Tuesday, January 19, 2010

Fedrepermisjon - et spørsmål om valgfrihet?

Linda Cathrine Hofstad Helleland, representant for Høyredamene, vil fjerne Statens tvang i form av egen fedrekvote på 10 uker, til fordel for en ordning hvor familiene selv får organisere egen permisjonen. Dette har falt en del sosialdemokrater tungt for brystet, mange av dem hevder Høyredamene vil "frata" mennene 10 ukers permisjon, noe som er det rene tøv. I henhold til forslaget fra Linda Cathrine, så kan gjerne menn ta ut 20 uker permisjon - såfremt de velger det selv, og ikke fordi det blir bestemt av det kongelige norske Arbeiderparti.

Det er godt mulig at det finnes argumenter for at man skal organisere fedrepermisjon i egen kvote og således bruke mild tvang. Historiske sammenhenger (kvinner på kjøkkenbenken), strukturelle årsaker (som lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, noe som gjør at mange familier taper penger på å ha pappa i permisjon) og hensynet til fremtidig karriere (man kan miste muligheter ved å være i permisjon og at en del arbeidsgivere kan tenkes å legge press på fedre for ikke å benytte seg av permisjon) er alle relevante innvendinger, eller argumenter for at den offentlige støtten bør innrettes slik at den skaper incentiver for å motvirke de overnevnte faktorer. Staten kan selvfølgelige ikke pålegge familiene å organisere permisjon på en bestemt måte, men de kan derimot innrette offentlig støtteordninger på en bestemt måte.

Når jeg likevel går mot tvungen fedrekvote, så er det fordi jeg ikke finner de overnevnte innsigelser sterke nok. Å gjøre kjønnsdimensjonen til en den eneste faktorenvsynes jeg ikke noe om. Mitt hovedpoeng er likefullt at de sosialdemokrater som skriker høyest om denne saken bør anerkjenne at det dreier seg om tvang - og heller argumentere langs de linjer som agiterer for hvorfor mild tvang i denne saken er nødvendig.

13 comments:

Fru Lyng said...

jeg syns dere glemmer det viktigste i denne saken...nemlig ungen.
Hva er best for den??
Og uansett hvor mey en vrir på dette og skaper det til en politisk diskusjon om likestilling, kommer en ikke unna at barnet er avhengig av mor sitt første leveår.
Og om familiene får ansvar for fordelingsvalget selv, kan en da ikke snakke om likestilling vel...for da er det jo opp til hver familie. Og resultatet som blir er tatt på vegne av både mor og fars situasjon.

Anonymous said...

Permisjons systemet i Norge er i dag latterlig. Jeg er mann og fikk barn i september 09. 10 uker permisjon må jeg ta ut.

Dette er jo en gode, det er jo flott å få 10 uker ekstra sammen med minsten, mitt 3. barn. Jeg må jo være dum, som ikke synes at dette er bra.

Men nå er det slik at jeg også er glad i jobben min, jeg liker å jobbe. Når jeg totalt får 15 uker vekke fra jobben mitt et år, så blir det litt mye. 10 uker pappaperm og 5 uker med ferie.

De fleste jeg kjenner kombinerer i dag stor del av permen med en svært lang ferie med barn og mor. En mulighet jeg ikke har da jeg har 2 litt større barn som har skole og andre forpliktelser. Ikke minst har jeg også forpliktelser på jobben som jeg liker.

Men sånn er det, jeg blir tvunget ut i permisjon for 3. gang. Betalt av NAV. Blir jeg lenge nok så blir jeg nok glad i det å ha permisjon, og fritid, og ikke minst i støtte fra NAV.



1. Det er ikke riktig å si i norge uansett kjønn, at du er glad i å jobben, og at dette er viktig for deg i livet ditt. Jobb er ikke viktigere enn barn, men likvel viktig.

2. Samfunnet er bygget opp av at man er i jobb. Ja det er vanskelig å kombinere karriere og familie, men det er da dem så har klart det før.

Kanskje slår tanken meg at NAV vil finansiere resten av livet mitt også.

Hva gjør vel en ekstra sykemelding, Nav ønsker jo at jeg skal være hjemme å ta vare på familien.

Fredrik said...

Venstresiden later til å være overbevist om at selv familielivet må reguleres ned på detaljnivå for at samfunnet skal fungere. Hvorfor i all verden er de så overbevist om at voksene mennesker ikke kan ta selvstendige og ansvarlige valg?

Johan said...

Problemet er at mange ser på permisjonen som kvinnen sitt privilegium, og at pappa tar av mamma sin permisjon når dem skal ha permisjon. Noe jeg synes er en rar tankegang. Derfor må en del av permisjonen låses til pappa, og jeg synes at 10 uker må være nok fastlåst, resten av permisjonen må være opp til familien å bestemme. Og det er "mange"(jeg kjenner flere) kvinner som ikke vil dele med far, fordi det er deres permisjon og det er best for barna om dem er hjemme med dem, det er damer/jenter i 20-40 årene..

Anonymous said...

Det finnes en del som går i vikariater. Tar man mer permisjon enn det du er pålagt, så kan du bare glemme å få forlenget vikariatet. Derfor ja til 10 uker med pappapermisjon. Høyres forslag = 0 pappaperm for meg :(

TheDoc said...

Å diskutere hvem som skal ha permisjon og hvor lenge kan vi legge på hylla for nå. Det er dessverre slik i vårt samfunn at om mor ikke har gjort alt riktig i forkant av permisjonen, dvs vært i arbeid lenge nok til å ha retten til permisjon, er det ingen som får permisjon.

Om noen kan forklare meg, slik at jeg kan nikke med hodet og si “aha…da skjønner jeg” hvorfor far (som har vært i jobb hele tiden) ikke kan ta hele permisjonen eller dele den med mor hvis mor ikke har jobbet lenge nok til å ha opparbeidet seg permisjon, da skal jeg ikke si noe mer. Inntil det er besvart er det over hodet ikke interessant å diskutere lengden og hvem som skal ha hvor mye permisjon!!!

Snakk om likestilling. Barnet skulle hatt de samme rettighetene uansett…

Anonymous said...

Permisjonsrettighetene er i dag knyttet opp mot mor. Det er ingen selvstendig opptjeningsrett for far i systemet slik det er i dag.

Fedrekvoten på 10 uker (utvidet fra 6 uker), tidligere kalt "pappapermisjon", avhenger av mors opptjening og valg (ingen opptjening fra mors side = ingen rettigheter for far)

Den eneste selvstendige rettighet jeg som far har er 2 ukers omsorgspermisjon etter arbeismiljøloven $12-3 1. ledd (UTEN lønn).

Jeg venter selv mitt 6. barn i februar, og har aldri hatt rett på noe mer en disse 14 dagene UTEN lønn...

Hvis en mener alvor med at far skal og bør kunne ta sin del av ansvaret bør man snarest sikre far selvstendig opptjenings- og uttaksrett.

Anonymous said...

Det er nettopp selvstendig opptjening for far som er kjernen i Høyres forslag. Hva som er best for barnet er ihvertfall ikke at far blir tvunget til å være hjemme. Det beste er valgfrihet, og hvis man er foreldre sammen, så må man vel kunne bli enig om hva som passer best både praktisk, økonomisk og karrieremessig med tanke på lengden av permisjon for mor og far. Vi er ikke A4 mennesker selv om Arbeiderpartiet liker å tro det. Det som passer for et foreldrepar passer ikke for et annet... Angående amming av små barn, så spiser de ikke vært 20de minutt... det høres ut som om ungen henger fra brystet i 12 måneder og det er da slett ikke tilfelle.

Anonymous said...

I prinsippet en fin tanke, men du glemmer to viktige ting:

Pater est: Mor og far er ikke likestilte i fht til sitt barn. Det er en juridisk binding mellom mor og barn, mens farskapet går via mor. Derfor er utgangspunktet at det er den mor er gift med som far. Ikke den som donerte sæd.

Flertallet av barn født i 2008 ble født utenfor ekteskap. Noe som gjør at pater est blir et dobbelt problem.

Vil Høyre likestilling må man gå inn for å likestille barnets juridiske tilknytning til sine foreldre. Farskapet bør gå direkte mot barnet, ikke via mor.

Øyvind said...

Vi er ikke uenige i prinsipp Eirik, men som alle politiske pragmatikere vet, så må man i noen tilfeller innskrenke én frihet for å oppnå en større frihet på et annet området. I dette tilfellet gjelder det fødselspermisjon. Dersom det var slik at vi ikke lenger hadde et samfunn der, som du selv sier "historiske sammenhenger (kvinner på kjøkkenbenken), strukturelle årsaker (som lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, noe som gjør at mange familier taper penger på å ha pappa i permisjon) og hensynet til fremtidig karriere (man kan miste muligheter ved å være i permisjon og at en del arbeidsgivere kan tenkes å legge press på fedre for ikke å benytte seg av permisjon)", så hadde det ikke vært nødvendig å kvotere deler av permisjonen. Men slik er det dessverre ikke, og det er derfor nødvendig å videreføre dagens kvoteringsordning i en eller annen form.

Til forrige kommentator: Du har misforstått pater est-regelen. Denne regelen (inkorporert i barnelovens §3) sier at en fødende kvinnes ektemann antas å være far til barn født i ekteskap, med mindre han selv, moren, barnet eller tredjemann får fastslått ved dom eller troverdig erklæring at en annen er far. Den kommer derfor kun til praktisk anvendelse dersom mor nekter å oppgi hvem barnets far er, og hun samtidig er gift med en mann som ikke er barnets biologiske far. Du skjønner vel at dette ikke skjer altfor ofte i dagens samfunn, og at det er temmelig merkelig å trekke denne regelen inn i denne diskusjonen.

Anonymous said...

Hei til Anonym høyt oppe.

Vet jeg er politisk ukorrekt, men
jeg må bare få kommentere dette:
Jeg er selv ufrivillig barnløs, men
har jobb og klarer meg bra.
Hadde jeg hatt barn og ikke jobb,
ville jeg hatt problemer!
Dette i tillegg til at vi faktisk
er nærmere 4milliarder mennesker
for mange på denne kloden, skulle
tilbakebevise din påstand om at
barn er viktigere enn jobb, eller
hva?

mvh
Meg

Anonymous said...

Må si det overrasker meg at høyrefolket, som i de fleste tilfeller er svært skeptisk til samfunnets evner som sådan, i saker som dette tilsynelatende har så stor tiltro til samfunnet, at de mener samfunnet IKKE legger sterke føringer for hva som "sømmer seg" på individet, og dermed innskrenker individets frihet. Er det virkelig ikke mulig å være tilhenger av høyres økonomipolitikk og samtidig skjønne dette?

Anonymous said...

Der jeg jobber blir man sett på som vanskelig av sjefen om man vil ha ut hele pappakvoten på 10 uker. Sjefen har aldri hatt noe særlig familieliv og tenker kun jobb. Gjør noen noe som han ikke forstår, så er de "mot han". Dette gjør at hvis noen prøver å ta ut mer enn det minimums pappakvoten er på så vender han seg fullstendig mot deg, og alt blir vanskelig. Og dette gjelder om pappakvoten er 10 uker eller 1 dag. Tar man ut mer er man vanskelig å ha med å gjøre.

Det finnes fortsatt bedrifter der man må ha tvungen perm for å få tatt ut noe pappaperm i det store og hele. Og pappapermen mener i alle fall jeg er viktig for forholdet mellom far og barn. Forandrer de på systemet så foreldrene skal velge hvem som skal ta ut alle ukene, så blir det ikke hyggelig for meg å gå på jobb om jeg skal ha fri en uke eller to i alle fall....