Moralpolitiet i Bergen

Hva er forskjellen på moralpolitiet på Grønland og moralpolitiet i Bergen?

På Grønland i Oslo har det såkalte ”moralpolitiet” over lengre tid viet unge kvinner stor oppmerksomhet, hvor de jenter som har opptrådt ”usømmelig” har blitt utsatt for grov sjikane. De ansvarlige for trakasseringen er for det meste unge muslimske (så hevdes i hvert fall av mediene) menn med sterke meninger om hva som høver seg for anstendige kvinner.

Men det er ikke bare unge muslimske menn som har et påtrengende behov for å fortelle andre hva og hvordan de burde opptre. I Bergen har en salig blanding av feminister, kommunister, sosialister og puritanere dannet sitt eget ”moralpoliti”. I likhet med de unge muslimske mennene på Grønland, har ”moralpolitiet” i Bergen ytret seg sterkt kritisk til hvordan kvinner kler seg (eller ikke kler seg – kommer tilbake til det), beveger seg og oppfører seg. Altså hva som sømmer seg for anstendige kvinner.

Vederstyggeligheten som moralpolitiet i Bergen vil til livs, er strippeklubben Dreams, som åpnet for et par uker siden. Moralpolitiet kan vanskelig akseptere noe så forkastelig som kvinner (og menn), som velger å kaste klærne til allmenn forlystelse. Det spiller selvfølgelig ingen rolle at dette er unge jenter (og menn) med ulik trang til exhibisjonisme, som gjør dette helt frivillig til god betaling.

Neida, personer som ikke kan etterleve moralpolitiet i Bergen sine standarder til høvisk oppførsel, fortjener ikke annet enn å bli sjikanert, noe som var tilfelle da flere aksjonister møtte opp utenfor Dreams for å trakassere dem som våget å utfordre ”moralpolitiets” standarder.
SVs gruppeleder i Bergen og sjefsmoralist, Oddny Miljeteig, avviste i BT kategorisk ”at personer selv skulle kunne velge om de ville gå på strippeklubb”. Kvinnegruppen Ottar lover å ta i bruk ”alle midler” for å stoppe klubben. Respekten for annerledeshet synes like fremmed for moralpolitiet i Bergen, som det er for moralpolitiet på Grønland.

Å møte jentene som opptrådte på ”Dreams”, for å høre om deres situasjon, var helt uaktuelt for Ottar. Å høre sterke, selvstendige kvinner, som ikke er ofre, men etter eget utsagn føler seg privilegert, er naturligvis av liten interesse for Ottar. Ingen grunn for moralpolitiet til å få utfordret egne forstokkede synspunkter.

Jeg har intet sterkt behov for å forsvare stripping/strippeklubber i sin alminnelighet. Men jeg har et sterkt behov for å forsvare folks rett til å være – og velge annerledes enn majoriteten. Lakmustesten er ikke om andre personer misliker atferden, men hvorvidt den må på noen som helst meningsfull måte kan sies å være til skade for andre personer. Reaksjonene mot moralpolitiet på Grønland har vært sterke, jeg venter i spenning på at Statsråd Lysbakken også skal fordømme moralpolitiet i Bergen.

Henry Louis Mencken definerte for litt over 100 år siden hva det ville si å være puritanere, en definisjon som uten problemer kan overføres på moralpolitiet både i Oslo og Bergen; ”The haunting fear that somebody, somewhere may be happy” .

Blogget på Minerva.