Oppfordring til norske politikere. Slutt å syte!

Et fremtredende trekk ved dagens politiske debatt er ikke den velartikulerte diskusjonen, men sutringen fra aktørene som deltar. Hårsårheten som norske politikere og samfunnsdebattanter fremviser er svært lite kledelig og lover svært dårlig for den kommende, for ikke å si den allerede startede valgkampen.

Erna Solberg klager over at Jens Stoltenberg farer med løgn om Høyres politikk og spår at valgkampen frem mot stortingsvalget i 2009 kommer til å bli den mest skitne noensinne

Jens Stoltenberg slår tilbake og mener det er Høyre som driver skitten valgkamp.

Martin Kolberg angriper Ola Mæle og det han kaller den nye vulgære overklassen, fordi Mæle har ytret seg kritisk til regjeringens politikk og attpåtil lovet å bevilge penger til de borgerlige partiene. Det liker Kolberg dårlig. Mæle på sin føler seg mobbet av Kolberg og mener det er en bevisst strategi fra de røde, som vil hindre næringslivsdeltakere å delta i samfunnsdebatten.

Siv Jensen vil selvfølgelig være med på navneleken og sammenligner Kolberg med Mugabe, hvilket både Jens og Martin Kolberg synes var utidig og ba derfor Siv Jensen beklage kommentaren, hvilket også Siv Jensen gjorde gjennom å innrømme ”at det var satt på spissen”.

Ny leder i Unge Høyre, Henrik Asheim karakteriserte Øystein Djupedal som en full ape og Bård Vegar Solhjell som en potteplante, hvilket fikk avtroppende leder i SU, Kirsti Bergstø til å komme med motangrep.

Asheim kalte videre Giske for en parodi på seg selv etter sin iver etter å henge med kjendiser hvilket Giske selvfølgelig karakteriserte som ”et skittent angrep”

Jeg skal stoppe her, men det faktum at alle disse eksemplene er hentet fra en relativt kort tidsperiode gjenspeiler ikke så mye en skitten valgkamp, i ordets konvensjonelle betydning, derimot gjenspeiler det hårsåre debattanter. Eller gjør det? For meg kan det virke som det ligger en egen taktikk i å bli fremstilt som offer, uten at jeg tror det er noen stor politisk gevinst å hente fra sådan oppførsel. Men det hadde vært en stor fordel for den politiske diskusjonen om debattantene var mindre hårsåre og mer opptatt av å diskutere sak.

Når Jens Stoltenberg skriver i DN om Høyres sosiale historie, så er det vel ikke å forvente at han skal nyansere mest mulig, ei heller når han beskriver sin oppfatning av Høyres velferdspolitikk. Jeg tror Erna Solberg gjør lurt i å heller svare politisk enn å sutre over skitten valgkamp. Noen ganger er friske karakteristikker en veldig god måte å visualisere et politisk budskap, det må gå an å gjøre det uten at debattantene skal bli såra og djupt vonbroten av den grunn.

Jeg tror velgerne er fullstendig klar over hva som er overdrivelser (Mugabe og Kolberg f.eks), troverdig og ikke minst hva som er et godt politisk budskap. Det er faktisk en befrielse å høre på de amerikanske presidentkandidatenes stadig understreking på at de må tåle harde angrep. Og personlig har jeg mye mer sans for ordskifte i amerikansk politikk enn i norsk.

Selv om du kan få utslag som denne og denne.


Publisert på Minerva

Et forsvar for høyere bensinpriser

Få ting opprører nordmenn mer enn høye bensinpriser. Denne våren har vi vært vitne til protestaksjoner på facebook, epostaksjoner og stigende galluper for petropopulistene i FrP. Det er mulig det er vanskelig for ”folk flest” å forstå, men høye bensinpriser er kommet for å bli, og får jeg legge til godt er det, ettersom stigende priser vitner om et marked i miljøets tjeneste!

Det er liten grunn til å tvile på at bensinprisene kommer til å være høyere enn tidligere, dog er det uvisst hvor mye høyere. Nær sagt alle eksperter som uttaler seg har påpekt det enkle faktum at oljeprisen i likhet med andre markeder styres av tilbud og etterspørsel. Når India og Kina etterspør betydelig mer olje, så får det selvfølgelig konsekvenser for bensinprisen verden over. Norge har i tillegg et høyt avgiftsnivå på bensin, som selvfølgelig forklarer hvorfor prisen (i absolutte tall) er høyere enn i mange andre land, men de siste års økning i prisen har svært lite med ulike regjeringers politikk å gjøre, og klimaforliket med minimale avgiftsøkninger har virkelig lite å si for bensinprisen.

Dersom man mener alvor med grønne skatter skulle selvfølgelig avgiftene (slik denne blogger ønsker) på bensin vært betydelig høyere slik at etterspørselen sank betraktelig, fremfor å være en melkeku for statlige inntekter. Hylekoret mot høye drivstoffpriser har selvfølgelig politiske konsekvenser. Langt inn i AP har man merket seg signalene blant velgerne – FRPs økning på gallupene har heller ikke godt upåaktet hen. Men til tross for at det unektelig er store politiske kostnader knyttet til agitasjonen for høyere bensinpriser, så er det selvfølgelig ikke noe mindre riktig av den grunn. Og det er flere grunner til å glede seg over høyere bensinpriser.

Guds største gave til menneskeheten, prismekanismen, reflekterer det faktum at oljen ikke varer evig og at vi derfor må finne gode alternativer. Prismekanismen er, for å bruke en velkjent analogi, trafikksignalene som gjør det mulig å allokere ressurser på en mest mulig effektiv måte. Med Martin Wolfs ord: "The market sets high oil prices to tell us what to do."

Ved å la prismekanismen gjøre jobben trenger politikerne gjøre svært lite (hvilket alltid er en fordel), de trenger politisk mot (hvilket de færreste har) til å stå oppreist mot facebookaksjoner og FrPs petropopulisme. Et avlastende tiltak er å bruke alle ekstrainntektene på kollektivtrafikk, men bortsett fra det, burde politikerne iverksette svært få tiltak. Harvardøkonomen Greg Mankiw har en glimrende kommentar om hvorfor bensinskatt er mer fornuftige enn andre skatter.

Høyere priser skaper incentiver for borgerne til å forandre forbruksmønster. Folk i byene vil lettere gå over på alternativ drivstoff (gjerne El-bil) eller enda bedre begynne å gå eller sykle. Personer i distrikene vil gjøre det samme, alternativt flytte, dersom belastningene med store geografiske avstander blir for store. Selskaper som transporterer varer vil oppleve økte utgifter, med den konsekvens at eksempelvis jernbane blir mer attraktivt. Flere lastebilsjåfører vil selvfølgelig kunne risikere å miste jobben, hvilket ikke er noen nasjonal krise, snarere tvert imot, dette landet trenger mye arbeidskraft.

Men kanskje viktigst av alt, så vil økende utgifter for privat næringsliv medføre at interessen for å investere i alternativer øke betraktelig, ettersom det er penger å tjene. Og det finnes neppe noe bedre kombinasjon enn pris og profitt. Økende bensinpriser er derfor en forutsetning for å løse miljøutfordringen, og selv for dem som ikke tror på at miljøet er truet, så er økende bensinpriser en forutsetning for å løse energikrisen. Den eneste fornuftige forklaringene på at ikke politikerne er mer villig til å bruke prismekanismen (markedsløsninger), er frykten for store politiske kostnader. Det er trist, men svært overraskende kan det ikke sies å være.

Også Publisert på Minerva

Et godt råd til Giske

- Skru av mobilen.

Kulturminister Trond Giske, reagerer med forbannelse over at Maxbo i en aksjon over molboreglene som regulerer søndagsåpne butikker, har offentliggjort mobilnummeret til den selvhøytidlige ministeren. Giske truer sågar med å saksøke Maxbo for å gjøre det mulig for vanlige folk å ta kontakt. Begrunnelsen fra Griske er at også "politikere har krav på privatliv".

Hvilket Giske selvfølgelig har helt rett i. Nå er vel partyministeren ikke den som skyr offentligheten mest, snarere tvert imot. lMen hvor vanskelig kan det egentlig være å slå av mobilen?

Fredrik Græsvig og ytringsfriheten

Fredrik Græsvig, utenriksreporter i TV2, er irritert over norske avisredaktørers bruk av ytringsfriheten, og er pompøs nok til å stille spørsmål i bloggen sin om norske redaktører forsøker å få han drept, etter nok en karrikaturtegning av Muhammed, eller en karrikatur av dem som misbruker religionen, de lærde strides om intensjonen. Akkurat det spiller prinsipielt sett ingen rolle, i Græsvig selvsentrerte verden, så er prinsipielle spørsmål rundt ytringsfrihet/ytringsklokskap gjort om til spørsmål vedrørende hans egen sikkerhet. Makan til egoist! Og dette kommer altså fra en nyhetsjournalist.

I et ufint angrep, beskylder han altså norske redaktører for pøbelveldets bruk av vold, eller trusler om vold. Jeg er usikker på hva Græsvig ønsker å oppnå, mulig utfallet er en konsekvens av en skummel opplevelse i Pakistan, hvilket selvsagt ikke er hyggelig. Men hans utfall mot Selbekk er bare patetisk. Selbekks bruk av faksimiler av karrikaturene fra Jyllandsposten i Magazinet var en journalistisk glimrende sak (noe Græsvig burde være den første til å forstå), hvor offentliggjøringen skjedde på bakgrunn av journalistiske/nyhets kriterier.

At slike publiseringer ikke blir godt mottatt hos pøbelveldet (deler av den islamske verden) er nå en ting - men at Græsvig som journalist angriper andre journalister som bruker ytringer fremfor vold, er en stor skam.

Vi kan gjerne ta en diskusjon på hvordan ytringsfriheten brukes og hvorvidt det er klokt å trykke alle typer karrikaturer til enhver tid. Men Græsvigs ufine angrep på journalistkolleger er ikke et godt utgangspunkt.

Tax the damn thing!

En av mine favoritt kommentatorer (Neokonservativ - men ikke dogmatisk) Charles Krauthammar, spaltist i Washington Post og fast bidragsyter for Fox News skriver i denne kommentaren på Realclearpolitics om nødvendigheten av høyere bensinpriser.

Her et lite utdrag:

You want more fuel-efficient cars? Don't regulate. Don't mandate. Don't scold. Don't appeal to the better angels of our nature. Do one thing: Hike the cost of gas until you find the price point.

Unfortunately, instead of hiking the price ourselves by means of a gasoline tax that could be instantly refunded to the American people in the form of lower payroll taxes, we let the Saudis, Venezuelans, Russians and Iranians do the taxing for us -- and pocket the money that the tax would have recycled back to the American worker.

This is insanity....

But instead of doing the obvious -- tax the damn thing -- we go through spasms of destructive alternatives, such as efficiency standards, ethanol mandates, and now a crazy carbon cap-and-trade system the Senate is debating this week. These are infinitely complex mandates for inefficiency and invitations to corruption. But they have a singular virtue: They hide the cost to the American consumer.

Want to wean us off oil? Be open and honest.

Via Greg Mankiw

Kapitalismus kommenterer EM 2008

Kapitalismus har opprettet egen blogg for EM 2008 sluttspillet i Østerrike og Sveits for på den måten pleie hobbyen som fotballkommentator. Se ikke bort fra at noen innlegg om de vurderes av meg som mer allmenn interessant - også publiseres på denne blogg.

Er du fotballinteressert eller bare interessert er du hjertelig velkommen!

Gratulerer Barack Obama

Barack Obama er Demokratenes presidentkandidat og kan utmerket godt være Amerikas neste president. Han har evnen til å mobilisere bredt, han er rene pengeautomaten, han er en glitrende taler, en inspirator, han har sjarm, han er ung, han er energisk, han er historisk.

For egen del er det bare et problem med Barack Obamas kandidatur - John McCain har bedre politikk og ideer for fremtidens Amerika og verden! Og for noen så er det tross alt politikken som teller :)

Naomi Klein. Sjokkerende dårlig

Naomi Klein, forfatter av anti-globalist bibelen, No Logo, var søndag på litteraturfestivalen i Lillehammer. Dette i forbindelse med hennes siste bok, Sjokkdoktrinen.

Jeg har foreløpig ikke lest hennes siste bok, derimot har jeg sett en del klipp og uttalelser via hennes hjemmeside og på Youtube, og hennes påstander, særlig om Milton Friedman er så til de grader uetterettelige at man knapt vet hvor man skal begynne. Ikke vet hun forskjellen på Nykonservative og nyliberale. Hun gir Milton Friedman skylden for krigen i Irak - dette er noe spesielt siden Milton Friedman var motstander av Irakinvasjonen.

Mr. Friedman here shifted focus. "What's really killed the Republican Party isn't spending, it's Iraq. As it happens, I was opposed to going into Iraq from the beginning. I think it was a mistake, for the simple reason that I do not believe the United States of America ought to be involved in aggression."

Milton Friedman fra Wallstreet Journal.

Med tanke på alle faktafeilene (tilsynelatende) som Naomi Klein så er det overraskende å se den positive omtalen som boken tross alt har fått. En ting er å være uenig i, eller konstruerer stråmenn, noe annet er som Klein gjør, bevisst driver løgn og bedrag for å fremme en sak.

Svenske Johan Norberg, nå på CATO, har gjennomgått boken på en svært grundig måte, og utgitt rapporten The Klein Doctrine: The Rise of Disaster Polemics. Norberg har også anmeldt boken for Timbro - den kan du se på Videogoogle. Vel hadde jeg ikke store tanker om Klein, men at hun skulle være så sjarlatanaktig som det Norberg viser at hun er, det hadde jeg ikke trodd.

Det er heller ingen grunn til å tro at norsk presse tar seg bryet ved å gå grundig inn i materialet til canadiske Naomi Klein.

Norges mest patetiske mann

For et par år siden fikk Kapitalismus denne udelte ære av å bli anmeldt for æreskrenkelse av den noe tilbakestående Øyvind Heian (det var det uttrykket han anmeldte meg for). Jeg hadde naturlig nok seriøse problemer med å holde meg alvorlig når politioverbetjenten informerte om sakens innhold. Jeg ble mindre overrasket når jeg fikk brev om saken ble henlagt, da politiet ikke så noen grunn till å innlede efterforskning.

Man kan selvsagt argumentere for at totalt tilbakestående mennesker som Heian ikke burde få noe som helst oppmerksomhet, men når NRK Dagsrevyen valgte å gi han en hovedsak i tirsdagens sending, kan jeg dessverre ikke unnlate å kommentere hvor langt inni bakvendtland denne komiske figuren faktisk er. Som det går frem av Dagsrevyeninnslaget så har Heian anmeldt filmskaper Tommy Myrbostad for æreskrenkelse (heard that before...) etter at Myrbostad la ut filmen om Vigrid på Youtube.

Med tanke på at Heian som selv har startet partiet Norgespatriotene og har bakgrunn fra Vigrid, som ikke akkurat er kjent for dannet ordbruk, anmelder andre for æreskrenkelse, så må vel denne sinnsforvirrede klovnen være selve definisjonen på å kaste stein i glasshus.

Her er et eksempel på Heians mildt sagt kognitive begrensninger.

Legg merke til hvor mye sammenhengende vrøvl det er mulig å uttrykke på så kort tid - for å ikke glemme hvor sinnsyk tilbakestående fyren ser ut når han uttrykker (hvis man skal kalle det for det) seg. Det er nok liten tvil om at Norges samlede intelligensia har samlet seg i Norgespatriotene...

Det er mulig det bare er fullstendig synd på fyren, med tanke på han ble arrestert for besittelse av barneporno. Det er vel knapt mulig å tenke seg at fyren skulle synke noe lavere.

Jeg kan godt innrømme det, selvsagt burde ikke premieklovner som Heian blitt viet noe som helst oppmerksomhet, men tufsen er så langt inni kokoland at det faktisk har et større komisk preg over seg. Rent prinsipielt er det jo en skandale at saken i det hele tatt kommer for noe domstol, den burde vært avvist ved først mulige anledning. Det overrasker også at noen advokat gidder å ta saken for han (særlig når det ikke er Staff).

Sjeldent eller aldri har vel uttrykket "Det er bedre å holde kjeften å la hele verden tro at du er en idiot - enn å åpne den, og fjerne enhver rimelig tvil", passet bedre enn nettopp til tilfelle Øyvind Heian.

Why I do not vote for Democrats!

Fred Bergsten, direktør for Peterson Institute for International Economics og tidligere en del av Carteradministrasjonen skriver i Wallstreet Journal om Demokratenes anti-trade linje.

"By effectively killing "fast track" procedures that guarantee a yes-or-no vote on trade agreements within 90 days, lawmakers in Washington, led by House Speaker Nancy Pelosi, have destroyed the credibility of the U.S. as a reliable negotiating partner".

Via Greg Mankiw

Oppdatert:
Her passer det med en liten Ronald Reagan story:

Colombus was probabably the first Democrat. He left Spain not knowing were he was headed. He arrived at Cuba not knowing were he was, and came back without knowing were he had been. And he did all this while using the taxpayers money :)

Hva skal staten gjøre?

En av de virkelig grunnleggende spørsmål innen den politiske filosofien er hva staten skal og ikke skal beskjeftige seg med. På hvilket grunnlag kan statens institusjoner gripe inn i borgernes liv? Det er etter min mening det pre-politiske utgangspunkt for å diskutere SVs forslag om obligatorisk barnehage/førskole for 5 åringer.

Mitt liberale utgangspunkt er at staten skal beskjeftige seg med minst mulig, og i så måte har jeg klare ryggmarksreflekser mot denne type statlige inngripen, men ikke dermed sagt at spørsmålet ikke seriøst bør diskuteres. Bakgrunnen for forslaget er å gi barn mer kunnskap og sosial trening, hvilket selvfølgelig er gode intensjoner. Det påstås både fra SV og fra Dagbladet at forskning viser at unger som har gått i barnehage gjør det bedre (kunnskap i vid forstand) enn dem som ikke har gått der. Skal vi tro Dagbladet (og det hender det jo at vi skal) så er det en klar fordel for barn å gå i barnehage fremfor ikke å gjøre det. Veldig mye av personligheten utvikles i denne alderen, spesielt hva gjelder læring og stimulering til kunnskap, hvilket begge deler taler til fordel for barnehager. Nå virker det som om fordelene ved barnehage er ganske godt oppfattet blant norske foreldre, ettersom de aller fleste barn er innom barnehagen før de begynner på skolen. Men hva med de foreldre som av ulike grunner velger alternative løsninger til barnehage, skal disse foreldrene tillates å velge annerledes?

Det enkle retoriske svaret er JA! Selvsagt skal foreldre ha anledning til å velge alternativer, det liberale svaret er naturligvis "valgfrihet". Mon det. Spørsmålet berører utvilsomt den interessante minervadebatten mellom Hilde Bojer og Lars Fr. Svendsen om forholdet mellom barns rettigheter og liberalismen. - Foreldre bør ha rett til å velge på vegne av barna sine bare i den utstrekning valgene ikke er i strid med barnas egne interesser, skriver Bojer. Men som Thomas Sowell så elegant har formulert det; Spørsmålet er ikke HVA som er best, men HVEM som skal bestemme hva som er best. Er det foreldrene eller det offentlige som skal bestemme hva som er i strid med barnas interesse? Med andre ord hvor utvidet skal foreldreansvaret være. Jeg er sterk tilhenger av foreldreretten, men ingen jeg vet om forsvarer foreldreretten in absurdum. Ingen (muligens med unntak av Staff) vil diskutere den grusomme Fritzlsaken i Østerrike med henvisning til foreldreretten.

Spørsmålet er i sin natur ekstremt vanskelig, av den naturlige grunn at synspunktene på oppdragelse varierer. Videre er det forskjell på å fatte dårlige valg for sine barn, og så dårlige valg at det offentlige bør gripe inn. Nøyaktig hvor grensen går for hva foreldre skal tillate seg å gjøre av religionspåvirkning, streng oppdragelse (skal det være lov til å slå eller fysisk irettesette barn - jeg snakker ikke om vold) alkohol, utfoldelse etc. er svært vanskelig å svare på. I hvert fall har jeg problemer med å sette klare retningslinjer for hvor grensen for foreldreansvaret går.

Men er det noen grunn til å tro at det offentlige vet bedre - at samlingen sosionomer, terapeuter, politikere og andre offentlige oppnevnte trolldeigbakende pedagoger vet bedre? Svaret mitt er både ja og nei. Foreldreretten skal stå sterk, det bør til og med være lov til å handle i strid med hva flertallet anser som fornuftig barneoppdragelse. Men bare inntil et visst punkt. Er det snakk om omfattende neglisjering fra foreldrene sin side så er det klart at selv trolldeigbakende barnevernspedagoger vet bedre. En viss grad av "sosial engineering" er nødvendig (så lenge denne dama ikke står for det) for å i det hele tatt sosialisere barn til å bli myndige, demokratisk innstilte borgere.

Jeg er f. eks. tilhenger av at foreldre ikke skal ha lov til å nekte sine barn grunnleggende skole, selv om jeg er tilhenger av at foreldre skal få være med å påvirke/velge HVILKEN grunnleggende utdanning de skal ha. Forskningen forteller vissnok mye om barns utvikling i tidlig alder, og har ikke SV da et poeng om at like muligheter sikres best dersom alle unger får en grunnleggende læringsstimulans fra 4-5 år, uavhengig av hva foreldrene måtte mene? Jo, jeg synes de har et poeng. Jeg har i hvert fall problemer mellom å skille hva som er så hellig med 6-7 års alderen kontra 4-5 års alderen, særlig hvis det stemmer at det er nettopp i 4-5 års alderen, om ikke tidligere, barns læringsstimulans er essensiell, særlig med tanke på senere læringsutvikling.

Det forslaget til SV i sin kjerne dreier seg om er hvorvidt det å ikke sende sine barn på førskole er en så stor neglisjering av barns interesser (for å sitere Bojer) at det offentlige burde gripe inn, og gjøre det obligatorisk. Jeg er enig i at foreldre har et ansvar for å stimulere lærelyst, men hvorvidt obligatorisk barnehage (man kan få stimulert lærelysten utenfor barnehagen også) er løsningen er jeg neimen ikke sikker på.


Også blogget på Minerva

Velkommen til Ko-ko-land

Hvor? Hvem? Jo, leder i Ottar Ane Stø beskriver sitt drømme Norge i Dagbladet.

Her har du noen av de geniale utsagnene som illustrerer Stø sitt drømme Norge:

- I mitt Norge vil folk heller tenne på likeverd. Ja takk til androgyne menn. Mens gutta setter pris på likestilte, sterke damer: «Ah, hun der fikk jeg skikkelig respekt for. Nå fikk jeg lyst til å pule»

- Sex skal være gøy, aldri kjipt. Porno og prostitusjon blir selvfølgelig forbudt.

- Kjernefamilien blir avskaffet, den er en konservativ samlivsform som bare tjener menns interesser. Det kan((!) min anm) være OK å bo i nærheten av hverandre når man skal oppdra felles barn, men ikke i små enheter bak fire vegger.

- I mitt Norge bor folk i gjennomsiktige bofellesskap, der menn ikke får mulighet til å forgripe seg på kvinner og barn. Gutta må oppdras sånn at de i utgangspunktet ikke får lyst til å voldta og misbruke. Hvis de likevel gjør det, må det streng disiplinering til.

- Men jeg er for litt hjernevask

- Ja, jeg vil se det som et sunnhetstegn hvis samfunnet får flere kriminelle damer.

Kommentarene til Stø er så langt inn i ko-ko land at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne. En sjelden gang er det faktisk passende å bruke klisjeen "kommentarene taler for seg selv".

Vil siste mann vennligst slukke lyset hvis denne ravende galningen noen gang skulle få gjennomslag for denne sinnsyke politikken?

Hva hadde NORSK presse skrevet om Bush hadde uttalt dette?

Via Monticello Society

10 000 flere fattige under rødgrønn regjering

I følge Kommunalrapport.

Noen som snakket om å avskaffe fattigdom?

Hva er mest uanstendig?

- Å ha lavere mål enn å avskaffe all fattigdom eller å lyve om det?

SVs Bård Vegar Solhjell sa under Tv2s Landsting at målet må være å avskaffe fattigdommen, ethvert annet mål vil være uanstendig. Personlig mener jeg det er verre med politikere som ikke holder løftene sine. Og særlig pinlig må det være når Kristin Halvorsen på ramme alvor sa foran sist stortingsvalg at det nærmest bare var et spørsmål om politisk vilje å avskaffe fattigdom, mens hun senere måtte innrømme at de ikke "kommer i mål".

Hun kunne jo strengt tatt som finansminister foreslått en cash/kontant overføring til 30% fattigste i dette landet fra de 30% rikeste. Men det gjør hun ikke - betyr det at Kristin Halvorsen mangler politisk vilje når hun selv har erkjent at det ikke er mulig (hva som er mulig er vel et spm om prioriteringer eller?) å avskaffe fattigdommen?

Skitur på Hardangervidda i maisolen

Nokså knust over Liverpools Champions League exit onsdag, dro jeg sammen med gode venner for å gå på en 4 dagers skitur på Hardangervidda (Noen bedre måte å feire 1.mai??), hvilket var nøyaktig hva som trengtes etter skuffelsen på Stamford Bridge.

Turen gikk fra Halne Fjellstove (startet ved toppen av Halnefjorden) til Kolven hytta, ca halvannen mil unna. Førstedagen var et lite helvete da været var surt, føre elendig - man gikk rett gjennom snøen, noe som var ekstra utfordrende siden man hadde med seg tung pulk, som ikke bikkjene greide å dra. Men etter fem en halv times slit var vi fremme på Kolven, og etter å ha slukt en cola på en-to-tre, så var det bare å nyte kvelden :)

Resten av en turen var bare en sann fornøyelse, kanonfint vær, fint føreforhold og fantastisk utsikt. Og ikke minst var det deilig å sitte i sommersolen ved hyttevegge og se utover vidda etter dagens økt (og ja Economist som fast wingman) Skiturer i mai på vidda anbefales på det sterkeste!

Debatt om skolepenger

Kapitalismus hadde lørdag 3 mai, sammen med Den sunne fornuft (Martin Skarra), kronikk i Bergens Tidende om skolepenger i høyere utdanning.

Den kan du lese her.

En god grunn til å IKKE stemme John McCain

- Ei heller en god grunn til å stemme Hillary.

Derimot en bedre grunn til å stemme Barack Obama.

Les hvorfor.

Back Boris!

Boris Johnson for mayor of London!

Better plans for 1st of May?

Updated:

Boris Johnson is Mayor of London!

Congratulations!

Hvorfor er FRP så store?

Skribent Svein Tore Martinsen har i Minerva en glitrende analyse av FRP - ikke noe revolusjonerende nytt eller Einsteinske betraktninger, men Martinsen har noe som alt for få kommentator av norsk politikk har, nemlig evnen til å kombinere Rema 1000 (det enkle er ofte det best) med akademisk innsikt.

En av dem som ganske sikkert beklager FRPs vekst mest er Kåre Willoch, hvilket aldri har latt sjansen gå fra seg til å sende et stikk i siden på Carl I. Hagen og Frp. Det mest humoristiske eksempel som jeg kommer på i farten var i anledning Carl Ivars 25 års jubileum som partiformann i FRP. Og alle, politiske motstandere som venner var full av honnørord av Carl I. Hagen og FRP - bortsett fra Kåre Willoch. Det var komplett umulig for NRK-journalisten å få Willoch til å si noe pent om Carl Ivar Hagen og FRP. Da den da stadig mer irriterte journalisten prøvde seg med: "Du må vel ihvertfall gi partiet kred for å ta opp saker som folk er opptatt av??", svarte Willoch helt syrlig: "Vel, skyter man på blink med hagle, så er det jo klart man vil treffe engang iblant..."

Som sagt Willoch er neppe den som er mest glad for FRPs vekst de senere årene.