi til eget forbruk. Den observante leser vil derfor ha notert at jeg mener at å stjele en film fra butikken bør betraktes som moralsk ekvivalent med det å nedlaste ulovlig fra nettet. Eilertsen mener dette er tøv med følgende begrunnelse:

”Hvis jeg laster ned en sang fra internett er det ingen som blir fratatt en fysisk eiendel. Sammenligningen med et bibliotek er ganske grei: Det er en vesentlig forskjell på å gå inn på biblioteket for å stjele en bok, fremfor å gå til en kopimaskin, ta kopi av hele boken, legge igjen originalen og lese utskriftene når jeg kommer hjem.”

Men begrunnelsen overfor addresserer ikke den grunnleggende problemstillingen som intellektuelle rettigheter dreier seg om, nemlig eiendomsrett. For å bruke eksempelet til Eilertsen, enhver legitim kopiering av bøker vil naturligvis kreve godkjenning av den rettmessige eier av boken. Altså dreier ikke spørsmålet seg om noen blir fratatt en fysisk eiendel, men om copyright. Dersom jeg skulle fulgt logikken til Eilertsen så ville det vært helt ok å ta med seg en PC til en utleiebutikk, brent en DVD-film, og henvist til argumentet om at ”ingen blir fratatt en fysisk eiendel”. Den intelligente leser vil selvsagt se hvor absurd en slik tilnærming er.

Mange ser ut til å mene at det er greit med fildeling fordi det stort sett går utover film og platebransjen som omsetter for milliarder. Det er kanskje vanskelig å ha mye sympati med de store industriene, dog er det et forkastelig synspunkt. Det blir omtrent som å mene at det er greit å stjele fra John Fredriksen fordi han er rik. Et annet argument som også Eilertsen bruker, er at lovgivningen bidrar til å kriminalisere en hel ungdomsgenerasjon. Igjen er det knapt et moralsk argument, men det er relevant i den betydning at lover som ikke på noen måte lar seg håndheve, bør vi vurdere hvorvidt er hensiktsmessig.

Plate og filmbransjen vil uansett lovgivning måtte tilpasse seg virkeligheten. Sannsynligvis vil det medføre at filmer med veldig god kvalitet blir ekstremt mye billigere å laste ned fra internett. Det samme gjelder musikk. I tillegg vil artister ganske sikkert (ihvertfall de store) tjene relativt mye mer på konsertopptredener, ettersom internett mest sannsynlig er kommet for å bli. Men det betyr ikke at vi bør ta like lett på spørsmålet om intellektuelle rettigheter som Eilertsen og Unge Venstre ser ut til å gjøre. I internettalderen trenger vi snarere et enda sterkere fokus på hvordan vi effektivt skal beskytte intellektuell eiendomsrett. En forutsetning for det er at det moralske kompasset, eller skulle jeg si det liberale kompasset, er riktig innstilt.

SK Brann, Seriemester 2007!

Til tross for at Kapitalismus uten problemer vil kalle seg selv for bergenser og hele sitt liv har hatt et kraftig usunt forhold til lidenskapen fotball, så ville det være intet mindre enn hyklersk å hive seg på Brannbølgen som nå rir Bergen på en måte som denne byen knapt har opplevd før.

Jo visst unner jeg byen Bergen og Brannfansen dennne festen, virkelig! Og av hele mitt hjerte! Men siden jeg aldri har vært Brannfans og mest sannsynlig aldri kommer til å bli det (For meg er det kun Liverpool F.C som gjelder), så vil det fortone seg som svært hyklersk å delta i festen. For meg er fotball og lidenskap alt for, tja, hva skal vi si, alvorlig til å begå en slik dødssynd. De som har lest Dag Solstad sine beskrivelser fra Fotball VM vil øyeblikkelig skjønne hva jeg mener.

MEN, og et viktig men, som lidenskapelig fotballelsker er det en sann fryd å se Brannfans feire, det er ikke til å unngå at man blir veldig rørt av slik ekte fotballglede.

Så gratulerer med 44års ventetid, gullet er kommet hem, enn så lenge!

Likestilling på overtid?

Har vi full likestilling i Norge? Spørsmålet aktualiseres ved jevne mellomrom i det statsfeministiske Norge. Nå sist gjennom opprettelsen av Karitas mannspanel, et offentlig oppnevnt supperåd, som er oppnevnt for å løse et problem vi ikke har. Altså knapt noe nytt hva gjelder nødvendigheten av offentlige utvalg.

For egen del mener jeg likestilling dreier seg om like muligheter, hvor det er kompetanse og ikke kjønn som er determinerende for posisjoner. Med denne definisjonen i mente mener jeg det relevante spørsmålet er om man med rimelighet kan hevde at jenter idag har mindre sjanse til å nå topp-posisjoner som næringslivsleder, høyesterettsadvokat, lege eller statsminister i det norske samfunn enn gutter? Svaret på det er etter min mening nei.

Kritikerne av dette syn hevder at det fremdeles er langt igjen til full likestilling. La meg kort gjengi hovedargumentene.

1. Menn tjener mer enn kvinner.
2. Menn har flere ledende stillinger enn kvinner.
3. Kvinner utsettes for vold av menn.
4. Kjønn tillegges betydning i måten gutter og jenter oppdras på, og dette gjenspeiler de senere mulighetene i livet.

Det er selvsagt enda flere innvendinger mot mitt synspunkt, men det er ihvertfall disse innsigelsene jeg hører oftest når jeg leser og diskuterer likestilling, og observasjoner er i for seg korrekte, isolert sett. Problemet er at observasjonene fundamentalt sett ikke sier noe om min definisjon av likestilling – nemlig like muligheter. Det er helt riktig at menn tjener mer enn kvinner. Det skyldes at menn i større grad historisk sett har valgt utdanninger og yrker som er bedre betalt. Der kvinner og menn er ansatt i samme yrker og stillinger tjener de også like mye (justert for overtid etc). Det grunnleggende spørsmålet er altså hvorfor jenter i så stor grad velger yrker som gir mindre lønn, når det ikke er noe som har hindret eller hindrer jenter fra å velge å studere juss, ingeniør, økonomi, medisin etc. Mange av disse studiene har i dag et overtall av jenter med de positive fremtidsutsikter disse kan se frem til.

At menn har flere ledende stillinger enn kvinner, har selvsagt nær sammenheng med hvilken utdanning jenter velger. Dessuten er kvinner mindre villig til å påta seg lederstillinger. Uten at det er et vitenskapelig utsagn, så er mitt inntrykk etter en del personlig erfaring fra organisasjonslivet at jenter må ”pushes” litt mer enn gutter, hva enn det kommer av. En virkelig utfordring er det biologiske faktum at kvinner og ikke menn blir gravide, med de implikasjoner det medfører for evt karriere. Men det er tross alt frivillig å fullføre en graviditet. Så det prinsipale argument består, det er ingen samfunnsstrukturer som hindrer jenter i å bli toppadvokat, professor eller politiker – hvis de selv vil.

Det er sant at vold mot kvinner er et samfunnsproblem, men jeg kan ikke helt se hva det har med likestilling å gjøre, eller at det sier noe om menns generelle holdninger til kvinner. Vold mot kvinner i Norge kan ikke med rimelighet sies å være strukturelt eller kulturelt betinget. Et mulig unntak er muslimske miljøer. Legg merke til hvor feige tradisjonelle norske venstreside-feminister er når det gjelder å konfrontere kvinneundertrykking i muslimske miljøer, for å ikke snakke om muslimske land. Dette har også Ap-politiker Saera Khan påpekt.

Med dette unntaket har jeg vanskelig for å se at vi har kulturelle forhold som hindrer reell likestilling i dette landet. Jenter som vokser opp i dag har minst like store muligheter og forutsetninger for å realisere seg selv i tråd med egne evner og ønsker. Jeg er heller ikke overbevist om at det er noe med den kjønnsbetingede oppdragelsen. For det første kan man innvende at oppdragelse i dag ikke er veldig kjønnsbetinget, men grunnleggende sett så opplæres gutter og jenter i dette land til at det er like naturlig at jenter blir ledere som gutter og at det er like naturlig at gutter blir sykepleiere som jenter. Like viktig er at det at den oppvoksende generasjon også oppfatter at likestilling ikke bare er naturlig, men en selvfølge.

På denne bakgrunn er jeg fristet til å konkludere med at likestillingskampen er langt på overtid, og sannsynligvis skader mer enn den hjelper, gjennom å gjøre kjønn overordnet alt annet. Derfor burde vi heller (fremfor å opprette supperåd) gratulere hverandre med at full likestilling er oppnådd!

Også blogget på Minerva.

På sporet av Michael "liar,liar" Moore

Kapitalismus har de siste tre årene hatt for vane å være involvert med Bergen internasjonale filmfestival (Biff). I år hadde jeg den store glede av å tilbringe lørdagskvelden sammen med de canadiske filmskaperne Rick Caine og Debbie Melnyk, skaperne av filmen, Manufacturing Dissent, på norsk "På sporet av Michael Moore", en film som tar for seg arbeidsmetodene til Michael Moore, eller skulle en si, mangel på sådan.

Det interessante med Melnyk og Caine er at de i motsetning til meg og "The vast rightving conspiracy" (som forøvrig har dokumentert at Moore er en notorisk løgner over flere år) tilhører venstresiden i amerikansk politikk, og i utgangspunktet var meget sympatisk innstillt overfor Løgneren Moore. Men likefullt endte opp med å lage en særdeles kritisk film, som forhåpentligvis vil få noen av løgneren Moores nesegruse beundrere i Europa og Norge til å tenke seg om en ekstra gang før de svelger alt han kommer med rått. Også hva gjelder hans nyeste manipulasjon "Sicko".

Moore selv hevder at USA består av "Stupid White Men", det beste argumentet for akkurat det er at Michael Moore selger...

Eller med Chris Hitchens sine ord:

”Europeans think Americans are fat, vulgar, greedy, stupid, ambitious and ignorant and so on. And they've taken as their own, as their representative American, someone who actually embodies all of those qualities in Michael Moore”

Interessant nok fikk vi diskutert ganske mye kring amerikansk politikk og markedets fortreffelighet, som de ikke var like enig i så meg, men deres poeng var - og det kan ikke understrekes nok, behov for en mer opplyst og de facto debatt i USA, og var således kjempefornøyd med å kunne utveksle argumenter på seriøst nivå, med noen de var uenig med.

Jeg vet ikke om situasjonen virkelig er så gale, som de vil ha det til i USA, men det er sikkert rom for forbedringer også der.

Uansett er det herlig å tilbringe tid sammen med hyggelig mennesker som ikke har et fnugg av antydning til primadonnanykker etc. og som har så mye interessante historier å komme med.

Så får vi heller være enig om å være uenig, skjønt jeg tillot meg å gi dem gav dokumentaren Commanding Heights om markedets fortreffelighet, så får vi se om det hjelper i det lange løp.

PS! Gullet er kommet hem!

"Komiske Øystein"

Øystein Kåre Djupedal var inntil torsdag ettermiddag Kunnskapsminister. Ihvertfall var det han kalte seg selv. For Kapitalismus fremsto det hele som et godt eksempel på Orwellsk nytale.

Når et samlet akademia, deriblant sentrale SVere, kritiserer Djupedals innsats eller manglende innsats skulle jeg si, så greier Djupedal å svare med at han "har levert tidenes beste forskningsbudsjett".

Den første jeg tenker på når jeg skal beskrive Djupedals manglende jordledning til virkeligheten er tidligere "informasjonsminister" i Irak - Komiske Ali, som heller ikke hadde samme opplevelse av virkeligheten som resten av verden.

Men en ting skal Komiske Øystein ha, han bidro til å gjøre skolevalgene til en sann glede.

Hvorvidt hvileskjærene oppheves med de nye ministrene gjenstår å se.